Terapihund - Hvilke hunderaser egner seg best?

[Henriettebah]

Jeg er nå ferdig utdannet og har fast stilling som vernepleier, og jeg tenker at etterhvert har jeg faktisk mulighet til å kunne skaffe meg egen hund. (Noe som har vært drømmen de siste årene). Her jeg bor nå er det ikke lov med dyr, men håper å kunne skaffe meg hund innen 1 år ihvertfall så da har jeg begynt å se litt på hunderaser.
Jeg er ute etter en hund jeg kan bruke til det meste (hverdagslydighet, triks, agility osv), og jeg har veldig lyst til å ta hunden med på terapihundkurs, slik at jeg etterhvert kan bruke hunden i jobben min som vernepleier.
Nå vet jeg at dette kommer helt ann på personligheten til hunden om den vil egne seg til dette og trives med en slik jobb, men det er jo enkelte hunderaser som f.eks er mer kritiske til fremmede mennesker enn andre. Derfor lurte jeg på om dere har noen tips?

Vil ha en mellomstor til stor hund! De rasene jeg har sett litt på hittil er: Wheaten Terrier (jeg har en wheaten hjemme hos mamma og pappa, som ble familien sin hund når jeg var 14. Veldig glad i denne rasen, og tror den igrunn kan passe fint som en terapihund)
Har også sett litt på Finsk lapphund, Australian Shepherd og Lagotto.

Har lest at lapphunden kan være litt skeptisk til fremmede og at det er en del lyd i dem, så derfor er jeg litt usikker på den.

Noen som har noe å komme med når det gjelder disse rasene? Eller har forslag til andre raser?

kan jo også legge til at jeg reagerer på en del hunder, men wheaten terrier reagerer jeg ikke på i det hele tatt. Reagerer heller ikke på f.eks Border Collie.. Verste allergien har jeg fått fra Settere...

[simira]

Jeg ville unngått raser som beskrives med at de skal være reserverte mot fremmede. Ikke bare fordi det noen ganger har slått feil ut og endt med usikkerhet mot mennesker, men også fordi at dersom hunden faktisk er reservert mot fremmede så er den åpenbart ikke så kontaktsøkende mot mennesker, og kanskje enda mindre mot mennesker i litt spesielle situasjoner.

Jeg ville vært mer usikker på australian shepherd enn lapphund ift mennesker, men man finner gode og dårlige individer i begge rasene. Lagotto ville jeg også vært nøye med oppdretter/linjer og mentalitet på, men de kan være fine hunder.

Men som du sier er det i stor grad opp til individ. Det enkleste er jo en typisk sosial hund som retrieverene, men jeg har sett ganske mange forskjellige raser representert blant terapihunder. Wheaten kan nok også fungere bra.

[MaritaS]

Stemmer for en rase som er kjent for å være mer allergivennlig om du tenkte å ha den med på jobben (da er det ingen som kan klage ). Puddler er jo superkule og kommer i deilig stor størrelse <3

[Aslan]

En finsk lapphund som er skeptisk til fremmede mennesker har en alvorlig brist i mentaliteten, for slik skal de ikke være! De skal være imøtekommende både ovenfor hunder og mennesker, men ikke slik at de tar helt av. Jeg vet det finnes oppdrettere som avler på tisper som er så sky at de må settes vekk når valpekjøpere kommer på besøk, og jeg har rett og slett ikke ord for hvor feil det er Rasen kan ha endel lyd, men de som gneldrer ustanselig uansett setting har en like stor brist som de som er reserverte mot mennesker. Enkelte "luringer" tror det er rasetypisk og avler videre på det, men en korrekt lapphund skal ha en god avknapp og vite når den skal ti still og ikke. Min sier knapt et knyst, valgt spesifikt fra stille foreldre og jobbet med lyd fra dag en.

