"De må jo få hilse!"

[Thea]

Eurasiergutt har blitt 6,5 mnder nå, og han er stort sett veldig rolig og lydig (og verdens aller beste vofs, så klart ). Men når han ser andre hunder vil han sååå gjerne bort og hilse, naturlig nok. Når vi går forbi andre hunder og jeg prøver å trene kontakt, går det til den andre hunden er kanskje ti meter unna. Da har han plutselig ikke hørsel lenger, og henger i selen og enser meg ikke før vi er langt forbi. Da får jeg kontakt igjen. Han får godbiter så lenge han har kontakt med meg, og jeg ignorerer det når han er dust. Bare drar ham forbi og fortsetter med kontaktlyden. Av godbiter har vi prøvd alt fra tørrfor til skinke, og kontakt hele veien har aldri skjedd, bortsett fra når det har vært en hund han ikke liker som har vært på andre siden av en bred vei. Med akkurat den ene hunden har jeg klart å ha kontakt hele veien, to ganger, når hundene var på hver sin side av veien.

Jeg har liksom et håp om at hvis han får litt mindre høye forventninger til det å se andre hunder, så vil han kunne gå pent ved siden av meg på tur. Og eventuelt hilse hvis både jeg og den andre eieren ønsker det. Jeg ønsker meg en sånn hund som jeg ser i blant, som går fot uten bånd på turveien og får løpe fritt store deler av turen, fordi han klarer å gå fot de nødvendige meterne.

Nå har vi holdt på en måned eller to med at han ikke får hilse på tur, men det har ikke endra oppførselen hans. Er det bare å fortsette som vi gjør? Er det noe poeng i det her i det hele tatt? Føles ikke sånn akkurat nå... Vi har trent litt passering på hundekurset også, men det føles poengløst, for det er hunder han kjenner og trener med hver uke, og da går han så klart pent. Når det er ukjente og i en annen setting, nemlig på tur, da er det noe heeelt annet.

Jeg møter så mange eiere som ikke skjønner hva vi holder på med, så jeg blir litt i tvil selv. "De må jo få hilse", sier de og slipper hunden sin bort uten at jeg har sagt det er greit. Eller han fra dagens tur, "dere må la hunden deres hilse på andre!!". Jeg og samboeren prøvde å forklare at han har treff med hunder og både leker med og går tur med andre, men at vi trener på passering på tur for at han skal oppføre seg litt bedre. Men det virka ikke som han skjønte hva vi prata om. Og vi virker nesten som de eneste som trener på passering! Alle lar hundene sine hilse på alle, uten å spørre eierne først. Folk virker snurte eller forvirra når vi sier at nei, det er ikke greit at de hilser, for vi øver på passering.

Vi har hatt ham løs i skogen og tatt ham inn når det kommer hunder, og han er flink på innkalling så lenge han ikke har sett den andre hunden veldig nærme. Men det kan vel hende vi lærer ham at det er dumt å komme på innkalling, for da tar vi ham inn så han ikke får hilst på den andre. Vet ikke hvordan vi heller burde gjøre det? Aldri ha ham løs i skogen? Ha skogen som friområde funker jo også dårlig, i tilfelle vi møter folk som ikke vil at vår pelsball skal komme dansende. Vi bruker langline mye, men det er jo fint for ham å få være helt løs også.

Noen mener også at det kommer til å gå seg til av seg selv med alderen. At han bare kan hilse på alle nå, og så blir han mindre interessert som voksen, og magisk vil han kunne gå pent forbi andre hunder. Men så nysgjerrig som han er på hele verden kan jeg ikke akkurat se for meg at det skjer heller...

Har dere hunder som får hilse på alle? Eller som går pent forbi? Hvordan fikk dere til det, i så fall?

[Tabris]

Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver! Jeg angrer som en hund (pun intended) på at jeg lot Ozu hilse på andre hunder i bånd da han var valp. Nå har jeg fått en 1,5 år gammel ungdom med passeringsproblemer. Jeg gjør omtrent som deg - godsnakker med ham på vei mot den andre hunden, ignorerer ham og går raskt videre hvis han blir tulling, og roser med godbit med en gang han tar kontakt igjen. Jeg føler det blir langsomt, veldig langsomt, bittelitt bedre. Men det er også veldig varierende hvordan han reagerer på passerende hunder og jeg har ikke helt klart å finne et mønster enda.

