Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Husker favoritter hos oss har vært innebandy, kanonball og et eller annet jeg ikke husker hva vi kalte. Det gikk iallefall ut på og bygge en løype av ringer, madrasser, tau osv også var det ikke lov og trå på gulvet også leke "sisten" oppå der og unngå og bli tatt eller trø på gulvet.

Apparatsisten het det på skolen vår, det husker jeg også var gøy! :D

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hehe, stakkar IW - nå blir hun offer for alle våre gym-traumer.

Jeg synes kroppsøving i vgs bør stimulere til treningsglede og -interesse. Gi en basis av kunnskap om ulike treningsformer og -teknikker, effektene de har på kroppen, hvordan unngå felbelastninger og

Jeg synes at dette er et spennende tema. Det er tydelig at det er mange sterke følelser knyttet til dette faget, og mange meninger om det. Finner det også interessant at veldig mange oppgir de samme g

Skrevet

Jeg hatet det intenst. Jeg ble jo mobbet gjennom hele skolegangen (mindre på vgs), inkl i gymmen, noe som gikk utover selvfølelse og det å i det hele tatt tørre å delta og evt. drite seg ut. Jeg fikk til slutt karra meg til en firer noen av årene, men ellers hadde jeg en treer. Jeg "glemte" ofte gymtøy bare fordi jeg gruet meg til dømmende blikk, stygge kommentarer og lærere som så ned på meg fordi jeg ikke var like god som de beste og gjerne lo av de dårlige.

Siste året på vgs hadde vi ei som var mye mer forståelsesfull enn de andre jeg har hatt, og la gjerne opp forskjellige opplegg til de forskjellige nivåene og interessene (vi hadde gym med de som gikk Studiespes med toppidrett - media og toppidrett liksom :lol:), og det gikk an å fortelle henne at man følte seg utenfor osv. Selv om hun var SUPERsprek og klinkokos idrettsfreak så hun også oss som ikke var spreke eller gode i noe, og var opptatt av å hjelpe oss. Det tror jeg var det viktigste, at jeg følte at jeg ble forstått, hørt på og sett når jeg var ukomfortabel. Miljøet i gymtimene ble mye bedre også egentlig.

De eneste gangene jeg trivdes godt i gymmen var når vi hadde innebandy, for der var jeg faktisk på lik linje med flere av de som ble sett på som de generelt flinke. Jeg var en jævel med kølla eyebrows.gif De gangene det var lagt opp til mer lek og spill var bedre enn alt det andre siden jeg ikke følte like mye på presset i å være flink - men å aldri klare det.

For meg er gym et fag som avgjør i ganske stor grad ens sosiale status (slik var det i alle fall her), var du ikke flink var du ikke god nok ellers heller. Men var du ikke så flink i f.eks. engelsk så gjorde det ingenting liksom.

Skrevet

Til tross for noen små-traumatiske opplevelser på barne- og ungdomsskolen, så elsket jeg gymtimene på VGS jeg. Kontaktsport var favoritten, og selv om jeg aldri har vært noe større på hverken fotball eller håndball, så syns jeg det var supermorsomt på VGS. Var med på et par turneringer i både i fotball og innebandy, og var en fryktet spiller fordi jeg likte kroppstaklinger *flire* Jeg har egentlig aldri vært noe glad i sport, og har aldri vært spesielt sprek utover det at jeg gikk mye, så det kom litt overraskende på at jeg hadde det så gøy i gymtimer :P

Men.. Jeg må spørre, for det er et vanlig problem i flere ting, dette med at man føler at alle ser på en. Gjør dere det? Ser på andre? Dømmer dere ut fra hvordan folk ser ut og presterer i timene?

Skrevet

Jeg var egentlig glad i gym, og idrett, da jeg drev mye med håndball, friidrett ol., men følte meg veldig utafor på ungdomskolen, og var en av "taperene", og var veldig sjenert og ville ikke at folk skulle se på meg. Vi hadde mye av der en og en gjorde en øvelse, hvor de andre så på, og det takla jeg ikke. Så jeg var veldig sjeldent med i gymtimene.