Jeg har en finsk lapphund på 2,5 år som er godkjent på besøkshundnivå, har tenkt til å ta ham opp til terapihund så fort jeg finner et kurs som matcher jobben min og hvor mye fri jeg har Vi har gått et halvår på sykehjem men måtte ta pause fordi jeg flyttet, men håper å få startet opp igjen veldig snart nå.

Først og fremst må jeg si det at individet er langt langt langt viktigere enn rasen. Stort sett alle raser fungerer fint, så lenge du finner det riktige individet.

Det som jeg både gjennom utdanning og erfaring syns er bra som terapihund/besøkshund er en avbalansert, stødig og trivelig hund med god avreagering. Hunden skal trives med og være trygg på alt av mennesker, enten de lukter rart, beveger seg rart eller gjør rare ting. Men de bør ikke bli så overlykkelige at de vasker mandlene til alle de hilser på, det blir fort slitsomt Det er viktig at det er en hund som tåler en støyt, hundene kan bli utsatt for mye rart, som lugging, klyping og pirking rundt øyne og ører, og bør håndtere dette uten å ville rømme eller ta igjen. Du som fører skal jo aldri la noen mishandle hunden din, men det er ikke lett å unngå alle ubehagelige opplevelser. Ei venninne av meg fikk hunden sin (en lapphund på 18 kg) løftet opp etter ryggskinnet av en pasienten en gang, hun er instruktør på kurs og har lang utdannelse innen både hund og menneske, så slikt kan skje alle. I tillegg så skjer det ofte mye rart på et institusjoner, som store elektriske rullestoler, mennesker som faller, ting og tang som går i gulvet etc, så en hund som fort kommer over skremmende hendelser er virkelig alfa og omega. En hund som har ekstrem matlyst eller har ressursforsvar er BIG no-no, det er mye mat i omløp på institusjoner, og hunder som ikke kan styres rundt mat kan fort få i seg potensielle farlige ting (medisiner eksempelvis, jeg har selv opplevd at en pasienten som hilse på min hund på besøk hadde gjemt en haug tabletter inni ermet, som raste ut og rundt på gulvet når hun bøyde seg ned for å hilse..), og ressursforsvar er jo veldig uheldig.

Jeg har gått både på allmennavdeling og skjermet avdeling på sykehjem med min, og det er utrolig givende. Er psykolog og håper jeg snart kan begynne å bruke ham i jobben, men i nåværende jobb i akuttpsykiatrien er det ikke lett å kombinere av flere årsaker. De fordelene jeg har oppdaget med finsk lapphund til jobben er størrelsen, stor uten å være diger, og et veldig snilt utseende. Min er liten nok til å ikke virke stor og skummel, han blir akkurat for stor for fanget, men er liten nok til å sitte vedsiden av i en stol eller komme opp i sofa og seng. Var fantastisk koselig ene gangen vi var på besøk og det var en pasient som hadde så vondt i ryggen at han ikke klarte å lene seg ned for å klappe Thorvald, så Thorvald fikk komme opp i sofaen til ham og satte seg tett inntil og lente seg på ham, pasienten ble så utrolig glad Pelsen (hvis den er av riktig kvalitet) er lett å holde ren, og er tørr og god å klappe i, og han lukter stort sett lite sammenlignet med en del andre hunderaser. De fleste, selv de som er redd for hunder, syns lapphunder ligner kosebamser og vil gjerne prøve å hilse fordet, og pelsen er veldig innbydende til kos

Gladtass etter koselig besøk

Vi har utdannet oss gjennom Norske Terapihundskolen, og det var en veldig kjekk utdannelse

Det poenget mitt egentlig er, er at mange, stort sett alle raser, kan funke flott som terapihund, så det viktigste er at du finner det rette individet i den rasen du selv liker best. Hunden skal jo størstedelen av tida være familiehund, uansett

[Renate A]

Nå har ikke jeg en godkjent terapi hund, men vi har drevet og besøkt et bo og behandlingshjem i flere år hvor de eldre har stor glede av Chicka (hun har også stor glede når hun får sitte mellom dem i sofaen og spiser kaker til kaffen ).

