Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye hund i lite format?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Ååå jeg synes du skal vurdere terrier selv om du er i tvil! Du har jo på mange måter det "klassiske" synet på terriere, men ofte så er det de tingene man ikke liker i starten som viser seg å bli best! Feks musikk, det er sjeldent en sang du digger fra starten holder seg over tid? En sang du må jobbe med for å forstå, derimot! Eller mat, sære ting som rakfisk eller sushi, eller ost, krever at du smaker mer enn en gang for at du skal like det, men så blir det til slutt noe av det beste du vet :D

Det aller beste med terrierne synes jeg at de har egne meninger, og at de er smarte. Egenskaper som kan utnyttes i det uendelige!

Dette er den nydeligste aussiterrierfilmen jeg vet om!

http://www.youtube.com/watch?v=FxumCRHB6ew

Sheltier og pinchere er ofte nervøse, synes jeg, uten at jeg har fryktelig mye erfaring blant noen av dem :) JRTer er det mye grums med, ville vært kritisk til oppdretter (det regner jeg jo med du er :) )
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

My job here is done

Om heeleren anbefales, så kan nok også dvergpinscher anbefales. Den passer på de aller fleste kriteriene dine, med unntak på lyd. De varsler, men skal ikke være gneldrebikkjer. Samme type bjeffing som

PAPILLON! Eller, den stryker på lyd, da... Du kan nok trene det bort til en viss grad, men det er en rase med lyd i. De fleste jeg kjenner er jo ikke slik at de gneldrer på alt og ingenting, men det

Posted Images

Så DP har endel jaktinnstink, DSGen litt mindre? Hvor mye er det snakk om i begge tilfellene? At det ville blitt et problem å ha løs i det hele tatt fordi de fyker avgårde dersom en hare spretter fram? Dersom et rådyr dukker opp?

Og hva vil det si at DSG'en varlser mindre enn DP? Varsler DP endel utenom på ringeklokka? Eller varsler den bare lenger? Altså generelt sett.

Begge rasene kan nok fint finne på å fyke avgårde dersom de ser et rådyr på jordet der borte, ja. Jeg kan kalle inn Odin på fugl, men ekorn, rådyr, katt osv. er han rimelig heftig på. Det finnes dsg som ikke har jaktinstinkt på store dyr, så du kan nok se litt på linjene, men jeg mener det er noe du bør ta høyde for. Men de (begge rasene) stikker sjelden veldig langt, og kommer tilbake etter en kort stund.

Om du vil ha en rase som ikke stikker etter hare og rådyr tror jeg at jeg ville gått for en gjeterhundtype...;)

Jeg vil tro Odin er ganske typisk gårdshund. Han bjeffer når det ringer på døra, når det går en katt forbi, og når noen parkerer i innkjørselen. Dp har igjen litt lavere terskel, og bjeffer f.eks. litt mer når de blir gira under lek og trening, er mitt inntrykk. Og holder kanskje på lengre typisk når det kommer folk, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang jakt kan dette variere på dp. Jeg har en hund som kan gå løs uansett hvilke dyr som kommer nær han (unntatt hund) han satte på en stubbe en gang med en reinsdyrflokk passerte 1 m fra han. Han bryr seg ikke om sauer eller andre dyr. Det han har jaktinstikt på er lemen. Men det tok ett lemenår og 3-4 lemen som løp på han før han begynte å tenke tanken om jakt. Så igjen, avhengig av linjer.

Dp er som du beskriver "mye hund i liten kropp". Veldig mye hund. De er allsidige og tøff kroppslig. Min elsker lange fjellturer, kløv, kickbiketurer, joggeturer og agility m.m. Eneste jeg hjelper han med er dype stryk eller hvis det er kaldt og jeg ikke vil han skal bli bløt.

Min far har alltid hatt pointer, men har måttet spise hatten sin mange ganger mtp på hva han klarer fysisk.

Men alfa og omega er gode linjer. Dp har dessverre enkelte individer med mye frykt, men jeg ser en gledelig utvikling det siste året. Nå treffer jeg flere og flere trivelige og trygge individer enn det var en periode.

Husk at en dp krever en del av eier mtp aktivisering både mentalt og fysisk, de liker å bli brukt. Ingen veskehund...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tenker jeg DSG er mer aktuelt enn DP, sånn i forhold til det med jaktinstinkt. Men ja, gjeterhund er nok det som passer meg aller best og slik havner Heeleren på toppen av lista per nå :)

Akkurat jaktdelen tror jeg individ har mye mer å si, enn rase når det gjelder DP og DSG. Og det er heller ikke jakt-delen som vil være problematisk med en dvergpinscher, sånn i forhold til dine kriterier.

