Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøker dere valpen før dere henter den om det er lang vei?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har besøkt 3 hunder før henting, og jeg har ikke besøkt 3 hunder før henting. Så det er litt hipp som happ her, men skal jeg ha ny rase så tror jeg at jeg vil besøke, for å være trygg på oppdretter og hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt h

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk Besøker en

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av samtlige familier i et stort kull. Jeg setter heller pris på et par dagers besøk av valpene når man skal bestemme hvem som skal hvor som valpekjøper, og jeg trur at jeg hadde satt større pris på det som oppdretter også.

Jeg ønsker å treffe både mor og far, samt gjerne halvsøsken av kommende valp. Og så lenge avstanden tilsier at jeg har mulighet, dra og besøke de en gang rundt fordelingstidspunktet. Men ukentlige besøk har jeg ikke behov for. Men der er vi forskjellige. Både som valpekjøper og oppdretter.

Det er ikke noe unormalt å få ukentlig besøk etter 4 uker, t.o.m flere ganger iløpet av en uke. Det er ikke unormalt at de blir en dag eller to heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av samtlige familier i et stort kull. Jeg setter heller pris på et par dagers besøk av valpene når man skal bestemme hvem som skal hvor som valpekjøper, og jeg trur at jeg hadde satt større pris på det som oppdretter også.

Jeg ønsker å treffe både mor og far, samt gjerne halvsøsken av kommende valp. Og så lenge avstanden tilsier at jeg har mulighet, dra og besøke de en gang rundt fordelingstidspunktet. Men ukentlige besøk har jeg ikke behov for. Men der er vi forskjellige. Både som valpekjøper og oppdretter.

Ja, vi er forskjellige, heldigvis. Det betyr vel neppe at å ikke besøke de før de skal hentes er noe mer riktig enn å besøke de hver uke. Det er en sak mellom oppdretter og valpekjøper, og så lenge de blir enige seg i mellom, er det vel hverken for slitsomt eller masete for noen av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har besøkt valpene en gang før henting.Siste gangen var jeg hos oppdretter tre dager på valpebeundring :wub: selv om valpen var valgt ved fødsel :D .

Femti mil å kjøre(jeg tok tog) og jeg synes det var helt utrolig hyggelig av oppdretter å ha en "fremmed" i huset så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi kjøpte familiehundene en gang i fordums tid, var det ikke aktuelt å reise for å besøke oppdretter før valpene skulle hentes, bedlington'en ble sågar bare sendt til oss med fly, alene. Gikk helt fint, det :).

Da jeg skulle ha min første briard, var jeg på besøk en gang hos oppdretter før jeg hentet valpen - hun bodde i Trøndelag, jeg på Ås, så jeg kombinerte oppdretterbesøk og familiebesøk husker jeg. Andremann var 6 mnd da jeg henta ham (fra samme oppdretter som første), og han hadde jeg ikke sett før jeg hentet ham. Tredje hund, Lotta (også fra samme oppdretter), ble plukket ut til meg allerede ved fødselen men jeg var vel også der på besøk en gang før jeg fikk valpen hjem, jeg kjente oppdretteren godt etter hvert, så jeg stolte på henne - og jeg fikk akkurat den hunden jeg ønsket meg (jeg hadde passet helsøsken av valpen tidligere så jeg visste hva jeg skulle ha). Nestemann ble født hjemme hos meg (og gud bedre jeg er glad for at valpekjøperne ikke kom HVER uke for å besøke oss - med 14 valper hadde det kanskje blitt litt vel heftig - men det var ikke alle valpekjøperne som kom på besøk før de hentet valpen heller og det var egentlig greit nok).

Med Willy bodde oppdretter relativt nært, så jeg var vel der tre ganger i løpet av valpetiden - og jammen er jeg glad for det, for jeg endte jo opp med noe helt annet enn jeg egentlig skulle ha - takket være at jeg faktisk ble kjent med valpene og fikk fulgt dem litt bedre enn om jeg bare hadde vært på besøk en gang.

