Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøker dere valpen før dere henter den om det er lang vei?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt h

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk Besøker en

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av

Noomis oppdretter bor litt over 5 timers kjøring unna her, og jeg besøkte Noomi kun da det var på tide å plukke valp. Å kjøre 5 timer hver vei for å besøke en valp som ikke skjønner at den skal flytte til meg om noen uker, er vel ikke det jeg gjør oftest. Koste meg med oppdateringer på mail, SMS, FB og blogg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre siste hundene har vi kjøpt fra steder som er minimum 9 timer unna med bil(én vei). Vi besøkte to av tre valpekull, men bare én gang hver plass, og da var det blant annet for å velge valp. Ved leveringstid ble den ene levert til et familiemedlem som var på besøk i samme by og den andre ble sendt alene med fly. Forrige gang kjøpte vi valp fra utlandet, og da ble valpebesøk kombinert med en liten ferie.

Den ene gangen hvor valpekullet ikke ble besøkt kom oppdretter og valp med fly fra Finnmark og leverte valp til oss i forbindelse med at vedkommende skulle reise med jobben sin.

I utgangspunktet vil jeg jo anbefale alle å ta seg turen for å se på valpekullet og møte de andre hundene til oppdretter osv., spesielt hvis det er første hund eller hvis man er litt usikker på rasevalget, men det kommer jo også litt an på hva du er ute etter etc. Skal du "bare" ha en turkamerat er kanskje ikke valpebesøkene fullt så viktig som hvis man er ute etter en ny brukschampion?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :) Leahs oppdretter bor utenfor Stockholm, det er vel en 7 timers kjøring herfra. Vi var der og kikket da de var 5 uker, fordi jeg ville se på de bare. Jeg vurderer å dra og se på det neste kullet til moren til Leah også, selv om jeg bare står på en kanskje-liste der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gjorde det med Yaris for å velge ut hvem som skulle flytte til meg. Men jeg tok fly, rett og slett fordi det var like dyrt/billig som å kjøre.

Nå var jeg så heldig at han ble levert på døra når han var gammel nok, siden oppdretter allikevel skulle inn til hovedstaden.

Denne siste gangen valgte jeg oppdretter mye nærmere, og jeg må si jeg var veldig takknemlig for det, samt muligheten til å besøke valpene mange mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khelas oppdrettere bor ca 5 timer herfra, og jeg besøkte valpene en gang før henting. Jeg vil nok prøve å besøke alle kommende valper også, det er viktig å treffe dem før jeg henter syns jeg. Men er det mer enn 3-4 timer drar jeg ikke mer enn en gang pluss henting. Da jeg henta Khela kom oppdretterne og møtte oss halvveis, fordi de syns det var så lang vei for oss :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker det så lenge jeg har mulighet. Kodak besøkte jeg utenom Oslo, jeg kjørte fra Trondheim(ca 60 mil). Var ned en gang i tillegg til dagen jeg henta. Pia ble født i sverige ca 3 timers kjøring herfra, ble også besøkt en gang i tillegg til hentedag. Varga var jo ikke valp da, men jeg dro og så på henne i sverige ca 75 mil herfra. Kjøper helst ikke usett. Neste valp håper jeg og importere da blir det nok ikke og dra ned flere ganger for og hilse på valp og oppdretter, men jeg tenker at jeg drar nedover og tar en uke ferie i samme slengen. Da kan jeg kose meg litt, bli kjent med oppdretter, valp og miljø også ta med meg valpen hjem når ferien er ferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte old english sheepdog, så tok jeg buss og tog for å dra oslo-malmø for å hilse på valpene. Snille pappa kjørte meg i bil da jeg skulle hente henne noen uker etterpå :) Det var absolutt verdt turen, men så var hun etterlengtet og planlagt lenge.

