Valpen respekterer meg ikke alltid.

[Christiina]

Har 3 problemer. Vi har en valp som akkurat har fylt 3 måneder. Er en labrador mix. Jeg er full i kloremerker etter han. Han hopper opp når jeg sitter i sofaen og når jeg dytter han ned å sier "gå ned" hopper han bare oppigjen og leke biter meg på hendene. Han synst det er gøy. Da holder jeg han svakt rundt munnen å sier nei. Det bruker å funke av og til. Men noen ganger hører han ikke etter og bare fortsetter. Synst det er litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre alltid for jeg vil gjøre det som er riktig for han.

Han er veldig klengete på meg. Jeg er hjemmeværende. Kan ikke gå fra han inn på et annet rom en gang. Da hyler han. Vi har en grind mellom stuen og kjøkkenet og han kan ikke stå bak den engang uten å bjeffe og ule. Men når vi reiser ut av huset og han blir igjen i buret sitt med døren igjen legger han seg å sove. Men så lenge vi er her kan han ikke være alene noen plass uten å bli helt gal.

Når han får mat og jeg tar på matskålen hans knurrer han og glefser litt etter meg. Grunnen til at jeg testet reaksjonen og tok på skålen er fordi vi har små barn. Og det hadde ikke vært så gøy om de ble bitt. Hadde en annen hund før og med han kunne jeg ta på maten hans nesten menst han spiste. Brydde seg veldig lite. Men han var gammel og det er lenge siden vi oppdro han. Litt rusten :/

Noen gode tips? Trenger det sårt. Går en god tur med han for dagen. Og han har plenti med tyggeleker og egen plass og sove som han elsker. Utenom disse tingene er han ganske lydig og grei og ha med å gjøre. Veldig smart.

[Gjest]

Det første jeg får lyst å skrive er den der klassiske "gratulerer, du har en labrador".

Vil du se noe? Du kan få se en video av labradorvalpen min. Jeg var helt ny hundeeier som ikke visste en dritt. Jeg gjør ALT feil i denne videoen. Og jeg hadde en valp som du har, full av meninger. Virkelig, se de minidjævel-øynene på bikkja mi på slutten der. Jeg blir helt skremt selv

http://s31.photobucket.com/user/Alsos/media/oppsamlings/dd3caf59.mp4.html

Jeg har kommet meg riiiiimelig langt i hundeholdet siden dette (snart 6 år siden..) - men du ser hva greia er? Valper tar ikke "respekt". Jeg sier "NEI" og resultatet er mer biting. Jeg dytter valpen unna og tar forbeina ut så valpen "legges på gulvet", resultatet er bare mer biting. Alt er feil fra min side, fra ende til annen. Tragisk hundeeier deluxe.

Det handler ikke om å få respekt fra en valp. Man skal avlede

Når valpen begynner å hoppe opp på soffaen, ta den unna og avled den med f.eks godbitsøk i kjøkkenet eller la den leke med en tom plastflaske som du putter godbiter i. Når den klorer / biter sier du "AUU" med litt pipestemme og går fysisk bort fra valpen (ut av syne, helst på et annet rom). Tro meg, jeg prøvde alle IDIOT-tingene som å presse på tunge, holde over munnen og kjefting. Valper skjønner det ikke. Min beit som et steikanes uvær, på alt og alle. Ekstrem oral fiksering (slik er hun enda som voksen). Men selve effekten kom fra å pipe og hyle og så gå vekk fra hunden. All moro ble slutt, all sosial omgang ble slutt når valpen beit. Det gav umiddelbar effekt.

Slutt å ta på matskålen, slutt å nevle i maten hans. Noen andre kan sikkert anbefale andre metoder, men du avler bare mer knurring og glefsing med å nevle på maten hans - det er sikkert.

Lykke til videre, vil gjerne se flere bilder av sjarmisen!

