Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase?


Feline
 Share

Recommended Posts

Vurderer å kjøpe vår første hund. Har ikke så god greie på de ulike rasene, og vil jo at hunden skal passe til oss og vårt aktivitetsnivå... Tenkte å høre om noen her har forslag til hunderase :)

- Hunden må kunne bli med på joggetur. Det blir 4-5 joggeturer per uke på ca 1 t (hele året)

- Fjellturer hver helg (hele året)

- Ellers gåturer på asfalt de dagene det ikke er jogge-/fjelltur

- Hunden blir ikke brukt til jakt

- Har stor hage som hunden kan boltre seg i

- Pelsstell ingen betydning

- Middels størrelse og oppover, må være stor nok til å gå på fjellturer

- Vi har katt og nær familie har en shetland sheepdog tispe, så hunden må kunne gå overens med andre dyr (men det er kanskje individuelt og ikke rasetypisk?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ta en spøk a Du legger ut bilde av en tjukk dalmatiner, og en relativt tynn labrador, og bruker bildene til å sammenligne kroppsformen. Jeg syns forøvrig ikke de to rasene har speselt lik kroppsb

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper)

Den dalmatineren var feit, rett og slett. Værsågod bare hyggelig, her er en normalvektig en (helt tilfeldig plukket jeg ut den fineste i hele verden, beklager så mye om noen blir blendet av skjønn

Her er det veldig mange som kan passe :) Er det viktig for deg at hunden kan gå løs (eller, for å omformulere, er enkel å ha løs), eller er ikke det så farlig?

Du har jo retrieverne, langhårsbelgerne, dalmatiner (som jeg har, kan fortelle mer om du er interessert) , boxer, rhodesian ridgeback, diverse mynder, polarhunder osv osv. alle disse vil jeg si passer deres kriterier.

Så det blir jo litt på hva slags gemytt og utseende dere foretrekker. Selvstendige hunder eller litt mer førerorienterte? Ståører eller hengeører. Kraftig eller mer myndete osv. Med det du forespeiler her vil mange raser passe inn, så det kan være lurt å snevre inn litt, eller komme med forslag selv om hunderaser dere liker og kunne tenkt dere å høre mer om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mye løping for en hund, så da ville jeg tenkt litt på hunder som ikke bare tåler mye fysisk aktivisering, men også krever det. Spørsmålet er da om hunden MÅ kunne gå løs, eller om det er greit å ha ett hundehold hvor hunden alltid må være i bånd?

For da kan jo enkelte polare raser passe fint. Robuste, krever mye fysisk. Eventuelt settere kunne vært noe, dog mye jakt i disse og innkalling kan bli krevende.

Ellers synes jeg flat coated er friske hunder, men da må du beregne inn litt mer jobb på den mentale biten.

Jeg selv har golden retriever som jeg primært holder som treningskamerat og familiehund. Nå har løpingen med han og meg fallt av litt, men han har vært svært fin til dette, dog vi lå på maks 3 turer i uken men gjerne opp mot to mil i ny og ne. Det kommer mye ann på motivasjon når det kommer til hund og løping, i hvert fall for de litt mer dødlige innenfor denne topicen :)

Og så er det viktig å tenke på hagen dere eventuelt kommer til å ta i bruk. Er den gjerdet inn og hvor høyt er gjerdet? Ingen vil ha en hund som stikker av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det MANGE raser som kan passe. Er det noen typer hunder dere syns er finere enn andre? Liker dere kraftige hunder, slanke hunder, kort pels, lang pels, osv? :)

For eksempel, retrievere, whippet, collie (korthår, langhår), dalmatiner, en del spisshunder, osv.

Små hunder kan også gå fjellturer, og løpe langt, sånn apropos. Her kommer det mer an på hvordan hunden er bygget, enn størrelsen på hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi har tenkt litt på i det siste er irsk setter, men ser mange mener man ikke bør velge den om den ikke skal brukes til jakt? Synes den er en veldig fin hund og passelig størrelse ihvertfall... Regner også med at den klarer å holde ut på joggeturene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder vil klare å være med på slike joggeturer, er min påstand iallefall.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, ralfdog, hvorfor se på raser som krever det spesielt?

