Gå til innhold
Hundesonen.no

kompromiss, kjæreste og hundehold


antonia
 Share

Recommended Posts

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Hvis jeg hadde plutselig hatt et ferskt forhold hadde jeg ikke vært villig til å forandre noen ting.

Er dere villige til å bytte rase?

Overhode ikke. Kan kompromisser til å leve med rase han ønsker.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Nei.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?
Nei

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?
Nei!

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Fordi hundeholdet er en så stor del av meg selv, så stor del av livet mitt før og jeg ønsker at det skal være en stor del av fremtiden min. Hundene, sporten og hundeholdet gir meg så uendelig mye tilbake og å leve med en partner som ikke ønsker dette, hadde sett på det som et problem og eventuelt stilt ultimatum hadde vært grusomt for meg.

Heldigvis har jeg giftet meg med en mann som godtar det aller meste, men vil at vi skal diskutere og være enige. Ikke i hvor mange, men hvor ifra, hvilken linjer og hvilken hund ;) Han har aldri hatt noe dyr tidligere men er mer enn gjennomsnittelige engasjert i trening av hundene våre, linjer, stamtavler, avel og å investere tid i selve hundene. På godt og vondt, nå kan ikke jeg bare trumfe igjennom hva jeg vil- hehe! Jeg er utrolig glad for at jeg har funnet meg en som engasjerer seg sammen med meg, men lar meg styre det.

Kan aldri skille meg, tror det er vanskelig å finne noen som godtar 5+++ hunder og hele styret med dem, utstillinger, kurs, reiser, konferanser, foredrag, valpekull og diverse- Og itillegg sponser det hele økonomisk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er særdeles lite velvillig til å endre ting i hundeholdet mitt for å få et forhold til å fungere. Hundene er en del av mitt liv, så de får man på kjøpet om man skal ha meg. Grunnen er at dette er

Nei, nei og nei. Uten hunder er jeg ikke meg. Da ville jeg vært en annen. Med andre holdninger til hundehold ville jeg også vært en annen. Hvis en potensiell kjæreste vil at jeg skal ha færre bikkjer,

Nei til alt. Eneste jeg har forandret på er at de ikke sover i senga lenger. Bortsett fra når mannen er på jobb, da ligger de der Jeg hadde hundene før vi møttes, så det måtte han bare ta på kjøpet.

Utrolig interessant å lese hva dere svarer! :)

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Det kommer litt an på. Om personen er veldig ydmyk og forklarer grundig hvorfor ting bør være annerledes, kan jeg gjerne prøve å komme til enighet.

Er dere villige til å bytte rase?

Ja, om grunnen er god nok som allergi og liknende - men de hundene jeg har, blir definitivt ikke byttet ut! De blir til de dør, så kan vi skaffe oss hund av en annen rase enn hva jeg hadde.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

To hunder gir hverandre utrolig mye glede, så jeg hadde ikke vært frivillig til å gå ned til en. Om jeg har flere enn to hunder, kan jeg godt la være å kjøpe nye når de gamle dør - men ønsker å ha minst to hunder.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Fordi det er verdt å gi forholdet en sjanse. Fungerer det ikke, så vet jeg at det ikke fungerer siden vi har prøvd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Det er veldig lite. Jeg har brukt tid på å tilpasse meg selv og mitt liv for å finne ut hva som fungerer for både meg og Milo, og det frister veldig lite med en ny slik runde. At Milo får sove i senga ser jeg på som en selvfølge, og han er så liten at plass ikke er et argument. Så det har jeg sålangt ikke møtt noen som har vært ekstremt i mot heller.

Er dere villige til å bytte rase?