Men egentreningen blir gjort veldig vanskelig av de andre hundeierne, som enten slipper sin hund helt bortpå min eller har hunden i så langt bånd at den kommer nær min og det blir tullball. Jeg føler jeg går et skritt frem og to skritt tilbake pga dette. (Hvor vanskelig er det å forstå at når jeg har 110% fokus på egen hund, holder ham på motsatt side av din hund og går hele tiden og jobber med hunden - da ønsker jeg ikke kontakt!)

Beklager, det var min lille utblåsning. Vi har meldt oss på passeringskurs i januar. Men jeg skal være enda mer konsekvent med neste hund og ikke hilse i bånd.

[ingvildoline]

Jeg har ingen mirakelråd å komme med, men jeg kan fortelle hvordan vi gjør det.

Jeg lar ikke valpen min hilse på hvem som helst. Når vi går, så går vi. Vanligvis går han fint forbi andre hunder, men noen ganger blir han veldig interessert i dem, og da bare trekker jeg han med meg og overser den andre hunden. Hvis jeg kan så går jeg mellom (blokkerer). Nå er min såpass liten og lett enda at det ikke er noe problem å få han med meg i den retningen jeg vil. Han får selvfølgelig mye ros når han slipper fokus på den andre hunden.

Vi hilser på andre hunder når jeg sier det er ok. "Ok" er når min er avslappet, har mer fokus på meg enn alt annet, og når jeg får en god feeling for den andre hunden. Da sier jeg "hils", "si hei", "værsågod" eller noe sånt i lys stemme og 'viser' den andre hunden til min med en armbevegelse.

Vi hilser på kanskje en tidel av alle hunder vi passerer, om ikke færre. Han får mesteparten av sin sosialisering løs, på planlagte treff, både med valper og voksne hunder, og da hundene til folk som jeg "kjenner" (enten personlig eller som jeg har snakket med her på sonen og fått et godt inntrykk av).

Det er så forferdelig irriterende at jeg har ikke ord med folk som slipper sine hunder bort uten å spørre. Jeg har blitt lynforbanna noen ganger og bedt andre mennesker i en overraskende rolig tone om de kan dra drittbikkja si vekk fra valpen min. På søndag fikk vi en svær berner sennen rett oppi rumpa, hverken jeg eller valpen hadde sett den (vi kikket på kajakk som valpen aldri hadde sett før og var veldig nysgjerrig på). Heldigvis er bikkja mi skrudd godt sammen, men tenk så respektløst å bare slippe en svær hund rett bort til en valp! I går møtte vi en chi, med en voksen mann i andre siden av båndet, som hadde drapslyst i trynet. "Den vil jo bare leke", sa eieren. Leke my ass, få djevelskapet vekk fra meg og hunden min.

Det overrasker meg at så mange slipper sine hunder bort til fremmede uten å i det hele tatt SE på meg først. Hvis jeg ser en hund jeg tenker at det kan være kjekt for min å si hei til, holder jeg han alltid unna, hilser på eieren, og spør "er det greit at hundene våre hilser?". Og jeg følger ALLTID så godt med som jeg bare kan, for å sikre at det bare blir positivt.

Ikke fatter jeg at folk tør å slippe sine hunder rett bort til andres heller... Ens egen hund kan være snill som bare søren, men hva om den man slipper den bort til er ***** med fire bein og flyr i strupen på din hund? Sukk.

Ellers sier @Tabris dette svært godt:

Men egentreningen blir gjort veldig vanskelig av de andre hundeierne, som enten slipper sin hund helt bortpå min eller har hunden i så langt bånd at den kommer nær min og det blir tullball. Jeg føler jeg går et skritt frem og to skritt tilbake pga dette. (Hvor vanskelig er det å forstå at når jeg har 110% fokus på egen hund, holder ham på motsatt side av din hund og går hele tiden og jobber med hunden - da ønsker jeg ikke kontakt!)