Jeg er en av de som ikke skjønner hvorfor man skal ha setter hvis man ikke skal bruke den til jakt... men den kunne sikkert passet dere for det. Personlig ville jeg nå foretrukket en rase med mindre radius og mindre jaktinnstinkt, mye enklere på fjellturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mye løping for en hund, så da ville jeg tenkt litt på hunder som ikke bare tåler mye fysisk aktivisering, men også krever det.

Why? Det hun forespeiler er et aktivt par/familie, hvilket jo gjelder mange folk i Norge og dermed mange hundeeiere. Alle hunder bør kunne klare den aktiviteten som er nevnt.

TS: Jeg ville sett på alle rasene du har fått tips om, også tenkt over hvor viktig det er med løs kontra bånd hele tiden, utseende du/dere liker, om du vil ha en veldig førerorientert hund eller om du vil ha en mer selvstendig hund, osv. Lykke til! :)

Jeg personlig ville forresten ikke kjøpt en jakthund om jeg ikke skulle brukt den til jakt, men jeg vet om mange jakthunder som ser ut til å ha et godt, aktivt liv hos ikke-jegere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi har tenkt litt på i det siste er irsk setter, men ser mange mener man ikke bør velge den om den ikke skal brukes til jakt? Synes den er en veldig fin hund og passelig størrelse ihvertfall... Regner også med at den klarer å holde ut på joggeturene ;)

Synes setter kan passe fint til dere jeg. Veldig fin joggehund også.

Ellers se på mellompinscher, dalmatiner, husky.

Og som flere her er inne på, er det viktig for dere å kunne ha hunden løs, kommer hunden til å få noe mental aktivisering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jogge- og gåturer blir stort sett med bånd da det er en del andre folk og hunder som går der. Fjellturer er kjekt å kunne gå uten. Hagen er delvis innegjerdet, litt hekk, så tenker ikke å la den gå helt fritt uten tilsyn, det blir under lek med oss. Hva mener dere er lite/mye mental trening? Har ikke «planlagt» mer enn daglig trening ift oppdragelse, lære litt triks osv..

Edit: Kommer til å melde meg på hundekurs også selvfølgelig siden jeg ikke har så mye erfaring! (og mulig jeg da får interesse for ulike hundetreninger, men nå har jeg ingen kjennskap til f.eks agility o.l.)

Endret av [email protected]
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil dere ha en hund som bare skal "henge på" eller vil dere ha en hund som er skikkelig aktiv og løper av gårde og trekker i selen etc? Hvordan ser dere på instinkter i hunden? Vil dere ha noe som er førerorientert eller har det ikke noe og si at de er litt distre og egne?

Jeg synes ikke setter nødvendigvis høres feil ut, mtp mosjon og aktivitetsnivå, men så kommer det til hva vil dere leve med ellers? En setter har jo gjerne stor radius på tur om man slipper den. En setter har mye instinkter. En setter kan være er veldig aktiv, vertfall de første årene, noen liker det sånn, andre liker mer down to earth hunder som ikke er helt der oppe på crazy skalaen.

Men med den listen dere har så står dere jo veldig fritt. De fleste hunder kan passe inn der, kanskje med unntak av de som liker litt mer hjernetrim, og ikke bare fysisk aktivitet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder vil klare å være med på slike joggeturer, er min påstand iallefall.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener, ralfdog, hvorfor se på raser som krever det spesielt?

Why? Det hun forespeiler er et aktivt par/familie, hvilket jo gjelder mange folk i Norge og dermed mange hundeeiere. Alle hunder bør kunne klare den aktiviteten som er nevnt.

