Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville passet oss?


Recommended Posts

Skrevet

Ja jo, jeg liker jo whippet. De er søte osv. hvordan er det iforhold til pels og røyting?

Jeg har noe som går tur her med 3 whippeter, og de ser så stakkarslig ut der de kommer kliss våte :P

Jeg har inntrykk av at det er litt forskjellig. Det kommer sikkert an på hva man er vant til også. Min røyter på samme måte som dvergpinscherne mine, altså lite. Da vi hadde BC kunne det ofte ligge litt hår i "kriker og kroker", det skjer aldri nå.

Selv om hun er hvit, så ser vi aldri hår rundt om. Ligger hun i vår mørke tøysofa, så ser vi hvite hår der hun ligger, men de kan børstes av eller rulles av med klesrulle. Altså ingen "dalmatinerhår" på vår.

De hvite røyter ofte litt mer enn de andre har jeg skjønt.

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En blomst til deg for å foreslå skotsk hjortehund. Og man skal egentlig ikke nappe de heller. Går ut ifra det er pga utseendet rasen utgår? Da de passer kriteriene dine på alle måter, og

Ja, jeg skjønner at det må komme som et sjokk hver sesong at bikkjer med dobbel pels, som fint kan bo ute under polare forhold, røyter.

alle rasene jeg tenker når jeg leser kravene sier du jo nei til så jeg vet ikke helt, altså retriever røyter ikke året rundt, labradoren og golden har ikke lik pels i det hele tatt. Springeren kan du

Skrevet

Jeg har inntrykk av at det er litt forskjellig. Det kommer sikkert an på hva man er vant til også. Min røyter på samme måte som dvergpinscherne mine, altså lite. Da vi hadde BC kunne det ofte ligge litt hår i "kriker og kroker", det skjer aldri nå.

Selv om hun er hvit, så ser vi aldri hår rundt om. Ligger hun i vår mørke tøysofa, så ser vi hvite hår der hun ligger, men de kan børstes av eller rulles av med klesrulle. Altså ingen "dalmatinerhår" på vår.

De hvite røyter ofte litt mer enn de andre har jeg skjønt.

Hvordan er det iforhold til hår på klærne da?

Om jeg er borti goldenen til svigerfar er jeg hvit etterpå.. Det ønsker jeg ikke med hunden vi skal få oss. Litt hår er greit, men jeg vil ikke ha hår overalt, både hus og klær og i maten.

Skrevet

Ja du har helt rett. Jeg har alltid ønsket meg en shiba siden jeg møtte en når jeg var 15. Men det var før jeg ble obs på at det eksisterer forskjellige egenskaper i forskjellige hunder. Og jeg er derfor usikker på om den ville passet inn i vår hverdag.

Jeg har jo fulgt godt med når du beskriver dine hunder, og de høres skikkelig herlige og gøyale ut. Men, jeg ønsker meg virkelig ikke en ny mezzi-opplevelse.

Jeg har heller ikke erfaring med primitive urhunder så den skremmer meg litt.

Og så er det begrenset hvor mye aktivitet vi vil kunne tilby i en hverdag når man skal få alt til å gå opp. Jobb, henting av unge på sfo, lekser, middag osv og brått er det jo sengetid kl 8 for minsten, og da er det ikke bare bare å skulle kunne gå ut på tur etter det. Derfor har vi ikke mulighet for mer enn 30-60 minutters tur/aktivisering i hverdagen. (får selvfølgelig tissetur morgen og kveld og etter behov i tillegg)

Men har du kjennskap til kennel enerhaugen? Som ligger i Bergen? Har han gode raserepresentanter? Jeg kunne jo fått til et besøk der for å oppleve rasen på nært hold og få litt mer inngående informasjon?

Ja, Christen er den som har holdt på med rasen lengst i Norge, og har både hunder av den ekstremt sosiale sorten (fordi han jeg tenker på har vokst opp på kennel i Japan og er helt utsulta på menneskelig kontakt), noen som er litt mer beskjedne, og noen som gjør riktig så mye ut av seg og hopper opp i sofaen og klemmer seg inn mellom dere. :)

Ja, jeg forteller fine og gøyale historier om Sirkus Samurai. Jeg elsker de hundene, hands down. Men legg også merke til alle de gangene jeg forteller om sider som kan være utfordrende. Det er feks en grunn til at Imouto enda ikke har hatt noe kull, til tross for at hun er godt over tre år gammel. Hun kan være ganske heftig mtp vokt overfor andre hunder, men er samtidig verdens mjukeste og enkleste hund. Jeg har derfor vurdert henne tett hele veien. Andre hadde neppe vært like kritiske, men det får være deres sak. Men jeg pleier å si at jeg er VELDIG glad for at det var Aiko som blei min første shiba, og ikke søstra, for da hadde hun nok vært en helt annen hund fordi jeg hadde måtte prøve og feile litt mer. Aiko er verdens mest stabile, så der har feilmarginen vært uendelig. Med Imouto har det måttet være rett hele veien, mest mtp håndtering og støtte.