Neste valp som er bestilt kommer fra Tsjekkia (om det blir noen valp på meg da, det vil jo tiden vise). Jeg har planlagt å ta en tur på valpebesøk når valpene er rundt 4-6 uker gamle - og har forhåpentligvis to kull jeg kan kikke på da - før jeg skal hente valpen igjen. Nå kan det hende valpen ikke kan hentes før ved 4 mnd alder pga rabiesstyr og Mattilsynet og greier, men jeg tror ikke jeg kan ta meg råd til flere turer for å kikke på valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste uken var jeg på besøk tre ganger (siste gang for å hente da), tror ikke oppdretter hadde noe imot det.

Ene gangen var jo sammen med en annen valpekjøper så da blir det jo to fluer i en smekk, og når jeg hentet var det bare hei-hadet for å unngå kø på veien hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe unormalt å få ukentlig besøk etter 4 uker, t.o.m flere ganger iløpet av en uke. Det er ikke unormalt at de blir en dag eller to heller.

Hvor har jeg skrevet at det er unormalt? Trudde tråden handlet om hva man selv foretrakk, og det er det jeg har skrevet etter. Jeg foretrekker å heller dra en gang ved fordelingstidspunktet, og være der noen dager.

Ja, vi er forskjellige, heldigvis. Det betyr vel neppe at å ikke besøke de før de skal hentes er noe mer riktig enn å besøke de hver uke. Det er en sak mellom oppdretter og valpekjøper, og så lenge de blir enige seg i mellom, er det vel hverken for slitsomt eller masete for noen av de.

Det finnes ingen fasit på det nei. Og avstand har ganske mye å si på dette. Det er forskjell om hunden komme fra USA eller Australia, eller om man kjøper fra en som bor 30 minutter sakte gange borti veien. Og man har forskjellige preferanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg skrevet at det er unormalt? Trudde tråden handlet om hva man selv foretrakk, og det er det jeg har skrevet etter. Jeg foretrekker å heller dra en gang ved fordelingstidspunktet, og være der noen dager.

Da missforsto jeg, jeg tolket det som hva du som oppdretter foretrakk. Ikke som valpekjøper.

Og da virket det som om du forventet som oppdretter at ett besøk var nok og mer enn det var stress og mas for en oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har besøkt alle mine 3 valper før henting. :)

Birk var eneste levende hannhund i sitt kull, så der visste jeg hvilke valp jeg fikk fra dag 1. Oppdretter bodde da 5 min unna så jeg besøkte de 1-2 g pr uke etter 3-4 ukers alder, etter avtale med oppretter.

Harly og Lykke sine oppdrettere bor ca 8 timer unna. Besøkte begge når valpene var ca 6 uker gml :)

Når Harly var valp fløy vi bort en helg, og fikk sett valpene masse store deler av lørdagen og søndagen både innendørs, i hagen og "tur" på jordet. Oppdretter var veldig flink til å oppdatere oss via fb og mail på hvordan valpene utviklet seg underveis.

Når Lykke var liten reiste jeg t/r samme dag, men fikk sett valpene 5-6 timer, både i hjemmemiljø, utendørs i hagen og "på tur".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da missforsto jeg, jeg tolket det som hva du som oppdretter foretrakk. Ikke som valpekjøper.

Og da virket det som om du forventet som oppdretter at ett besøk var nok og mer enn det var stress og mas for en oppdretter :)

Selv som oppdretter handler det om preferanser. Ikke fasitsvar. Som oppdretter hadde jeg foretrukket et lengre besøk av hver familie, enn at de skal stikke innom noen timer her og der hver uke i en månde. I tillegg til det er forskjell hvor folk bor og hvor store kullene er.

Men jeg er ikke sosialt nok anlagt til å være oppdretter uansett. :P For jeg hadde ikke ville hatt folk på besøk hver dag i flere uker. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ikke møtt noen av valpene mine før henting. Jeg bor veldig lite sentralt, for å si det sånn, og er ikke så rik, derfor har det blitt slik. Men jeg kunne kjørt noen timer, eller dratt innom hvis det var nært for eksempel Gardermoen og kunne tatt det i samme slengen som ved andre ting.