AMEN.

(Dette er åpenbart et tema som engasjerer meg. At det skal være så vanskelig å bare vise litt respekt for andre!)

[Krelise]

Min fikk hilse noen ganger som valp, og vips opparbeidet han seg en sinnsyk forventning til hunder vi møtte på tur. Så det måtte jeg bare slutte med, da var han en 5-6 mnd.

Fra da av gjorde jeg som deg, trente passering. En lang stund gikk det fint før vi kom for nært, i det vi passerte ble det hopping og piping, før han roet seg igjen og fikk til kontakt etter passeringen. Jeg holdt han i kort bånd, festet i halsbåndet ikke i sela i det vi passerte, for å ha fysisk kontroll i det minste. Passet også på at jeg var i mellom hundene. Da kunne han ikke belønne seg selv med å komme bort til den andre hunden, og jeg kunne i verste fall blokkere vekk andre hunder med kroppen om den andre eieren ikke skjønte tegninga Jeg brukte også grøfta, gressplener osv for å få større avstand og kunne gå i bue forbi og ikke rett mot.

Det tok noen måneder før vi kom forbi det stadiet, men det gikk. Så vær tålmodig og konsekvent Det tar tid.

Her er det mange andre hunder, og de fleste får hilse på hverandre på tur. Jeg er et utskudd blant hundeeierne i nabolaget sånn sett, hehe. Men så er det en del av de andre hundene som reagerer med stress og bråk når de ser andre hunder og. Jeg vil ikke ha det sånn så da trener vi. Stå på ditt du Det er du som bestemmer hvordan du vil ha ditt hundehold. Sosialisering foregår ikke med tilfeldige hunder en møter på gata uansett.

[bernertryne]

På søndag fikk vi en svær berner sennen rett oppi rumpa, hverken jeg eller valpen hadde sett den (vi kikket på kajakk som valpen aldri hadde sett før og var veldig nysgjerrig på). Heldigvis er bikkja mi skrudd godt sammen, men tenk så respektløst å bare slippe en svær hund rett bort til en valp!

Dette blir ot men, er det verre når bikkja er svær?

Til ts, jeg har i det siste eksperimentert med at mat er beroligende på hilsemonsteret mitt, dvs veldig kort bånd, dytter på med belønning kontinuerlig, selv når hun trekker. Hun må også alltid være rolig og tilby kontakt før hun får frikommando for å hilse på andre hunder. Hun har sakte men sikkert begynt å bry seg mer om meg enn andre hunder i passeringssituasjoner, kun når vi går på kloss hold legger hun seg i sela lenger. Før trakk hun fra hun så den andre hunden kanskje 20m unna.

[ingvildoline]

Dette blir ot men, er det verre når bikkja er svær?

Neida, ikke sånn ment! Det er ille uansett. Men jeg tenker som så at det kan bli mye mer ubehagelig med 60 kg. ukjent hund vs. min på kanskje 8 kg., kontra en ukjent hund på f.eks. samme størrelse.

[Ingidano]

Tenk deg da å ha to stykker med passeringsproblemer Det eg gjør med mine to er å ha dalmisen i grime, da "fordufter" nemlig alle passeringsproblemer på henne, og hun kan gå fint forbi andre hunder. I halsbånd/sele trekker og kryper hun omtrent langs bakken for å nå bort til den andre hunden. Gronnisen går i halsbånd, og er for tiden under ett noe strengt regime. Går vi langs vei er han i kort bånd, dvs eg holder nesten i halsbåndet. Og vi går på. Monger han seg, ignorerer eg og drar han videre. Dette har faktisk gitt resultater på ganske kort tid, i dag fikk vi tre gode passeringer av andre hunder på en meters avstand (smalt fortau). Gronnisen er forresten 22 mnd, og midt i værste idiotalder

Eg hadde ikke dilla med godbiter, bare holdt hunden igjen og gått på. Husk å se fremover, og prøv å ha ett kroppsspråk som driver hundene fremover. Om det ikke funker å gå, prøv å jogge. Litt fart pleier å få oppmerksomheten til hunden. Du får garantert noen rare blikk, men det er verdt det til slutt

Se også om du kan henge deg med på ett utstillingskurs med Marit Jenssen, hun lærte meg den metoden da eg hadde eurasier, veldig nyttig i mange situasjoner, ikke bare utstilling.