Jeg hadde aldri solgt Milo fordi en eventuell samboer/kjæreste liker en annen rase bedre. Milo skal få tilbringe resten av livet sitt hos meg, så han kommer med på kjøpet uansett hva. Men om det er snakk om å kjøpe en hund til, så er jeg med på de fleste raser. Jeg synes det er veldig spennende å studere forskjellige raser opp i mot hverandre, så å kjøpe hund av en ny rase er bare spennende for min del.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Jeg driver ikke med hundesport, så det er vanskelig for meg å svare på. Men da ville jeg heller latt han kjøpe seg en egen hund som han kunne bruke til det han ville, så kunne jeg brukt Milo til det jeg ville.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Kommer helt an på hvilken grad det er snakk om. Men Milo er ikke en hund som tåler å bli stengt inne i et bur, og derfor har jeg også valgt å ikke ha bur til han. Det går helt fint for korte perioder(fly, bil, buss osv), men ikke i hjemmemiljø. Et alt for høyt burbruk hos tidligere eier var det som "ødela" Milo tidligere, så det er ikke noe jeg ønsker å utsette han for en gang til. Med en annen hund er det noe helt annet. Jeg vurderer det utifra individene.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Akkurat nå har jeg bare en hund, men om jeg skal gå utifra at jeg hadde fler; Nei. Som sagt, hunden er med på kjøpet.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Fordi hundeholdet mitt er noe jeg har drevet med hele livet, altså lenge før jeg møtte en eventuell partner. Om en eventuell partner ikke har oppdaget hvor opptatt jeg er av Milo innen han ble "aktuell parter", så kjenner han meg rett og slett ikke godt nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei til alt. Hundene er en veldig stor del av meg, og det har han skjønt. Da han ble kjent med meg hadde jeg en rolig og grei eldre golden. Nå har jeg to livlige malamuter som krever endel mer. Han har vært positiv hele veien (sånn bortsett fra at han hater valpetiden), men han setter nok en grense på antall hunder for øyeblikket ihvertfall.

Han er med på å kjøpe flere i fremtiden, men ikke nå.

Når det gjelder regler har jeg selv satt de. Hundene mine har flyttet ut. De får komme inn noen timer daglig, og da er de kun på stua. Dette er mkne regler, selv om han ble veldig fornøyd med det.

Nå er jeg heldig å ha en veldig tålmodig kjæreste som godtar hundegalskapen, og det er jeg veldig takknemlig for!

Sent from my LT26w using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ferskt forhold kjenner jeg ikke til da samboer og jeg hadde vært sammen i mange år da vi fikk Ozu (jeg hadde min forrige hund da han flyttet inn hos meg og vi ble sammen). Litt kompromiss må som regel til, men det går jo en grense for når det går ut over egen personlighet og livskvaltiet.

Men f.eks når vi skulle ha hund denne gangen, så sto valget for meg mellom japaner og sheltie. Hadde like mye lyst på begge deler. Samboer hadde ikke lyst på sheltie, så da var det uaktuelt. Og jeg f.eks at han kan ikke kan fordra krøllete pels, så puddel blir aldri aktuelt (selv om jeg kunne nesten, bare nesten, tenke meg en kongepuddel).

Men han vet hvor mye jeg har lyst på en schäfer, og det er ikke noe problem for ham. Verken det eller at jeg nå bruker mer tid på hundetrening enn jeg noengang har gjort før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde fått meg ny kjæreste, så hadde jeg ikke ville byttet rase, men ok at han hadde hatt en annen rase. Jeg hadde ikke gjort noe annerledes i forhold til rutinene mine slik det er nå. Og jeg ville ikke kvittet meg med en hund.

Men jeg hadde nok stilt et krav og det er ingen hunder i sengen! Så hvis han hadde hatt hunder i sengen, tja da spørs det :P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn litt på si; hvorfor skal en ny kjæreste innsistere på burbruk? Det høres ekstremt rart ut. Okei, hvis han har god peiling på hund, og hunden tygger opp hjemmet, og/eller sliter med separasjonsangst så kan jeg kanskje forstå det, men uten det så hadde det vært en meget rar betingelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei til det aller meste! Nå er jeg singel, og det viktigste "kriteriet" for en fremtidig mann er at han er et dyremenneske, ellers er det helt uaktuelt. Det er noe jeg spør om veldig tidlig, og liker de ikke dyr så mister jeg totalt interessen :P

Jeg LIKER å ha bikkjen i sofaen og sengen, og vil helst ikke endre på det altså ;)

Jeg er forsåvidt åpen for flere hunder, av andre raser, og andre typer sport men aldri på bekosting av gullebarnet :) Jeg har et ønske om at "min" hund skal vi "vår" hund i et fremtidig forhold. Og ved fremtidige hunder vil rasevalg være noe vi tar sammen :)

Men sånn for å konkludere, hunden min er nå det viktigste i mitt liv, godta det og lik det, eller finn deg en annen dame som er mindre dyregal ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei til alt, egentlig, i eit nytt forhold.

