Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Man kan ikke få alt tenker jeg og vil man ikke ha en hund som trekker og ikke ha en hund som bare løper med hva vil man ha da? Som motvekt da så har jo blant annet Tonje her inne en sheltie som er med på ski (som stort sett løper frem i stram line) og er på hele veien. Ikke har han serlig problem med og komme frem heller. Så linjer og hva man gjør det til tenker jeg. Labradorer kan være store, men der har man jo både jakt linjer (som er mye mindre, lettere og energiske) og mellomtingen mellom de to. På kortis så finnes det jo feks agilitylinjer, regner med det er litt mer trøkk der enn det er på showlinjene. Flatten kan være stor(høy), men er jo ingen voldsomt tung hund. Dalmatiner kommer vell i forskjellige typer en litt kraftig en og en litt spinklere. Man trenger ikke setter for og jogge en time altså, så voldsomt langt og tungt er det ikke.

Nei skjønner jo at vi ikke kan få alt vi ønsker, men ønsker jo bare hjelp til å komme nærmest mulig den rasen som kan passe oss best :) vil ikke gjøre et forhastet valg når vi vet lite om rasene. Men har fått mange gode tips her nå og mer å tenke på, takker for tipsene så langt :)

  • Like 1
  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ta en spøk a Du legger ut bilde av en tjukk dalmatiner, og en relativt tynn labrador, og bruker bildene til å sammenligne kroppsformen. Jeg syns forøvrig ikke de to rasene har speselt lik kroppsb

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper)

Den dalmatineren var feit, rett og slett. Værsågod bare hyggelig, her er en normalvektig en (helt tilfeldig plukket jeg ut den fineste i hele verden, beklager så mye om noen blir blendet av skjønn

Skrevet

Prøvde ikke å komme med dårlige argumenter, sjekket ikke opp vekt, men tenkte rett og slett bare på utseendet til disse to hundenerasene. Disse ser større ut enn dalmatineren, sikkert en del pga lengre og tykkere pels. Dermed ser de tunge ut å jogge med, i motsetning til dalmatineren som jeg synes ser ut til å ha en lettere og smidigere kroppsbygning :)

Jeg snakker heller ikke om vekt, men at labradoren, flatten og dalmatineren har lik kroppsbygning.

543279_10151031236031503_18083686_n.jpg

1045233_10152959607770167_2021103585_n.j

Det første er en hannhund, det siste er en tispe. Individuelle og kjønnslige forskjeller er større enn forskjellen mellom rasene.

Skrevet

Jeg snakker heller ikke om vekt, men at labradoren, flatten og dalmatineren har lik kroppsbygning.

543279_10151031236031503_18083686_n.jpg

1045233_10152959607770167_2021103585_n.j

Det første er en hannhund, det siste er en tispe. Individuelle og kjønnslige forskjeller er større enn forskjellen mellom rasene.

Se der ja, de var likere i kroppsbygning enn jeg så for meg!

Skrevet

Den dalmatineren var feit, rett og slett.

Værsågod bare hyggelig, her er en normalvektig en (helt tilfeldig plukket jeg ut den fineste i hele verden, beklager så mye om noen blir blendet av skjønnheten.)

oppstilling15april-052.jpg

dsc_0465.jpg

*klippe rør... skriver i morghrn isteden*

  • Like 5
Skrevet

De fleste? Framstillingen jeg får på google er både jaktlabrador, tykke labradorer og normale/avbalanserte labradorer. Hvor har du tallmaterialet ditt fra, at "de fleste ser sånn ut"? Er dette noe som er umulig å motarbeide? Er det slik at enhver Labrador, Flatcoated eller Dalmatiner har en fastsatt kroppsform du aldri kan motarbeide med forarbeide før valpekjøp og ernæring?

Skrevet

De fleste? Framstillingen jeg får på google er både jaktlabrador, tykke labradorer og normale/avbalanserte labradorer. Hvor har du tallmaterialet ditt fra, at "de fleste ser sånn ut"? Er dette noe som er umulig å motarbeide? Er det slik at enhver Labrador, Flatcoated eller Dalmatiner har en fastsatt kroppsform du aldri kan motarbeide med forarbeide før valpekjøp og ernæring?

Ta en spøk a ;) Du legger ut bilde av en tjukk dalmatiner, og en relativt tynn labrador, og bruker bildene til å sammenligne kroppsformen.

Jeg syns forøvrig ikke de to rasene har speselt lik kroppsbygning. Dalmisen er høyreist og slank, mens labradoren er kraftig, kompakt og relativt lavbeint.