Jeg stoler på oppdretter og får oppdateringer. Har funket bra. Men det hadde vært veldig artig å kunne sett valpene på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lio er fra Gotland, så han besøkte vi ikke før vi hentet han. Kjente oppdretter litt fra før, og vi hadde førstevalg siden vi hadde hannhunden som ble brukt.

Når jeg fikk Toya for 12 år siden så bodde oppdretter 2 min unna, så da var vi innom noen ganger før vi hentet henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke besøkt oppdretter til Maja før vi fikk henne. Vi dro på besøk og dro hjem med valp. Men det er også 11 år siden.

Oppdretter til Milla har jeg besøkt flere ganger og hilst masse på (hun er familie ;) ) men jeg besøkte vel ikke Milla som valp. Milla er jo omplasseringshund, så hun fikk jeg når hun var 2 år.

Kommende hunder vil jeg nok besøke, så lenge det er mulig. Hvis det ikke er på andre siden av jorda så vil jeg gjerne møte oppdretter før eller etter valpene er født, slik at vi kan få møtt hverandre og at de kan få et bedre inntrykk av hvordan jeg er. Hvis oppdretter bor i nærheten så håper jeg at h*n ikke har noe i mot mer enn ett besøk, men jeg vil nok da prøve å være behjelpelig med f.eks. valpepass osv samtidig som jeg får møte valpene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya møtte jeg en gang før jeg bestemte meg om jeg ville ha henne eller ikke. Og såklart så oppdretter fikk møte meg og se om hun ville selge til meg eller ikke. Roya var jo 8 mnd da.

Basenjien var vi på flere valpebesøk hos, der det tok litt tid før vi bestemte hvilken valp som skulle flytte inn hos meg.

Med Lundii var jeg på ett besøk da valpene var 7 uker (det var da jeg oppdaget kullet på nettet), Tøfflus tok meg med på besøk, da var det et stykke for meg å reise. Og så møtte jeg oppdretter i Lillestrøm for overlevering av valp.

Martin møtte jeg ikke før overtagelse, der var det snakking fram og tilbake i et par mnd før jeg fikk hentet ham i Moskva i januar 2012. Men han var jo også 3 år gammel da. Eier kjørte/reiste i et døgn for å møte meg i Moskva, jeg overnattet ett døgn på hotell der, fly frem og tilbake. :ahappy:

Med Chiara var vi på flere valpebesøk, 3-4 timers kjøretur hver vei, men det var jo absolutt verdt det og vi tok det gjerne i helgene. Vi reiste også opp dit for å hente valp torsdag etter jobb når hun var leveringsklar. :ahappy:

Jeg vil nok helst besøke oppdretter og hundene før jeg bestemmer meg for å kjøpe valp fra et kull, og jeg vil nok aller helst også møte valpene i kullet før jeg vet hvem jeg helst vil ha. Men kjenner jeg oppdretter godt, og oppdretter kjenner meg, så kan jeg nok la oppdretter velge valp til meg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk :lol:

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Det er visse fordeler med å ha en rase med små kull, da blir logistikken litt mindre omfattende. :P Jeg vil nok ikke besøke så ofte som da jeg skulle ha Imouto en evt neste gang jeg skal ha shiba, men det var en del saker som hendte underveis som gjorde det nødvendig for meg å vurdere både hvem av tispene jeg skulle ha og da førstevalget falt fra, OM jeg i det hele tatt ville ha valp fra det kullet. Dessuten hadde jo oppdretteren rukket å bli en kjær venn. :)