I min spede ungdom, i mitt første alvorlige forhold, lot eg partneren bestemme. Han bestemte rase, hvilken kvalp i kullet, kva deler av huset hunden skulle få vere i, og han bygde bur. Eg sat etterkvart med eit hundehold eg ikkje trivast med, der eg sneik hunden opp i stova når sambuaren ikkje var heime, og han putta hunden i bur ved alle anledninger, før eg tilslutt enda på omplassering. Han styrte jo etterkvart enda meir av resten av mitt liv og det tok heldigvis slutt etter ei stund, det hadde ikkje vore aktuelt å gå inn i eit nytt forhold der ny partner er så bestemmande. Den nyforelska perioden er jo der folk stort sett eeegentlig er mest opptatt av å vise sine positive sider, og om det mest positive ein person viser meg ved sin instilling til hundehold er at han/ho vil bestemme over korleis -mitt- hundehold skal vere... så nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Jeg var jo i denne situasjonen for litt over et år siden, og hadde ingen problemer med at jentene ikke skulle sove i samme seng som oss da min fine mann var på besøk, som vel var det eneste han kommenterte at kanskje ikke var helt innafor. Og det legger unektelig en viss demper på stemninga å kjenne et svart blikk i nakken fra et visst knertmonster som lettere rystet står oppi senga med tanker om å legge seg i skje med mamsen som vanlig, for å bare å se henne drive med unevneligheter med et digert berg av et mannemenneske. :D Han er den første til å snike Aiko opp i "menneskesofaen" så fort Imouto og jeg går ut, og er ikke så veldig prinsippfast nå lenger som han var i starten, litt sånn typisk en som har mange fine tanker på papiret, men som kjenner at de reglene blir helt underordna når en varm, mjuk og god kropp vil være nær. :wub:

Er dere villige til å bytte rase?

Overhodet ikke. Nå er jeg så heldig at alle de jeg har involvert meg i de siste fire årene har blitt så begeistra for shibaene at det for alle står igjen som den eneste aktuelle hunderasen i hele verden, så jeg er ikke så bekymra for at det noengang vil ha motsatt effekt. :P

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Jeg driver ikke med noen hundesport i organisert form utover et spor i skauen i ny og ne. Hvis en partner ønsker seg en hund som krever veldig mye mer mental stimuli feks, så vil det bli vedkommendes hund, ikke min.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Selvfølgelig ikke.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Jeg ville aldri kvitta meg med hunder jeg tar med meg inn i forholdet, men jeg liker at partner er engasjert i hundeholdet mitt og vårt samliv, og ikke ønsker at hundene skal påvirke livet vårt utover å være et krydder. Jeg gir forøvrig bort halve Aiko til min fine mann i bursdagsgave, så jeg går vel strengt tatt ned i antall, men han overtar bakparten hennes. :lol:

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

For meg spiller det ingen rolle om det er hundehold, hobbyer eller vennekrets det dreier seg om, jeg er ei voksen, fornuftig dame med fremragende evne til å ta egne beslutninger om hvordan jeg ønsker at livet mitt skal organiseres, så en partner vil uansett aldri ha nevneverdig innflytelse på de områdene, på reint prinsipielt grunnlag. Jeg kommer aldri til å ha barn med noen, så jeg trenger ikke å ta hensyn til andre aspekter ved et parforhold enn hva som føles riktig for meg i møtet med den andre. I motsetning til mange andre her, føler ikke jeg at hundene er en livsstil, da livet mitt ikke kretser rundt dem (eller jo, men det er jo fordi jeg setter betingelsene for livene deres, og det medfører et visst ansvar), jeg ikke er aktiv i en klubb og heller ikke driver med organisert hundesport. Jeg har heller ingen nære venner i hundemiljøet, da de jeg anser for å være nære venner ville vært det uansett, det er bare tilfeldig at de har hunder. Jeg kan også fint se for meg å aldri ha andre hunder enn Aiko og Imouto, for jeg vil aldri få noen som dem igjen og da er det like greit å droppe det, men det skal i så fall være min beslutning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Kun det som jeg selv syns er ok å endre på.

