Gå til innhold
Hundesonen.no

Besøker dere valpen før dere henter den om det er lang vei?


Recommended Posts

Skrevet

Besøker dere valpen deres før dere henter valpen om det er feks. fem-syv timers kjøretur unna? Eller om valpen er i Sverige og dere må ta kommunikasjonsmidler fordi dere ikke har bil? Hvor ofte besøker dere da? Noen som kun ser valpen når dere henter valpen? Hvordan opplever dere dette?

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt h

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk Besøker en

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av

Skrevet

Vi kjørte to ganger for å besøke Emmy før vi hentet henne. Begge gangene kjørte vi frem og tilbake på samme dag, ca. 11 timer kjøring hver gang. Vi besøkte henne ved fire og seks uker, og hentet henne ved åtte. Absolutt verdt hver mil. :D

Skrevet

Noomis oppdretter bor litt over 5 timers kjøring unna her, og jeg besøkte Noomi kun da det var på tide å plukke valp. Å kjøre 5 timer hver vei for å besøke en valp som ikke skjønner at den skal flytte til meg om noen uker, er vel ikke det jeg gjør oftest. Koste meg med oppdateringer på mail, SMS, FB og blogg. :)

Skrevet

De tre siste hundene har vi kjøpt fra steder som er minimum 9 timer unna med bil(én vei). Vi besøkte to av tre valpekull, men bare én gang hver plass, og da var det blant annet for å velge valp. Ved leveringstid ble den ene levert til et familiemedlem som var på besøk i samme by og den andre ble sendt alene med fly. Forrige gang kjøpte vi valp fra utlandet, og da ble valpebesøk kombinert med en liten ferie.

Den ene gangen hvor valpekullet ikke ble besøkt kom oppdretter og valp med fly fra Finnmark og leverte valp til oss i forbindelse med at vedkommende skulle reise med jobben sin.

I utgangspunktet vil jeg jo anbefale alle å ta seg turen for å se på valpekullet og møte de andre hundene til oppdretter osv., spesielt hvis det er første hund eller hvis man er litt usikker på rasevalget, men det kommer jo også litt an på hva du er ute etter etc. Skal du "bare" ha en turkamerat er kanskje ikke valpebesøkene fullt så viktig som hvis man er ute etter en ny brukschampion?

Skrevet

Ja :) Leahs oppdretter bor utenfor Stockholm, det er vel en 7 timers kjøring herfra. Vi var der og kikket da de var 5 uker, fordi jeg ville se på de bare. Jeg vurderer å dra og se på det neste kullet til moren til Leah også, selv om jeg bare står på en kanskje-liste der :P

Skrevet

Ja, jeg gjorde det med Yaris for å velge ut hvem som skulle flytte til meg. Men jeg tok fly, rett og slett fordi det var like dyrt/billig som å kjøre.

Nå var jeg så heldig at han ble levert på døra når han var gammel nok, siden oppdretter allikevel skulle inn til hovedstaden.

Denne siste gangen valgte jeg oppdretter mye nærmere, og jeg må si jeg var veldig takknemlig for det, samt muligheten til å besøke valpene mange mange ganger.

Skrevet

Khelas oppdrettere bor ca 5 timer herfra, og jeg besøkte valpene en gang før henting. Jeg vil nok prøve å besøke alle kommende valper også, det er viktig å treffe dem før jeg henter syns jeg. Men er det mer enn 3-4 timer drar jeg ikke mer enn en gang pluss henting. Da jeg henta Khela kom oppdretterne og møtte oss halvveis, fordi de syns det var så lang vei for oss :wub:

Skrevet

Jeg foretrekker det så lenge jeg har mulighet. Kodak besøkte jeg utenom Oslo, jeg kjørte fra Trondheim(ca 60 mil). Var ned en gang i tillegg til dagen jeg henta. Pia ble født i sverige ca 3 timers kjøring herfra, ble også besøkt en gang i tillegg til hentedag. Varga var jo ikke valp da, men jeg dro og så på henne i sverige ca 75 mil herfra. Kjøper helst ikke usett. Neste valp håper jeg og importere da blir det nok ikke og dra ned flere ganger for og hilse på valp og oppdretter, men jeg tenker at jeg drar nedover og tar en uke ferie i samme slengen. Da kan jeg kose meg litt, bli kjent med oppdretter, valp og miljø også ta med meg valpen hjem når ferien er ferdig :)

Skrevet

Da jeg kjøpte old english sheepdog, så tok jeg buss og tog for å dra oslo-malmø for å hilse på valpene. Snille pappa kjørte meg i bil da jeg skulle hente henne noen uker etterpå :) Det var absolutt verdt turen, men så var hun etterlengtet og planlagt lenge.