Jeg trur at dere vil trives bedre med en rase med en mer selskapshund-profil (og da tenker jeg ikke nødvendigvis på de bittesmå, altså), en rase avla fram for å jobbe/være tett på menneskene sine. De er vanligvis fornøyde med småturer (men kjempeglad for mer, bevares), og får mest ut av å være sammen med familien sin. Det er her diskrepansen mellom shibaer og selskapshunder blir mest tydelig, synes jeg.

Skrevet

Ja, Christen er den som har holdt på med rasen lengst i Norge, og har både hunder av den ekstremt sosiale sorten (fordi han jeg tenker på har vokst opp på kennel i Japan og er helt utsulta på menneskelig kontakt), noen som er litt mer beskjedne, og noen som gjør riktig så mye ut av seg og hopper opp i sofaen og klemmer seg inn mellom dere. :)

Ja, jeg forteller fine og gøyale historier om Sirkus Samurai. Jeg elsker de hundene, hands down. Men legg også merke til alle de gangene jeg forteller om sider som kan være utfordrende. Det er feks en grunn til at Imouto enda ikke har hatt noe kull, til tross for at hun er godt over tre år gammel. Hun kan være ganske heftig mtp vokt overfor andre hunder, men er samtidig verdens mjukeste og enkleste hund. Jeg har derfor vurdert henne tett hele veien. Andre hadde neppe vært like kritiske, men det får være deres sak. Men jeg pleier å si at jeg er VELDIG glad for at det var Aiko som blei min første shiba, og ikke søstra, for da hadde hun nok vært en helt annen hund fordi jeg hadde måtte prøve og feile litt mer. Aiko er verdens mest stabile, så der har feilmarginen vært uendelig. Med Imouto har det måttet være rett hele veien, mest mtp håndtering og støtte.

Jeg trur at dere vil trives bedre med en rase med en mer selskapshund-profil (og da tenker jeg ikke nødvendigvis på de bittesmå, altså). De er vanligvis fornøyde med småturer (men kjempeglad for mer, bevares), og får mest ut av å være sammen med familien sin. Det er her diskrepansen mellom shibaer og selskapshunder blir mest tydelig, synes jeg.

Du har helt rett!

Jeg har bitt meg merke i både det positive og negative, derfor jeg er så skeptisk. Og ja, er nok mer selskapshundmateriale vi må finne i vår neste hund. Kan ikke gamble på at man får et individ som er det vi ønsker oss når variasjonene er så store.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje du kan skrive litt om hvordan en basenji ville passet inn iforhold til det vi kan gi og hvilke kriterier vi har?

Er ingen basenjiekspert, men lærevillig og førerorientert er ikke akkurat det som slår meg fra min begrensede basenjierfaring. Også usikker på hvor grei de er å ha løse, men det kan jo andre bekrefte/avkrefte. :P

Og siden du nevnte dette med whippeter og regn etc. Er ikke basenjier gjerne likedan?

Skrevet

Er ingen basenjiekspert, men lærevillig og førerorientert er ikke akkurat det som slår meg fra min begrensede basenjierfaring. Også usikker på hvor grei de er å ha løse, men det kan jo andre bekrefte/avkrefte. :P

Og siden du nevnte dette med whippeter og regn etc. Er ikke basenjier gjerne likedan?

Eneste jeg har kjennskap til iforhold til basenjier er det jeg leser om jippi og kamar, og de virker veldig ålreite :)

Men jo vi vil få samme "problematikk" iforhold til regn og at de må kles på. Men det er noe vi fint kan leve med om alt annet blir riktig :)

Skrevet

Du har helt rett!

Jeg har bitt meg merke i både det positive og negative, derfor jeg er så skeptisk. Og ja, er nok mer selskapshundmateriale vi må finne i vår neste hund. Kan ikke gamble på at man får et individ som er det vi ønsker oss når variasjonene er så store.