Om jeg sjøl skal være oppdretter, vil jeg gjerne at folk skal hilse på oss før valpene kommer så de kan vurdere om de vil ha valp etter en hund som Imouto, og at de som ikke kjenner oss fra før kommer og hilser på både oss og valpene ofte etter at de blir store nok. Både for at jeg skal få en følelse av hvem de potensielle valpekjøperne er, og fordi det er viktig å tørre å ta i disse bikkjene, være sammen med dem, lære dem å kjenne, ikke bare sitte andektig og glo på det vakreste i verden, helt ør av lykke over en av dem skal være med hjem om noen uker. :D (Jeg har vært i begge leire, haha!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk forøvrig sagt at valoekjøperene må gjerne komme flere ganger men det er forbeholdt at de kommer på dagstid på ukedagene. De aller fleste har vanlig jobber og ønsker å spare fridager til valpen faktisk er der :P

Og det er absolutt en del av pakken med besøk, men jeg har mange andre voksne hunder og barn jeg er alene med å ta hensyn til. Alt må klaffe og det er stor forskjell på valpebesøk også, noen er bare oppslukt av valpene, andre har spørsmål i timesvis :) Derfor liker jeg å sette av god tid mens folk er her, og ønsker heller ikke flere familier på en gang (små rom rett og slett.. kan fort bli litt kaotisk.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har besøkt valpene mine, ja, før jeg hentet. En gang på hver av dem (jeg har to hunder, kjøpt i hhv 2011 og 2012). De var begge fem uker gamle på tidspunktet da jeg besøkte de.

Det var ganske lang reise, tror det var ca 3 timers kjøring hver vei om jeg ikke husker feil, på begge valpene. Tilfeldighetene ville det sånn at selv om de var fra ulike oppdrettere, så bodde oppdretterne i samme fylke. Jeg bor rett utenfor Oslo.

På første valpen, som jeg fant til salgs på Finn.no (stedet alle elsker å hate :D ) så kontaktet jeg først oppdretter og hørte på kjønn osv på valpene. Den jeg ville ha var fremdeles ledig og var riktig kjønn, så da booket jeg et besøk hos oppdretter for å se på valpen (tispe, farge blue merle, var det jeg ville ha) litt frem i tid når valpene ble fem uker. Da tok jeg med sønnen min, som til sin store begeistring og forbløffelse faktisk fikk en fridag fra skolen for å bli med mamma for å se på vår kommende valp! :- ) Spennende! En helt vanlig tirsdag, og han fikk fri - det husker han med glad undring ennå :-)

Vi tok toget, lang reise egentlig, kostet mange hundre kroner i billetter for oss begge to tur/retur, men det var det verdt! :) Oppdretter var veldig koselig og vartet opp for oss, og etterhvert som besøket skred mot sin slutt, ble vi gjensidig enige om at, joda, jeg skal få kjøpe den valpen jeg gjerne ville ha, og jeg fikk kontonr og sum for "deponerings-summen", eller hva jeg skal kalle det. Sum som ikke refunderes om kjøper ombestemmer seg. Da jeg kom hjem samme kvelden, logget jeg meg rett inn på nettbanken og betalte 3000,-. 3 uker senere kjørte hele familien bil sammen og hentet valpen vår, når den var gammel nok. Da var det helg, så vi slapp å ta fri fra skole/jobb. Da hadde jeg med meg restbeløpet for valpen i kontanter, som ble betalt på stedet.

Med valp nr to, som jeg fant via research over tid og søk på sheltieoppdrettere på nettet, kjørte vi hele familien og hilste på oppdretter med bil. Det var enklere enn togreise, selv om det tok omtrent like lang tid totalt.

Vi fikk hilse på alle oppdretters hunder, en hel bande. Valpene var kjempefine, de ble godt ivaretatt fikk jeg inntrykk av, og jeg ble veldig imponert over en viss side ved denne oppdretterens sheltier. I motsetning til mange andre sheltier så var ikke disse reserverte eller skeptiske til fremmede i det hele tatt. Rasestandarden nevner at de har en viss reservasjon mot mennesker, og det er veldig vanlig at de unngår fremmede. Men det hadde altså ikke disse - de sto i kø for å få kos og klapp av oss besøkende, og var så kosete som bare det :) Hvis jeg satt og klappet og koste med en valp i fanget, så kunne det f.eks. komme bort en av de voksne, smyge seg inntil bena mine og lene kroppen sin mot knærne mine som for å si: "Her er jeg, klapp meg da!" Det likte jeg veldig godt, alle hundene var sånn.

