Gå til innhold
Hundesonen.no

Krøll mellom jentene i heimen (ressursforsvar ev eier..)


Recommended Posts

Skrevet

Det har oppstått et problem i heimen mellom mine to malamutetisper. De er vanligvis verdens beste venner og er avhengige av hverandres selskap. Min eldste er 2,5 år og min yngste er 8 mnd.

Saken er den at Mayah (2-åringen) har utviklet et ganske drøyt ressursforsvar ovenfor meg. Begge jentene har ressursforsvar ovenfor mat. Det har de hatt hele livet. Det betyr at om de samtidig sammen finner noe mat (inne f.eks.) som ingen har eierskap til kan det bli bråk. Det er alltid mye lyd og lite alvor, men det kan smelle. Det har jeg enkelt løst med å ikke ha mat tilgjengelig når de er inne (de bor i hundegård når de ikke er inne hos oss eller er ute med oss).

Problemet som har kommet de siste mnd er at Mayah forsvarer meg på samme måte som mat nesten. Om hun får ligge ved siden av meg i sofaen eller senga, eller vi bare sitter og koser i hundegården, på tur eller hvor det måtte være, og Nuka kommer bort og skal være med flyr Mayah på. Nuka forsvarer seg med nebb og klør stakkars. Fordelen er jo at jeg er i umiddelbar nærhet og kan skille de med det samme.

Det jeg har gjort hittil er å be Mayah gå bort og sende henne bort fra meg med en gang hun begynner å murre eller vise tenner. Hun går da bort uten problemer, men legger seg og skuler på meg og Nuka.

Jeg syns hun er blitt verre etter jeg begynte med det, så lurer på om det er helt feil å gjøre. Jeg tror Mayah kan opparbeide mer sjalusi og misnøye ved å bli forvist. Frøkna er en sleip jævel som jeg tror kan opparbeide sjalusi mot Nuka om hun får bli og Mayah blir sendt bort.

I det siste har hun begynt å forsvare mine ting når jeg ikke er tilstede. I går hadde mamma begge jentene mens jeg var borte på kvelden. Hun fortalte at Mayah hadde ligget ved siden av sekken min i gangen og murra om Nuka kom i nærheten av den.. Mamma hadde fjerna sekken og da var alt i orden.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre når hun flyr på Nuka fordi hun vil ha meg for seg selv? Må bare legge til tilslutt at Mayah aldri har vist noen form for ressursforsvar ovenfor mennesker, men ettersom dette skjer bare noen cm fra mine hender som oftest kan jeg nok fort få meg et bitt..

Skrevet

Gir du henne sjansen til og komme tilbake? Slik at det kanskje blir litt tydeligere at det er oppførselen som er problemet, det er ikke det at hun automatisk blir forvist når Nuka kommer. Om du skjønner?

Edit: Er det nytt dette? Kan det være noe forstyrrelser ifbm løpetid/pubertet? Mayah er jo ikke så gammel, så det er jo ikke umulig at hun har en liten midlertidig forstyrrelse som skaper litt kaos og usikkerhet.

Skrevet

Gir du henne sjansen til og komme tilbake? Slik at det kanskje blir litt tydeligere at det er oppførselen som er problemet, det er ikke det at hun automatisk blir forvist når Nuka kommer. Om du skjønner?

Edit: Er det nytt dette? Kan det være noe forstyrrelser ifbm løpetid/pubertet? Mayah er jo ikke så gammel, så det er jo ikke umulig at hun har en liten midlertidig forstyrrelse som skaper litt kaos og usikkerhet.

Jeg har gjort det ja, men hun vil liksom ikke komme tilbake.. Kan prøve å gjøre det tydeligere at hun er velkommen tilbake :)

Hm. Jeg syns det er ganske nytt. Har merka det tydelig den siste mnd. Det jeg har tenkt på er at det kan være i forbindelse med Nukas kjønnsmodning. Hun hadde første løpetid i oktober. Mayah venter jeg ikke løpetid på før i januar/februar. Hun føler vel at Nuka er en større trussel nå som hun er blitt såpass gammel?

Tisper altså...

Skrevet

Hva med å avvise Nuka FØR Mayah føler hun "behøver" det? Jeg har løst det sånn hvis mine har "yppa" litt, Chiara har begynt å prøve seg litt på Lundii i det siste, og da fjerner jeg Chiara, siden Lundii lå der først/hadde leken først/etc. Jeg har ikke problem med MEG, og det er ikke et problem i så måte, men jeg vil ikke at det skal bli et problem heller. Og den som var der først har retten, samt at Chiara ofte kommer og hopper på Lundii mens Lundii ligger og slapper av.