Er dere villige til å bytte rase?

Hundene jeg hadde på det aktuelle tidspunktet ville ikke blitt byttet ut. Når de døde av alderdom, er jeg åpen for å prøve nye raser. Jeg syns det er en hel haug med spennende raser der ute, så det å prøve noe nytt ville vært lite problematisk tror jeg. Men slikt kan jo endre seg over tid, kanskje jeg er totalt uvillig til å endre rase om et år eller to.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Nei, kun hvis jeg selv ønsket en forandring og ville prøve noe nytt. Jeg ville ikke ofret en sport jeg satte stor pris på.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Vet ikke, kommer jo helt an på om hunden er destruktiv eller ikke. Dersom hunden ikke ødelegger ting & tang når man sover eller ikke er hjemme, ser jeg ingen grunn til å ha hund i bur. Dersom de ødelegger ting, så er bur helt ok å bruke om natten syns jeg.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Har to nå og ville nok ikke vært villig til å gå ned til en. Hadde jeg hatt flere enn to så kanskje jeg kunne gått ned til to, jeg vet ikke.

Syns to hunder er flott for hundenes del, og også for min egen del. Tror nok jeg syns at to er et minimum antall for meg.

Men ville aldri kvittet meg med noen av de, men eventuelt heller latt være å erstatte de når de dør av alderdom.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Jeg er villig til å forandre på noen ting, men uvillig til å forandre på andre ting. Poenget er at jeg skal ha det bra sammen med mine hunder og vice versa. Hundeholdet er veldig kos og veldig viktig for meg. Jeg tror helt ærlig jeg ville ha slitt med en partner som ikke syns hunder er ok. Det finnes jo helt sikkert en "hel haug" med flotte mannfolk der ute, så det er nok ganske begrenset hvor mange større endringer jeg ville gjort i et helt ferskt forhold tror jeg. Det er jo forøvrig fullt mulig å ta en del hensyn til at andre ikke er fullt så begeistret for hunder som en selv, uten at man nødvendigvis må gjøre fryktelig store grep.Uansett så bør jo alle hensyn og endringer gå begge veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?
Lite, i grunn. Jeg føler det funker slik jeg har det, og eventuell endring bør begrunnes uhyggelig godt.

Er dere villige til å bytte rase?

Niks. Jeg har min rase som jeg liker og kjenner, jeg bytter ikke rase fordi en partner får et innfall.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Jeg er vel ikke inne i en spesiell sport, synes det er morsomt å prøve ut alt, men nei, jeg bytter ikke hundesport bare fordi partneren sier så.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Nei.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?
Nei.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Jeg endrer ikke mitt liv og mitt hundehold for et ferskt forhold. Den som kommer inn i mitt liv ser hvordan jeg har det, og om han ikke liker det han ser, så er døra der --> :sleep:

Om min nåværende samboer etter åtte år finner ut at han ikke liker hundeholdet og ønsker at jeg skal endre ting, antall, burbruk, hund i senga, rase hundesport etc, så hadde det vært så stor endring at jeg hadde lurt på hva som var i veien. Og jeg kunne faktisk komme til å vurdere å ende et forhold dersom dette skjedde.