Chicka er 50% Flat, 25% BC og 25% Husky, så her går det kun på gemyttet og det at hun liker eldre mennesker og kos med dem.

[Nowisclee]

Med min erfaring med wheaten terriere ville jeg aldri vurdert det som besøks/terapihund da jeg har møtt noen rimelig skarpe noen som ikke hadde høy terskel for å snappe etter folk, akkurat. Men det er MIN erfaring og kanskje jeg bare har vært uheldig med de individene jeg har møtt rundt omkring..

Jeg ville valgt en rase som er kjent for å like folk og være lett å trene, som ikke krever masse mosjon for å være rolig nok til å kunne hilse på folk uten å ta helt av. Labrador, golden, staffordshire bullterrier er jo "typiske" besøkshunder, happy, glade hunder som elsker å få møte folk. Berner Sennen også kanskje? Schæfer og for den del. De aller fleste der er jo veldig sosiale med folk!

Schæfer er igjen kanskje ikke den beste agilityhunden da.

Men sånn ellers mtp rasevalg, hvor mye tur/trim vil hunden få til vanlig, hvor mye mentaltrening osv?

Hvis du helst tenker røytefri/allergivennlig så ville jeg kanskje tenkt puddel, men vært veldig nøye på linjer ifht reserverthet. Puddel er jo ofte også veldig fine agilityhunder!

[Alvira]

Så utrolig kjekt at du planlegger terapihund! Jeg har en Bullmastiff som jeg planlegger å utdanne til terapihund slik at jeg kan bruke ham i jobben min som psykolog. Det er vel få som tenker seg at en bulle kan passe som terapihund, men Arthur har helt perfekt gemytt

Så jeg er enig med de andre at individ går foran rase, men gjerne hold deg unna de overhypre og de som er skeptisk til fremmede

Her er link til en side hvor det står litt om utvelgelse av valper og trening av valper:

http://pelsterapi.com/om-aat/a-trene-en-terapihund/

Du kan også kontakte Firbent terapi på facebook - hun er kjempehyggelig og veldig hjelpsom

Lykke til!

[Renate A]

Det eneste jeg vet at de eldre kan syntes er ekkelt er dersom det kommer en hund med sikkel, Chicka sikler ikke, men vi hadde en "kollega" som sluttet med besøk fordi de eldre syntes ikke noe om sikkel på seg når hunden kom på besøk for å kose.

Noe å tenke på

Mange liker også små hunder som de kan ha på fanget og kose med

[Nowisclee]

Ja, småhunder er absolutt mange som liker bedre enn store hunder. Men i og med trådstarter helst vil ha mellom eller stor rase, så er vel småraser utelukket.

Ellers hadde jeg glatt foreslått bichon frisé tispe, allergivennlig, snille, elsker som regel mennesker, osv. Hannhundene syns jeg kan være mer masete og innimellom stresset, tispene virker mer avslappet på meg. Og mange mennesker føler seg tryggere på en liten hund enn en stor.

[Khela]

Ja, småhunder er absolutt mange som liker bedre enn store hunder. Men i og med trådstarter helst vil ha mellom eller stor rase, så er vel småraser utelukket.

Ellers hadde jeg glatt foreslått bichon frisé tispe, allergivennlig, snille, elsker som regel mennesker, osv. Hannhundene syns jeg kan være mer masete og innimellom stresset, tispene virker mer avslappet på meg. Og mange mennesker føler seg tryggere på en liten hund enn en stor.

Sier meg enig ang bichon frise! Herlige! Hadde jeg orker pelsstell skulle jeg gjerne hatt en slik en. Khela har en BF bff Hun er dritsøt og såå glad i mennesker

[Henriettebah]

Jeg ville unngått raser som beskrives med at de skal være reserverte mot fremmede. Ikke bare fordi det noen ganger har slått feil ut og endt med usikkerhet mot mennesker, men også fordi at dersom hunden faktisk er reservert mot fremmede så er den åpenbart ikke så kontaktsøkende mot mennesker, og kanskje enda mindre mot mennesker i litt spesielle situasjoner.