Begge foreldrene til valpene var der, så jeg fikk hilse på både far og mor (pluss en gjeng andre sheltier), og sett hvordan de var. Det var en fordel.

Det viste seg også senere at valpen min arvet denne hjertelige og vennlige naturen overfor fremmede. Han blir sprettende glad og lykkelig når han ser fremmede og vil så gjerne hilse begeistret på alle og få en kos. For mye av det gode faktisk, for han stormer jo mot alle vi møter på tur, uansett om de vil det eller ikke...! (måtte lære bort det siden ikke alle liker hunder, men det er en annen historie, men det gikk heldigvis bra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Da missforsto jeg, jeg tolket det som hva du som oppdretter foretrakk. Ikke som valpekjøper.

Og da virket det som om du forventet som oppdretter at ett besøk var nok og mer enn det var stress og mas for en oppdretter :)

Jeg leste som deg JEanette, nirm du skrev jo om du var oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir litt små-provosert over at det fremstilles som at man er masete og klengete om man vil besøke valpen sin før den hentes. Det er ganske mange oppdrettere som ikke vil selge valp til folk de ikke har hilst på før, så det er jo åpenbart ikke galt å besøke oppdretter og kullet. Det blir faktisk anbefalt å besøke oppdretter før man henter valp, sånn jevnt over.

Det er ingen som har fremstilt det sånn. Ta på deg et par andre briller når du leser - det var ingen som mente det så negativt som du fremstiller det her. Jeg oppfattet det slett ikke på det viset.

Som det ble nevnt i eksempelet, om man har 10 valper og alle valpene har kjøpere som vil komme en gang i uka, HVER UKE, så sier det seg selv at det blir en umulig oppgave for oppdretter. Man har da et liv utenom, kanskje også familie og unger som skal ha hjelp med lekser og aktiviteter og så videre.

Jeg ser iallefall ikke for meg at noen skulle orke å skulle være vertskap for 10 familier HVER dag og hver uke i kanskje 5 uker fremover - det er besøk hver eneste dag, hver uke, og noen ganger flere familier på samme dag! Selv i overkant sosiale folk flest hadde slitt seg ut og ikke hatt tid og energi til å følge opp alt annet som jeg skulle være gjort.

Jeg tviler på at du hadde giddet det, du heller. Men jeg vet jo ikke selvsagt. Du er jo kanskje en sånn derre Wonderwoman - liksom :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen som har fremstilt det sånn. Ta på deg et par andre briller når du leser - det var ingen som mente det så negativt som du fremstiller det her. Jeg oppfattet det slett ikke på det viset.

Som det ble nevnt i eksempelet, om man har 10 valper og alle valpene har kjøpere som vil komme en gang i uka, HVER UKE, så sier det seg selv at det blir en umulig oppgave for oppdretter. Man har da et liv utenom, kanskje også familie og unger som skal ha hjelp med lekser og aktiviteter og så videre.

Jeg ser iallefall ikke for meg at noen skulle orke å skulle være vertskap for 10 familier HVER dag og hver uke i kanskje 5 uker fremover - det er besøk hver eneste dag, hver uke, og noen ganger flere familier på samme dag! Selv i overkant sosiale folk flest hadde slitt seg ut og ikke hatt tid og energi til å følge opp alt annet som jeg skulle være gjort.

Jeg tviler på at du hadde giddet det, du heller. Men jeg vet jo ikke selvsagt. Du er jo kanskje en sånn derre Wonderwoman - liksom :D

8-10 valper var eksemplet, hvilket ikke er helt utenkelig på hverken mellompudlen (hun kommer fra linjer der de får store kull) eller belgeren at de får 8 valper, ihvertfall.