I tillegg så tenker jeg at når du fjerner ressursen (deg) fra Mayah ved å be Mayah gå bort, når Nuka kommer, så vil Mayah føle hun behøver å forsvare ressursen mer neste gang Nuka kommer? Følger du meg?

Typ at hvis Lundii ligger og har et griseøre eller noe og Chiara kommer og vil ta det, Lundii knurrer, så fjerner jeg griseøret fra Lundii og hun får da MER ressursforsvar til neste gang, da hun føler hun ikke forsvarte griseøret godt nok første gang, det ble jo borte likevel.

Eller å fjerne deg selv fra situasjonen? Om noen knurrer, reis deg og gå et annet sted i huset. Knurring = alle mister ressursen(deg). Vet ikke om det kan hjelpe noe, men.

Jeg har ikke veldig erfaring med ressursforsvar bare så det er sagt. Men vet jo at med f.eks ressursforsvar på mat så øker man jo gjerne forsvaret ved å fjerne maten/fjerne hunden fra maten..

Skrevet

Jepp, det er nok løpetia som har utløst forsvaret, nå er det en ny "voksen" tispe i flokken.. Jeg ville gjort som Nowi sier, om de bråker gå vekk selv, og ikke la de følge deg. Hindre Nuka i å oppsøke dere når du koser med Mayah og omvendt. Og ha i bakhodet at du muligens må skille de permanent...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en som var slik da hun var yngre, nå forsvarer hun bare mat (puh, det er overlevelig liksom). det jeg gjorde: JEG tar intitativ til kos og kontakt, og da med hundens navn. Den andre må "vente på tur". Det gjelder begge hundene, ikke bare den som viser ressursforsvaret. Blir (ble) det bråk, avbryter jeg tvert. Uten kjeft og styr, jeg bare slutter. jeg ba ofte problemdyret om å sitte (før hun viste tegn til forsvar)- det virket litt som om at om hun fikk en oppgave, fikk hun annet å tenke på.

Jeg ville ikke latt disse gå sammen uten tilsyn en periode fremover, skill dem ved å legge dem i bur eller annet.

  • Like 1
Skrevet

Ja, dette er Mayahs måte å drive sosial kontroll på nå som Nuka har blitt en kvinne. Det har jeg en del erfaring med. :P

Det høres ut som du gjør smarte ting hva gjelder det å ikke ha mat framme. Jeg trur dog ikke at løsninga er å sende M bort hver gang N også vil kose, men heller å gjøre mer som Meg beskriver, og lære N å vente på tur. Jeg har opplever hver eneste dag at jeg må holde den dansende lykkebolla Imouto unna mens Aiko og jeg koser. Ikke fordi Aiko beskytter meg eller har ressursforsvar overfor meg, men fordi Imouto blir litt mye når Aiko bare vil ligge med hodet i favnen min og kose. Hvis det blir litt stive nakker idet jeg sitter i sofaen og gjerne vil ha begge hundene sammen med meg, og inviterer den på gulvet opp også, ler jeg bare av dem og sier at jeg klarer å kose med begge, og så gjør jeg det. Jeg har også opplevd et par ganger at det kan bli litt stivhet dersom en av dem har vært i hagen og kommer inn og vil være nær meg der den andre allerede ligger, typisk ved føttene mine om jeg sitter ved pulten og jobber. Da har jeg som flere nevner, bare reist meg og gjort noe annet uten å engasjere meg. Men! Dette kan jeg gjøre fordi de aldri noensinne ryker sammen. Jeg ville nok kanskje ikke turt det dersom M faktisk flyr i N. Det jeg tenker, er mye det samme som Meg igjen. Dersom du alltid har M i dekk mens dere koser, er det lettere å styre henne dersom hun blir stiv i nakken om N kommer bort, og du kan kose videre med en liggende Mayah mens du koser med Nuka også på armlengdes-isj avstand.

Og ikke minst krever disse endringene MYE kontroll fra deg innendørs, i alle fall inntil ting forhåpentligvis roer seg.

  • Like 2
Skrevet

enig med Sandy over- kontroll. kontroll. kontroll. Og så satser man på at dette gir seg etterhvert. Men unngå at de får sjansen til å krangle skikkelig. Det husker de nemlig gjerne lenge.

