Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt entusiaster


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg har drevet oppdrett av Sokoke og Bengal. Startet i en NRR/FIFe tilknyttet klubb, sluttet i TICA (annet forbund). Litt rart å ikke ha katt lenger, men også litt fint akkurat nå. Slettes ikke umulig at det blir en katt igjen engang i fremtiden. Og da blir det mest sansynlig en Bengal.

Jeg har fortsatt kontakt med flere Bengal oppdrettere, de har blitt et sted mellom bekjente og venner gjennom mange år med felles hobby og nogenlunde likt syn på rasen. Flere av disse er heller ikke aktive oppdrettere lenger, men noen er.

Kunnskapen min om katter, oppdrett, antatomi, sykdommer, andre raser osv har selvsagt ikke forsvunnet med at jeg ikke selv er aktiv oppdretter og utstiller lenger. Interessen er ikke like stor, men jeg følger da litt med. Spesielt rundt de "kattevennene" jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Huff, hybrider syns jeg ikke noe om, spesielt Savannah, måten den rasen blir skapt på er så grusom og egoistisk som det går an.

Jeg har jo huskatt nå, men han er innekatt og har - etter hva jeg erfarer vært veldig heldig med at han er tilfreds med det, han vil ikke noe mer enn å ligge på pute på trappa i solsteik han.

Men neste pus blir å være Norsk Skogkatt, Maine Coon eller Ragdoll. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, så jeg følger med på diverse oppdrettere av alle tre rasene og rullerer veldig mellom å skulle ha en av de tre, hehe. Men ny katt blir det ikke før Mikkel synger på siste vers og som 4 åring så får jeg håpe det blir veldig mange år til enda.

Maine Coon og Skogkatta så er jeg veldig glad i brun tabby, sølv tabby, rød tabby, creme, blå med hvitt (favoritten) sort med hvitt har jeg ikke likt, til jeg fikk se bilder av Filur, jeg har ikke sett noen vakrere katt verken før eller siden, dessverre døde eieren for en tid tilbake og jeg vet ikke hvor han er nå lengre.

Ragdoll skal ha hvit bliss og sjokolade eller brun maske, husker jo aldri hva de heter de forskjellige der. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Abyssiner gutt.

blogg3_zpsd7d8e14c.jpg

bloggdios1.jpg

Skal jeg ha flere rasekatter, skal det være en Devon Rex. Tror jeg. Med mindre jeg forelsker meg i et individ av en helt annen rase (for det skjer rett som det er). De andre jeg har, er husatter. Har stilt ut både Aby'en og huskattene :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nylig hentet hjem denne nydelige frøkenen :wub: Hun har vært her en liten uke og jeg er totalt forelsket men kjenner jeg er rimelig redd for henne siden hun aldri har vært ute i det fri så frykten min har vært at hun skal komme meg ut og stikke av. Nå har hun klart å komme meg ut 2 ganger når vi har holdt på å flytte møbler inn i nye huset og hver gang har hun vært lykkelig og glad i skogen bak huset vårt før hun har kommet hjem igjen etter et par timer. Etter de episodene tenkte jeg som så at det kanskje ikke var så farlig likevell at hun fikk gå ut litt av og til. Oppdrettern var redd hun ikke ville klare seg ute. Hva tenker dere? Hun er 3år gammel. I dag har hun vært ute i mange timer og jeg har sett henne rundt huset flere ganger så hun går tydeligvis ikke langt og kommer inn etter hvert. Jeg kommer nok aldri til å slippe henne ut i stygt vær, når jeg ikkr er hjemme eller sent på kvelde. Ønsker bare at hun kan få være uten noen timer i fint vær på dagtid når jeg er hjemme en gang av og til siden det ser ut som om hun storkoser seg.

Så lurer jeg også på en ting. Vi har en hannkatt fra før av(kastrert og hun skal steriliseres) og han er veldig glad i kos han også men hun her slikker oss på hendene støtt og stadig. Hva kommer det av og er det "normal" oppførsel? Gjør meg ingenting at hun gjør det men har lurt på hvorfor og om det er normalt. Jeg har aldri vært et kattemenneske og ellers aldri hatt interessen for katt. Mine foreldre hadde katt men den var stort sett ute. Interessen kom vell først da jeg ble sammen med min samboer og han hadde katt. Den fikk kattunger og selvsagt måtte dyremennesket meg ha en av de. Så har jeg sett nye på hellig birma og synes de er så nydelige så når jeg tok kontakt med ei jeg kjenner som er oppretter for å vite litt mer om rasen så ble jeg plutselig tilbydt denne katten og vips noen mnd senere var kattungene hennes født, fylt 12 uker og leveringsklar og da kom hun i hus. :wub:

post-2805-0-59428300-1398901823_thumb.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Jeg har to katter, en huskatt og en hellig birma. Begge to har katteluke og går fritt inn og ut etter eget ønske. Birmaen er en skikkelig utekatt, han blir frustrert og rastløs når han ikke kan være ute, men han holder seg i nabolaget. Kunne tenkt meg kattegård til kattene, men birmaen takler ikke å være innestengt, så det får bli den dagen han går bort.... Jeg er veldig fasinert av mange katteraser, men ved neste kattekjøp vil det sannsynlig stå mellom LaPerm og Britisk korthår.... Men det blir maaaange år til :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Huseierene våre har en hellig birma. Herregud. Hun er som en myk ballong med vann som bare er snill og god :wub: Jeg har aldri kjent en eneste klo i meg mens jeg har koset med den katten, og ingen biting!! Reneste motsetningen mot katta til tanta mi som virkelig er the devil reincarnated :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birmapuser er jo kjente for å være milde i gemyttet... min birma er litt rampete til tider da, men veeeeldig kosete og han følger etter meg hele tiden.... vasker jeg klær, stikker han hodet inn i vaskemaskina å må undersøke, lager jeg mat ligger han på gulvet rett bak meg slik at jeg tråkker på han, går jeg ned ei trapp går han rett foran meg eller mellom beina mine, slik at jeg nesten snubler i han, når vi spiser sitter han ved siden av bordet og ser på, eller så sitter han på en stol ved siden av meg.... skikkelig suuuuuper sosial og vil helst være med meg overalt.... Og veeeeeldig skravlete...skulle tro han var siameser slik som han skravler :) Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

297247_2391296828203_1922656_n.jpg
Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...

Maine Coon floker veldig lite, det er LANGT mindre pelsstell på en Maine Coon enn en skogkatt, perser eller en vanlig langhåret huskatt.

Blå pels floker mest/lettest, men min trengte bare å blir gredd bak øra og bak i rompa sånn en gang i måneden. Andre jeg kjenner med MC har bruntabby og de floker ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det veldig lite pelsstell på skogkatten og, så lenge den har pelskvaliteten den skal ha. Jeg har seks stykker, og jeg bruker ikke opp fingrene på en hånd når jeg skal telle hvor mange ganger de børstes ila et år, om man ser bort fra utstillingsstellet. De to brunmønstrede jeg har, trenger egentlig ikke børstes i det hele tatt, for de har en super dekkpels, mens behovet er litt større på de to sølvkattene med finere strå

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maine coon skal ha en superenkel pels. Alle mine har pelser som aldri floker seg og som ikke krever noe som helst pelsstell. Men dessverre er det ikke til å stikke under en stol at det har de siste årene blitt veldig mye dårlig avl. Og det er stadig nye tilfeller av katter med grusomme pelser som må barberes ned flere ganger i året pga floker. Men så lenge man gjør en god jobb i søket på sin katt, sjekker opp linjene osv, så skal det ikke være noe problem å få en lettstelt katt. Majoriteten har nok fremdeles enkelt pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååhhhh herlighet det høres deilig ut med katt med lite pelsstell.... er ikke bare bare å stelle en katt med egne meninger!

Birmaen min har grusom pels, den lager nye floker fra dag til dag.... han liker ikke å bli børstet heller, så jeg børster det jeg får lov tl og så klipper/barberer jeg floker.... i går tok jeg ett par floker under "armene" og idag må jeg få tatt en bak på rompa...lettere sakt enn gjort, han er meeeget var på bakparten sin.....

Neste katt skal ha lettstelt pels!

Korthårskatta mi børster jeg bare i røytesesongen, men hun legger jo de korte små hårene overalt.... langhårskatta legger igjen dotter jeg bare plukker opp, mens korthårskatta legger fra seg et tynt lag pels som må støvsuges....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før du legger din elsk på savannah, anbefaler jeg deg å lese litt om hvordan denne rasen skapes, den grusomme sjebnen til mange av avlskattene... er hjerteskjærende rett og slett.... jeg kan ikke forstå at folk støtter opp om hybrid avling, både det med å ta villkatter fra naturen kun for å parre de med tamkatter, og de tamkattene som risikerer å bli alvorlig skadet eller drept under selve parringa, tenk den størrelsesforskjellen det er på en serval hann som skal parre seg med ei tamkatt...det er vel omtrent samme størrelsesforskjell som på ei tamkatt og en gaupe, for ikke snakke om at kattungene er født premature, mange kattunger er dødfødte eller dør rett etter de er født og mange kattemødre må gjennom keisersnitt for å få ut ungene... huff...alt ved savannah avlen er bare trist, mange mange lidelser, både tamkattene og servalkattene, bare for at menneskene skal få en stor katt med kult mønster.... >_> Bengal er forøvrig også hybrid, altså villkatt parret med tamkatt...en stygg industri i mine øyne.... men det er min personlige mening....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både orientaler og maine coon. Hærlige begge to :) orientaleren prater masse. Maine coonen prater også en god del. Maine coonen er blåtabby. Masse pelsstell på den fargen. Orientaleren er stålblå. Ingen pelsstell med ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla mi er ikke så liten lenger, hun blir 10 måneder i juli. Det er veldig interessant å se alle kattungetrekkene falle bort, og hvordan hun blir mer voksen mentalt også. Jeg er veldig spent på hvor stor hun blir med tiden. Veier nå 3,8 kg(fertil).

10307211_10152271942922861_7075641741482

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...