Ikke alle hunder som kan jogge og gå i fjellet nei. Små selskapshunder egner seg absolutt ikke. Har også opplevd å måtte bære shetland sheepdogen fordi det har blitt for store steiner eller ulent terreng på fjelltur. Jogge nekter hun å bli med på, med mindre hun får med "hele familien" på tur. Hun må liksom ha flokken sin samlet. Og hun er veldig opptatt av å gjete på alt og alle som går forbi oss... Har også hørt at en del hunder er ekstra utsatt for hofteproblematikk, og da er vel ikke disse hundene rett rase dersom man planlegger en del jogging med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi har tenkt litt på i det siste er irsk setter, men ser mange mener man ikke bør velge den om den ikke skal brukes til jakt? Synes den er en veldig fin hund og passelig størrelse ihvertfall... Regner også med at den klarer å holde ut på joggeturene ;)

Vi har irsk setter og jakter ikke. Og det fungerer. For setteren krever mye fysisk mosjon, og er slik jeg opplever den, en enkel hund når den får det. Vår er gost sosialisert, og vi har lagt ned mye trening i kontakt fra tidlig valpealder av, så vår kan løpe løs i fjellet, og stikker aldri av. Radius betyr ikke "mangel på kontakt". Radius har med hundens iboende søksmønster å gjøre når den søker i terrenget, noe en løs setter vil gjøre på fjellturer. Men med godt forhold til eier, mye kontakt-trening osv, så holder den seg i nærheten av eier. Og vil du ha den helt nært så er det bare å sette på en langline….

Som med alle andre raser, vær obs på å kjøpe hos rett oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil dere ha en hund som bare skal "henge på" eller vil dere ha en hund som er skikkelig aktiv og løper av gårde og trekker i selen etc? Hvordan ser dere på instinkter i hunden? Vil dere ha noe som er førerorientert eller har det ikke noe og si at de er litt distre og egne?

Jeg synes ikke setter nødvendigvis høres feil ut, mtp mosjon og aktivitetsnivå, men så kommer det til hva vil dere leve med ellers? En setter har jo gjerne stor radius på tur om man slipper den. En setter har mye instinkter. En setter kan være er veldig aktiv, vertfall de første årene, noen liker det sånn, andre liker mer down to earth hunder som ikke er helt der oppe på crazy skalaen.

Men med den listen dere har så står dere jo veldig fritt. De fleste hunder kan passe inn der, kanskje med unntak av de som liker litt mer hjernetrim, og ikke bare fysisk aktivitet. :)

Vil at den skal være førerorientert, gå innen synsvidde ihvertfall... Den kan trekke i oppoverbakker, men vil ikke ha en hund som trekker hele tiden -det er bare slitsomt når man må holde igjen i båndet hele tiden. Men at den kan trekke når den får lov til det.

Vet at vi må ha en rase som ikke krever så veldig mye hjernetrim, men ikke hvilke raser det er som krever mye eller lite?

Selv liker jeg dalmatinere godt, men mannen liker ikke utseendet på den og mener jeg bare har sett for mye på disney ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil at den skal være førerorientert, gå innen synsvidde ihvertfall... Den kan trekke i oppoverbakker, men vil ikke ha en hund som trekker hele tiden -det er bare slitsomt når man må holde igjen i båndet hele tiden. Men at den kan trekke når den får lov til det.

Vet at vi må ha en rase som ikke krever så veldig mye hjernetrim, men ikke hvilke raser det er som krever mye eller lite?

Selv liker jeg dalmatinere godt, men mannen liker ikke utseendet på den og mener jeg bare har sett for mye på disney ;)

Utifra dette ville jeg kanskje ikke ha setteren på førsteplass i alle fall, da de gjerne både er trekkglade og går stort. (du ser dem nok på fjellet der det er åpent, men i annet terreng så forsvinner de nok). Jeg ville nok heller gått for en litt mer moderat hund, som ikke er fullt så hyper som for eksempel fuglerasene, litt mer førerorientert, lettrent og mindre radius, men som ikke vil ha noe problem med og henge på hverke joggetur eller fjelltur.

De rasene som slår meg er:

-Flatcoated retriever

-Labrador (en mellomting mellom show og jaktlinjer)

-Korthårscollie

-Dalmatiner

-Springer spaniel

De jeg kommer på i farten, sjekk ut noen av disse da vel? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra dette ville jeg kanskje ikke ha setteren på førsteplass i alle fall, da de gjerne både er trekkglade og går stort. (du ser dem nok på fjellet der det er åpent, men i annet terreng så forsvinner de nok). Jeg ville nok heller gått for en litt mer moderat hund, som ikke er fullt så hyper som for eksempel fuglerasene, litt mer førerorientert, lettrent og mindre radius, men som ikke vil ha noe problem med og henge på hverke joggetur eller fjelltur.