Men de som "glemte" gymtøy fikk alltid turoppgaver. Gå til en demning å si hvor mange glass på huset som var knust, hva som står på turskiltene på toppen, ta bilde av oss på toppen av demningen, hvilke farger det var på noen gitte husnumre i adresser rundt skole osv. Veldig ok :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

  • Like 1
Skrevet

Jeg også hatet gym da jeg var yngre, jeg følte meg alltid som den dårligste og jeg og 3 andre jenter ble også plassert i "bakgruppa" ved gjenntatte anledninger. MEN jeg husker godt hvilke timer jeg fant veldig interessant: Sirkeltrening med "poster", dette ELSKET jeg, volleyball (rett og slett fordi det gjorde vi så skjeldent) ,Pilates og Slåball var gøy. Jeg syntes også stafett var morro da det bare handler om å yte maks på kort tid. Husker også at orientering var ganske gøy.

Nå i dag angrer jeg på at jeg ikke var mer aktiv i gymmen, men nå har jeg jo også gått ned titalls kilo og elsker å være aktiv...

Jeg hadde også samme følelsen angående ballspill som flere har oppe har beskrevet, jeg er elendig på fotball, og følte meg som en belastning for laget.

Hva med å spørre gjengangerne hva de kunne tenkt seg å gjort :) ?

Skrevet

På en helt annen side, og med fare for å være upedagogisk... er det sånn at om "noen" er bedre enn en, så er det ok grunn for å gi opp totalt? Det gir jo et veldig svakt utgangspunkt for nesten alt i livet.

Edit: Jeg tar utgangspunkt i at man har en lærer som er ok når jeg skriver det jeg nettopp skrev.

Skrevet

Hvorfor tror dere så mange misliker kroppsøving? Hva kan vi gjøre for å legge opp timene annerledes og skape mer aktivitet?

Det begynner å bli noen år siden, men jeg mistrivdes med gymtimene fordi det ble ikke lagt opp til aktiviteter som jeg syntes var trivelige eller ga meg noe igjen. Gymtimene ble i hovedsak lagt opp til ballspill og kjedelige joggeturer på asfalt. Jeg likte andre typer aktivitet slik som svømming, styrke, intervall, dans, spenstøvelser slik som lengde- og høydehopp mm.

Mulighet til individuelle valg og variasjon hadde ført til at jeg hadde likt skolegym MYE bedre :)

Skrevet

På en helt annen side, og med fare for å være upedagogisk... er det sånn at om "noen" er bedre enn en, så er det ok grunn for å gi opp totalt? Det gir jo et veldig svakt utgangspunkt for nesten alt i livet.

Det handler ikke om hvorvidt noen er bedre enn en i noe, mer å være dårlig i noe en selv, lærer og/eller klasse anser som viktig å være god i. Å alltid bli valgt sist, ha dårligst tid på lengde og 60m, kaste kortest, osv. Mestring gjelder her som så mange steder.

  • Like 2
Skrevet

Det handler ikke om hvorvidt noen er bedre enn en i noe, mer å være dårlig i noe en selv, lærer og/eller klasse anser som viktig å være god i. Å alltid bli valgt sist, ha dårligst tid på lengde og 60m, kaste kortest, osv. Mestring gjelder her som så mange steder.

Mestring er ekstremt viktig, men jeg fikk inntrykket lengre oppe her at det til og med var negativt/demotiverende at læreren var i god form. Er det reellt?

La oss si en sprek lærer legger opp en time hvor alle får mulighet til å lykkes på sitt nivå, og føle mestring. En viss prosent av innsats må man jo nødvendigvis gjøre selv for å å til NOE.

Vanskelig dette her, men veldig interessant! :D

Skrevet

Mestring er ekstremt viktig, men jeg fikk inntrykket lengre oppe her at det til og med var negativt/demotiverende at læreren var i god form. Er det reellt?

La oss si en sprek lærer legger opp en time hvor alle får mulighet til å lykkes på sitt nivå, og føle mestring. En viss prosent av innsats må man jo nødvendigvis gjøre selv for å å til NOE.

