Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Langhårsbelger kan passe for dere, enig med Belgerpia og Therese.

Jeg anbefaler at hvis dere bestemmer dere for belger så kjøp fra en oppdretter som får utført MH (mentalbeskrivelse hund) (eller tilsvarende) på avlsdyr og helst også valpekull.

Edit, fikk lyst til å skrive litt mer. Samboer er glad i å jogge. Han har løpt noen halvmaraton. Om vinteren løper han på ski. Han har to krav til hund, den skal henge med på tur og den skal være behagelig å kose med. Den forrige terven var ei snill og god tispe, enkel sjel uten de store driftene og egentlig var det et ganske lavt energinivå til å være belger. Til og med hun hadde ikke noeproblem med å henge med på tur og hun elsket det! Vi kalte henne for enøk hunden, for hun lå gjerne en halv meter bak samboer og sparte seg til hun visste hvor langt de skulle. På tilbakevegen løp hun gjerne foran. Hun gikk stort sett løs på tur.

  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ta en spøk a Du legger ut bilde av en tjukk dalmatiner, og en relativt tynn labrador, og bruker bildene til å sammenligne kroppsformen. Jeg syns forøvrig ikke de to rasene har speselt lik kroppsb

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper)

Den dalmatineren var feit, rett og slett. Værsågod bare hyggelig, her er en normalvektig en (helt tilfeldig plukket jeg ut den fineste i hele verden, beklager så mye om noen blir blendet av skjønn

Skrevet

Langhårsbelger kan passe for dere, enig med Belgerpia og Therese.

Jeg anbefaler at hvis dere bestemmer dere for belger så kjøp fra en oppdretter som får utført MH (mentalbeskrivelse hund) (eller tilsvarende) på avlsdyr og helst også valpekull.

Edit, fikk lyst til å skrive litt mer. Samboer er glad i å jogge. Han har løpt noen halvmaraton. Om vinteren løper han på ski. Han har to krav til hund, den skal henge med på tur og den skal være behagelig å kose med. Den forrige terven var ei snill og god tispe, enkel sjel uten de store driftene og egentlig var det et ganske lavt energinivå til å være belger. Til og med hun hadde ikke noeproblem med å henge med på tur og hun elsket det! Vi kalte henne for enøk hunden, for hun lå gjerne en halv meter bak samboer og sparte seg til hun visste hvor langt de skulle. På tilbakevegen løp hun gjerne foran. Hun gikk stort sett løs på tur.

MH har jeg aldri hørt om før, prøvde å google litt men skjønte egentlig ikke heelt hva det gikk ut på. Er det foreldrene eller valpen som skal testes, og hva finner man ut? Er det nødvendig hvis hunden ikke skal brukes på utstilling eller til avl?

Skrevet

Foreldrene bør være mh-testa :-) MH er en mentalbeskrivelse av hunden, dette sier noe om mentaliteten og gemyttet til hunden og det er relevant for deres valp selv om dere ikke skal bruke hunden til utstilling eller avl.

På dalmatiner er det ikke vanlig å mentalteste, men på langhårsbelgeren er nok det litt mer vanlig ;-)

Skrevet

Dette med stor radius og førervennlighet på tur, ble liksom mer klart for oss hvordan det er når vi fikk snakke med eierene og treffe en voksen hund og se hvordan den oppførte seg ute. Redd den er litt for glad i å trekke når den er på tur også. Den vi traff sa de var flink til å ikke trekke i nedoverbakker f.eks, men det hadde krevd mye trening hørtes det ut som. Og for oss som er nybegynnere er vi redd den blir litt for mye hund. F.eks ute i hagen også må det være helt innegjerdet (med høyt gjerde) hvis ikke setteren skal stikke langt av gårde når man er ute og leker. Rett og slett en hund som er litt for mye og vil være over alt ;)

Greit å innse sin begrensing. Og jeg er enig i at irsk setter ikke er en førstegangshund. :)

Men med rett trening (og nok trening) stikker den ikke av under lek. Min holder seg nær meg ute, og ved turer der den runderer, kommer hun alltid inn og "melder" ca annenhvert minutt. Men det har krevd mye trening og tid.

Skrevet

Foreldrene bør være mh-testa :-) MH er en mentalbeskrivelse av hunden, dette sier noe om mentaliteten og gemyttet til hunden og det er relevant for deres valp selv om dere ikke skal bruke hunden til utstilling eller avl.

På dalmatiner er det ikke vanlig å mentalteste, men på langhårsbelgeren er nok det litt mer vanlig ;-)

For å ta det siste først, så er det vel mest vanlig hos en håndfull belgeroppdrettere, og noen oppdrettere som har valpekjøpere som dukker opp på sånt nå og da :) Og man bør møte opp på en MH med hunden selv, det er en evaluering av mentaliteten på kombinasjonen man har gjort. Det tar ca en time og er både interessant for deg som hundeeier og forholdsvis verdifullt for oppdrettere som er opptatt av sånt, og gir en bedre oversikt over mentaliteten på linjene for valpekjøpere :)

Forøvrig så har samtlige av mine belgere vært svært trekkvillige :P Selv tispa jeg fikk 2 år gammel som egentlig var veloppdratt og ikke dro i bånd ble trekkvillig etterhvert :lol:

Skrevet

Cairn Terrier og Jack Russel Terrier er veldig fine turkamerater, liker mye aktivitet og elsker og være utendørs. Selv om de ikke er så store så holder de ut lenge, de klarer lett og være med på joggeturer og fjell turer.
Og de er fine familie hunder. Har selv hatt Cairn Terrier og det er den beste rasen jeg har hatt, noen sinne.
Visst ikke så er Border Collie også fine hunder, passe størrelse og liker å løpe og være i aktivitet.