[ingvildoline]

Om det er noen trøst; jeg har en på tre mnd. som er helt lik (whippet-hann). Eller, lik på noen punkter; han reagerer ikke om jeg av en eller annen grunn er borti/nært matskåla hans, og han lager svært sjelden lyd om han er alene. Dersom han får lov følger han som regel etter meg dit jeg går, og han BITER. Sofaen ser ****** ut, tidvis er det umulig å være i nærheten av han med skoene på fordi han skal ta skoene, og uten forvarsel kan jeg ha en valp som krafser seg oppetter halsen min for å ta håret mitt (som regel treffer han øret mitt). Og prøver jeg å ta han vekk fra det han biter på, så glefser han over hendene mine. Når jeg sier "nei", blir "sint" etc., får jeg gjerne knurr og bjeff tilbake og ender opp med spinnvill valp som vil leke...

Jeg vil gjerne omformulere Kangers "gratulerer, du har en labrador", til "gratulerer, du har en valp"

Når det gjelder at han piper og fotfølger deg; jeg ville gitt beng i at han klagde over å ikke få gå i beina dine. Gå et sted med den største selvfølge, kom inn igjen når det passer deg, men ikke når valpen lager lyd. Fra dag én har jeg gått på do, dusjet, hentet post, hentet ting i andre rom osv. uten å lage noe fuzz rundt det, annet enn at jeg har vært konsekvent med å lukke døra bak meg. Noen ganger er jeg borte 30 sekunder, andre ganger 30 minutter. Hver gang jeg har kommet tilbake har jeg timet sånn at jeg åpner døra idet valpen er stille. Også overser jeg den de første 20-30 sekundene jeg er i rommet.

Gi barna dine beskjed om at man ikke rører skåla til hunden, for den er hunden sin. Så er det problemet løst.

Også den bitingen, da. Herrefredogfader, som jeg hater valpebiting. Intenst. Det finnes ingenting mer irriterende bikkja mi gjør enn denne valpete tyggingen sin, og jeg gleder meg ubeskrivelig til han er over denne perioden. Her er jeg rådløs og jeg har forsøkt det meste; valpete hyl, fjerne meg helt, si "nei" strengt, løfte valpen rolig vekk, plassere han på fanget i ro-posisjon, holde hånda over munnen hans, sette han i øvelser (f.eks. sitt), og jeg har vel på et tidspunkt brølt "gi for ******* **** din lille dritt" (dårlig dag i utgangspunktet + valp som gikk etter ansiktet mitt med åpen kjeft i det sekundet jeg satte meg ned i sofaen = dårlig kombo ). Skal forsøke Kangers tips om hyl & fjerne seg fullstendig. Ser for meg at vi får noen dager med mye hyling og plassering av oss selv på soverommet...

[maysofie]

Hvis du vil endre på forsvar ved matskålen, så går det ann å tone det ned litt, ikke fikle ned i skålen, ta det rolig, aldri bakfra. Slutt å gå rett for skålen, kast en godbit i nærheten av skålen idet du går forbi. Når hunden begynner å respektere det, så kaster du den oppi skåla, ergo du kommer nært maten = noe godt. Så arbeider du videre på det, kommer litt ann på din hund. Min begynte å se opp etter meg idet jeg kom nært skåla, da fikk hun en godbit der oppe, etterhvert satte jeg meg ned og var der en liten stund (fikk godbit oppi skålen når hun viste at det var OK at jeg var der. Oppi fordi det ikke skulle bli en øvelse å se bort fra maten). Så kom trinnet hvor jeg la hånden på skålen, hun fikk godbit bort fra den slik at hun ikke ble ivrig mot mat og hånd, deretter tok jeg tak i skålen og la godbiten oppi. Aldri ta vekk maten og la den bli borte! Gjør det med litt forskjellig familiemedlemmer slik at den lærer seg at folk fint kan være borti maten uten at den forsvinner, og at det er greit. Dette er ikke gjort på en dag, ta dere tiden til hjelp

Nå var dette bare mitt forslag, om andre er enig/uenig, så var det dette som hjalp meg og min hund.