Men DSG er et fint valg, og jeg tror rasen vil passe deg godt, eneste aberet er størrelsen (og det gjelder vel for Heeler også?), mange av dem, også tispene, er over 8 kilo.

Jeg tror også heeleren har like mye jakt i seg som en DP og DSG. De ble også brukt som kanin og rottefangere, altså samme som DP og DSG (rottefangere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Russisk toy terrier er en fasinerende rase. Ei venninne av meg har en på 2 år og en på 5 mnd. Er mye hund i en liten kropp på rundt 2 kg. Lettlærte og er ivrig med på det som skjer. Glad i mennesker. Har inntrykk at de som har russer har gjerne mer enn en. Hadde jeg vært grei i ryggen hadde det flyttet inn ei lita russerfrøken neste helg <3 og hun hadde blitt satset på innen lydighet og agility. Hentet mye inspirasjon fra Sverige ang russer som konkurransehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke sagt at dp har mye jaktlyst generelt. Men har hørt om ett individ eller to som har mye. På 6 år er det kun 1 år (lemenår) der han jaktet 1 dag. Jeg vil si at hunden min har veldig liten jaktlyst. Han har også snust på en løs kanin uten å ville gjøre mer. (Den var rømt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det er individiuelt tviler jeg ikke på, men generelt virker det jo som at DP har mer jakt? Hva mener du ville være problematisk, hvis ikke det var jaktinstinktet? :)

Nei, det tror jeg ikke. Tror de generelt sett ligger ganske likt der. Poenget er at ingen av rasene har noe utpreget jaktlyst i den forstand at de kommer til å stikke fra deg på tur. Kanskje løper den etter et dyr et lite stykke, men så snur den og kommer tilbake til deg, gjerne før den i det hele tatt har løpt ut av synsfeltet ditt.

Det som jeg skrev i første post, og som andre også har nevnt. Det finnes en del dårlig gemytt på rasen, så det er viktig å være nøye med oppdretter, og hilse på foreldredyr. Gjerne snakke med flere, dra på utstilling og møt på individer. Det skal være en morsom og trivlig "klovnete" rase, og selv om det har blitt mye bedre de siste årene, så er det fremdeles en del "grums".

Russisk toy er morsomme små hunder, enda mye mindre enn DP. Mange likhetstrekk mellom rasene, men DP'en er mer hardfør. Russisk toy sliter også med det samme som DP, en del nervøsitet/dårlig gemytt, og de har lav bjeffeterskel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har tanken om puddel streifet meg - men igjen ender jeg opp med et litt annerledes pelsstell enn hva jeg er vandt med i såfall. Vet dog ikke hvor mye klipp og barbering det er snakk om. Er det fullstendig overkommelig hvis det ikke er snakk om å ha utstillingsklipp?

Hvor mye klipp og barbering det er snakk om, kommer an på hvor fort pelsen vokser, bare for å være åpenbar :) Vår frøken gror pels som om hun fikk betalt for det, så hun bør barberes på snuten og labbene ca annenhver hver tredje uke. Hvor ofte du må klippe resten av pelsen kommer an på hvor kort du klipper den når du klipper den, og hvor fort pelsen vokser som sagt. Jeg syns dog ikke det er det "verste" med puddelpels. Det verste er at det skal ikke lange lengden til på pelsen før "alt" setter seg i den. Kvister, frø, barnåler om sommeren, snø og is om vinteren. Det er ting man bør fikse opp i etter hver tur.

Nå vil du ha hund under 8 kg, så da bør du antageligvis se på dverg og toy. Jo mindre hund, jo mindre tid på pelsstell, selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få påpeke - ettersom jeg har erfaring med både DP og DSG - det er vesentlig forskjell på hvor mye kulde disse to rasene tåler. Mens en DSG fint kan gå ned i -15 uten dekken, fryser DP'n ihjel ved 10 grader omtrent :P - Hilsen hun som får fnatt når DP'n står å rister som pokker ved føttene hennes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få påpeke - ettersom jeg har erfaring med både DP og DSG - det er vesentlig forskjell på hvor mye kulde disse to rasene tåler. Mens en DSG fint kan gå ned i -15 uten dekken, fryser DP'n ihjel ved 10 grader omtrent :P - Hilsen hun som får fnatt når DP'n står å rister som pokker ved føttene hennes...

Det der er en sannhet med modifikasjoner :P Greit nok må de kles på, men det er ikke så ille som du beskriver. :lol: Her bruker vi dekken når det nærmer seg null, eller hvis det blåser kaldt. Det er også variasjoner fra hund til hund på hvor godt de takler kulde, men man bør regne med å måtte bruke dekken på begge rasene.