[Thea]

Jeg unner ingen det her, men det er på en måte godt å vite at jeg ikke er alene om det! Jeg føler meg litt som Krelise beskriver, et utskudd blant alle de "trivelige" hundeeierne her... Jeg skjønner heller ikke at folk tør å slippe hundene sine bort til hva som helst, og mange av dem "hilser" i kort bånd også, så de får ikke muligheten til å dempe hverandre og sånt.

Godt å høre at det kommer til å gi resultater, Ingidano! Rare blikk får vi allerede, bare pga at vi øver passering, så det skal ikke så mye til i dette nabolaget

Ooh, det hørtes spennende ut. *googler* Trønder, ser jeg? Har hun noe kurs i østlandsområdet? Skal hvert fall merke meg navnet, hvis det skulle dukke opp noe.

[Ingidano]

Det gir resultater, bare en klarer å være konsekvent

Trønder ja Vet ikke hvor mye hun reiser, kurset eg var på var på vestlandet

[SiriEveline]

Jeg jobber for tiden med nøyaktig det samme, men hvordan i alle dager skal man trene på det når den andre bikkja er oppi trynet til Tetris med en gang!

Ikke en gang en beklagelse når det går gærnt, for hundene deres de krangler ikke med andre de... kjente jeg ble helt oppgitt.

Det frister og fortelle at hunden min har nesemidd, i håp om at eierene ikke lar sin hund komme helt bort.

[Mardina]

Jeg fikk min hund som 1 åring og han elsker alt på 2 og 4 bein. Siden jeg ikke vil at han skal ha den forventningen om at han skal få hilse på alle hunder, så får jeg han til å sitte, mens den andre hunden passerer. Vil den andre hundeeieren at de skal få hilse, så får de lov til det. Ellers går vi bare videre. Dette går stort sett greit, han er blitt flink og setter seg ofte ned uten at jeg sier noe

[Elisabeth00]

Opplevde faktisk det akkurat nå. En dame med 4 hunder, slipper båndene på sine, slik at de løper rett bort til mine. Det første den ene gjorde var å kaste seg over Penny og knurre... Og så sier eier "det ble litt mye for han stakkar" Penny svarer jo aldri, men min lille dvergpinscher var raskt borte å gav beskjed til den andre hunden, før jeg i det hele tatt rakk å gjøre noe. Penny tåler det meste, men likevel kjipt når sånt skjer.

Men man blir jo litt oppgitt...

OT, jeg syns det er verre å møte store hunder hvor det virker eier ikke har kontroll, enn små. Jeg er også ganske redd den aggressive schaferen på agilitykurset vårt, men bryr meg ikke noe om den lille sinte fox terrieren. Det er forskjell på store og små hunder.

[ingvildoline]

OT, jeg syns det er verre å møte store hunder hvor det virker eier ikke har kontroll, enn små. Jeg er også ganske redd den aggressive schafere på agilitykurset vårt, men bryr meg ikke noe om den lille sinte fox terrieren. Det er forskjell på store og små hunder.

Enig, har noe med å gjøre at dersom det skjer noe (at ukjent hund flyr på ens egen) er det lettere å få vekk en sinna terrier, chi, toy, DP osv. osv. enn en sinna schäfer, BS, collie, mastiff og så videre.

[Trixie]