Nå skal det sies at vi er enige i hundeholdet slik vi har det. Hunden er mine, både på papiret og i hverdagen. Jeg fôrer, trener, lufter og steller. Men han er like glad i dem som jeg er, det er bare at jeg som foretrekker å ta det daglige stellet selv. Og ikke minst trening :sleep: Selvgjort er velgjort :queen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Tja...jeg kunne gått med på å lære hundene å sove en annen plass enn i senga for eksempel, og ikke få tilgang til sofaen. Sånne små praktiske ting er greit. Jeg ELSKER jo ikke hundehår i sengetøyet eller i sofaen, jeg heller... :-) Men jeg hadde IKKE gått med på å stadig sende hundene på kennel i tide og utide f.eks, hvis fyren var svært reiselysten og hele tiden måtte finne på nye steder å dra utenlands osv. (der hundene ikke kunne vært med)

PS! Nå er jeg gift og har vært med samme mannen i 16 år, og han var enig da vi gikk til innkjøp av hundene. Men jeg svarer likevel på prinsippielt grunnlag da det var interessante spørsmål.

Er dere villige til å bytte rase?

Nei.

Eller, det er noen få andre raser jeg kunne tenkt meg, men som jeg ikke har av enten praktiske eller fysiske årsaker. F.eks. kunne jeg tenkt meg å bytte rase til fransk bulldog, for jeg digger de hundene, men jeg vil ikke ha en pga alle helseproblemene de har. Så nei, jeg hadde ikke byttet, selv om det skulle være til en rase jeg liker men av prinsipielle eller andre årsaker ikke vil ha. Jeg elsker rasen jeg har, og kunne ikke tenke meg å bytte, egentlig.

Måtte vært til collie da (den store "fetteren" til sheltien :) )

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Driver ikke med hundesport, så den biten er ikke noe problem.

Men jeg går en del turer i skogen med hundene mine, og vil (og må) derfor bo sånn at jeg har skog i nærheten av hjemmet. Jeg liker å gå til skogen (og i skogen), ikke være avhengig av å kjøre (overhodet) for å komme meg dit. Jeg vil på tur, ikke kjøre. Derfor er det uaktuelt for meg å f.eks. skulle bosette meg midt i Oslo sentrum bare fordi kjæresten bor der. Nei, det ville jeg ikke gjort med hund, selv om en eventuell ny kjæreste kanskje allerede bodde der og eide leilighet der. Det er ikke noe for meg, nei. Men Oslo er jo stor og helt ok, bare ikke midt i kjernen. Oslo er jo omringet av skog og mark, så utkant-Oslo, ja.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

NEI. Hva slags fyr er det jeg har rotet meg borti, hadde jeg tenkt da, om han kom med forlangende om å sperre hundene inne i bur!

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Nei, jeg har bare to. Det er ikke noe ulevelig antall. Å gå ned i antall hunder hadde fått bli med "naturlig avgang" i så fall, og det er mange år til noen av dem dør av alderdom, siden rasen er forventet å leve 12-16 år, og begge mine er unghunder :)

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Fordi hundene var der først og fordi jeg nå engang har tatt på meg ansvaret for dem da jeg kjøpte dem, og dette gjelder resten av deres liv. Så lenge de ikke blir ubotelig syke eller blir mannevonde og biter folk for fote rundt seg, så blir de hos meg til de dør av alderdom.

Eller vent litt...eventuelt... jeg må nesten legge til at det kan finnes utenforliggende faktorer man ikke kan styre også, som gjør at jeg måtte sagt meg villig til å endre hundeholdet eller kvitte meg med hunder. Nå har jeg en sønn for eksempel, på 13 år. Han er ikke allergisk mot noe og det er tvilsomt om han blir det noengang, siden han allerede er tenåring uten å ha blitt det. MEN om han (eller ektefellen min) brått ble veldig allergisk mot hund, så måtte jeg selvfølgelig omplassert hundene mine, da jeg har to sterkt røytende og rikpelsede hunder. Andre ting som kan endre hundeholdet er det sikkert mange av, men det med allergi var en ting jeg kom på i farten.