Vanskelig dette her, men veldig interessant! :D

Slik var hun jeg hadde siste året på vgs, og det forbedret fraværet mitt, helt klart! Det hang dessverre litt mye igjen fra tidligere år, men hun var veldig fin å ha.

Det jeg ofte opplevde var at uansett hvor mye jeg prøvde, så var det ikke bra nok og det utgjorde ingenting hverken karaktermessig, sosialt eller på mobbingen.

Skrevet

På en helt annen side, og med fare for å være upedagogisk... er det sånn at om "noen" er bedre enn en, så er det ok grunn for å gi opp totalt? Det gir jo et veldig svakt utgangspunkt for nesten alt i livet.

Edit: Jeg tar utgangspunkt i at man har en lærer som er ok når jeg skriver det jeg nettopp skrev.

Nei, så lenge det er rom for individuel mestring så gjør det vel ikke noe at andre er bedre? Man skal jo yte og bedømmes individuelt og som en del av en gruppe, og bare gi opp er selvsagt ikke greit. Men som Simira sier, det å alltid, konsekvent, være dårligst er dritkjipt og vanvittig demotiverende.

Til @2ne : nå skrev vel ikke jeg om følelsen av å bli sett ned på - men nei, jeg går ikke og ser ned på folk utifra hva de behersker av fag. Og jeg tror veldig mye, som ikke er mobbing, bare er en følelse hos den det gjelder. Som det legges mye mer i enn det er ment. Heldigvis.

Dog gjelder ikke det læreren min. :aww: Hun hata meg omtrent like mye som jeg hata henne. :aww:

Totalt ot. Men jeg skulle skrive en oppgave i gymmen, og gikk og spurte henne om hvordan jeg skulle løse det "nei, det må du bare finne ut selv". Leverte en oppgave hun mente stinka (det gjorde den nok også :lol: ) og så får jeg kommentaren når jeg sier at jeg ikke visste hvordan jeg skulle løse den "ja, men da skulle du kommet og bedt om hjelp da" :gaah: !

Skrevet

Jeg likte ikke gym.

Fo meg handlet det ikke om å få til eller ikke få til. Ikke egentlig, selv om mestring ikke var feil :) For meg var det den sosiale eksponeringen. Jeg er sjenert, og har alltid vært det. I gym følte jeg meg så veldig utsatt. Ute på banen i lagspill mens lagene som hadde pause så på. Forrerst i køa for å hoppe stille lengde mens de andre ventet. Med ansvaret for "min" del av banen i volleyball. Og så mye mer.

Jeg ville for allt i verden ikke få ballen sentret/kastet til meg. Ikke fordi jeg ikke "brydde meg" om laget mitt, eller ikke ønsket å delta, eller ville ødelegge for andre, men fordi det betydde oppmerksomheten som fulgte med. Det var helt grusomt. Og i den sinsstemningen presterer en jo ikke heller så mestring blir det ikke mye av, en får bekreftet at dette var kjipt og spiralen er i full gang. Og få høre at en "må da i hvert fall prøve å hoppe", eller få seg en "bedre innstilling" var som et slag i magen.

Jeg ble dog aldri mobbet eller noe slikt. Det går mer på personlighet, hva en er komfortabel med av sosial interaksjon, oppmerksomhet og om ens egne grenser blir respektert. Jeg følte meg fanget fra det øyeblikket jeg gikk inn i gymsalen. Det er ingen akseptabel måte å unngå det ubehagelige på i en gymtime. En kan jo ikke nekte? Komme med forslag til andre ting vi kan gjøre? Læreplan er læreplan. Så jeg skulket strategisk. Unngikk timene jeg visste vi skulle gjøre noe jeg ikke taklet og ble med de timene som var litt bedre. Passet på å ha nok oppmøte til å få karakter i faget, selv om den ikke ble god. I alle andre fag gikk jeg for gode karakterer, men i gym gjaldt det bare å komme gjennom det.