Jeg klarer ikke dy meg. Er det virkelig mulig å bli illsint fordi en hund hilser på hunden din? Kan det tenkes at de problemene dere har kan bunne i at hunden oppfatter at dere hisser dere opp før et møte? Å stramme båndet, og mase villt om kontakt idet dere ser en møtende hund gir ikke akkurat inntrykk av at det å gå forbi er noe helt vanlig. Skal ikke påstå at valpen min er helt eksemplarisk hver gang vi møter noen, men jeg styrer minst mulig nettopp for å ikke stresse ham. Noen ganger hilser de med et raskt sniff, andre ganger går vi rett forbi. Møter jeg noen som styrer fælt går vi selvfølgelig rett forbi, men jeg har alltid lyst å be dem slappe av litt. Regner med at jeg blir halshugd for dette, men tror mange kunne hatt godt av å ikke være så nazi. Vi lærte på valpekurset at hundene ikke hadde " behov" for å hilse på dem vi møtte, og instruktøren forklarte det utfra hilseforventning og at vi folk heller ikke hilser på ukjente. Vel, jeg synes det er hyggelig å hilse på andre hundeeiere, og slår gjerne av en prat, men det er ikke lett når de ikke klarer ta blikket fra hunden sin engang. Treffer selvfølgelig " normale" folk også ( som gjerne har greie hunder:)).

[ingvildoline]

For meg handler det om respekt, og at man skal spørre først. På samme måte som jeg ikke tar en gravid på magen uten å spørre (selv om det er noen jeg kjenner), og jeg stikker ikke fingrene mine i fjeset på en ukjent baby for å kose bare fordi den er søt.

Jeg lager forøvrig ikke noe fuzz når jeg går forbi andre hunder med mindre jeg ser at den andre personen/hunden er på tur mot oss. Å passere noen skal være like selvsagt som å tisse ute, sove om natten og ikke bite på mennesker.

Kan jeg få lov til å irritere meg litt over mennesker som hilser uten å spørre først også? Særlig de som synes han er SÅ søt om han hopper opp og logrer. Ikke like søt når han er 15 kg. og gjør det samme, dessverre...

Edit: Når jeg skriver "på tur mot oss" mener jeg altså at de 'approacher' oss og man tydelig ser at de har tenkt seg i fjeset på Meesha.

[SiriEveline]

Jeg klarer ikke dy meg. Er det virkelig mulig å bli illsint fordi en hund hilser på hunden din? Kan det tenkes at de problemene dere har kan bunne i at hunden oppfatter at dere hisser dere opp før et møte? Å stramme båndet, og mase villt om kontakt idet dere ser en møtende hund gir ikke akkurat inntrykk av at det å gå forbi er noe helt vanlig. Skal ikke påstå at valpen min er helt eksemplarisk hver gang vi møter noen, men jeg styrer minst mulig nettopp for å ikke stresse ham. Noen ganger hilser de med et raskt sniff, andre ganger går vi rett forbi. Møter jeg noen som styrer fælt går vi selvfølgelig rett forbi, men jeg har alltid lyst å be dem slappe av litt. Regner med at jeg blir halshugd for dette, men tror mange kunne hatt godt av å ikke være så nazi. Vi lærte på valpekurset at hundene ikke hadde " behov" for å hilse på dem vi møtte, og instruktøren forklarte det utfra hilseforventning og at vi folk heller ikke hilser på ukjente. Vel, jeg synes det er hyggelig å hilse på andre hundeeiere, og slår gjerne av en prat, men det er ikke lett når de ikke klarer ta blikket fra hunden sin engang. Treffer selvfølgelig " normale" folk også ( som gjerne har greie hunder:)).

Det er jo individuelt hvorvidt man ønsker å sosialisere seg når man er på tur, for meg er det også forskjell på hvilket humør jeg er i. Av og til vil jeg bare få lov til å gå i fred uten mas og kjas.

Derfor forsøker jeg å legge ned et grunnlag for valpen min. Jeg ønsker nemlig en hund som kan passere andre hunder uten noe stress og forventning. Det er jo så godt som umulig å trene på, for nesten hver gang jeg møter en løs hund, har eier null kontroll. Ikke blir man spurt på forhånd engang... Dermed lærer min valp at hver gang det kommer en hund, så betyr det lek og morro. Fortsetter jeg og gå så må jeg dra valpen etter meg, for den andre hunden følger jo bare etter.

Tilslutt vil jeg henvise deg til Hundeloven, der står det svart på hvitt at hunden skal til enhver tid være under kontroll. Personlig aksepterer jeg at det glipper iblant, men da får man ha vett til å beklage altså.

[Tabris]

Å stramme båndet, og mase villt om kontakt idet dere ser en møtende hund gir ikke akkurat inntrykk av at det å gå forbi er noe helt vanlig.