Jeg ville vært mer usikker på australian shepherd enn lapphund ift mennesker, men man finner gode og dårlige individer i begge rasene. Lagotto ville jeg også vært nøye med oppdretter/linjer og mentalitet på, men de kan være fine hunder.

Men som du sier er det i stor grad opp til individ. Det enkleste er jo en typisk sosial hund som retrieverene, men jeg har sett ganske mange forskjellige raser representert blant terapihunder. Wheaten kan nok også fungere bra.

Takk for svar Og som du sier, det er viktig med oppdretter, så jeg skal undersøke godt når jeg bestemmer meg for rase

[Henriettebah]

En finsk lapphund som er skeptisk til fremmede mennesker har en alvorlig brist i mentaliteten, for slik skal de ikke være! De skal være imøtekommende både ovenfor hunder og mennesker, men ikke slik at de tar helt av. Jeg vet det finnes oppdrettere som avler på tisper som er så sky at de må settes vekk når valpekjøpere kommer på besøk, og jeg har rett og slett ikke ord for hvor feil det er Rasen kan ha endel lyd, men de som gneldrer ustanselig uansett setting har en like stor brist som de som er reserverte mot mennesker. Enkelte "luringer" tror det er rasetypisk og avler videre på det, men en korrekt lapphund skal ha en god avknapp og vite når den skal ti still og ikke. Min sier knapt et knyst, valgt spesifikt fra stille foreldre og jobbet med lyd fra dag en.

Jeg har en finsk lapphund på 2,5 år som er godkjent på besøkshundnivå, har tenkt til å ta ham opp til terapihund så fort jeg finner et kurs som matcher jobben min og hvor mye fri jeg har Vi har gått et halvår på sykehjem men måtte ta pause fordi jeg flyttet, men håper å få startet opp igjen veldig snart nå.

Først og fremst må jeg si det at individet er langt langt langt viktigere enn rasen. Stort sett alle raser fungerer fint, så lenge du finner det riktige individet.

Det som jeg både gjennom utdanning og erfaring syns er bra som terapihund/besøkshund er en avbalansert, stødig og trivelig hund med god avreagering. Hunden skal trives med og være trygg på alt av mennesker, enten de lukter rart, beveger seg rart eller gjør rare ting. Men de bør ikke bli så overlykkelige at de vasker mandlene til alle de hilser på, det blir fort slitsomt Det er viktig at det er en hund som tåler en støyt, hundene kan bli utsatt for mye rart, som lugging, klyping og pirking rundt øyne og ører, og bør håndtere dette uten å ville rømme eller ta igjen. Du som fører skal jo aldri la noen mishandle hunden din, men det er ikke lett å unngå alle ubehagelige opplevelser. Ei venninne av meg fikk hunden sin (en lapphund på 18 kg) løftet opp etter ryggskinnet av en pasienten en gang, hun er instruktør på kurs og har lang utdannelse innen både hund og menneske, så slikt kan skje alle. I tillegg så skjer det ofte mye rart på et institusjoner, som store elektriske rullestoler, mennesker som faller, ting og tang som går i gulvet etc, så en hund som fort kommer over skremmende hendelser er virkelig alfa og omega. En hund som har ekstrem matlyst eller har ressursforsvar er BIG no-no, det er mye mat i omløp på institusjoner, og hunder som ikke kan styres rundt mat kan fort få i seg potensielle farlige ting (medisiner eksempelvis, jeg har selv opplevd at en pasienten som hilse på min hund på besøk hadde gjemt en haug tabletter inni ermet, som raste ut og rundt på gulvet når hun bøyde seg ned for å hilse..), og ressursforsvar er jo veldig uheldig.