Noen timer var ok da :) Som sirkeltrening. Da er en flere i en gruppe, men hver enkelt har fokus på seg selv. Hjørnefotball var greit, der var kampene korte og ting ble litt mindre høytidelig. Det kunne faktisk være morsomt, så alt var ikke ille :)

  • Like 1
Skrevet

Kroppsøving på VGS er bare noe tull syns jeg. Jeg deltok på samtlige timer, gjorde mitt beste (og mer enn det), men måtte fortsatt argumenterer meg til en 4'er! 4'ER!

Skrevet

Jeg kan ikke fordra gym.

På barneskolen var gym volleyball og latterliggjøring, på ungdomsskolen fotball eller langkjøring på betong/asfalt gjennom heeeele bygda. Jeg føler meg som en sjøku som prøver å danse med delfiner. Jeg er har jeg alltid sinket eller ødelagt i lagsport, og følt meg beglodd i gym og garderobe. Jeg liker naturopplevelser og aktiviteter jeg føler det er et poeng med, så "spark ballen i nettet" er litt abstrakt å engasjeres i.

Å ha en lærer som forstår at enhver elev er forskjellig både fysisk og psykisk tror jeg betyr mye. Jeg har svai rygg og klarer ikke få til å ligge flat på gulvet under en situp, uansett hvor mye jeg prøver..

Jeg tror ikke gymlærere flest er ute etter å ødelegge elevenes selvtillit, men at mange elever er veldig klar over at de er veldig mye mindre [valgfritt adjektiv] enn den "perfekte" gymlæreren, og har dårlige erfaringer med tidligere gymlærere. På barneskolen introduserte gymlæreren seg med å kalle guttene jenter og å ignorere jentene, i første time fnøs han av meg da jeg falt og brakk armen. Jeg har en viss skepsis til gymlærere.

Jeg ville egentlig droppet hele konseptet ball, særlig hvis elever kan befinne seg i skuddsonen. Med briller er en ball i trynet kjipt. Andre er jo livredde for ballen, og andre skal kyle den så hardt de bare klarer, for de er sååh küle.

Verste jeg vet er forresten oppdeling av gutter vs. jenter, er det 1800-tallet liksom? På ungdomsskolen en gang delte vi opp de som ville drive gymnastikk sivilisert og de som ville spille creizi bananas rugby. Da kunne vi mose hverandre så mye vi ville og drite i reglene, og det var kjempegøy!

På vgs hadde de av oss som ikke ønsket å trene sammen med den gemene hop av og til mulighet til å drive egentrening med en haug av apparater på treningsrommet, der kunne jeg fint sitte og svette i en time på ergometersykkel. Ellers var jeg den eleven som står bakerst i gymsalen og skuler med armene i kors. Felles gikk vi mye tur i skog og landlig nærområde, det fjernet jaget om prestasjon, og da var som regel hele klassen med. Selv de av oss som pleide å "glemme" gymtøy. Fineste var en tredagers hyttetur hvor vi fikk lov å ha med hund. :P

Skrevet

Gym var både hat i perioder, og bra i andre. Veldig etter hva slags lærer vi hadde.

Ungdomsskolen var det et hatfaf, og jeg glemte gymtøy ofte for å slippe. Vi hadde veldig resultatorienterte lærere, som sammenliknet alle med de beste elevene. Så uansett hva man gjorde, var det aldri bra nok. Det resulterte i at jeg gav opp å få M i gym...

VGS ble det bedre. Vi fikk en lærer som la vekt på innsats og prestasjoner ut fra egne forutsetninger. Ikke sammenliknet oss dårlige med de gode.

Så det med å få mestring og resultater etter evner, trur jeg motiverer flere enn å bli sammenliknet med de beste som har resultater man aldri vil klare å matche.