Synes du overtolker det vi har skrevet ganske kraftig her. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette.

[Gjest]

For min del handler irritasjonen mye om at jeg har en hannhundagressiv hannhund. Når fremmede da slipper sin hanne bort til oss uten å spørre først blir det ofte bråk, noe som kunne vært unngått om de hadde spurt så jeg kunne forklart. Om det er et uhell oppfulgt med en unnskyldning så er det jo noe annet, men mange gidder rett og slett ikke ta hensyn. Senest i går spurte jeg en mann pent og hyggelig "Kan du være så snill å rope til deg hunden din før den kommer helt bort? Jeg har en som ikke er så glad i andre hanner her." "Åja men det går så bra så." Nei, det gjør faktisk ikke det. La oss trene i fred!

[Elisabeth00]

Jeg klarer ikke dy meg. Er det virkelig mulig å bli illsint fordi en hund hilser på hunden din? Kan det tenkes at de problemene dere har kan bunne i at hunden oppfatter at dere hisser dere opp før et møte? Å stramme båndet, og mase villt om kontakt idet dere ser en møtende hund gir ikke akkurat inntrykk av at det å gå forbi er noe helt vanlig. Skal ikke påstå at valpen min er helt eksemplarisk hver gang vi møter noen, men jeg styrer minst mulig nettopp for å ikke stresse ham. Noen ganger hilser de med et raskt sniff, andre ganger går vi rett forbi. Møter jeg noen som styrer fælt går vi selvfølgelig rett forbi, men jeg har alltid lyst å be dem slappe av litt. Regner med at jeg blir halshugd for dette, men tror mange kunne hatt godt av å ikke være så nazi. Vi lærte på valpekurset at hundene ikke hadde " behov" for å hilse på dem vi møtte, og instruktøren forklarte det utfra hilseforventning og at vi folk heller ikke hilser på ukjente. Vel, jeg synes det er hyggelig å hilse på andre hundeeiere, og slår gjerne av en prat, men det er ikke lett når de ikke klarer ta blikket fra hunden sin engang. Treffer selvfølgelig " normale" folk også ( som gjerne har greie hunder:)).

Tror det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen til sånne hundeeiere uten å ha hatt en hund med passeringsproblemer selv.

I tillegg til det som allerede har blitt nevnt, ikke alle ønsker at valpen/hunden skal hilse på alt og alle, osv.

[LinL]

Jeg sier i fra til alle vi nærmer oss, hvor man ser at de ikke har tenkt å hale inn den syyyyykt nysgjerrige hunden sin; "min får ikke hilse, han er ikke hyggelig!!!" Da hanker de fleste bikkja sånn halvveis inn iallefall Har funnet ut at man må være litt frempå og forutse potensielle hilseglade hunder Det er det beste man kan gjøre egentlig. På mange ser man det fort om de har planer om å hilse

Red; så drar jeg han bare forbi de gangene han er halvflink får han ros og kanskje en godbit i etterkant. De gangene han ikke er med i det hele tatt, ja da trasker jeg bare hurtig forbi med bikkja på slep

[Guest Michellus]

Omg, dette er akkurat den biten jeg har angra på at vi ikke gjorde noe med helt fra han var liten!

Du lurer på hvorfor du ikke ser fremgang. Disse eierne som presser bikkjene sine oppi hunden din, får de hilse til slutt? For om det ender opp med at han får hilse uansett, så vil forventningene øke til neste gang, tenker jeg. Her ville jeg stått på mitt hos disse bedreviterne, og bare gått videre og sagt noe sånt som at "de skal ikke hilse i det hele tatt" og ikke brydd meg om hva slags svar du hadde fått. Det er den veien jeg har begynt å gå nå. Han får sosialisert seg med visse hunder vi kjenner godt, men ingen ellers. Han trenger det rett og slett ikke.