Den jeg har nå er blanding og ble anskaffet litt mer tilfeldig. Hilste på henne to dager før vi hentet henne. Da måtte vi bare kjøre et kort stykke :P

Skrevet

Besøkte ikke før henting. Vi bor i Bergen og oppdrettet er i Vesterålen (helt nord i Nordland). Masse FB-kontakt istedet :)

Skrevet

Jeg har vært på besøk 2 ganger, ved 5 og 7 ukers alder. Henter henne den 16 :) Jeg bor i Bergen og oppdretter bor i Stavanger. Vi brukte ca 4,5 time hver vei med bil til Stavanger første gang. Andre gang dro jeg alene med buss, det tok 5 timer hver vei. Synes det har vært greit å kunne se valpene og møte oppdretter 2 ganger etter at valpene ble født :) Møtte også oppdretter og moren til valpene i sommer før parring,

Hadde jeg kjøpt hund fra f.eks, Sverige ville jeg nok holdt meg til å se valpene 1 gang før henting, men det ville også vært et minimum. Hadde nok ikke kjøpt en valp uten å ha møtt både de, moren til valpene og oppdretter.

Skrevet

Har jeg mulighet vil jeg absolutt det. I alle fall med ny oppdretter, bare for å kjenne på følelsen av at det er helt riktig å kjøpe valp derfra. Det var bare tilfeldigheter at Monti ble min og det ble ikke klart før han var 5 uker og da var det veldig langt å reise 80-90 mil når vi uansett skulle hente han om 3 uker, da valgte vi å stole på alle anbefalinger og sånn vi fikk fra andre vi kjenner rundt om. :)

Og ellers er det sikkert like greit for oppdretter at jeg ikke bor for nært, da hadde jeg løpt ned døra hver dag :lol:

Skrevet

Så lenge turen ikke koster så mye at jeg ikke får råd til valpen, ville jeg besøkt minst en gang. :P

Jeg er så heldig at begge mine hunder er født på Espa på vei mot Hamar, en togtur på ca 2 timer. Da Imouto var født var jeg der hver uke fra de var 4 uker gamle.

Skrevet

Nei. Pi bodde i polen. Så filmer, oppdateringer og bilder.

Amiga besøkte jeg heller ikke.

Og om neste kelpie kommer fra utlandet tipper jeg at jeg ikke besøker den heller :-P

Skrevet

Om jeg kunne kjørt/tatt kollektiv frem og tilbake på en helg ville jeg nok gjort det, ikke nødvendigvis for å hilse på valpen, men for å hilse på oppdretter og tispe (og gjerne pappa om mulig, selvfølgelig). Kommer litt ann på hvor godt jeg "kjenner" oppdretter/foreldredyr fra før av.

Jeg besøkte ikke oppdretteren til fjotten før vi skulle hente han da det var såpass langt å kjøre at det ikke lot seg gjøre uten å ta fri fra jobb og flybilletter var grisedyrt. Et evt besøk på forhånd hadde ikke gjort noe til eller fra.

Neste hund blir også meget mulig fra Sverige, har ikke noe veldig behov for å besøke oppdretter på forhånd om jeg har en god følelse og gode anbefalinger, og ikke oppdretter har sterkt ønske om besøk på forhånd.

Skrevet

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

  • Like 3
Skrevet

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

DET er veldig sant. Vi har 7 som skal i nye hjem og alle har besøkt en gang og jeg merker at bare å få alt det til å klaffe var ikke bare bare, så glad ikke alle 7 ser for seg ukesbesøk :lol:

Besøker en gang selv om mulig, men ser ikke på det som nødvendig.

  • Like 1
Skrevet

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Vi var så heldig å bli invitert ukentlig av oppdretter (etter valpene var 3-4 uker). Forstår at ikke alle orker dette, men for oss var det veldig hyggelig å ha en oppdretter som ønsket mye besøk. Og for oppdretter er det jo en gylden mulighet å bli godt kjent med sine nye valpekjøpere :)

Oppdretter ordnet de fleste av besøkene sånn at alle valpekjøpere som hadde anledning til å komme, kom til samme tid. En veldig grei løsning :D

Skrevet

Oppdretter til Tidi bor 12 timers kjøretur unna meg, så nei, det ble ikke noe besøk før henting av valp. Jeg hadde besøkt oppdretter et par måneder før, så hun visste hva jeg ønsket i en valp og litt om meg og tidligere erfaring. Da var det lettere for henne å velge ut hvilken valp hun mente passet til meg :) Jeg fikk også velge mellom to av valpene dagen før henting da jeg reiste bort en dag tidligere.

Oppdretter til Blondie bor en 7-8 timers kjøretur unna. Hun besøkte vi da hun var 5 uker og valgte oss Blondie, før vi fikk hente henne da oppdretter skulle på en utstilling bare 5 timer unna oss :)

Skrevet

Som oppdretter hadde jeg forøvrig ikke satt pris på om hver valpekjøper skulle komme en gang i uka for å se på sin valp. Tenk om man har 8-10 valper i et kull, så får man ikke gjort annet enn å lekt hotell for valpekjøperne. :lol:

Jeg tenker jo at valpekjøper-besøk er en del av pakka jeg da, og har heldigvis foreløpig ikke fått hund fra en oppdretter som har gitt uttrykk for at min interesse for valpene er slitsomt eller upassende på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at man plutselig bare står på døra der - særlig ikke når oppdretteren bor flere timer unna, da er det som regel avtalt. Jeg håper at mine fremtidige valpekjøpere ikke får følelsen av å være masete og uvelkomne om de skulle ønske å se valpekullet jeg forhåpentligvis har til sommeren. Jeg ønsker meg engasjerte valpekjøpere, liksom.