  • Like 7
Skrevet

Rasestandard dalmatiner: Helhetsinntrykk: Velbalansert, tydelig flekket, sterk, muskuløs og livlig hund. Velpro­porsjonert, ikke grov eller tung. Skal kunne bevege seg raskt med stor utholdenhet.

Rasestandard labrador: Helhetsinntrykk:

Kraftig bygget, kompakt, meget aktiv. Bred skalle, bred og dyp brystkasse. Bred og sterk over lend og bakpart.

Så joda, individuelle forskjeller finns nok, og særlig om man sammenligner feit hanne mot tynn tispe, men dalmatineren skal jo ikke fremstå grov eller tung, mens labradoren skal være kraftig. Så sammenligner du 100 rasetypiske dalmatinere mot 100 rasetypiske lanradorer tipper jeg førstnevnte gjennomsnittlig vil fremstå lettere. Så har ikke noe problem med at du syns dalmatineren er lettere enn labradoren TS, for det vil nok stemme ofte :)

  • Like 4
Skrevet

Utifra dette ville jeg kanskje ikke ha setteren på førsteplass i alle fall, da de gjerne både er trekkglade og går stort. (du ser dem nok på fjellet der det er åpent, men i annet terreng så forsvinner de nok). Jeg ville nok heller gått for en litt mer moderat hund, som ikke er fullt så hyper som for eksempel fuglerasene, litt mer førerorientert, lettrent og mindre radius, men som ikke vil ha noe problem med og henge på hverke joggetur eller fjelltur.

De rasene som slår meg er:

-Flatcoated retriever

-Labrador (en mellomting mellom show og jaktlinjer)

-Korthårscollie

-Dalmatiner

-Springer spaniel

De jeg kommer på i farten, sjekk ut noen av disse da vel? :)

Flat'en trenger vel en del mental trening.

Vorsteh kan kanskje nevnes i samme slengen som setterene?

Skrevet

Slik jeg tolker innlegget så er disse litt i over gjennomsnittet opptatt av fysisk mosjon, og da mener jeg det er fornuftig å tenke litt i de baner når man velger hund som skal stå til det hundeeier tilbyr.

Jepp, man kan fint løpe med nesten hvilken som helst rase. Men er det ikke bedre å velge den som er best egnet til det?

Nå har jeg løpt en del tidligere med min golden retriever, og han henger fint med på 2 mils turer, og han kommer sikkert til å henge fint med når vi skal prøve oss på 3-5 mils turer til våren. Men ulempen med å ha en slik rase som jeg har, til dette formålet, er at det kreves mye mer fokus på motivasjon. Det er ikke en naturlig arbeidsoppgave for rase. Og slik er det jo for de aller fleste.

Hvis 4-5 løpeturer i uken egentlig er 1-2, så er jeg enig at man kanskje bør vurdere enda fler raser. Men hvis man forventer en hund som er motivert og alltid klar for løpeturer så bør man kanskje velge etter dem sprekest og som er enklest å motivere, så får man det litt slik man ønsker.

Man velger jo ikke en gjeter når man skal på fuglejakt.

Personlig foretrekker jeg raser med mindre radius, og det har ikke nødvendigvis ikke setteren. Men holdes den i bånd så er den ypperlig å løpe med, også når den blir eldre. Noe jeg ikke kan forvente av en retriever f.eks.

Hvis man vil ha i pose og sekk så må man i hvert fall ikke forvente en løpsglad hund livet ut, 4-5 ganger i uken.

Å gå på fjellet kan alle hunder, det er ingen big deal.

  • Like 1
Skrevet

Ikke alle hunder som kan jogge og gå i fjellet nei. Små selskapshunder egner seg absolutt ikke. Har også opplevd å måtte bære shetland sheepdogen fordi det har blitt for store steiner eller ulent terreng på fjelltur. Jogge nekter hun å bli med på, med mindre hun får med "hele familien" på tur. Hun må liksom ha flokken sin samlet. Og hun er veldig opptatt av å gjete på alt og alle som går forbi oss... Har også hørt at en del hunder er ekstra utsatt for hofteproblematikk, og da er vel ikke disse hundene rett rase dersom man planlegger en del jogging med dem.

Jo alle hunder kan gå på fjellet. Små selskapshunder har heller ikke noe problem med det. Men at enkelte må hjelpes her og der, og at noen ikke er glade i å løpe stemmer sikkert. Men synes det blir litt deterministisk å si at ikke små selskapshunder ikke kan jogge og gå på fjellet...