At det vil gå over av seg selv tror jeg ikke på vil skje i det hele tatt, for å være ærlig. Du bygger opp forventningene ved å la han hilse på alt, og når du da plutselig ikke synes det er gøy lenger, vil han bli frustrert over at han plutselig ikke får lov. Vi er der nå liksom. Min får dog ikke noen godbiter, her er det enten sitt stille eller gå forbi med kort bånd og ikke få noe fysisk kontakt. Hadde han gjort en bra passering, hadde jeg belønnet heftig. Jeg har dog, deprimerende nok, ikke opplevd dette enda, men vi trener!

@Trixie Jeg lager aldri noe styr når vi passerer. Min hund er ikke aggressiv mot andre hunder. Allikevel ønsker jeg ikke at han skal ha kontakt med alt og alle. Det er rett og slett ingen grunn til det. Og ja, om noen skulle være så teite og prøve å påprakke meg hilsing, så hadde jeg blitt sur for at ønskene mine ikke blir respektert. Jeg bestemmer faktisk over min egen hund, og vil jeg ikke at han skal fortsette å være som han er nå, ja, så hilser vi ikke alle hunder vi møter. Her skiller vi selvfølgelig mellom uhell og gjort med vilje. Jeg må si at jeg tror du kanskje overtolker det som blir skrevet her, bikkja til ts er jeg overbevist om bare vil hilse. Vil ts at hunden hennes ikke skal oppføre seg dust under passeringer, så må hun trene på det

Jeg orker forøvrig ikke snakke med alle jeg møter på gata heller

[Cavalierflat]

Kjenner jeg blir litt aggressiv selv av "De må jo få hilse!" Den har jeg fått høre mange ganger.

Ene hunden min som nå er 15 mnd har aldri fått lov til å hilse på andre hunder i bånd. Eller hun har gjort det når det er sånne som bare slipper bort hundene sine.

Jeg mener at hunder ikke har behov for å hilse på alt og alle de møter på. Da går de jo bare rundt med forventninger om at de skal hilse.

Sevfølgelig får hundene mine hilse på andre hunder innimellom, men da skal hundene være løse og jeg skal være trygg på den andre hunden.

I passeringer har jeg jobbet mye med kontakt og de gangene hun har giret seg opp har jeg snudd og gått motsatt vei. Ikke like lett på smale veier, men da har jeg bare tatt tak i selen og gått forbi.

Det som går an å gjøre er å lage ett kontaktord som man f.eks begynner å jobbe med inne eller på en plass du ikke ser andre også legge på mer forstyrrelser etterhvert som du kan bruke i passeringene

[ingvildoline]

Tror det er vanskelig å sette seg inn i situasjonen til sånne hundeeiere uten å ha hatt en hund med passeringsproblemer selv.

I tillegg til det som allerede har blitt nevnt, ikke alle ønsker at valpen/hunden skal hilse på alt og alle, osv.

Ikke for å kverulere med deg nå, altså, bare en mening jeg har lyst til å dele; jeg skjønner ikke at det skal være vanskelig å forstå at ikke alle eiere vil at hunden dens skal hilse på "alt", selv om man ikke har (hatt) hund med passeringsproblemer selv. For meg er det så utrolig åpenbart. Kanskje jeg bare er et superbra overmenneske :Grin:

[Elisabeth00]

Ikke for å kverulere med deg nå, altså, bare en mening jeg har lyst til å dele; jeg skjønner ikke at det skal være vanskelig å forstå at ikke alle eiere vil at hunden dens skal hilse på "alt", selv om man ikke har (hatt) hund med passeringsproblemer selv. For meg er det så utrolig åpenbart. Kanskje jeg bare er et superbra overmenneske :Grin:

Hehe, akkurat den kommentaren min var i forhold til dette som ble nevnt med at mennesker styrer og da blir hunden stresset

Men jeg er helt enig med deg. For meg har det alltid vært åpenlyst at man ikke lar hunden hilse før man er sikker på at det er greit for eier, og at man også må respektere at ikke alle vil hilse. Vi har et par stykker i gaten som er helt ekstreme, slipper bikkja i lang fleksiline bort til mine, enda jeg går lang omvei for å komme unna..

[Thea]

Omg, dette er akkurat den biten jeg har angra på at vi ikke gjorde noe med helt fra han var liten!