Jeg mener jo at shibaer kan passe til mange, altså, men at det må være nettopp de spesielle sidene ved rasen en ønsker seg, ikke noe en sier en "kan leve med". Men nå kjenner jeg jo din hundeeierhistorie, og tenker at det er veldig fint for dere å få en så ukomplisert rase som mulig. :)

Edit: Jeg ville sjekka ut dansksvensk gårdshund. DET trur jeg er noe for dere! :wub::banana:

Skrevet

Hva med dansk-svensk gårdshund?

Jeg kjenner kun ett individ fra den rasen og hjelpe meg den er skummel! :P

Men jeg har jo sett at tatiana (eller hvordan det skrives) driver oppdrett med mange flotte hunder, så den er noe jeg kan se mer på. Men er den røytingen for eksempel jeg ikke er så glad i :)

Skrevet

alle rasene jeg tenker når jeg leser kravene sier du jo nei til så jeg vet ikke helt, altså retriever røyter ikke året rundt, labradoren og golden har ikke lik pels i det hele tatt. Springeren kan du klippe ned og ellers passser jo i mange av boksene.

Shiba,basenji,whippet ol går overhodet ikke under lettlært og førerorientert.

Hva med noe helt annet? snuser rasene? kommer i alle størrelser og trenger bare at de blir nappet i ny og ne, røyter ikke etc. @Line vet jo mer.

  • Like 2
Skrevet

Jeg mener jo at shibaer kan passe til mange, altså, men at det må være nettopp de spesielle sidene ved rasen en ønsker seg, ikke noe en sier en "kan leve med". Men nå kjenner jeg jo din hundeeierhistorie, og tenker at det er veldig fint for dere å få en så ukomplisert rase som mulig. :)

Edit: Jeg ville sjekka ut dansksvensk gårdshund. DET trur jeg er noe for dere! :wub::banana:

Ja, jeg vil ikke ha noe mer vanskelig hundehold! :)

Min første hund var ukomplisert. Helt perfekt faktisk. den var blanding av schafer og labrador. Men jeg skal ikke ha blanding igjen. Og både schafer og labrador som renrase utgår for min del.

Jeg er veldig glad i lapphunden, men jeg er redd for å få den samme opplevelsen igjen, selv om vår erfaring er det store unntaket.

Skrevet

Ahh jeg skjønner. Da utgår begge de tibetanske :P

Hvordan er mentaliteten på papillon/phalene da?

Det har vært en del snakk om biting av mennesker hos papillon. Flere veterinærer har sagt til meg at de er blitt bitt av papillon, og det har vel vært flere slike historier her inne på sonen og fra bekjente av meg. Men jeg tror at om du finner en god oppdretter som har fokus på mentalitet og ikke bare utstillingstitler, så kommer du nok helt fint unna det problemet :) Det er mulig dette var et større problem før. De er glade, lettlærte og gøyale hunder. Blondie er supersosial og elsker alle mennesker. Kjempe flink og rolig med barn, men gir beskjed ved å knurre om hun syns de er for mye (og det syns jeg er bra, vs å ikke gi beskjed og bare bite de om det blir for mye, da har man muligheten til å ta hunden bort fra situasjonen før det går for langt). De er lettlærte hunder som kan være med på alt, men krever heller "ingenting". Blondie er fryktaggresiv mot andre hunder, men dette er nok henne som individ og ikke noe som gjelder rasen :)

Hva med dansk-svensk gårdshund?

Jeg har inntrykk av at disse også har en del vakt i seg. Venninnen min sin har ihvertfall lett for å bjeffe om hun ser noe nærme seg eiendommen deres. De er heller ikke spesielt glad i regn og røyter en god del.

Skrevet

alle rasene jeg tenker når jeg leser kravene sier du jo nei til så jeg vet ikke helt, altså retriever røyter ikke året rundt, labradoren og golden har ikke lik pels i det hele tatt. Springeren kan du klippe ned og ellers passser jo i mange av boksene.

Shiba,basenji,whippet ol går overhodet ikke under lettlært og førerorientert.

Hva med noe helt annet? snuser rasene? kommer i alle størrelser og trenger bare at de blir nappet i ny og ne, røyter ikke etc. @Line vet jo mer.

Ja jeg vet. Det er ikke enkelt for jeg er så kresen på alt! :P

Labrador og golden har ulik pels, men det er ikke hunder jeg vil ha. (har hatt de i nær slekt og fått kjennskap til de på nært hold)

Flat blir for vimsete for meg.

Belger hadde funket men de blir for intens og krever for mye iforhold til hva jeg kan gi.

Puddel liker jeg ikke iforhold til utseende og pelskvalitet.

Terriere utgår da jeg ikke liker den type hund. Snusere er jeg ikke særlig interessert i heller.

spanielhundene har jeg også negative erfaringer med.