Når vi skulle ha Leah, så kjente vi ikke til oppdretteren der i det hele tatt fra før av. Vi var helt nye på rasen, hun bor som før nevnt 7 timer unna så jeg kjente ingen som kjente henne, og hadde bare oppdrettet 1 kull fra før av. Hva folk skriver på hjemmesidene sine og hvordan folk faktisk er, er dessverre ikke nødvendigvis det samme, så når vi dro avgårde for å kikke på valpene når de var 5 uker gamle, så var det både for å se om det inntrykket vi hadde fått av hunder og oppdrettet stemte, og for å se om valpene faktisk var noe for oss. Jeg tipper at oppdretter til Leah også er glad for at hun fikk møte oss på ordentlig før vi sto der på trappa hennes og skulle hente valp, sånn at hun fikk se om hennes inntrykk av oss stemte.

Jeg kjenner jeg blir litt små-provosert over at det fremstilles som at man er masete og klengete om man vil besøke valpen sin før den hentes. Det er ganske mange oppdrettere som ikke vil selge valp til folk de ikke har hilst på før, så det er jo åpenbart ikke galt å besøke oppdretter og kullet. Det blir faktisk anbefalt å besøke oppdretter før man henter valp, sånn jevnt over.

Skrevet

Ikke siste kull jeg kjøpte fra nei. Shy bodde i Finland. :)

Masete at det kommer besøk? Så lenge de avtaler så kommer de når jeg er hjemme liksom. Og etter ett besøk eller to så sluttet jeg underholde sist og stakk ut med de voksene en tur. De er jo der for å besøke valpene, ikke meg. ;)

Skrevet

Jeg tenker jo at valpekjøper-besøk er en del av pakka jeg da, og har heldigvis foreløpig ikke fått hund fra en oppdretter som har gitt uttrykk for at min interesse for valpene er slitsomt eller upassende på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at man plutselig bare står på døra der - særlig ikke når oppdretteren bor flere timer unna, da er det som regel avtalt. Jeg håper at mine fremtidige valpekjøpere ikke får følelsen av å være masete og uvelkomne om de skulle ønske å se valpekullet jeg forhåpentligvis har til sommeren. Jeg ønsker meg engasjerte valpekjøpere, liksom.

Når vi skulle ha Leah, så kjente vi ikke til oppdretteren der i det hele tatt fra før av. Vi var helt nye på rasen, hun bor som før nevnt 7 timer unna så jeg kjente ingen som kjente henne, og hadde bare oppdrettet 1 kull fra før av. Hva folk skriver på hjemmesidene sine og hvordan folk faktisk er, er dessverre ikke nødvendigvis det samme, så når vi dro avgårde for å kikke på valpene når de var 5 uker gamle, så var det både for å se om det inntrykket vi hadde fått av hunder og oppdrettet stemte, og for å se om valpene faktisk var noe for oss. Jeg tipper at oppdretter til Leah også er glad for at hun fikk møte oss på ordentlig før vi sto der på trappa hennes og skulle hente valp, sånn at hun fikk se om hennes inntrykk av oss stemte.

Jeg kjenner jeg blir litt små-provosert over at det fremstilles som at man er masete og klengete om man vil besøke valpen sin før den hentes. Det er ganske mange oppdrettere som ikke vil selge valp til folk de ikke har hilst på før, så det er jo åpenbart ikke galt å besøke oppdretter og kullet. Det blir faktisk anbefalt å besøke oppdretter før man henter valp, sånn jevnt over.

Det er stor forskjell på å dra å besøke valpen en gang eller to før man får den, og dra en gang i uka. Valpekjøperne er en del av pakka ja, men jeg hadde overhode ikke satt pris på ukentlige besøk av samtlige familier i et stort kull. Jeg setter heller pris på et par dagers besøk av valpene når man skal bestemme hvem som skal hvor som valpekjøper, og jeg trur at jeg hadde satt større pris på det som oppdretter også.

Jeg ønsker å treffe både mor og far, samt gjerne halvsøsken av kommende valp. Og så lenge avstanden tilsier at jeg har mulighet, dra og besøke de en gang rundt fordelingstidspunktet. Men ukentlige besøk har jeg ikke behov for. Men der er vi forskjellige. Både som valpekjøper og oppdretter.

  • Like 1
Skrevet

Vi kjøpte hund fra Gøteborg, og besøkte en gang før vi "fikk lov å kjøpe valp" og en gang mens valpene var små, og så henting. Oppdretter har en "regel" om at hun skal ha møtt de hun selger til (ingen regel uten unntak selvfølgelig) og jeg ville i tillegg se valpene rett før henting for å gjøre meg opp en mening om de valpene som var aktuelle... Jeg tror jeg var så innstilt på at vi skulle reise langt at jeg ikke så på det som et problem. Men det skal sies at vi fikk låne bil/hadde bil de gangene vi var nedover, da...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...