En annen faktor jeg ikke hadde kunnet styre, er jo boforhold og sivilstatus. Å bo sammen med noen er jo rimeligere enn å være singel og betale alt selv. Nå er jeg jo gift da, og det ser ut til at jeg skal forbli det, men f.eks. si at tenk om gubben fant seg ei ung snelle på 25 år og bestemte seg for å dra sin kos og det var det...? Da måtte vi flyttet, og jeg som er uføretrygdet hadde sittet med forsørgeransvar for et barn og skulle så funnet meg bolig i tettbebygd strøk for oss alene - jeg,barn og to hunder? Det ville faktisk blitt for dyrt for meg å sitte og betale for banklån til bolig, forsørge meg selv og sønnen OG betale alt mulig for to hunder. Hva om ene hunden ble syk og måtte ha en enormt kostbar operasjon da? Jeg har forsikring, ja,(og den i seg selv koster flere tusen i året for to hunder) men det er egenandel på 20% samt fast egenandel. Om operasjonen hadde kostet 35.000 ville det kostet meg mer i egenandeler (8500,-) enn jeg med uføretrygd kunne forvente å klare og betale. I tillegg kommer løpende utgifter i det daglige som følger to hunder. Nei, hadde jeg blitt alene nå med forsørgeransvar, hadde hele hundeholdet stått i fare av rent økonomiske grunner - for i motsetning til hva folk flest TROR, er det ikke fett å leve av trygd i Norge....!

Jeg har ikke førerkort og derfor heller ikke bil, så å flytte til et billig hus ute på landet for å få bedre råd generelt hadde vært uaktuelt. Jeg er dessuten mørkredd og hadde vært livredd for å bo langt ute i gokk alene...

Så, det var årsaker som kan gjøre at jeg ville blitt nødt til å endre ting ved hundeholdet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?
Ferskt forhold er lite aktuelt….etter 20 års stødig ekteskap er jeg lite interessert i å bytte ut gubben :ahappy:
Hundeholdet blir aldri en grunn til konflikter som ville trigget en eventuell skilsmisse, vi begge jenker oss mye før noe slikt ville kommet opp på tapetet. Han gir meg rom for mine interesser (hund og hund og atter hund), og jeg gir han rom for hans interesser (som er reise, reise og atter reise).

Er dere villige til å bytte rase?
Rase er det jeg som bestemmer, men jeg vet hva mannen min liker. Han er og blir settermann, og vi begge liker å trene (les løpe) ute og være ute på tur, så her blir nok alltid en fuglehund i huset, av en eller annen sort.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?
Ikke en aktuell problemstilling. Mannen her legger seg ikke bort i hva jeg gjør med hundene ift aktiviteter.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?
Nei, nei og atter nei.
Men der er mannen enig. Han syns ikke noe om å ha bur stående inne. Vi har et stort i "bakhånd", for dager der vi ikke har andre muligheter, feks når huset tråkkes ned av diverse håndtverkere og dørene står åpne hele tiden. Og ved hotell-overnattinger. Og ved besøk av andre som enten har med hund selv, eller besøk av folk som er hysterisk redd hund osv.

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Antall er en evig diskusjon. Jeg vil ha flere hele tiden og han holder igjen….Flere enn 4 er ikke aktuelt å ha i huset, rett og slett fordi vi bor i boligstrøk i by, og vi skal rekke over alle også. Færre enn 2 er heller ikke aktuelt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Er dere villige til å bytte rase?

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Mye av det du nevner innebærer å kvitte seg med hundene(e) man har. Dvs endre rase, gå ned på antall hunder (avliving, omplassering?). Det ville jeg ikke vært villig til. Hundene er hos meg på livstid, og omplasseres/avlives ikke fordi en mann synes det. En evt ny mann ble kjent med meg som den jeg er, og kan ikke i ettertid komme med slike krav. Om så hadde han kommet til feil person.

Jeg vil heller ikke begynne med bur til hunder som ikke trenger det. Dvs at de kan være hjemme alene uten å ødelegge ting.

Hvorfor skal man måtte endre rase i så stor grad at det innebærer endring av treningsmiljø/sport? Den ser jeg ikke helt.

Jeg har to hunder, og er ikke villig til å omplassere/avlive en av dem for at en mann skal bli fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg må si nei til alt.

Nå svarer jeg på forhold generelt, men når det gjelder ferskt forhold hadde jeg ihvertfall ikke godtatt at de hadde noen innvendinger på mitt hundehold. Det er mine saker og kun mitt frem til vi eventuelt har et seriøst forhold.