Til syvende og sist kommer jeg vel frem til at det er lapphunden som er hunden for oss. Jeg er bare så redd for den på bakgrunn av erfaringen med mezzi.

dansk svensk gårdshund er en hund jeg har vurdert tidligere og er absolutt en hund jeg bør sjekke mer rundt. Kanskje jeg får møtt noen individer fra den rasen så jeg kan lære litt mer om den.

Skrevet

Men altså, lapphundene på sonen virker da ikke som gale troll liksom. Selvom mange sier voksen hund er tryggere er det jo ikke det, Issi ble ikke fremstilt som et nervevrak som tisset på seg liksom :P

  • Like 2
Skrevet

Men altså, lapphundene på sonen virker da ikke som gale troll liksom. Selvom mange sier voksen hund er tryggere er det jo ikke det, Issi ble ikke fremstilt som et nervevrak som tisset på seg liksom :P

Nei, vi har nok bare vært veldig uheldig med hunden vi fikk. Og det handler nok mye om oppveksten hans da ingen av hans kullsøsken eller andre fra samme oppdretter har hatt de samme problemene.

men jeg tenker likevel det kan være greit å sjekke om det er andre raser der ute som oppfyller de samme kravene som lapphunden gjør. Og så må jeg vel kanskje bare bite i det sure eplet å få meg valp neste gang :P

Skrevet

Jeg kjenner to tibetanske spanieler. Ikke i overkant sta, og de har fin hverdagslydighet. Aldri hørt dem bjeffe, veldig omgjengelige og koselige. Men dette er TO av en relativt stor(i antall) rase, så ta det jeg sier med en klype salt.

Ikke noe problem for meg å gå med svarte klær og ha en papillon i alle fall. Fordelen er jo også at hårene er såpass lange at de sitter ikke nevneverdig fast. Klesrulle eller å bare plukke av går helt fint.

Mentaliteten er litt opp og ned på papillon føler jeg. Noen er ganske nervøse og skvetne av seg, mens andre er tøffe og mer frempå og ting preller mer av. Med god research vil det nok ikke være vanskelig å finne de som er mer frempå og mindre nervøse. Jeg er i alle fall ganske fornøyd med papillon, og det blir definitivt fler i hus etterhvert. Glade, sporty, morsomme og tilpasser seg relativt fort. Glad i mental aktivisering, men går ikke på veggen om det ikke blir hver eller annenhver dag heller for å si det sånn. Den aller største ulempen er definitivt lyd. Jeg begynte med en gang å jobbe med å få bort lyden, men har foreløpig ikke klart å få bort så mye som jeg ønsker. Har fått redusert litt slik at hun slutter litt raskere, men ja.. Nå var hundene hos oppdretter ganske bjeffete av seg også, da. Gamle folk som hører dårlig :P Men jeg tror at med en papillon må du være forberedt på å få en del lyd. Ikke lyd som i at de gneldrer på alt og ingenting (det er ikke min oppfatning i alle fall), men varsling når det kommer folk.

En annen ting å være obs på er miniatyr-""syndromet"" - med f.eks. det som nevnes med biting. Khela har aldri bitt, og jeg kan ikke få meg til å tro at hun gjør det heller. Hun har vært i situasjoner hvor jeg ville egentlig sett på det som lite overraskende om hun hadde bitt, men hun viker bort i stedet. I mine øyne har dette med sosialisering å gjøre, samtidig litt arv.

Khela elsker barn og er veldig tålmodig. Hennes måte å si fra om at det er nok er ved å trekke seg unna eller gå til meg. Ikke så glad i menn, men det er fordi hun ble tidlig skremt av brodern dessverre. Hun er glad i mennesker generelt, men hun er ikke gal etter å hilse på alle hele tiden. Litt reservert, og det er for min del bare en fordel så lenge hun tåler mennesker etter å ha blitt litt mer kjent med dem. Viser aldri aggressive tendenser i det hele tatt. Alle hundene til oppdretteren var pittelitt reserverte, men elskelige, sosiale og glade hunder med en gang de fikk snust litt.

Ang klær, så har jo ikke papillon underull. Men jeg kler ikke på Khela før det er rundt -10 eller mer. Blir fort kald på potene da, så sokker brukes tidligere. Her varierer det også hvor vidt de gidder å gå i dårlig vær. Khela er dust når det regner, da går hun saakte og er pjusk. Men syns de tørker relativt fort heldigvis! Og hun er fisefin på gjørme. Der har jeg motsatt inntrykk av Blondie til @MegaMarie - hun er ikke like diva slikt sett?