Du lurer på hvorfor du ikke ser fremgang. Disse eierne som presser bikkjene sine oppi hunden din, får de hilse til slutt? For om det ender opp med at han får hilse uansett, så vil forventningene øke til neste gang, tenker jeg. Her ville jeg stått på mitt hos disse bedreviterne, og bare gått videre og sagt noe sånt som at "de skal ikke hilse i det hele tatt" og ikke brydd meg om hva slags svar du hadde fått. Det er den veien jeg har begynt å gå nå. Han får sosialisert seg med visse hunder vi kjenner godt, men ingen ellers. Han trenger det rett og slett ikke.

At det vil gå over av seg selv tror jeg ikke på vil skje i det hele tatt, for å være ærlig. Du bygger opp forventningene ved å la han hilse på alt, og når du da plutselig ikke synes det er gøy lenger, vil han bli frustrert over at han plutselig ikke får lov. Vi er der nå liksom. Min får dog ikke noen godbiter, her er det enten sitt stille eller gå forbi med kort bånd og ikke få noe fysisk kontakt. Hadde han gjort en bra passering, hadde jeg belønnet heftig. Jeg har dog, deprimerende nok, ikke opplevd dette enda, men vi trener!

@Trixie Jeg lager aldri noe styr når vi passerer. Min hund er ikke aggressiv mot andre hunder. Allikevel ønsker jeg ikke at han skal ha kontakt med alt og alle. Det er rett og slett ingen grunn til det. Og ja, om noen skulle være så teite og prøve å påprakke meg hilsing, så hadde jeg blitt sur for at ønskene mine ikke blir respektert. Jeg bestemmer faktisk over min egen hund, og vil jeg ikke at han skal fortsette å være som han er nå, ja, så hilser vi ikke alle hunder vi møter. Her skiller vi selvfølgelig mellom uhell og gjort med vilje. Jeg må si at jeg tror du kanskje overtolker det som blir skrevet her, bikkja til ts er jeg overbevist om bare vil hilse. Vil ts at hunden hennes ikke skal oppføre seg dust under passeringer, så må hun trene på det

Jeg orker forøvrig ikke snakke med alle jeg møter på gata heller

Stort sett får de ikke hilse til slutt, men noen ganger rekker de å snuse på hverandre før jeg får dratt ham videre. Jeg har også tenkt at det blir jo belønning, og skjer det en av ti ganger er det kanskje belønning nok. Jeg har vurdert å sette på gul sløyfe, men jeg vet ikke hvor mange som vet hva det betyr.

Nei, det er det jeg tror også! Og hvis det går over av seg selv tror jeg det er hos spesifikke individer som ikke bryr seg sååå mye om andre hunder i første omgang.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen av oss som prøver å trene passering. Jeg ser jo folk som skriker lange tirader til hundene sine, mens hundene bjeffer vilt mot hunden i mot. Sånn tror jeg ingen som har skrevet i denne tråden gjør det. Jeg holder ham igjen når han spurter mot den andre hunden. Jeg går rolig og fortsetter dit jeg hadde tenkt å gå. Jeg prater rolig og med mild stemme og trener på kontakt mens den andre går forbi, og å trene kontakt eller andre øvelser kan jeg gjøre ellers på tur også. Jeg syns ikke det blir riktig om hunden min skal bestemme at "nå skal vi hilse på den andre hunden, uansett om du vil eller ikke". Da får vi en sånn hund som en i nabolaget her, som legger seg ned til den andre hunden er nærme nok til at han kan bykse opp og hilse. Og siden det er en leonberger er han vel sterk nok til å få det som han vil, så eieren lar ham holde på. Sånn vil ikke jeg ha det... Eurasieren min er sterk nok som det er om ikke han skal bestemme alt også Forresten var ikke han sånn før heller, og da gjorde vi nok mye som Trixie beskriver - tenkte ikke så mye på det, gikk forbi i blant, hilste i blant hvis det var greit for den andre eieren. Men sånn i 4-5-måneders-alderen skjønte han at hund på tur er kjempegøøøy, for han hadde jo opplevd mye morsom hilsing, og da ble han veldig gira hver gang han så en hund på tur.