Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasemessig ser dette ut til å være en moloss av et slag, fransk mastiff, muligens samme rase som var involvert i den angreps-episoden på en lekeplass på Sørlandet her i Norge i fjor sommer.

Artikkelen handler om en hendelse som skjedde i Leicestershire, midt i England. Barnet som ble angrepet, en fire år gammel jente, ble forsøkt reddet av sin desperate mor som stakk hunden med kniv for å få den til å slippe barnet. Det var ingen fremmed hund, men familiens egen.... :( (selv om de hadde overtatt den bare fire uker tidligere, omplasseringshund)

Ingen farlige bilder i artikkelen om noen vegrer seg for å se slikt.

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/lexi-4-ble-bitt-i-hjel-av-familiehunden-4151470.html

http://www.bbc.co.uk/news/uk-24831822

Dette viser vel en gang for alle at det er ikke alt av hunder som bør omplasseres....(for jeg kan ikke hjelpe for at jeg etter å ha lest dette, sitter igjen med en mistanke om at denne hunden kan ha vist aggressjon eller uønsket atferd før, og at det var grunnen til at den ble omplassert i utgangspunktet, og så har bare ikke forrige eierne opplyst om hundens lynne fordi de ville hevne at de ble fratatt hunden pga mishandling?)

PS! Ser nå at samtidig som da jeg skrev min post, var det en annen som skrev innlegg om samme hendelse her under "Hundesaker i Media". Mens jeg skrev min, postet den andre personen sin, så da ble det dobbelt. Sorry. Det var ikke noe innlegg der om saken da jeg startet å skrive mitt innlegg.

  • Like 1
Skrevet

Så ufattelig tragisk, men blit litt "sjokkert" når jeg leser kommentarene, går mye på at de ba om det når de putter en så stor hund i en liten leilighet, at dette er typisk RSPCA, uffatelig dumt av eier o.s.v! Forventet meg jo normale kommentaren som at alle skumle hunder burde avlives o.l.

Skrevet

Nei, det er nok ikke alle hunder som nødvendigvis bør få en ny sjanse. Det kan jo ligge mye rart i "mishandlet", da, så det er jo veldig lett å spekulere.

Utrolig trist, uansett.

Skrevet

Ser nå at de har oppdatert artikkelen til Daily Mail med bilde av en ny hund som sies å være den som angrep jenten. De har bekreftet at den mastiffen som det ble vist bilde av ikke var involvert i hendelsen.

Dette med hvorfor hunden ble omplassert vil jo bare bli spekulasjoner. For alt vi vet kan den ha bodd i et fantastisk hjem tidligere hvor de brått måtte omplassere hunden på grunn av uforutsette hendelser.

Litt på siden av temaet kanskje, men vi hadde en diskusjon her forleden om dette med å omplassere friske hunder som kommer inn til avlivning. Noen av studentene på kullet mitt er av den oppfatning av at "alt" skal reddes, selv tilfeller der hunder kommer inn fordi de har vist aggressive tendenser mot barn. Noen mente at dette greit kunne løses ved å omplassere til et hjem uten barn. Personlig ville jeg ikke omplassere slike hunder for man har jo ingen garanti for at disse aldri kommer i kontakt med barn. Jeg vil ikke være delaktig/ansvarlig for at et barn blir skadet for livet fordi jeg hjalp til med å omplassere en hund som egentlig skulle vært avlivet pga. aggressjon.

I samme diskusjon fikk jeg høre en trist historie fra en veterinær som hadde fått en hund inn til avlivning. Det var en hund som hadde glefset etter/kjeftet på et barn. De voksne var i naborommet og hadde ikke sett situasjonen, men hørte bare rabalderet. Barnet sa at hunden bet, men det var ingen skade på barnet. De bestemte seg for å ikke ta noen sjanser, og dro til veterinæren og avlivet hunden. Da veterinæren etter å ha avlivet hunden skulle flytte den, så oppdaget de at barnet hadde stiftet hunden i øret med en stiftemaskin...

Skrevet

Så ufattelig tragisk, men blit litt "sjokkert" når jeg leser kommentarene, går mye på at de ba om det når de putter en så stor hund i en liten leilighet, at dette er typisk RSPCA, uffatelig dumt av eier o.s.v! Forventet meg jo normale kommentaren som at alle skumle hunder burde avlives o.l.

Størrelsen på leiligheten har da vel ingenting med saken å gjøre?

Skrevet

Størrelsen på leiligheten har da vel ingenting med saken å gjøre?

Mange av kommentarene gjentar dette, bare litt uvant i forholf til kommentarene som ville ha kommet i Norge!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...