--
Nå kjenner ikke jeg særlig til corgien, men @ kan vel svare litt der? Kan de passe? Poppa plutselig opp i hodet mitt.. Men de ønsker kanskje litt mer aktivisering?

Og uansett tror jeg at det for dere virker som at dere må komme over Mezzi-skrekken, innse at dere var utrolig uheldige dessverre.

Skrevet

Blondie er fryktaggresiv mot andre hunder, men dette er nok henne som individ og ikke noe som gjelder rasen :)

Mens Khela er i overkant for glad i andre hunder imo :lol:

Sorry for dobbeltpost, funka ikke å redigere inn quoten.

Skrevet

Hvordan er det iforhold til hår på klærne da?

Om jeg er borti goldenen til svigerfar er jeg hvit etterpå.. Det ønsker jeg ikke med hunden vi skal få oss. Litt hår er greit, men jeg vil ikke ha hår overalt, både hus og klær og i maten.

Jeg går med svarte klær, og er aldri dekket av hvite hår. Ligger hun på fanget mitt får jeg noen hvite hår på klærne, men de er det bare å børste vekk. Hår overalt blir det som sakt ikke, har aldri sett hår i mat, rundt om i huset, og slikt, annet enn der hunden ligger og sover. :)

Kan ikke sammenligne den type røyting med røytingen til en golden (eller hund med lignende pels). En grunn til at det bare er røytefrie eller korthårshunder (med whippet/dvergpinscherpels) som er aktuelt hos oss :sleep:

Men er det lapphunden som står ditt hjerne nærmest, så ville jeg satset på det jeg, og vært enda nøyere med oppdretter og linjer :)

Skrevet

Jeg kjenner kun ett individ fra den rasen og hjelpe meg den er skummel! :P

Men jeg har jo sett at tatiana (eller hvordan det skrives) driver oppdrett med mange flotte hunder, så den er noe jeg kan se mer på. Men er den røytingen for eksempel jeg ikke er så glad i :)

En proff shiba-dame jeg kjenner avsluttet sitt oppdrett av shiba og gikk over til DSG fordi hun var lei røytingen til shibaene. Det synes jeg sa sitt om røytingen til shibaene. Ellers elsket hun shibaen som rase!
  • Like 1
Skrevet

Ang klær, så har jo ikke papillon underull. Men jeg kler ikke på Khela før det er rundt -10 eller mer. Blir fort kald på potene da, så sokker brukes tidligere. Her varierer det også hvor vidt de gidder å gå i dårlig vær. Khela er dust når det regner, da går hun saakte og er pjusk. Men syns de tørker relativt fort heldigvis! Og hun er fisefin på gjørme. Der har jeg motsatt inntrykk av Blondie til @MegaMarie - hun er ikke like diva slikt sett?

Du var mye flinkere enn meg til å skrive mye mer om dem! Enig med alt du har skrevet, det er nok mye individforskjeller ute å går :) Jeg kan eks ikke gå med svarte/mørke klær som tiltrekker seg hår. Da blir det fort mye hvitt på dem. Men jeg har funnet en svart bukse som ikke tiltrekker seg hår som jeg elsker :D Det blir mest hår fordi jeg sitter i sofaen hvor hunden er og har henne på fanget, ellers hadde det ikke blitt like mye hår.

Jeg tar på Blondie regndekken om det regner, mest fordi jeg syns pelsen tar kjempe lang tid å tørke :P På vinteren bruker jeg potesokker om det er mye snø og kaldt ute, eller om det er saltet. Da vil hun ikke gå pga snøballer mellom potene, kaldt eller fordi saltet svir. Hun er ikke glad i regn, på den måten at hun helst ikke vil ut om det bøtter ned, men blir gjerne med på en runde om det regner normale mengder, bare det ikke blir for langt (som den gangen jeg drog henne med på 2 timer lang fjelltur mens det pøsregnet :lol: ). Hun kan også syntes trening er litt kjipt i regn. Blondie hopper ikke uti gjørmedammer med vilje, men bryr seg ikke så mye om hun må løpe gjennom en :P

  • Like 1
Skrevet

Bearded collie? Blir litt forvirret av pelskriteriene dine, dere vil ha lite pelsstell, men kan børste litt hver dag. Og børste litt hver dag er mye pelsstell i min bok og jeg har fått inntrykk av at litt børsting en(et par) gang(er) i uken er det som går igjen på de som har pelshunder. Så mulig beardis er helt feil, men de er så herlige så foreslår det uansett.

Men hva mener du er lite og hva er for mye pelsstell?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...