Jeg har gått både på allmennavdeling og skjermet avdeling på sykehjem med min, og det er utrolig givende. Er psykolog og håper jeg snart kan begynne å bruke ham i jobben, men i nåværende jobb i akuttpsykiatrien er det ikke lett å kombinere av flere årsaker. De fordelene jeg har oppdaget med finsk lapphund til jobben er størrelsen, stor uten å være diger, og et veldig snilt utseende. Min er liten nok til å ikke virke stor og skummel, han blir akkurat for stor for fanget, men er liten nok til å sitte vedsiden av i en stol eller komme opp i sofa og seng. Var fantastisk koselig ene gangen vi var på besøk og det var en pasient som hadde så vondt i ryggen at han ikke klarte å lene seg ned for å klappe Thorvald, så Thorvald fikk komme opp i sofaen til ham og satte seg tett inntil og lente seg på ham, pasienten ble så utrolig glad Pelsen (hvis den er av riktig kvalitet) er lett å holde ren, og er tørr og god å klappe i, og han lukter stort sett lite sammenlignet med en del andre hunderaser. De fleste, selv de som er redd for hunder, syns lapphunder ligner kosebamser og vil gjerne prøve å hilse fordet, og pelsen er veldig innbydende til kos

Gladtass etter koselig besøk

Vi har utdannet oss gjennom Norske Terapihundskolen, og det var en veldig kjekk utdannelse

Det poenget mitt egentlig er, er at mange, stort sett alle raser, kan funke flott som terapihund, så det viktigste er at du finner det rette individet i den rasen du selv liker best. Hunden skal jo størstedelen av tida være familiehund, uansett

Tusen takk for bra svar! Må si jeg har blitt litt forelsket i Finsk Lapphund den siste tiden. Og den virker igrunn perfekt med tanke på hva jeg vil drive med, og veldig fin størrelse. Skjønner at jeg må være nøye med valg av oppdretter, men dette gjelder jo generelt for alle hunderaser. Og veldig fint å høre at du bruker din lapphund som besøkshund, og at den ikke er "bjeffete". Skal absolutt undersøke mer om Finsk Lapphund. Skal på hundemessen i Lillestrøm neste helg og da håper jeg på å få hilse på noen lapphunder og snakke med oppdrettere osv for å få vite mer om rasen

Og som du sier; de har jo et herlig utseende som får de fleste til å smelte og er gode og myke å klappe!

Og ja, de fleste raser funker som terapihund men siden dette er noe jeg vil satse på er det greit å få høre litt erfaringer og finne en hund som har gode forutsetninger utifra rasebeskrivelsen til å kunne fungere godt som terapihund

[Henriettebah]

Med min erfaring med wheaten terriere ville jeg aldri vurdert det som besøks/terapihund da jeg har møtt noen rimelig skarpe noen som ikke hadde høy terskel for å snappe etter folk, akkurat. Men det er MIN erfaring og kanskje jeg bare har vært uheldig med de individene jeg har møtt rundt omkring..

Jeg ville valgt en rase som er kjent for å like folk og være lett å trene, som ikke krever masse mosjon for å være rolig nok til å kunne hilse på folk uten å ta helt av. Labrador, golden, staffordshire bullterrier er jo "typiske" besøkshunder, happy, glade hunder som elsker å få møte folk. Berner Sennen også kanskje? Schæfer og for den del. De aller fleste der er jo veldig sosiale med folk!

Schæfer er igjen kanskje ikke den beste agilityhunden da.

Men sånn ellers mtp rasevalg, hvor mye tur/trim vil hunden få til vanlig, hvor mye mentaltrening osv?

Hvis du helst tenker røytefri/allergivennlig så ville jeg kanskje tenkt puddel, men vært veldig nøye på linjer ifht reserverthet. Puddel er jo ofte også veldig fine agilityhunder!