(Møtte to chihuahuaer da jeg gikk besseggen i høst, de hadde ikke blitt bært en cm. )

Uansett da... når det kommer til dalmatiner så trenger du ikke be den to ganger om å løpe, det ligger i blodet det.

Vil også nevne at dalmatineren krever litt mental aktivisering den og av og til, det er en smart rase som liker å få brukt seg.

  • Like 4
Skrevet

Flat'en trenger vel en del mental trening.

Vorsteh kan kanskje nevnes i samme slengen som setterene?

Mulig, de jeg har kjent av flatter har ikke vært spesielt kravstore, energiske, men fornøyd med fysisk trim.

Vorsteh er absolutt en kandidat, litt usikker på om vorsteh flest vil være fornøyd med 4 timer løpetur i uka da, men ellers er det jo absolutt en fin løpehund. Breton kan sikkert også legges til lista.

Skrevet

Man kan ikke få alt tenker jeg og vil man ikke ha en hund som trekker og ikke ha en hund som bare løper med hva vil man ha da? Som motvekt da så har jo blant annet Tonje her inne en sheltie som er med på ski (som stort sett løper frem i stram line) og er på hele veien. Ikke har han serlig problem med og komme frem heller. Så linjer og hva man gjør det til tenker jeg. Labradorer kan være store, men der har man jo både jakt linjer (som er mye mindre, lettere og energiske) og mellomtingen mellom de to. På kortis så finnes det jo feks agilitylinjer, regner med det er litt mer trøkk der enn det er på showlinjene. Flatten kan være stor(høy), men er jo ingen voldsomt tung hund. Dalmatiner kommer vell i forskjellige typer en litt kraftig en og en litt spinklere. Man trenger ikke setter for og jogge en time altså, så voldsomt langt og tungt er det ikke.

Det handler ikke om TRØKK, vedr kortisen. Det handler om at det ligger i deres "opptatthet av fører" å stadig stoppe - plutselig og uten å melde fra i forkant - mellom/foran bena dine mens du løper. Ikke morsomt.

Og så ER det, uansett hva mange sier, en stor forskjell, å løpe med feks setter/vorsteh og hund som feks labrador (har hatt alle disse rasene), og det har med løpsmotivasjon, trekkvilje osv å gjøre. Jeg har løpt i marka med hund løs foran/ved siden av meg - både vorsteh og setter. SÅ de er ikke over alle hauger bare du løsner dem fra kobbelet (denne ideen om disse rasene fra folk som aldri har hatt dem er langt fra virkeligheten for veldig mange individer av disse rasene- og bunner vel i møtene med settere på vidvanke fra eier som ikke gidder å trene inn kontroll).

Min setter trekker når jeg ber om det, løper ved siden av meg når jeg ber om det, og går rolig uten å trekke ved siden av meg når jeg ber om det.

Skrevet

Det handler ikke om TRØKK, vedr kortisen. Det handler om at det ligger i deres "opptatthet av fører" å stadig stoppe - plutselig og uten å melde fra i forkant - mellom/foran bena dine mens du løper. Ikke morsomt.

Og så ER det, uansett hva mange sier, en stor forskjell, å løpe med feks setter/vorsteh og hund som feks labrador (har hatt alle disse rasene), og det har med løpsmotivasjon, trekkvilje osv å gjøre. Jeg har løpt i marka med hund løs foran/ved siden av meg - både vorsteh og setter. SÅ de er ikke over alle hauger bare du løsner dem fra kobbelet (denne ideen om disse rasene fra folk som aldri har hatt dem er langt fra virkeligheten for veldig mange individer av disse rasene- og bunner vel i møtene med settere på vidvanke fra eier som ikke gidder å trene inn kontroll).

Min setter trekker når jeg ber om det, løper ved siden av meg når jeg ber om det, og går rolig uten å trekke ved siden av meg når jeg ber om det.

Selvfølgelig er det forskjell, hadde det ikke vært forskjell hadde jeg ikke foreslått andre raser. Min påstand er likevell at man ikke trenger fuglehund for og jogge 1 t 3-4 ganger i uka, og om man leser resten av beskrivelsen til ts så er det ikke fuglehundvibber jeg får mest av. Og, ja, kortiser gjeter og fuglehunder jakter, det kan (og må) trenes på, uansett hvilken rase man velger.