Den jeg har nå er blanding og ble anskaffet litt mer tilfeldig. Hilste på henne to dager før vi hentet henne. Da måtte vi bare kjøre et kort stykke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på besøk 2 ganger, ved 5 og 7 ukers alder. Henter henne den 16 :) Jeg bor i Bergen og oppdretter bor i Stavanger. Vi brukte ca 4,5 time hver vei med bil til Stavanger første gang. Andre gang dro jeg alene med buss, det tok 5 timer hver vei. Synes det har vært greit å kunne se valpene og møte oppdretter 2 ganger etter at valpene ble født :) Møtte også oppdretter og moren til valpene i sommer før parring,

Hadde jeg kjøpt hund fra f.eks, Sverige ville jeg nok holdt meg til å se valpene 1 gang før henting, men det ville også vært et minimum. Hadde nok ikke kjøpt en valp uten å ha møtt både de, moren til valpene og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg mulighet vil jeg absolutt det. I alle fall med ny oppdretter, bare for å kjenne på følelsen av at det er helt riktig å kjøpe valp derfra. Det var bare tilfeldigheter at Monti ble min og det ble ikke klart før han var 5 uker og da var det veldig langt å reise 80-90 mil når vi uansett skulle hente han om 3 uker, da valgte vi å stole på alle anbefalinger og sånn vi fikk fra andre vi kjenner rundt om. :)

Og ellers er det sikkert like greit for oppdretter at jeg ikke bor for nært, da hadde jeg løpt ned døra hver dag :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg kunne kjørt/tatt kollektiv frem og tilbake på en helg ville jeg nok gjort det, ikke nødvendigvis for å hilse på valpen, men for å hilse på oppdretter og tispe (og gjerne pappa om mulig, selvfølgelig). Kommer litt ann på hvor godt jeg "kjenner" oppdretter/foreldredyr fra før av.

Jeg besøkte ikke oppdretteren til fjotten før vi skulle hente han da det var såpass langt å kjøre at det ikke lot seg gjøre uten å ta fri fra jobb og flybilletter var grisedyrt. Et evt besøk på forhånd hadde ikke gjort noe til eller fra.

Neste hund blir også meget mulig fra Sverige, har ikke noe veldig behov for å besøke oppdretter på forhånd om jeg har en god følelse og gode anbefalinger, og ikke oppdretter har sterkt ønske om besøk på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk :lol:

Besøker en gang selv om mulig, men ser ikke på det som nødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Vi var så heldig å bli invitert ukentlig av oppdretter (etter valpene var 3-4 uker). Forstår at ikke alle orker dette, men for oss var det veldig hyggelig å ha en oppdretter som ønsket mye besøk. Og for oppdretter er det jo en gylden mulighet å bli godt kjent med sine nye valpekjøpere :)

Oppdretter ordnet de fleste av besøkene sånn at alle valpekjøpere som hadde anledning til å komme, kom til samme tid. En veldig grei løsning :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter til Tidi bor 12 timers kjøretur unna meg, så nei, det ble ikke noe besøk før henting av valp. Jeg hadde besøkt oppdretter et par måneder før, så hun visste hva jeg ønsket i en valp og litt om meg og tidligere erfaring. Da var det lettere for henne å velge ut hvilken valp hun mente passet til meg :) Jeg fikk også velge mellom to av valpene dagen før henting da jeg reiste bort en dag tidligere.

Oppdretter til Blondie bor en 7-8 timers kjøretur unna. Hun besøkte vi da hun var 5 uker og valgte oss Blondie, før vi fikk hente henne da oppdretter skulle på en utstilling bare 5 timer unna oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Jeg tenker jo at valpekjøper-besøk er en del av pakka jeg da, og har heldigvis foreløpig ikke fått hund fra en oppdretter som har gitt uttrykk for at min interesse for valpene er slitsomt eller upassende på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at man plutselig bare står på døra der - særlig ikke når oppdretteren bor flere timer unna, da er det som regel avtalt. Jeg håper at mine fremtidige valpekjøpere ikke får følelsen av å være masete og uvelkomne om de skulle ønske å se valpekullet jeg forhåpentligvis har til sommeren. Jeg ønsker meg engasjerte valpekjøpere, liksom.