[ingvildoline]

Hvis du vil endre på forsvar ved matskålen, så går det ann å tone det ned litt, ikke fikle ned i skålen, ta det rolig, aldri bakfra. Slutt å gå rett for skålen, kast en godbit i nærheten av skålen idet du går forbi. Når hunden begynner å respektere det, så kaster du den oppi skåla, ergo du kommer nært maten = noe godt. Så arbeider du videre på det, kommer litt ann på din hund. Min begynte å se opp etter meg idet jeg kom nært skåla, da fikk hun en godbit der oppe, etterhvert satte jeg meg ned og var der en liten stund (fikk godbit oppi skålen når hun viste at det var OK at jeg var der. Oppi fordi det ikke skulle bli en øvelse å se bort fra maten). Så kom trinnet hvor jeg la hånden på skålen, hun fikk godbit bort fra den slik at hun ikke ble ivrig mot mat og hånd, deretter tok jeg tak i skålen og la godbiten oppi. Aldri ta vekk maten og la den bli borte! Gjør det med litt forskjellig familiemedlemmer slik at den lærer seg at folk fint kan være borti maten uten at den forsvinner, og at det er greit. Dette er ikke gjort på en dag, ta dere tiden til hjelp

Nå var dette bare mitt forslag, om andre er enig/uenig, så var det dette som hjalp meg og min hund.

Dette har jeg også gjort, bare ikke fullt så stegvis. Slengt oppi godbit når jeg har gått forbi, snakket litt til hunden når den spiser, klødd litt på den nå og da. Vet ikke om det har hjulpet på at han har omtrent null matforsvar pdd., men man skal aldri si aldri

[Malamuten]

Når det gjelder hopping, kloring og biting så må du nok dessverre bare innfinne deg med at slik kommer det til og være en stund fremmover, men du kan selvfølgelig til en viss grad kontrollere det. Dytting fungerer sjeldent bra, da det gjerne bare trigger hunden til og presse i mot og/eller det blir en lek. Ha alltid et bånd bundet til feks bordfoten eller lignende, i nerheten av der dere oppholder dere, men utenfor rekkevidde av dere, når valpen begynner og gire seg opp, så geleider du han bare bort og fester han i båndet som henger klart, uten og si noe eller gjøre noe annet enn og ta han med dit, fest han og la han være der til han er stille og rolig, så kan du slippe løs igjen og gjenta ved behov.

Ang følge etter deg, ikke la han, stopp han, be han legge seg etc, evt igjen, bruk båndet. (jeg ville foretrukket uten båndet og heller brukt tolmod slik at han lærer seg og ligge på egenhånd og ikke fordi han tvinges fysisk. Uansett må du kanskje regne med litt bråk i starten, men jo lengre du drøyer og starte treningen jo lengre tid vil det ta, da de raskt utvikler utholdenhet osv.

Mattrening, veldig lite pedagogisk, min 3 mnd gamle valp forsøkte og knurre til meg en gang da jeg måtte ta fra henne et griseøre jeg hadde gitt henne uten og tenke meg om, hun fikk et skarpt nei og livet gikk sin gang, aldri vært noe tull i ettertid, men det kan jo slå begge veier da selvfølgelig, og nå har ikke jeg sett din hund heller, så aner jo ikke omfanget av det. Uansett fremgang ville jeg vært forsiktig med og laget for mye styr rundt måltid, for en evig forstyrrelse under maten gjør sjeldent ting bedre. Byttelek (trenes gjerne med alle ressurser og sammenhenger, ikke bare rundt måltider), dette er med på og gi hunden et positivt syn på og dele med deg. Hunden gir fra seg noe og får noe igjen.