Skrevet

Vurderer å kjøpe vår første hund. Har ikke så god greie på de ulike rasene, og vil jo at hunden skal passe til oss og vårt aktivitetsnivå... Tenkte å høre om noen her har forslag til hunderase :)

- Hunden må kunne bli med på joggetur. Det blir 4-5 joggeturer per uke på ca 1 t (hele året)

- Fjellturer hver helg (hele året)

- Ellers gåturer på asfalt de dagene det ikke er jogge-/fjelltur

- Hunden blir ikke brukt til jakt

- Har stor hage som hunden kan boltre seg i

- Pelsstell ingen betydning

- Middels størrelse og oppover, må være stor nok til å gå på fjellturer

- Vi har katt og nær familie har en shetland sheepdog tispe, så hunden må kunne gå overens med andre dyr (men det er kanskje individuelt og ikke rasetypisk?)

Selvfølgelig er det forskjell, hadde det ikke vært forskjell hadde jeg ikke foreslått andre raser. Min påstand er likevell at man ikke trenger fuglehund for og jogge 1 t 3-4 ganger i uka, og om man leser resten av beskrivelsen til ts så er det ikke fuglehundvibber jeg får mest av. Og, ja, kortiser gjeter og fuglehunder jakter, det kan (og må) trenes på, uansett hvilken rase man velger.

Litt mer enn "bare" en times joggeturer 3 gg per uke TS nevner her: I praksis- det TS skriver er løpeturer omtrent hver dag pluss fjellturer hver helg.

Hunder blir slitne de også, fysisk. Men noen raser orker mer enn andre. Og slik som TS beskriver hva de er ute etter, syns jeg setter/vorsteh passer utmerket. De trenger ikke mange timer med sinnsyk løping 7 dager per uke…. de skal faktisk også ha hviledager for å restituere seg. 1 times løping i hverdagene, kombinert med flere timer i fjellet i helgene, holder lenge for en vorsteh eller setter.

Skrevet

Litt mer enn "bare" en times joggeturer 3 gg per uke TS nevner her: I praksis- det TS skriver er løpeturer omtrent hver dag pluss fjellturer hver helg.

Hunder blir slitne de også, fysisk. Men noen raser orker mer enn andre. Og slik som TS beskriver hva de er ute etter, syns jeg setter/vorsteh passer utmerket. De trenger ikke mange timer med sinnsyk løping 7 dager per uke…. de skal faktisk også ha hviledager for å restituere seg. 1 times løping i hverdagene, kombinert med flere timer i fjellet i helgene, holder lenge for en vorsteh eller setter.

Men ts skriver også at hun vil ha en førerorientert hund med liten radius. Jeg sier ikke at de trenger sinnsyke turer hver uke, jeg sier at en times løpetur ikke er sinsykt mye, og at man ikke MÅ ha fuglis for og greie det på en allright måte. Jeg sier ikke at fugliser ikke duger, jeg kommer med andre alternativer bassert på hva ts spør etter. Jeg sier ikke at fuglehund er feil hund for denne familien, men utover løpingen så er det mange raser jeg ser for meg passer bedre til deres ønsker i en hund, og det er det jeg svarer etter.

Skrevet

Men ts skriver også at hun vil ha en førerorientert hund med liten radius. Jeg sier ikke at de trenger sinnsyke turer hver uke, jeg sier at en times løpetur ikke er sinsykt mye, og at man ikke MÅ ha fuglis for og greie det på en allright måte. Jeg sier ikke at fugliser ikke duger, jeg kommer med andre alternativer bassert på hva ts spør etter. Jeg sier ikke at fuglehund er feil hund for denne familien, men utover løpingen så er det mange raser jeg ser for meg passer bedre til deres ønsker i en hund, og det er det jeg svarer etter.

Skal man ha en hund som går "i bena" på en så er selvfølgelig trekkhunder som fuglehunder helt feil. Men en hund som går i bena vil aldri få samme løps-og trekkvilje. Så her tror jeg TS må velge litt.

Irsk setter har større radius enn vorsteh. Radius betyr forøvrig ikke "mangel på kontakt" eller "mangel på kontroll", gitt at man trener hunden rett.

Skrevet

Skal man ha en hund som går "i bena" på en så er selvfølgelig trekkhunder som fuglehunder helt feil. Men en hund som går i bena vil aldri få samme løps-og trekkvilje. Så her tror jeg TS må velge litt.

Irsk setter har større radius enn vorsteh. Radius betyr forøvrig ikke "mangel på kontakt" eller "mangel på kontroll", gitt at man trener hunden rett.

Nei, men nå ville ikke ts bli trekt rundt på tur heller(jeg spurte), og jeg skjønner ikke hvorfor denne diskusjonen dukker opp hver gang, det er forskjell på fuglehunder og andre når det kommer til radius, uten at noe her har nevnt manglende kontroll eller kontakt.