Det er mye raser du kan velge mellom, søk deg litt opp på internett!

Håper du/dere finner en fin turkompis :)

Skrevet

Det er mye raser du kan velge mellom, søk deg litt opp på internett!

Håper du/dere finner en fin turkompis :)

Hehe, føler jeg har søkt gjennom hele internett :P Utrolig vanskelig å bestemme seg! ;) Vi ha lyst på litt større hund enn terrier...

Skrevet

MH har jeg aldri hørt om før, prøvde å google litt men skjønte egentlig ikke heelt hva det gikk ut på. Er det foreldrene eller valpen som skal testes, og hva finner man ut? Er det nødvendig hvis hunden ikke skal brukes på utstilling eller til avl?

Hvis du søker på for eksempel MH her på forumet får du helt sikkert opp noen tidligere diskusjoner om emnet.

Ellers så har du reglene her: http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/02/Regler-for-mentalbeskrivelse-hund-per-01.05.12.pdf

Den egentlige hensikten er at man skal teste/beskrive valpekull og på den måten finne ut av hvilke egenskaper foreldredyrene gir videre til avkom. Det er imidlertid mer vanlig å beskrive enkeltindivid, ofte hunder man har tenkt å avle på, eller konkurrere med. For å si det veldig enkelt blir hunden satt i en del situasjoner/momenter og dommerne/beskriverne observerer hvordan hunden løser situasjonene. Dette vil fortelle noe om hvor sosial hunden er, om den har mye jaktlyst, agggresjon, redsel,lekelyst, evne til å avreagere og nysgjerrighet (det var det jeg kom på i farten). Per i dag finnes det ingen krav om at avlsdyr skal ha gjennomført MH eller tilsvarende for å brukes i avl. Det her ble en veldig enkel forklaring, men jeg tenker det duger som en introduksjon.

Skrevet

Tok iams dog breed selector test (virket som en bra test), og der kom welsh springer spaniel på første plass... Noen som har noen erfaringer med den?

Skrevet

Tok iams dog breed selector test (virket som en bra test), og der kom welsh springer spaniel på første plass... Noen som har noen erfaringer med den?

Da ville jeg heller sett på Engelsk Springer Spaniel ;-) Dog stoler jeg ikke på de rasetestene...

Skrevet

Da ville jeg heller sett på Engelsk Springer Spaniel ;-) Dog stoler jeg ikke på de rasetestene...

Nei de fleste testene er jo ganske korte, men denne hadde mange spørsmål ihvertfall. Veldig fin hund på utseende ihvertfall welshen, men virker litt sjelden så det er vanskelig å finne så mye info om den... Hvorfor ville du heller sett på engelsk?

Guest lijenta
Skrevet

Engelsk er det flere av her i Norge og da lettere å få tak i rett individ. På testen så se om dem ramser opp ca 5 hnderaser. Det kan hende deres ligger da blandt de fem

Guest lijenta
Skrevet

Tja jeg tror jeg hadde leitet videre angående hunder for her var det mange som det er et fåtall av i n<orge til ikke i Norge

Skrevet

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper) var litt mer fornuftig og innså at setteren faktisk blir feil rase for oss. Når vi først var i gang dro vi også og hilste på en voksen dalmatinergutt (ikke til salgs, men bare for å få hilst på rasen), og må si at de kvalitetene som ble feil for oss hos setteren var på plass hos dalmatineren. Såå akkurat nå heller vi nok mest mot den, men er fortsatt åpen for å se på andre raser :) Takk til dere som la ut link om valper, men vil heller vente til det kommer et nytt kull en plass, så vi får tid til å forberede oss litt mer og bli heelt sikker.

Edit: Og forresten var mannen også enig i at dalmatineren er en veldig fin hund når han fikk se den på ekte!

Dalmatinerdalmatinerdalmatiner!! :D

Ble nysgjerrig, hvem var det dere hilste på?

Skrevet

Nei de fleste testene er jo ganske korte, men denne hadde mange spørsmål ihvertfall. Veldig fin hund på utseende ihvertfall welshen, men virker litt sjelden så det er vanskelig å finne så mye info om den... Hvorfor ville du heller sett på engelsk?

Engelske springeren er en rase som er større i antall og i mitt hode er denne også mindre krevende :-) Jeg føler welshen er mer jaktavlet enn den engelske... Og jeg vil nok heller anbefale engelsk springer enn welsh springer til førstegangseiere.

Meeen dalmatiner ja?? :-D Sjekk at foreldrene er HD-røntget, og sjekk innavlsgraden på kullet!! Ikke kjøp valp etter høy innavlsprosent eller hd-foreldre. En fordel om foreldrene også er AD-røntga :-) Spør også litt rundt allergi, hudproblemer og øreproblemer!!

Skrevet

Engelske springeren er en rase som er større i antall og i mitt hode er denne også mindre krevende :-) Jeg føler welshen er mer jaktavlet enn den engelske... Og jeg vil nok heller anbefale engelsk springer enn welsh springer til førstegangseiere.

Meeen dalmatiner ja?? :-D Sjekk at foreldrene er HD-røntget, og sjekk innavlsgraden på kullet! Ikke kjøp valp etter høy innavlsprosent eller hd-foreldre. En fordel om foreldrene også er AD-røntga :-) Spør også litt rundt allergi, hudproblemer og øreproblemer!

Ja den står nok øverst på lista slik som det er nå :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...