Edit: Du kan jo også prøve og merke deg om det er noen sammenheng i når disse utbruddene kommer, kanskje hadde det hjulpet med enda en runde ut for aktivisering ila dagen feks? Eller kanskje bare noe så enkelt som litt hjernebry inne(triks trening, lydighet, godbitsøk etc)

[maysofie]

Skal forøvrig tilføye at min var 2år idet jeg mottok henne og begynte med matforsvaret. Hun har diverse andre problemer i tillegg, så omfanget er litt større enn en liten valp

[Aya]

Alle mine valper har hatt akkurat samme oppførsel som din - det er sånn valper er:) Du har fått mange gode råd her, og jeg vil bare føye til - dette går over!! Vil anbefale dere å gå valpekurs hos en hundeklubb i nærheten, forresten. Sosialt, gøy og veldig bra for valpen!

[Mari]

Valper. Dumme, teite, irriterende. Men akk så søte.

Hold ut de neste månedene, ikke tenk så mye på respekt og sånt, valper er for dumme til å skjønne den greia. Om noen måneder så begynner du å se konturene av det som skal komme, og da er det bare å surfe og nyte til puberteten kommer, hvor de igjen går litt tilbake til valpestadiet og blir ganske dumme, teite og irriterende på nytt.

The name of the game. Heldigvis er de SÅ verdt det!

Jo! Og ta bilder. Ta masse, masse bilder.

[Alvira]

Nå det kommer til matttrening er jeg enda mindre pedagogisk enn Malamuten Jeg forventer at alt hans er mitt og at jeg kan ta det fra ham eller bytte det med noe annet når det passer meg. Nå tar jeg selvfølgelig ikke fra ham maten hans, men ting som kalkunakke og oksepenis tar jeg fra ham etter en time eller så, han blir jo aldri ferdig! Samme med leker og pinner, pinner vil han konstant drasse med seg inn og det er ikke greit, så da tar jeg den fra han, og det er helt greit Nå skal det sies at vi leker masse bytteleken, og at han gjerne får en godbit i bytte når jeg tar fra ham ting, men ikke alltid. Det skal være kjekt å dele godsakene med mamma! Og selv om jeg er såpass upedagogisk og tar fra ham ting i tide og utide har jeg en valp som alltid kommer å viser men ting han har funnet ute/inne - veeeldig stolt

Videre så må han faktisk jobbe for maten sin (min). Før han får mat må han sitte rolig og gi kontakt. Deretter setter jeg matskålen ned på gulvet og han må igjen gi kontakt før han får klarsignal til å spise. Dette fungerer veldig bra for oss, og jeg kan stikke hendene ned i matskålen uten at det er noe problem.

Kanskje det er noe du kan prøve i tillegg til godbittreningen?

Men tanke på bitingen, "åherregudvalperersåufatteligirriterende" Arthur holder fremdeles på slik til en viss grad, både telefonladeren og fjernkontrollen synger på siste verset. Det som fungerer fint for oss er en kombinasjon av korrigering og avledning. Når han biter på noe han ikke skal, gir jeg klart og tydelig beskjed om at det ikke er greit, gir han en leke han liker og roser masse når han biter på denne i stedet. Det har fungert supert for oss.

Nå skal det sies at han er fæl til å bite på ting han ikke får lov til å bite på når jeg ikke ser ham. Jeg vet at han vet at han ikke får lov, fordi når jeg kommer gående spytter han den forbudte gjenstanden ut i en rasende fart og setter opp verdens mest uskyldige tryne Lille jævelen

Jeg mener at valper forstår "nei" og at noe ikke er greit, så lenge man er tydelig nok og faktisk lærer valpen hva "nei" betyr. Arthur vet at "nei" = ukul konsekvens med mindre han slutter med det han driver med. Det er fordi jeg har lært ham den ukule konsekvensen samt roost ham når han slutter med det han driver med når jeg sier "nei". Ergo har jeg en valp som i de fleste tilfeller slutter med det han driver med bare jeg sier "nei".