Når vi skulle ha Leah, så kjente vi ikke til oppdretteren der i det hele tatt fra før av. Vi var helt nye på rasen, hun bor som før nevnt 7 timer unna så jeg kjente ingen som kjente henne, og hadde bare oppdrettet 1 kull fra før av. Hva folk skriver på hjemmesidene sine og hvordan folk faktisk er, er dessverre ikke nødvendigvis det samme, så når vi dro avgårde for å kikke på valpene når de var 5 uker gamle, så var det både for å se om det inntrykket vi hadde fått av hunder og oppdrettet stemte, og for å se om valpene faktisk var noe for oss. Jeg tipper at oppdretter til Leah også er glad for at hun fikk møte oss på ordentlig før vi sto der på trappa hennes og skulle hente valp, sånn at hun fikk se om hennes inntrykk av oss stemte.

Jeg kjenner jeg blir litt små-provosert over at det fremstilles som at man er masete og klengete om man vil besøke valpen sin før den hentes. Det er ganske mange oppdrettere som ikke vil selge valp til folk de ikke har hilst på før, så det er jo åpenbart ikke galt å besøke oppdretter og kullet. Det blir faktisk anbefalt å besøke oppdretter før man henter valp, sånn jevnt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke siste kull jeg kjøpte fra nei. Shy bodde i Finland. :)

Masete at det kommer besøk? Så lenge de avtaler så kommer de når jeg er hjemme liksom. Og etter ett besøk eller to så sluttet jeg underholde sist og stakk ut med de voksene en tur. De er jo der for å besøke valpene, ikke meg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo at valpekjøper-besøk er en del av pakka jeg da, og har heldigvis foreløpig ikke fått hund fra en oppdretter som har gitt uttrykk for at min interesse for valpene er slitsomt eller upassende på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at man plutselig bare står på døra der - særlig ikke når oppdretteren bor flere timer unna, da er det som regel avtalt. Jeg håper at mine fremtidige valpekjøpere ikke får følelsen av å være masete og uvelkomne om de skulle ønske å se valpekullet jeg forhåpentligvis har til sommeren. Jeg ønsker meg engasjerte valpekjøpere, liksom.

Når vi skulle ha Leah, så kjente vi ikke til oppdretteren der i det hele tatt fra før av. Vi var helt nye på rasen, hun bor som før nevnt 7 timer unna så jeg kjente ingen som kjente henne, og hadde bare oppdrettet 1 kull fra før av. Hva folk skriver på hjemmesidene sine og hvordan folk faktisk er, er dessverre ikke nødvendigvis det samme, så når vi dro avgårde for å kikke på valpene når de var 5 uker gamle, så var det både for å se om det inntrykket vi hadde fått av hunder og oppdrettet stemte, og for å se om valpene faktisk var noe for oss. Jeg tipper at oppdretter til Leah også er glad for at hun fikk møte oss på ordentlig før vi sto der på trappa hennes og skulle hente valp, sånn at hun fikk se om hennes inntrykk av oss stemte.

Jeg kjenner jeg blir litt små-provosert over at det fremstilles som at man er masete og klengete om man vil besøke valpen sin før den hentes. Det er ganske mange oppdrettere som ikke vil selge valp til folk de ikke har hilst på før, så det er jo åpenbart ikke galt å besøke oppdretter og kullet. Det blir faktisk anbefalt å besøke oppdretter før man henter valp, sånn jevnt over.

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av samtlige familier i et stort kull. Jeg setter heller pris på et par dagers besøk av valpene når man skal bestemme hvem som skal hvor som valpekjøper, og jeg trur at jeg hadde satt større pris på det som oppdretter også.

Jeg ønsker å treffe både mor og far, samt gjerne halvsøsken av kommende valp. Og så lenge avstanden tilsier at jeg har mulighet, dra og besøke de en gang rundt fordelingstidspunktet. Men ukentlige besøk har jeg ikke behov for. Men der er vi forskjellige. Både som valpekjøper og oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte hund fra Gøteborg, og besøkte en gang før vi "fikk lov å kjøpe valp" og en gang mens valpene var små, og så henting. Oppdretter har en "regel" om at hun skal ha møtt de hun selger til (ingen regel uten unntak selvfølgelig) og jeg ville i tillegg se valpene rett før henting for å gjøre meg opp en mening om de valpene som var aktuelle... Jeg tror jeg var så innstilt på at vi skulle reise langt at jeg ikke så på det som et problem. Men det skal sies at vi fikk låne bil/hadde bil de gangene vi var nedover, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...