Da har du nok vært uheldig ja :/

Min wheaten som bor hjemme hos familien er utrolig glad i mennesker, eneste er at hun er redd for barn men dette er på grunn av for lite sosialisering når det gjelder barn. Har hatt hun med til gamlehjemmet der bestemor bor mange ganger og der får hun hilse på de som bor der og ansatte og alle elsker henne der. Hun er av typen som vil hilse på alle, og elsker kos og oppmerksomhet. Wheatens er som oftest veldig glade hunder som liker oppmerksomhet, ihvertfall den erfaringen jeg har med rasen

Hunden vil ihvertfall få 1times tur hver dag, og flere ganger i uken lengre turer oppi skogen, fjellet osv. Jeg har også tenkt til å gå på kurs, trene agility osv. Den vil også få hjernetrim i form av f.eks å lære inn triks

[Henriettebah]

Så utrolig kjekt at du planlegger terapihund! Jeg har en Bullmastiff som jeg planlegger å utdanne til terapihund slik at jeg kan bruke ham i jobben min som psykolog. Det er vel få som tenker seg at en bulle kan passe som terapihund, men Arthur har helt perfekt gemytt

Så jeg er enig med de andre at individ går foran rase, men gjerne hold deg unna de overhypre og de som er skeptisk til fremmede

Her er link til en side hvor det står litt om utvelgelse av valper og trening av valper:

http://pelsterapi.com/om-aat/a-trene-en-terapihund/

Du kan også kontakte Firbent terapi på facebook - hun er kjempehyggelig og veldig hjelpsom

Lykke til!

Takk for link Har faktisk vært i kontakt med firbent terapi før da jeg skrev bacheloroppgave om bruk av hund som terapi for mennesker med angst og depresjon Syns dette er et veldig spennende tema og jeg gleder meg veldig til å kunne bruke hunden som en del av jobben min da jeg selv syns hunder (og andre dyr) kan fungere veldig fint som "lykkepiller" i hverdagen

Merker veldig godt at det er noe som mangler i hverdagen min nå som jeg ikke har dyr!

[marjea]

Hvis du trykker på "multisitat" på alle de innleggene du vil svare, kan du svare flere på en gang istedet for å skrive så mange innlegg

[Alvira]

Takk for link Har faktisk vært i kontakt med firbent terapi før da jeg skrev bacheloroppgave om bruk av hund som terapi for mennesker med angst og depresjon Syns dette er et veldig spennende tema og jeg gleder meg veldig til å kunne bruke hunden som en del av jobben min da jeg selv syns hunder (og andre dyr) kan fungere veldig fint som "lykkepiller" i hverdagen

Merker veldig godt at det er noe som mangler i hverdagen min nå som jeg ikke har dyr!

Så gøy oppgave da! Holder faktisk på å skrive hovedoppgave om dyreassistert terapi og rusbehandlig Dyreassistert terapi er et utrolig spennende tema!

[Aslan]

Tusen takk for bra svar! Må si jeg har blitt litt forelsket i Finsk Lapphund den siste tiden. Og den virker igrunn perfekt med tanke på hva jeg vil drive med, og veldig fin størrelse. Skjønner at jeg må være nøye med valg av oppdretter, men dette gjelder jo generelt for alle hunderaser. Og veldig fint å høre at du bruker din lapphund som besøkshund, og at den ikke er "bjeffete". Skal absolutt undersøke mer om Finsk Lapphund. Skal på hundemessen i Lillestrøm neste helg og da håper jeg på å få hilse på noen lapphunder og snakke med oppdrettere osv for å få vite mer om rasen

Og som du sier; de har jo et herlig utseende som får de fleste til å smelte og er gode og myke å klappe!