[Anette]

Jeg ser ikke poenget med å ta fra hunden godis eller mat eller røre med skåla. Har aldri gjort noe rundt det og den ene dagen jeg måtte ta grise øret så tok jeg det bare. Å dille masse fører jo lett bare til mer forsvar.

Jeg har fem tantebarn i alle aldre, hundene får alltid mat på gangen hos mamma når de er der, så ingen skal gå dit. Og her får de bak grinda om barna er her.

Corgiene har ikke hatt noe særlig forsvar, men Issi kom med masse. Men jeg tok aldri noe fra hun for å trene, jeg lot det gå over egentlig.. Det roet seg når hun forstod hun ikke mistet mat og godis.

[Alvira]

Jeg ser ikke poenget med å ta fra hunden godis eller mat eller røre med skåla. Har aldri gjort noe rundt det og den ene dagen jeg måtte ta grise øret så tok jeg det bare. Å dille masse fører jo lett bare til mer forsvar.

Jeg har fem tantebarn i alle aldre, hundene får alltid mat på gangen hos mamma når de er der, så ingen skal gå dit. Og her får de bak grinda om barna er her.

Corgiene har ikke hatt noe særlig forsvar, men Issi kom med masse. Men jeg tok aldri noe fra hun for å trene, jeg lot det gå over egentlig.. Det roet seg når hun forstod hun ikke mistet mat og godis.

Enig med du. Jeg driver ikke å tar nedi maten hans altså! Men hvis jeg vil så KAN jeg (har prøvd en gang). I forhold til leker osv så trener jeg bevisst fordi jeg vil ha inn en bunnsolid "slipp" komando

[Heidihj]

Jeg har hatt/har tre forholsvis store hunder der alle har hatt ganske så kraftig matforsvar. For meg er det veldig viktig at hvem som helst kan være i nærheten når de får mat og godis.

Den første hunden min var jeg uerfaren og veldig ung da jeg oppdro. Jeg tok fra henne mat for å vise at det var mitt. I dag hadde jeg aldri gjort det! Det skaper jo en usikkerhet og en grunn til å forsvare. Det samme gjør det å bare krafse i skåla. Denne valpen var veldig forsiktig stakar, så hun slutta mef matforsvar ved at jeg sa "nei!" og tok hu i nakkeskinnet (jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet lenge og gikk over til å klø hunden og gi godbiter mens hun spiste rett etter det).

De to jeg har nå har jeg jobba mef at jeg skal kunne håndtere mens de spiser. Stått og klødd de på rumpa mens jeg har rost de, gradvis klødd lengre opp på kroppen, gitt godbiter i skåla osv. Nå han jeg ta hvor jeg vil når de spiser, og hvem som helst kan gå rett forbi eller stryke over pelsen deres.

[Djervekvinnen]

Jeg tror også dette er ganske vanlig valpeoppførsel. Det viktigste er å være tålmodig og kosekvent, så vil det gå seg til. Klart, som ny hundeeier vil man være rådvill og usikker, ja og kanskje gjøre mange feile ting. Men som oftes går det greit, selv om. Jeg har en valp på 4,5 mnd som har vært en av de mest krevende valpene jeg har hatt. Det er akkurat som at hun viser meg fingeren til tider, sint blir hun og glefser etter meg hvis jeg skal irettesette henne, og så plager hun veldig voksenhunden. Men hun har blitt mye bedre allerede på mange områder, så ser at det går rette veien.

Søk litt på forumet om matagressiv, resursforsvar etc, mange tips der.

Noen ganger må man bare fjerne hunden fysisk vekk hvis den biter og styrer mye. Enten i en grind, bur eller binde fast til den har roet seg. Eller prøv å bruk energien på noe fornuftig, trening med godbiter eller gå tur.

Har du noen gode valpebøker du kan lese? Har du tenkt på å gå valpekurs?