Skrevet

Nei, men nå ville ikke ts bli trekt rundt på tur heller(jeg spurte), og jeg skjønner ikke hvorfor denne diskusjonen dukker opp hver gang, det er forskjell på fuglehunder og andre når det kommer til radius, uten at noe her har nevnt manglende kontroll eller kontakt.

Fordi mange nevner RADIUS som motsetning til det å være førerorientert. Og fordi mange uttaler seg om fuglehunder på måter som viser at de overhodet ikke har peiling på dem. Bare mange "oppfatninger" og mulig fordommer.

Og fordi mange ikke forstår hvordan forskjellen oppleves ift løpsgleden og løpsviljen som de ulike rasene har. En hund er ikke bare en hund. Heller ikke når det kommer til løping.

Skrevet

Fordi mange nevner RADIUS som motsetning til det å være førerorientert. Og fordi mange uttaler seg om fuglehunder på måter som viser at de overhodet ikke har peiling på dem. Bare mange "oppfatninger" og mulig fordommer.

Og fordi mange ikke forstår hvordan forskjellen oppleves ift løpsgleden og løpsviljen som de ulike rasene har. En hund er ikke bare en hund. Heller ikke når det kommer til løping.

Vell de fleste som ønsker en førerorientert hund ønsker ikke en fuglehund. Ikke når det blir nevnt i den sammenhengen.

Skrevet

Vell de fleste som ønsker en førerorientert hund ønsker ikke en fuglehund. Ikke når det blir nevnt i den sammenhengen.

Neivel. Da så. :lol:

Skrevet

Dalmatiner høres ut som en fin rase til denne familien :)

Edit: litt mer utfyllende:

  • Over 35cm ja. De ligger rundt 57-63, avhengig av kjønn.
  • Moderat pelsstell, dog ikke den viktigste faktoren Null pelstell (men det kan lønne seg å børste igjennom noen ganger i uken i den verste røytetiden. Men jeg dropper det somregel fordi jeg glemmer det).
  • Ikke raser som er statistisk utsatt for aggresjon i noen form, eller gneldrete Absolutt ikke gneldrete. Kan være litt "lite glad i" samme kjønn (skriver ikke samkjønnsagressive, for det synes jeg ikke mange er), men som regel går det veldig greit. Veldig forskjellig fra individ til individ egentlig.
  • Barnevennlig Absolutt. Kan dog være litt voldsom når den blir ivrig, men mener ikke noe vondt. Og halen pisker hardt :)
  • Aktiv og førerorientert, uten å alltid må være hovedfokus Aktiv ja. Førerorientert, ja. Men det er ingen Border Collie. Men vil gjerne ha eierne sine i syne hele tiden, og snur verden opp ned for deg for en pølsebit.
  • Gjerne relativt lettrent Ja det vil jeg si de er.
  • Staut, utholdende og klare seg i tøft vær Absolutt. En veldig fysisk utholdende rase. Den klarer seg i tøfft vær ja, men det er en fordel med dekken når det blir grisekaldt.
  • Gjerne kunne trekke Veldig sterke hunde, og de fleste er trekkvillige. Min er veldig god drahjelp på ski og sykkel.
  • Ikke den kraftigste tønnetypen, men heller ikke spinkelbein Sterk, muskuløs, men elegant. Vil si dalmatineren iallefall passer dette kriteriet 100% :)
  • Kunne være hjemme alene ca. 6 timer til vanlig Det skulle ikke by på problemer.

Det var noen andre her inne som spurte etter aktiv familiehund, ser du Lola Pagola har svart der også ang. dalmatiner. Tror egentlig den rasen kunne passet bra til oss... Skal se om jeg får med mannen for å hilse på en ;)

  • Like 5
Skrevet

Det var noen andre her inne som spurte etter aktiv familiehund, ser du Lola Pagola har svart der også ang. dalmatiner. Tror egentlig den rasen kunne passet bra til oss... Skal se om jeg får med mannen for å hilse på en ;)

Høres ut som en god plan, utseende er jo ikke det viktigste tross alt, en vellfungerende hund er mye viktigere enn pels og farge. Jeg synes de er pene da :wub:

  • Like 1
Skrevet

Kjenner flere som trener masse og som ikke jakter som er veldig fornøyde med valg av korthåret vorsteh som rase. Kunne det vært noe? Et annet, mer utradisjonelt forslag, fra min side er korthåret ungarsk vizla. Verdt å sjekke ut?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...