Og ja, de fleste raser funker som terapihund men siden dette er noe jeg vil satse på er det greit å få høre litt erfaringer og finne en hund som har gode forutsetninger utifra rasebeskrivelsen til å kunne fungere godt som terapihund

Ah, synd jeg ikke skal på Lillestrøm selv, du skulle gjerne fått hilst på min

Sånn generelt vil jeg anbefale deg å vurdere flere oppdrettere, se gjerne etter oppdrettere som gjør noe med hundene sine, da er det noe større sjanse for at de er mer samarbeidsvillige. Se etter mødre som er rolige og avbalanserte (og gjerne med lite lyd), møt far om du kan (vi traff ikke faren til min før etter han var kjøpt da, så gikk greit det og ). Og ellers er det viktig med helsesjekk, på rasen er HD-røntgen påbudt og øyelysning sterkt anbefalt, pluss gentest for øyesykdommen prcd-PRA. Og ellers sunn fornuft, is i magen og ikke bli blendet av søte valper og første og beste

I pelsterapi-bloggen (som er min venninne ) står det mye om både trening og valg av terapihund. I min blogg (link i signatur) har jeg skrevet endel om utdannelsen, bla deg bak i kalenderen, står fra september-desember 2012

I mitt kull på Terapihundskolen var det en finsk lapphund, en sheltie, en gordon setter, en golden retriever, en puddel/flat-miks, en miniatyrhundmiks (papillon/tibbe), whippet, Boston terrier og schæfer om jeg husker rett. Nesten alle besto

[Henriettebah]

Ah, synd jeg ikke skal på Lillestrøm selv, du skulle gjerne fått hilst på min

Sånn generelt vil jeg anbefale deg å vurdere flere oppdrettere, se gjerne etter oppdrettere som gjør noe med hundene sine, da er det noe større sjanse for at de er mer samarbeidsvillige. Se etter mødre som er rolige og avbalanserte (og gjerne med lite lyd), møt far om du kan (vi traff ikke faren til min før etter han var kjøpt da, så gikk greit det og ). Og ellers er det viktig med helsesjekk, på rasen er HD-røntgen påbudt og øyelysning sterkt anbefalt, pluss gentest for øyesykdommen prcd-PRA. Og ellers sunn fornuft, is i magen og ikke bli blendet av søte valper og første og beste

I pelsterapi-bloggen (som er min venninne ) står det mye om både trening og valg av terapihund. I min blogg (link i signatur) har jeg skrevet endel om utdannelsen, bla deg bak i kalenderen, står fra september-desember 2012

I mitt kull på Terapihundskolen var det en finsk lapphund, en sheltie, en gordon setter, en golden retriever, en puddel/flat-miks, en miniatyrhundmiks (papillon/tibbe), whippet, Boston terrier og schæfer om jeg husker rett. Nesten alle besto

Aah, dumt du ikke skal, hunden din er jo kjempeflott! Skulle gjerne hilst på! Så det var mange Lapphunder meldt på så regner med jeg får hilst på noen der likevel

Tusen takk for gode tips! Og som du sier så er det veldig lett å falle for de første og søteste, hehe.. Lønner seg virkelig å gjøre en god research, da kan man slippe unna noen bommerter ja!

Skal sjekke opp både venninnen din sin, og din blogg

[Elisabeth00]

Det er nok mange raser som kan passe deg, og enda viktigere enn rase er kanskje å tenke individ og være nøye med oppdretter.

Her er f.eks en som driver med whippet:
https://www.facebook.com/Gledespatruljen

Min wheaten som bor hjemme hos familien er utrolig glad i mennesker, eneste er at hun er redd for barn men dette er på grunn av for lite sosialisering når det gjelder barn.

En normal og trygg hund skal ikke være redd barn fordi den har fått lite sosialisering med barn.

[Aslan]

Det er nok mange raser som kan passe deg, og enda viktigere enn rase er kanskje å tenke individ og være nøye med oppdretter.

Her er f.eks en som driver med whippet:

https://www.facebook.com/Gledespatruljen

En normal og trygg hund skal ikke være redd barn fordi den har fått lite sosialisering med barn.