[Christiina]

Tusen takk for mange gode råd og svar. Godt å høre han ikke er unormalt vill. Vi tenker jo ofte at vi er heldige som har en så snill hund. Men noen ganger tenker vi"hva har vi gjort" hehe.

Jeg driver ikke å tar på maten hans. Jeg tok på skålen. Mitt minste barn er 1 år så han skjønner ikke bæret av å ikke få ta på skålen enda, men kan gjøre det om til en regel å bare ha skålen fremme når han spiser. Og gi han godbiter. Han får tre måltid for dagen nå og de sluker han med en gang som den labradoren han er.

Kangerlussuaq: Videoen din så ut som min valp i aksjon bare at han er litt villere på en måte. Hehe

.

Skal jeg bare ignorere han helt til han er helt stille når han står på gulvet bak grinden? Jeg har prøvd det noen ganger men han kan holde på så utroooolig lenge. Jeg blir helt nummen i ørene. Jeg har noen ganger når han har vært skikkelig bitete og ikke hørt etter puttet han i buret til han har lagt seg ned og vært rolig.(Han går inn selv når jeg sier det) Så sluppet han ut og gitt han godbit. Samme med når barna mine skal spise og han bare prøver å hoppe opp på bordet og ta maten heletiden. Da er han roligere når han kommer ut. Men noen ganger roer han seg rett og slett ikke og bare fortsetter.

Jeg leser veldig mye over alt på nettet på valper og alt. Men blir ikke alltid like klok. Men finner jo noen rettningslinjer og sånn, men av og til vanskelig og utføre.Hva skjer på et valpekurs egentlig? Alltid trodd at det var å lære hunden å lye navnet og komme når man roper det, lære de og sitte og ligge. sånne ting. De tingene kan han.

[Christiina]

Her er han idag:) ser så rolig ut. Hehe. 10 kg og 40 cm høy.

[:)Kine]

Tusen takk for mange gode råd og svar. Godt å høre han ikke er unormalt vill. Vi tenker jo ofte at vi er heldige som har en så snill hund. Men noen ganger tenker vi"hva har vi gjort" hehe.

Jeg driver ikke å tar på maten hans. Jeg tok på skålen. Mitt minste barn er 1 år så han skjønner ikke bæret av å ikke få ta på skålen enda, men kan gjøre det om til en regel å bare ha skålen fremme når han spiser. Og gi han godbiter. Han får tre måltid for dagen nå og de sluker han med en gang som den labradoren han er.

Kangerlussuaq: Videoen din så ut som min valp i aksjon bare at han er litt villere på en måte. Hehe

.

Skal jeg bare ignorere han helt til han er helt stille når han står på gulvet bak grinden? Jeg har prøvd det noen ganger men han kan holde på så utroooolig lenge. Jeg blir helt nummen i ørene. Jeg har noen ganger når han har vært skikkelig bitete og ikke hørt etter puttet han i buret til han har lagt seg ned og vært rolig.(Han går inn selv når jeg sier det) Så sluppet han ut og gitt han godbit. Samme med når barna mine skal spise og han bare prøver å hoppe opp på bordet og ta maten heletiden. Da er han roligere når han kommer ut. Men noen ganger roer han seg rett og slett ikke og bare fortsetter.

Jeg leser veldig mye over alt på nettet på valper og alt. Men blir ikke alltid like klok. Men finner jo noen rettningslinjer og sånn, men av og til vanskelig og utføre.Hva skjer på et valpekurs egentlig? Alltid trodd at det var å lære hunden å lye navnet og komme når man roper det, lære de og sitte og ligge. sånne ting. De tingene kan han.

Så søt han er!

Ignorering fungerer veldig bra. Det vil ta tid i starten, men når han begynner å skjønne poenget, så vil han roe seg fortere. Putt ørepropper i ørene og overse han. Vær konsekvent og rolig. Hvis du slipper han ut og han fortsetter, så setter du han bak grinden igjen. Du har fått deg en sta rase, så da må du være enda mer sta. Det er veldig kjekt å ha en innhegning som han fort kan plasseres i(for eksempel en kompostbinge fra biltema).