Skrevet

Jeg synes kroppsøving i vgs bør stimulere til treningsglede og -interesse. Gi en basis av kunnskap om ulike treningsformer og -teknikker, effektene de har på kroppen, hvordan unngå felbelastninger og skader osv. La elevene få prøve seg på ulike sporter og aktiviteter uten press. I hvert fall ikke mer press enn de kan takle ut i fra sine egne forutsetninger. Noen liker konkurranse og å pushes og det er flott :) Men også de som ikke trives med dette bør få oppleve gleden med å være aktive.

De to - tre timene i uka på skolen har ingenting å si for kondisjonen eller formen for den enkelte elev. De som trener fotball flere ganger i uka og spiller kamper i helgene gjør det uansett og er i form uansett. Samme med de som går på dans, friidrett osv. De som er i andre enden av skalaen blir ikke noe mer aktive av å tvinges med i en gymtime de ikke liker.

Det kroppsøvingsfaget kan bidra med er å motivere til aktiv livsstil utenfor og etter skolen. Å tenne en interesse for og glede over trening og aktivitet. Det synes jeg er hele poenget med faget. Men da må det ikke bli sånn at elevene ender opp med aversjon mot hele konseptet fysisk aktivitet fordi de forbinder det med ydmykelse og prestasjonsangst.

For min egen del trente jeg kamsport to ganger i uka og ridning en gang i uka i tredje klasse på vgs. Så jeg var på ingen måte redd for å bli sliten eller anstrenge meg. Men settingen i gymtimen ble helt og totalt feil. Jeg er fortsatt glad i å være fysisk aktiv da, men det er mer på tross av gymmen enn på grunn av den :P

  • Like 4
Skrevet

Jeg likte heller ikke gym, som veldig mange andre tydeligvis, men jeg synes det er litt morsomt at det eneste jeg likte i gymen også er det andre som ikke likte gym likte, nemlig kanonball, sirkeltrening og innebandy! Jeg har absolutt null talent med ball og synes det var myyye ballspill.... Også disse forhatte testene vi måtte gjennom, spesielt 3000m var nå dritt.

Heldigvis ble det litt bedre på videregående, og det tror jeg egentlig først og fremst skyldtes et godt klassemiljø. Det var liksom ikke så nøye at man ikke var kjempegod i alt lenger, i tillegg til at det var mer individuelt opplegg. Også husker jeg at jeg var svært skuffa når det eneste jeg faktisk hadde litt kompetanse på i læreplanen, nemlig friluftsliv, nei, det hadde ikke vi noe av...

Men i dag er jeg veldig glad i å trene, så jeg synes jo det er veldig synd at så mange ikke deltar i gymtimene. Jeg synes det har kommet mange gode forslag tidligere i tråden, som nok hadde gjort meg mer aktiv, men jeg tror i hvert fall det er viktig å høre på elevene og få til gode løsninger sammen, skal man få de uaktive til å ble mer aktive :)

Masse lykke til som gymlærer, jeg tror samfunnet trenger dyktige gymlærere og det høres det ut som om du blir :)

Skrevet

Jeg kjenner folk som har såpass traumer fra gymtimene i barndommen at de har direkte aversjoner mot klassisk trening som gjerne blir brukt i skolen. Treningssenter er en absolutt NoGo..

Så her har gymlæreren en viktig jobb, inspirasjon burde absolutt være viktigere en prestasjon syns jeg. Sier meg helt enig med Krelise.

Skrevet

Jeg er glad i å gå turer ute for aktivisering, men ballspill har alltid vært noe jeg har tatt avstand fra og aldri følt meg komfortabel med å drive på med.

Når det på min skole i tillegg ble lagt opp som konkurranser/hinderløype veldig ofte der en hel gruppe skulle se på èn og èns presentasjon, og mange hadde barnslige bemerkninger pga konkurranseinstinkt, så er jo ikke det så gøy for dem som suger i det.

På barneskolen husker jeg at det var lagt opp mye mer fritt, og noe som kunne passe alle, da byttet de mer på eller man selv kunne velge hva man kunne gjøre. Som skøyter utendørs vinterhalvåret, ballspill i halve gymsalen mens resterende halvpart ble det lagt ut forskjellige ting som rockeringer, hoppetau, noen kunne bruke klatreveggen og bukker, useriøs dansing osv. Denne typen gym likte jeg mye bedre.