Gledespatruljen er min kulling

Og helt enig med det siste

[Henriettebah]

Det er nok mange raser som kan passe deg, og enda viktigere enn rase er kanskje å tenke individ og være nøye med oppdretter.

Her er f.eks en som driver med whippet:

https://www.facebook.com/Gledespatruljen

En normal og trygg hund skal ikke være redd barn fordi den har fått lite sosialisering med barn.

Når jeg skrev redd for barn mener jeg at hun ikke trives noe godt med barn, ble litt feil formulert kanskje. Det har gått fint når vi har hatt yngre søskenbarn på besøk og tantebarnet mitt ned i 1års alder. Men om barna blir for voldsomme, lager for bråe lyder osv, trekker hun seg unna og gjemmer seg. Hun liker å holde seg på avstand og tar ikke mye kontakt med barn, slik som hun ellers gjør med ungdom/voksne.

[Renate A]

Ja, småhunder er absolutt mange som liker bedre enn store hunder. Men i og med trådstarter helst vil ha mellom eller stor rase, så er vel småraser utelukket.

Ellers hadde jeg glatt foreslått bichon frisé tispe, allergivennlig, snille, elsker som regel mennesker, osv. Hannhundene syns jeg kan være mer masete og innimellom stresset, tispene virker mer avslappet på meg. Og mange mennesker føler seg tryggere på en liten hund enn en stor.

Nevnte bare små hunder i bisetning, ikke at hun skal ha en liten, vet hun vil ha mellom stor hund

[MiO]

........ Derfor lurte jeg på om dere har noen tips?

Vil ha en mellomstor til stor hund! De rasene jeg har sett litt på hittil er: Wheaten Terrier (jeg har en wheaten hjemme hos mamma og pappa, som ble familien sin hund når jeg var 14. Veldig glad i denne rasen, og tror den igrunn kan passe fint som en terapihund)

Har også sett litt på Finsk lapphund, Australian Shepherd og Lagotto.

...........

kan jo også legge til at jeg reagerer på en del hunder, men wheaten terrier reagerer jeg ikke på i det hele tatt. Reagerer heller ikke på f.eks Border Collie.. Verste allergien har jeg fått fra Settere...

Jeg ville valgt en rase som er kjent for å være allergivennlig. Ikke bare skal du bo med den selv, og du skriver at du reagerer på "en del hunder", men tenk også på eventuelle allergier hos alle de menneskene du skal bruke den som terapihund overfor. Minst mulig allergifremkallende pels er nok lurt. Du nevner Lagotto, og de er iallefall røytefrie som puddelen er, regner da med at de er ganske allergivennlige også.

Terriere som wheaten terriere er muligens, til en viss grad, allergivennlige de også, siden de ikke røyter men må nappes? Nå er det ikke hårene i seg selv som de fleste reagerer allergisk på, men et protein i spyttet eller flassen som hunden utskiller på huden. Spørsmålet er jo om denne terrier-rasen er allergivennlig for alle, eller bare noen mennesker, litt avhengig av HVA ved hunden man reagerer på? Du reagerer jo ikke selv, skriver du, og det er vel første og viktigste bud skulle jeg tro. Det er jo du som skal ha den i hus.

Siden du allerede kjenner rasen, vet at du ikke reagerer på den og ellers generelt er veldig fornøyd, hvorfor ikke velge den som terapihund nå også? Det er et sikkert kort mht hvordan du selv vil ha det, mener jeg, siden du vet fra før at du ikke har reagert allergisk på den rasen etter å ha bodd med den i flere år.

[Guest Gråtass]

Jeg har hatt to border collier som besøkshunder på sykehjem. De har fungert utmerket til det. Min mor reagerer på endel hunder blandt annet våre schäfere, men BC går helt fint.

[Gjest]

Jeg har korthåret collie fra "familie" der mange er utdannet og jobber som terapihunder. Både for autister, demente, og noen er også epilepsihunder. Kullsøster til min er innkjøpt til det formål å bli terapihund for demente.