Når han spiser burde han få ro rundt seg, så det høres veldig bra ut det du skriver.

Det finnes maaange tips på nettet, ja. Du burde ikke høre på halvparten av de engang. Det er mange dyktige folk her på hundesonen, så du burde lese her og gjøre det som passer for deg. Men pass på at du ikke bytter metoder ofte.

Valpkurs går man for å få bedre kontakt med hunden og lære litt mer om hvordan man skal takle ulike ting. Ikke for å lære triks. Det er veldig bra trening å få hunden til å jobbe med deg samtidig som det er så mange kule valper rundt omkring. Hør litt rundt, for kvaliteten på valpekursene varierer veldig!

[lucy]

Nå det kommer til matttrening er jeg enda mindre pedagogisk enn Malamuten Jeg forventer at alt hans er mitt og at jeg kan ta det fra ham eller bytte det med noe annet når det passer meg. Nå tar jeg selvfølgelig ikke fra ham maten hans, men ting som kalkunakke og oksepenis tar jeg fra ham etter en time eller så, han blir jo aldri ferdig! Samme med leker og pinner, pinner vil han konstant drasse med seg inn og det er ikke greit, så da tar jeg den fra han, og det er helt greit

.

Nå er det jo forskjell på å ha en hund med ressursforsvar og å ha en hund som ikke har ressursforsvar? Å si til noen med en hund med ressursforsvar at "du skal kunne ta hva som helst fra hunden når som helst uten å trene på det" er som å si at hunden skal sitte når du sier sitt uten at du har lært den hva sitt betyr, liksom.

Ser gang på gang at folk med hunder uten ressursforsvar/uten erfaring med ressursforsvar, og som tydeligvis ikke helt forstår hva ressursforsvar er, råder andre til å bare ta ting fra hunden og at den skal akseptere det uten videre, dette vil mest sannsynlig bare gjøre vondt verre og er potensielt også farlig.

[Guest Belgerpia]

Mitt råd - velg dine kamper med omhu.

Bygg trygghet rundt maten, valpen skal aldri erfare at ting forsvinner - DET trigger forsvar. Sørg for at valpen får maten sin ett sted den kan være i fred når den spiser. F.eks i buret - lær barna at når hunden spiser skal den være i fred. Om dere alltid sørger for at hunden får mat ett sted den ikke blir forstyrret så vil ikke hunden utvikle matforsvar, da lærer den fort at den får være i fred og ikke trenger å stresse når det er mat rundt.

Når det gjelder utidig oppførsel så er jeg veldig for "timeout" - ved første tegn til at han har tenkt å få bitebye så geleider du valpen (i halsbånd, eller bånd - alternativt løfter den opp og bærer den bort) inn i buret UTEN Å SI NOE SOM HELST. Ikke noe NEI, ikke noe FY, ikke noe kommandering "gå i buret" - du simpelthen uten noe mukk - får valpen rolig, men bestemt inn i buret og lukker døra og går.

Gi den fem minutter, (med mindre den lager haraball) - så slipper du den ut UTEN å si noe, UTEN å gi godbit, bare slipper den ut - og går tilbake til det du holdt på med. Ved første tegn til bitebye igjen, eller hopping på bord, stjeling av mat -whatever - gjentar du prosessen.

For at det skal virke så må du sette valpen i timeout idet den begynner å bli utidig og du skal hele tiden være lugn.

[Emilie]

Nå er det jo forskjell på å ha en hund med ressursforsvar og å ha en hund som ikke har ressursforsvar? Å si til noen med en hund med ressursforsvar at "du skal kunne ta hva som helst fra hunden når som helst uten å trene på det" er som å si at hunden skal sitte når du sier sitt uten at du har lært den hva sitt betyr, liksom.