  • Like 2
Skrevet

Mange fine svar her! Men dere som sier hun bør sende Nuka bort når Mayah var først, jeg skjønner det som at Mayah ofte ligger/sitter ved Heidi nettopp fordi hun vil ha "den plassen", så da blir det jo veldig mye "Heidi-tid" på Mayah, og lite på Nuka, siden Mayah ofte ligger seg ved for å "passe på" Heidi? Skal man forsatt da sende Nuka bort? Jeg ville tenkt å sende Mayah bort, men vet ikke om det er rett. Blander meg, fordi Nora er slik med andre hunder iforhold til meg og samboer :) Jeg har pleid å flytte meg, mens samboer kjefter på Nora og sender henne bort. Men er mulig jeg tar feil ang. Mayah og at hun er der ofte for å "passe på"! :) Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre.

men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

  • Like 5
Skrevet

Jeg ville også laget regler som Meg tulip skriver, men kombinert begge. Når du koser med en hund, må den andre holde seg unna. Hvis M knurrer eller skuler stivt bort på N ville jeg strengt bedt M om å gå vekk - ingen kos når hun retter negativ oppmerksomhet mot N. Jeg ville også begrenset M fra å hele tiden ligge ved siden av deg, da det forsterker eierskapet av deg ovenfor N. En periode (kanskje et år?) får hundene lære seg å ligge på hver sin plass, ikke helt oppi deg.

  • Like 5
Skrevet

Ja, om Mayah bruker nærhet for å kontrollere ressursen det er å være nær Heidi, er jeg helt enig i at den tilgangen må begrenses! Da blir det jo unektelig mindre å passe på når det gjelder adskillelse under kos også. Det skal jo være av "hengivenhet" at bikkjene ønsker å være nære, ikke for å være duste mot andre i flokken. :P

Skrevet

jeg sender (sendte) ikke hundene så mye bort, jeg går (gikk) vekk/kutter ut kosen selv. "krangel om meg= ingen får noe som helst oppmerksomhet". oppfattet det som mer virkningsfullt enn å sende vekk hundene. OG- så er det best å prøve å gi hver hund like mye oppmerksomhet selv om noen er flinkere til å "kreve" det enn andre.

men.. alle hunder er forskjellige, og en må bare prøve seg frem til en finner det som fungerer. Hovedmålet er å unngå krangling!

Passet en Alaskan Malamute mange ganger, gjennom fem år. Og elsker de hundene! Blir varm i hjertet, har liksom hatt de på nært hold. Hun jeg passet var et gull å ha i huset. Så hengiven, vennlig og lett å ha med å gjøre. Hun fikk tretten valper (!) og ble så forelsket i én.

Det er virkelig fine hunder.

Vi hadde inntil nylig, en schäferhann med unikt gode lederegenskaper. Mest rolige jeg har hatt i hus, kanskje med unntak av Malamuten vi passet?

Han skapte ro blant hunder, og uansett hvor han kom, var den ubestridte leder. Yppet aldri til kamp. Aldri bråk mellom hunder, når han var tilstede. Der var han unik.

Han studerte jeg mye adferden på. Hvordan han skapte ro i en hundeflokk, når vi passet andres hunder, og ellers. Det @Meg sier hun gjør over, er mye hva han gjorde. Rett og slett. Og mer, jeg ikke har tid til nå. Men leading by walking around.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg har bestemt meg for at jeg kommer til å trene kontroll på hundene inne hver for seg. En periode fremover kommer de ikke til å være i samme rom når de er inne, men avskilt med en grind. Etter hvert når jeg har kontrollen og kommandoer på plass vil jeg ha de begge sammen inne. Det er ikke så mye alvor i det, og jeg tror mye kommer til å løse seg med kontroll som dere sier. De er enkle sjeler som i utgangspunktet ikke er noen bråkebøtter.

Ute er de verdens beste venner (det er de inne også med mindre det er kosestund på alle tre sammen). Kommer til å se hvordan det går fremover, men sånn det er nå ser jeg ingen grunn til å skille de i hundegården eller når vi er ute sammen. Neste gang det blir løpetid her kommer jeg til å vurdere å skille de de ukene.

Det går allerede rett vei, så her er det bare å legge om rutiner, fjerne privilegier de føler de har og kan forsvare og få mer kontroll på smådjevlene :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...