De rasene som slår meg er:

-Flatcoated retriever

-Labrador (en mellomting mellom show og jaktlinjer)

-Korthårscollie

-Dalmatiner

-Springer spaniel

De jeg kommer på i farten, sjekk ut noen av disse da vel? :)

Min erfaring så langt med korthårscollien er at den ikke er veldig løpevillig a la lange joggeturer på en time. Jeg jogget en del med min, men det var vel egentlig under "tvang", og hun syntes ikke det var veldig morsomt, mer en "jobb" som hun lærte og fullførte hver gang jeg ba henne om det. Og de har en tendens til å stadig bråstoppe (uten forvarsel) mellom bena på en, så det er lett å snuble i dem….

Hvis man virkelig elsker å løpe og vil ha en like løpeglad hund, så er det vanskelig å komme utenom fuglehundene, er min erfaring. De fleste hunder løper, men ikke med samme liv og lyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring så langt med korthårscollien er at den ikke er veldig løpevillig a la lange joggeturer på en time. Jeg jogget en del med min, men det var vel egentlig under "tvang", og hun syntes ikke det var veldig morsomt, mer en "jobb" som hun lærte og fullførte hver gang jeg ba henne om det. Og de har en tendens til å stadig bråstoppe (uten forvarsel) mellom bena på en, så det er lett å snuble i dem….

Akkurat slik er det med shetland sheepdogen også! Trodde det var bare pga lite joggeerfaring, men kanskje det har med rasen å gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra dette ville jeg kanskje ikke ha setteren på førsteplass i alle fall, da de gjerne både er trekkglade og går stort. (du ser dem nok på fjellet der det er åpent, men i annet terreng så forsvinner de nok). Jeg ville nok heller gått for en litt mer moderat hund, som ikke er fullt så hyper som for eksempel fuglerasene, litt mer førerorientert, lettrent og mindre radius, men som ikke vil ha noe problem med og henge på hverke joggetur eller fjelltur.

De rasene som slår meg er:

-Flatcoated retriever

-Labrador (en mellomting mellom show og jaktlinjer)

-Korthårscollie

-Dalmatiner

-Springer spaniel

De jeg kommer på i farten, sjekk ut noen av disse da vel? :)

Av disse er det først og fremst dalmatineren jeg kan tenke meg. De to første synes jeg blir for "tunge" store hunder. Korthårscollien ikke aktuell pga det som Amenity nevner. Springer spaniel har jeg ikke hørt om før, men den ser grei ut. Skal lese litt mer om den rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle hunder som kan jogge og gå i fjellet nei. Små selskapshunder egner seg absolutt ikke. Har også opplevd å måtte bære shetland sheepdogen fordi det har blitt for store steiner eller ulent terreng på fjelltur. Jogge nekter hun å bli med på, med mindre hun får med "hele familien" på tur. Hun må liksom ha flokken sin samlet. Og hun er veldig opptatt av å gjete på alt og alle som går forbi oss... Har også hørt at en del hunder er ekstra utsatt for hofteproblematikk, og da er vel ikke disse hundene rett rase dersom man planlegger en del jogging med dem.

Tja jeg har både jogget og gått masse på fjelltur med den lille selskapshunden min - han likte å jogge når han var ung men så ble det kjedelig - som for veldig mange andre raser uavhengig av størrelse :) Aldri opplevd å måtte bære han noe sted heller på fjellet, men dette ble litt off topic :innocent:

Når jeg leste innleggene dine tenkte jeg dalmatiner. Det jeg tenker du burde gjøre er å få med deg kjæresten for å hilse på noen dalmatinere, kanskje faller han pladask når han får møte en. Og du kan si til han utseendet er det som spiller aller minst rolle når man skal kjøpe seg hund :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av disse er det først og fremst dalmatineren jeg kan tenke meg. De to første synes jeg blir for "tunge" store hunder. Korthårscollien ikke aktuell pga det som Amenity nevner. Springer spaniel har jeg ikke hørt om før, men den ser grei ut. Skal lese litt mer om den rasen :)

