Gå til innhold
Hundesonen.no

Mange hestefolk her?


buddy13
 Share

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fant bilde av gamlehesten min! Her er hun 24 år gammel Født i 89, men fortsatt like sprek som hun alltid har vært!

Jeg er en vaskekte hestejente drevet med hest i 13år, hatt forponnier og hester, vært hestepasser, stuntrytter, elev, instruktør og egentlig alt som er Kjøpte min første hest i 2008, en engelsk ful

Andre hester vi har Inspirador: (Avlskåret hingst) Campechano: (Avlskåret hingst) Raindrop: (Avlskåret hoppe) Ibiza H (tre års hoppe): Imperial H. (to års hingst) RedBull H (

Posted Images

Ja, har drevet med hest fra jeg var bitteliten, og har hatt mye nordlandshest opp igjennom - men nå har jeg en hestefri periode. Savner hest, men har ikke tid eller råd til å drive med hest sånn som jeg vil drive med hest, så da blir det ikke noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hestegæern siden jeg ble født, og det har vært hovedinteressen min frem til de siste årene hvor det ble mer og mer hund istedet.
Var tilslutt bare en hest i mitt hjerte og når han ikke var mer, så er det ikke så viktig lenger. Men om datteren min blir hestegæern som eldre så kan det hende jeg blir litt aktiv sammen med henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp :lol: Har hatt 4 hester. 2 sports ponnier, en kaldblods extraver og en dansk varmblods hest. Jeg og min søster drev litt på med konkurranse. hovedsaklig i sprang. Vi bodde også på gård og der gikk kaldblodsen som terapihest, samt han var med å dro høy, snørekjørte akebrett og var bare massevis av kos :D De tre andre ble bare brukt som konkurranse hester.

Savner den tiden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to hester! Ei fjording hoppe og en kaldblods som ble tatt ut av trav 4 år før jeg kjøpte henne (: drev mest med sprang med første hesten, andre hesten måtte jeg lære henne alle grunn tingene, så ble et halvt år uten ridning i det hele tatt, bare bakke arbeid, deretter satte jeg meg oppå henne og måtte lære henne og oppføre seg skikkelig når noen red på henne. Men hun ble en fantastisk hest etterhvert med supert potensial i dressur og jeg savner henne super masse! Måtte selge henne i fjor høst, for jeg var så syk at jeg ikke klarte å gi henne alt hun trengte. Men drømmer om hest igjen en gang i fremtiden! Savner det veldig mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...