Gå til innhold
Hundesonen.no

4 år gammel jente drept av familiens hund i England


Artemis
 Share

Recommended Posts

Rasemessig ser dette ut til å være en moloss av et slag, fransk mastiff, muligens samme rase som var involvert i den angreps-episoden på en lekeplass på Sørlandet her i Norge i fjor sommer.

Artikkelen handler om en hendelse som skjedde i Leicestershire, midt i England. Barnet som ble angrepet, en fire år gammel jente, ble forsøkt reddet av sin desperate mor som stakk hunden med kniv for å få den til å slippe barnet. Det var ingen fremmed hund, men familiens egen.... :( (selv om de hadde overtatt den bare fire uker tidligere, omplasseringshund)

Ingen farlige bilder i artikkelen om noen vegrer seg for å se slikt.

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/lexi-4-ble-bitt-i-hjel-av-familiehunden-4151470.html

http://www.bbc.co.uk/news/uk-24831822

Dette viser vel en gang for alle at det er ikke alt av hunder som bør omplasseres....(for jeg kan ikke hjelpe for at jeg etter å ha lest dette, sitter igjen med en mistanke om at denne hunden kan ha vist aggressjon eller uønsket atferd før, og at det var grunnen til at den ble omplassert i utgangspunktet, og så har bare ikke forrige eierne opplyst om hundens lynne fordi de ville hevne at de ble fratatt hunden pga mishandling?)

PS! Ser nå at samtidig som da jeg skrev min post, var det en annen som skrev innlegg om samme hendelse her under "Hundesaker i Media". Mens jeg skrev min, postet den andre personen sin, så da ble det dobbelt. Sorry. Det var ikke noe innlegg der om saken da jeg startet å skrive mitt innlegg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ufattelig tragisk, men blit litt "sjokkert" når jeg leser kommentarene, går mye på at de ba om det når de putter en så stor hund i en liten leilighet, at dette er typisk RSPCA, uffatelig dumt av eier o.s.v! Forventet meg jo normale kommentaren som at alle skumle hunder burde avlives o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser nå at de har oppdatert artikkelen til Daily Mail med bilde av en ny hund som sies å være den som angrep jenten. De har bekreftet at den mastiffen som det ble vist bilde av ikke var involvert i hendelsen.

Dette med hvorfor hunden ble omplassert vil jo bare bli spekulasjoner. For alt vi vet kan den ha bodd i et fantastisk hjem tidligere hvor de brått måtte omplassere hunden på grunn av uforutsette hendelser.

Litt på siden av temaet kanskje, men vi hadde en diskusjon her forleden om dette med å omplassere friske hunder som kommer inn til avlivning. Noen av studentene på kullet mitt er av den oppfatning av at "alt" skal reddes, selv tilfeller der hunder kommer inn fordi de har vist aggressive tendenser mot barn. Noen mente at dette greit kunne løses ved å omplassere til et hjem uten barn. Personlig ville jeg ikke omplassere slike hunder for man har jo ingen garanti for at disse aldri kommer i kontakt med barn. Jeg vil ikke være delaktig/ansvarlig for at et barn blir skadet for livet fordi jeg hjalp til med å omplassere en hund som egentlig skulle vært avlivet pga. aggressjon.

I samme diskusjon fikk jeg høre en trist historie fra en veterinær som hadde fått en hund inn til avlivning. Det var en hund som hadde glefset etter/kjeftet på et barn. De voksne var i naborommet og hadde ikke sett situasjonen, men hørte bare rabalderet. Barnet sa at hunden bet, men det var ingen skade på barnet. De bestemte seg for å ikke ta noen sjanser, og dro til veterinæren og avlivet hunden. Da veterinæren etter å ha avlivet hunden skulle flytte den, så oppdaget de at barnet hadde stiftet hunden i øret med en stiftemaskin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ufattelig tragisk, men blit litt "sjokkert" når jeg leser kommentarene, går mye på at de ba om det når de putter en så stor hund i en liten leilighet, at dette er typisk RSPCA, uffatelig dumt av eier o.s.v! Forventet meg jo normale kommentaren som at alle skumle hunder burde avlives o.l.

Størrelsen på leiligheten har da vel ingenting med saken å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...