Labrador og Flatcoated er akkurat like store og tunge hunder som dalmatineren, så det argumentet må du lengre ut på landet med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle hunder som kan jogge og gå i fjellet nei. Små selskapshunder egner seg absolutt ikke. Har også opplevd å måtte bære shetland sheepdogen fordi det har blitt for store steiner eller ulent terreng på fjelltur. Jogge nekter hun å bli med på, med mindre hun får med "hele familien" på tur. Hun må liksom ha flokken sin samlet. Og hun er veldig opptatt av å gjete på alt og alle som går forbi oss... Har også hørt at en del hunder er ekstra utsatt for hofteproblematikk, og da er vel ikke disse hundene rett rase dersom man planlegger en del jogging med dem.

Ikke for å selge små raser til deg eller noe, men vil bare kommentere dette. Sjelden jeg må hjelpe min papillon på noen måte (kan egentlig ikke komme på når jeg noen gang har måttet hjelpe henne). Hun klarer seg mange ganger bedre i ulendt terreng enn jeg som hekter meg fast i kratt og sklir av store steiner i et uheldig øyeblikk. Hun er med på joggeturer og krevende fjellturer sammen med alaska huskyen min helt uten problemer, så at det er størrelsesbetinget er ikke helt sant for å si det sånn.

At shetlanden skal samle flokken har nok med gjeterinstinktet å gjøre. Mine to har jo ikke gjeterinstinkt, og derfor samler de heller ikke, og løper fint fremover hele veien (med mindre det er noe SINNSSYKT spennende i grøfta da :P;) ).

HD har litt med kroppsbygningen å gjøre også, lett (stor el. liten) vs tung (stor el. liten) med samme HDgrad behøver ikke være likt affektert. Det er ikke noe eget for små raser mtp HD, det er vel nesten omvendt siden en del store raser er tyngre bygd generelt i forhold til en liten og lett rase. HD er jo både arv og miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

skjønner hva du mener, det er en løpsglød ikke bare glede men hakekt over du er interresert i.

Har hatt to flater begge hadde blitt med på det du skiserer uten trøbbel men den ene hadde den gløde, den andre ikke. Den som hadde den gøden var fra over gjennomsnittet aaktive linjeg for å være flat. den andre var mer normal for å være flat. Du får ikke den gløden i alle raser, selv ikke i denne størrelsen, men mangt kan komme seg fram og lpøe sammen med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke få alt tenker jeg og vil man ikke ha en hund som trekker og ikke ha en hund som bare løper med hva vil man ha da? Som motvekt da så har jo blant annet Tonje her inne en sheltie som er med på ski (som stort sett løper frem i stram line) og er på hele veien. Ikke har han serlig problem med og komme frem heller. Så linjer og hva man gjør det til tenker jeg. Labradorer kan være store, men der har man jo både jakt linjer (som er mye mindre, lettere og energiske) og mellomtingen mellom de to. På kortis så finnes det jo feks agilitylinjer, regner med det er litt mer trøkk der enn det er på showlinjene. Flatten kan være stor(høy), men er jo ingen voldsomt tung hund. Dalmatiner kommer vell i forskjellige typer en litt kraftig en og en litt spinklere. Man trenger ikke setter for og jogge en time altså, så voldsomt langt og tungt er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador og Flatcoated er akkurat like store og tunge hunder som dalmatineren, så det argumentet må du lengre ut på landet med :P

Prøvde ikke å komme med dårlige argumenter, sjekket ikke opp vekt, men tenkte rett og slett bare på utseendet til disse to hundenerasene. Disse ser større ut enn dalmatineren, sikkert en del pga lengre og tykkere pels. Dermed ser de tunge ut å jogge med, i motsetning til dalmatineren som jeg synes ser ut til å ha en lettere og smidigere kroppsbygning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...