At DSG som regel tåler litt mer kulde enn DP er heller ikke så rart, iom at DSG kan bli opptil tre ganger så stor som DPen. Jo mindre hund, jo større overflate i forhold til volum, og jo lettere fryser hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er det individforskjeller... jeg kjenner ingen dsg som går i -15 uten dekken. Uten underpels mener jeg heller ikke at de bør det hvis det er fare for at de blir stående litt stille. Løs eller jevn aktivitet går det greit ned til noen få minusgrader, til nød, her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pushe mer Papillon på deg! :poke:

For å komme med en liste med kriterier:

- Liten hund, helst litt under 8 kg Check! Papillon skal veie mellom 1,5-5 kg :)
- Kunne være med på fjellturer uten å må bli dullet med Check! Helt klart! Blondie har vært med på 6 timer lang fjelltur, hun gikk hele veien selv!
- Uten utpreget jaktinstinkt Check! Blondie er faktisk redd for de fleste smådyr hun :lol: Hun kan løpe etter fugler i 3 meter før de blir kjedelig, men det er lek og ikke jakt.
-
Minimalt med lyd Mmnjaaa.. Alt kan trenes på! Blondie bjeffer hun på ringerklokker og uvanlige lyder, ingen gneldrebikkje. Men det er en rase som ble avlet for å varsle.
- Ikke ha spesielt stor radius når den går løs Check! Blondie holder seg alltid innenfor en såpass liten radius at hun ser meg :)
- Ikke skeptisk til mennesker Overhode ikke! Blondie elsker andre mennesker :ahappy:

Hovedgreia er at jeg ikke kan tenke meg noen "veskehund" som må dulles med eller er pinglete. Den må kunne være med på det som skjer, om det er en 7dagers fjelltur med 7 timer gåing i ulendt terreng, skiturer, eller noe helt annet. Jeg kommer forøvrig ikke til å drive med noe hundesporter som konkurranse, men alt er av interesse som aktivisering og for morro skyld. Derfor er det gøy om hunden er litt "på", men det er altså ikke lydighetschampionat vi går for. Check! Som sagt, Blondie har vært med på 6 timer lang fjelltur uten problemer. Jeg har aldri noen sinne hatt problemer med henne på tur. Om det er veldig bratte klatrepartier uten små hyller som hun kan hoppe på, så har jeg løftet henne. Er det store kraftige elver så har jeg bært henne over. Ellers går hun alltid selv. Hun stopper aldri. Med mindre det virkelig høljer ned, men må hun så må hun, da går hun uansett. Papilloner er med på det meste! Blondie trenes i agility og lydighet. Vi har også prøvd litt rundering og spor. Hun sier alltid jatakk til trening! :D

Også noen fristende bilder :aww:

Baby Blondie :wub:

2005_0724Image0144.jpg?t=1307813284

Blondie på fjelltur i Hardanger

5878688204_72f23e321a_z.jpg'

Demonstrerer at man kan da vasse gjennom ganske dypt vann, selv om man er liten :aww:

6226982756_eefefd3908_z.jpg

Vakre Blondie :wub:

5821805488_7b845b2c73_z.jpg

Lydighetspapillon

http://www.youtube.com/watch?v=h38J4pTm_0c

Agilitypapillon

http://www.youtube.com/watch?v=6S2WvalqDug

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG tenker jeg.

Og nei det er ikke alle destinasjoner man får ha hund i kabinen. England og Finland er to destinasjoner jeg vet om.

Fra Finland fikk jeg ikke det verken med SAS eller Norwegian.

Må bare kommentere dette - Jeg har flydd til/fra Finland med hund i kabinen med finnair :) Trodde vi dro med SAS første gangen, men kanskje det var finnair da også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som faller meg først inn er papillon, dsg, lundehund og schipperke. Både dverg pinscher og russian toy opplever jeg som langt fra hardføre i ordets rette forstand, selv om russian toy er hakket mer skjør enn dp'en. Jeg ville tenkt at de fleste terriere faller bort pga egenhet og pelsstell. Det med pelsstell gjelder også dverg schnauzer og puddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få påpeke - ettersom jeg har erfaring med både DP og DSG - det er vesentlig forskjell på hvor mye kulde disse to rasene tåler. Mens en DSG fint kan gå ned i -15 uten dekken, fryser DP'n ihjel ved 10 grader omtrent :P - Hilsen hun som får fnatt når DP'n står å rister som pokker ved føttene hennes...

Jeg tror det er mer individforskjeller jeg. DP en min tåler kulde mye bedre enn DSGen til mamma og pappa. Men rotta (DP) skjelver ofte, men opplever ikke at det er fordi han fryser. Han er bare en "skjelver" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...