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?

Jeg kunne endret på ikke hund på soverommet eks. Det gjorde jeg med x'en. Men alt annet fikk jeg styre selv, og det vil jeg at det skal være i fremtiden.

Er dere villige til å bytte rase? Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?

Han kan få komme med meninger om antall og rase, men til syvende og sist så bestemmer jeg det meste. Jeg ønsker ikke flere enn 2 hunder uansett, og det er det jeg har nå, og ingen av de skal reise om ikke noe uventet dukker opp som gjør at jeg ikke kan ha de (annet enn en kravstor kjæreste). Rase ønsker jeg å bestemme selv, da jeg lenge har vurdert raser for fremtiden uansett.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?

Bur kommer jeg ikke til å bruke fordi noen andre ønsker det.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

Hundesport ønsker jeg selv å bestemme, men jeg driver med så mye forskjellig at jeg kunne jo alltids rettet meg etter hans ønsker. Men hvorfor skulle han ønske at jeg drev med en spesifikk hundesport? Det syns jeg høres rart ut.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Hunder er en såpass stor del av meg og hvem jeg er at en mann som ikke kunne godtatt det er ikke en mann for meg. Hundene har vært der for meg gjennom så mye. De gir meg kjærlighet uansett hva galt jeg har gjort. De gjør meg glad. De gir meg god helse. Klart en mann kan hjelpe på mange av de punktene og, men ikke på den samme måten som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?
Nå har vi vært samme i to år og har bodd samen store deler av disse årene, hunden har kun bodd her i 1år omtrent. (Hentet hunden da min mor ble syk og ikke kunne ha ham mer) Jeg er villig til å gjøre en del, men så er vi ganske enige i en del, men ikke alt. Null dyr på soverommet er vi enige om.
Bikkja får ikke være i sofaen, noe som er helt ok, han er ingen kosete hund i den forstand. Han vil heller ligge i andre enden av sofaen enn sammen med meg uansett. Han "graver" også før han legger seg ned og det sliter sterkt på stoffet i en eventuell sofa. Pga dette må også hunden være i gangen når vi er borte/på natten iom han garantert hadde sovet i sofaen når vi ikke er der. Kompenserer dette med en god seng på gangen, bl.a en gammel dyne.


Er dere villige til å bytte rase?
Ja, det vil jeg i utgangspunket uansett. Men jeg hadde aldri kvitta meg med nåværende hund pga et fersk forhold!. Dog preger forhold valg av ny rase i større grad. Sambo liker søte fluffy hunder, jeg er svak for korthåra type/lignende bullehunder. Sådær, men jeg har falt en del for collien så vi får nå se om det ikke blir det neste gang, den er jo fluffy og søt og samtidig duganes til det jeg vil bruke hunden til. :)


Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?
Driver ikke med noe aktivt så her er jeg nøytral.

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?
Hadde vi hatt en skikkelig shitty romløsning kunne jeg gått med på et stort bur i stua f.eks på nattestid/når vi er borte, men sånn som vi bor nå: Nei.


Dere som har flere enn en hund, er dere villige til å gå ned i antall hunder?
Har bare en, men har gått med på å ha "hundepause" mellom denne og neste hund.


Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?
Fordi hund gir meg noe samboer ikke kan gi meg og omvent rett og slett. Og fordi jeg tror det er sunt å ha forskjellige hobbyer og litt alenetid i ethvert forhold. Om sambo er med meg på tur så blir jeg superhappy, vist ikke, neivel så er han ikke det. At samboer lar hunden ligge igjen i gangen når han kommer hjem: javel, det er min hund ikke hans. Han trenger ikke å ha mer med hunden å gjøre enn han selv tar initiativ til sålenge han aksepterer at hunden er der og følger med meg. Sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser spørsmålet om det å endre rase såpass at man må bytte treningsmiljø og hundespor misforstås litt i forhold til hva jeg mente, så skal utdype!

Feks om man driver med ipo, men den nye kjæresten kun vil godta miniatyr/små raser, da må man bytte gren(altså alt er jo mulig, men ingen som driver aktivt med ipa har vel DP?).