Hvem er det som snakker om "hver dag hver uke i 5 uker"? Det er neppe sånn at i et stort kull så bor alle valpekjøpere i umiddelbar nærhet, er det vel? Man har ikke 10 mennesker på besøk hver dag. Ikke fremstill det som verre enn det er.

Nei, jeg er ingen wonderwoman, jeg mener at valpekjøpere er et nødvendig "onde" ved å ha et kull. Når jeg planlegger kull til neste år, så er det fordi jeg vil ha valp. Det kommer neppe bare 1 valp i det kullet, så de resterende valpene må ha et hjem. La oss nå si at hun får 6-7 valper da (hun er selv fra et kull på 6), da har jeg 5-6 valper "til overs", valper som skal ha gode hjem, forhåpentligvis hos valpekjøpere som er engasjerte nok til å f.eks dukke opp på en MH, engasjerte nok til å gidde å røngte, engasjerte nok til å gidde å øyelyse, engasjerte nok til å gidde å stille ut minst en gang som voksen. Når jeg ønsker meg så engasjerte valpekjøpere, burde ikke jeg da prøve å være en engasjert oppdretter, syns du? Jeg tør påstå at det er en sammenheng mellom engasjert oppdretter og engasjert valpekjøper. Det er, enten vi vil det eller ikke, en toveis greie. Engasjerte oppdrettere får engasjerte valpekjøpere. Engasjerte valpekjøpere finner engasjerte oppdrettere.

Så ja, jeg belager meg på mye besøk i 5 uker til neste år. Det er 5 uker der jeg legger grunnlaget for videre kontakt med mine valpekjøpere resten av hundens liv. Normal høflighet er å avtale når det passer å komme, jeg går ut i fra at det lar seg sjonglere på et vis, særlig fordi det bare er snakk om 5 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus og Gåttfred kommer fra Osterøy og Tananger, altså veldig langt unna Tromsø.

Så nei vi besøkte ikke de før vi henta de.

Linus var jo bare drøye 3 timer unna, så vi var hos oppdretter en gang.

Dina hilste vi også på en gang, men hadde det ikke vært for at vi var i Oslo på tur fra utstilling i utlandet, så hadde vi ikke hilst på henne heller før vi fikk henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk vår første hund, Tara, besøkte vi oppdretter da valpene var 5 uker. De bodde to timer unna. så det var "sånn passe" langt unna.
Ganzie produserte vi selv :P
Inyas oppdretter bor sånn ca to dagers kjøring unna oss, så det var bittelitt uaktuelt. Stolte på oppdretters vurdering, hun visste hva jeg var ute etter, og i tillegg fikk jeg mye bilder og filmoppdatering. Fikk valpen levert på flyplassen, type "hei og hadet" på grunn av dårlig tid mellom flyavgang.
Moren hennes møtte jeg ikke før i sommer da jeg skulle handle henne på utstilling, så jeg har vel i grunn gjort alt man ikke skal når man kjøper hund :lol: (aldeles herlig hund, forøvrig. Kryper inn i hjerterota di og blir der :wub: )
Men jeg vet at oppdretteren er nøye på mentalitet og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med Inya :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Hvem er det som snakker om "hver dag hver uke i 5 uker"?

Akkurat det tallet var et normalt anslag, at valpekjøpere gjerne begynner å besøke jevnlig fra når valpen er noen få uker gammel. Kanskje 3-4 uker gamle, til de er leveringsklare ved 8 uker. Det skulle bli sånn rundt fem uker tilsammen pr valpekjøper. Hver dag, for det er 7 dager i en uke, og det var snakk om 10 personer eller familier pr uke, så jeg spredde dem utover uka da muligens ikke alle kommer samme ukedag for alle kan jo ikke samtidig som regel. Eller foretrekker du 10 stk på EN dag, alle sammen pakket sammen på søndag? Det vil jo hjelpe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...