Skrevet

Veldig enig med @Krelise! På vgs begynner man å bli såppass "stor" at faget bør være en inspirasjon og motivasjon til trening senere i livet. Det bør inkludere så mye variert at alle kan finne en aktivitet de blir tent til å finne ut mer om.

Jeg likte gym jeg, men sitter med en bismak i munnen. Jeg var med på ALLE gymtimene, og hadde alltid full innsats. Men jeg var ikke så god i ballspill, som var størstedelen av faget. Så uansett innsats, fikk jeg trekk i karakter fordi jeg ikke hadde teknikken. Mens unnasluntrerne som deltok på halvparten av timene og var gode i ballspill fikk bedre karakter enn meg. Som nevnt tidligere - demotiverende!

Skrevet

Jeg føler at gym var faget for de populære. Det var der de kunne ta all plass og oppmerksomhet uavhengig av prestasjoner. De valgte hverandre på lag og så ned på alle andre.

Da er det ikke lett for noen av de andre å prøve seg. For det er vanskelig å vise seg frem når man har mest lyst til å gjemme seg bort. De populære får ofte bestemme hva som skal gjøres i gymtimene (de som skriker høyest osv )og de velger selvsagt noe de er gode til selv. På mine skoler har aldri innsatsen vært avgjørende for karakteren, det har vært trynefaktor. Takk og lov for skriftlige prøver i gym, ellers hadde jeg sikkert strøket. Enda jeg spilte fotball på fritiden hele barne og ungdomsskolen.

  • Like 3
Skrevet

Jeg likte aldri gym, men ga alltid alt uansett. Hatet å dusje og skifte sammen med de andre, men også selve gymtimene gruet jeg meg til.

Jeg var den som alltid ble stående alene når vi skulle være to og to sammen, eller velge lag osv. Ingen som ville være med meg fordi jeg er feit og ikke flink i noen sporter. Men jeg ga alt, og jeg hatet aktiviteter der vi selv fikk velge hvem man kunne være sammen med.

Jeg synes det kan være lurt at læreren velger ut lag, evt setter to og to sammen om det er slike øvelser. Ja, de fleste liker seg godt når de får være på lag med dem de vil, men det er somregel minst en i hver klasse som havner utenfor. Det er sårt og fælt, så jeg likte meg hvertfall best når læreren tok ansvar og delte inn i lag.

Av type gymtrening likte jeg best sirkeltrening og kanonball. Men vi hadde også noen varianter av tikken(sisten?), som var litt artige. Det kan være utrolig god trening, samtidig som det er gøy. Og ikke minst; det er ikke en lagsport på samme måte som f.eks. fotball.

Skrevet

Jeg likte gjøre "andre ting", ikke de typiske ballspill greiene som det alltid var halvparten som var knallgod i og andre havnet utenfor. Sirkeltrening, turn, kanonaball, friidrett o.l.

Jeg likte gym jeg, men så lenge jeg ikke drev med noe av det tradisjonelle ballspillet så ble man jo aldri gitt ballen til heller. Så da kjedet jeg meg rett og slett.

Skrevet

På videregående gikk jeg idrettslinje, og var med i klassen som en "likestilt", ikke mobba, og da koste jeg meg skikkelig :) Vi hadde forskjellige gymtimer. En sammen med alle, og en der man på beg. av skoleåret valgte toppidrett(om man var god i en idrett man drev med, måtte være kretsmester, så kunne man velge det), eller breddeidrett, hvor vi gikk igjennom en del idretter som vi sammen valgte. Jeg valgte bredde, da det var litt vanskelig å trene håndball når vi bare var to som kunne velge det. Gjennom året delte vi det opp i perioder hvor vi hadde en idrett i hver periode. Veldig kjelt og alle prøvde en idrett de ikke hadde prøvd før :) Vi hadde og mye egentreninger som del av det vi skille lære. Lage treningsplaner, øktplaner, fullføre, evaluere osv. :) Veldig kjekt! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...