Er LP den store interessen og man ønsker å konkurrere, går man da med på å kjøpe urhund?

Er friluftsliv med løs hund/kløvhund går dere da med på å kjøpe en hund med mye jaktinstinkt eller som ikke kan kløve?

Om man er aktiv i raseklubben og trener aktivt med dem, vil også et rasebytte innebære endring av treningsmiljø.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde fortsatt ikke godtatt det. Schäfer er min rase, og skal jeg bytte rase, så er det mitt valg. Og jeg hadde ikke gått med på å drive med kun utstilling, fordi at dama mi ikke ville ha noe annet enn miniatyrhunder. Da hadde hun røket fortere ut enn hun hadde lært seg å stave chihuahua.

Noen har ikke spesifikke interessefelt innen hundesporten, og da vil et rasebytte være lettere. Men oss som driver aktivt med en bestemt sport, så vil enkelte rasebytter gjøre at vi ikke kan drive med det noe mer. En DP har overhode ingenting å hente i IPO sånn sett, uansett hvor mye man vrir på "alt går an". Og man kommer ikke på landslaget i LP med en basenji.

Men jeg stiller meg uforståelig på hvorfor man skal tekkes et annet menneske så mye. Eller hva slags tanker man har selv som person, dersom man prøve å begrense interessene til kjæresten sin. Og jeg tenker fortsatt at nå er det hunden, neste år er det noen venner som ikke er bra nok, så jobben etc etc etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva og hvor mye er dere villige til å endre ved deres hundehold for å få et ferskt forhold til å fungere?
Dersom min livsstil kræsjer med hans, så kommer vi aldri til å havne i et forhold uansett. Så dersom jeg må endre på hundeholdet mitt for at han skal ville være sammen med meg, så blir vi ikke sammen i utgangspunktet. Det gjelder forsåvidt hva som helst. Man bør ikke ha et ønske om å forandre vesentlige sider/deler ved en du nettopp har blitt sammen med eller møtt.

(Når det er sagt, ønsker ikke jeg å forandre den andre parten heller. Han skal få fortsette å være seg selv med sine ting selv om vi blir i et forhold. Og det må gå begge veier).

Er dere villige til å bytte rase?
Nå har jeg nettopp byttet rase, så det får være grenser til bytting :P
Fra spøk til siden, så er dette mine hunder og vil aldri bli andres enn mine og mitt ansvar. Dersom han ønsker seg hund, må han gjerne skaffe seg det og han må velge hva som helst for min del bare det er en som passer inn i familien/flokken.

Er dere som driver med hundesport villige til å endre rase i så stor grad at dere også må endre trengsmiljø og sport?

For meg er det helt absurd at han jeg er sammen med skal ønske at jeg bytter rase og bytter sport for hans del (for ellers ville jo ikke dette vært et tema. Da hadde jeg byttet om jeg selv ønsket). Om vi bedriver hver vår sport med hver våre hunder, så må da det være mye bedre enn at man skal forandre den ene slik at begge på død og liv har samme rase og bedriver samme sport?

Er dere som ikke bruker bur villige til å starte med bur?
Igjen, mine hunder og mine regler.

Jeg hadde ikke kvittet meg med den ene hunden min nei. Det ville også ha vært absurd :P
Jeg trives med å ha to, så nei.

Hvorfor/hvorfor ikke er dere villige/uvillige til å endre ting ved hundeholdet?

Fordi man ikke skal forandre den man har blitt sammen med. Små ting og detaljer kan man selvsagt snakke om. Det er jo viktig at man trives sammen. Men store ting som hvilken hundesport jeg skal bedrive med mine hunder, hvilken rase jeg skal trene med, om hundene mine skal sove i bur eller ei, det er såppass store ting at jeg ikke synes er riktig av den annen part å blande seg borti.
Dersom han ikke liker mitt hundehold, mine hunder, mine raser, at jeg trener den sporten jeg gjør, at en stor del av meg er å være ute i skogen (og da selvsagt med hundene), stiller de ut osv. Da bør han investere tiden sin i noen andre :)

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...