Ser gang på gang at folk med hunder uten ressursforsvar/uten erfaring med ressursforsvar, og som tydeligvis ikke helt forstår hva ressursforsvar er, råder andre til å bare ta ting fra hunden og at den skal akseptere det uten videre, dette vil mest sannsynlig bare gjøre vondt verre og er potensielt også farlig.

Det hadde kanskje vært fordelaktig å lese hele innlegget før man trekker konklusjoner?

[lucy]

Det hadde kanskje vært fordelaktig å lese hele innlegget før man trekker konklusjoner?

Jeg leste hele innlegget jeg.

Den siste setningen var forøvrig generell, ikke direkte myntet på det siterte innlegget.

[Alvira]

Nå er det jo forskjell på å ha en hund med ressursforsvar og å ha en hund som ikke har ressursforsvar? Å si til noen med en hund med ressursforsvar at "du skal kunne ta hva som helst fra hunden når som helst uten å trene på det" er som å si at hunden skal sitte når du sier sitt uten at du har lært den hva sitt betyr, liksom.

Ser gang på gang at folk med hunder uten ressursforsvar/uten erfaring med ressursforsvar, og som tydeligvis ikke helt forstår hva ressursforsvar er, råder andre til å bare ta ting fra hunden og at den skal akseptere det uten videre, dette vil mest sannsynlig bare gjøre vondt verre og er potensielt også farlig.

Jeg er helt enig i det du sier, og det eneste jeg rådet henne til mtp mat var å forsøke å kreve at han gir kontakt før han får mat - i tillegg til godbittreningen som allerede var nevnt i tidligere innlegg.

"Videre så må han faktisk jobbe for maten sin (min). Før han får mat må han sitte rolig og gi kontakt. Deretter setter jeg matskålen ned på gulvet og han må igjen gi kontakt før han får klarsignal til å spise. Dette fungerer veldig bra for oss, og jeg kan stikke hendene ned i matskålen uten at det er noe problem.

Kanskje det er noe du kan prøve i tillegg til godbittreningen?"

Dette er det eneste eksplisitte rådet jeg kommer med i hele innlegget.

Alt det andre var egentlig bare informasjon om hvordan jeg gjør det med min hund, ikke hvordan alle andre skal gjøre det med sin Rett og slett fordi jeg tenke det var greit for TS å lese hvordan andre forholder seg til slike ting med sine hunder

[MiO]

Han hopper opp når jeg sitter i sofaen og når jeg dytter han ned å sier "gå ned" hopper han bare oppigjen og leke biter meg på hendene. Han synst det er gøy. Da holder jeg han svakt rundt munnen å sier nei.

Spørsmålet som melder seg hos meg nå, er "Hvorfor tror du en hund skjønner NORSK?" :-)

Du har tydeligvis aldri gått inn for å LÆRE hunden hva disse ordene faktisk betyr i handling, men du tror at den skal forstå deg, tre mnd gammel valp og nærmest født med norsk kunnskaper...? Det er faktisk overraskende mange nybakte hundeeiere som snakker i vei til hunden og så blir veldig overrasket over at valpen ikke gjør som de sier, eller slutter når de sier "nei". Da lurer folk på "Hva er i veien med valpen min, hvorfor skjønner ikke en hund hva jeg sier?" Folk tror rett og slett dyret er født med språkegenskaper og automatisk er født med evnen til å forstå hva "nei" skulle måtte bety, eller "gå ned" eller "Vær stille" eller hva som helst.

"Det er mange veier til Rom" heter det, og det er flere måter å lære en hund ting på. Jeg valgte å vise hunden hva jeg ville, mange ganger og så belønne. Etter noen få forsøk skjønte hunden koblingen mellom kommandoen og handlingen, og utførte så handlingen når jeg sa ordene, i håp om å få belønningen (en godbit). Hunder er gløgge de, og kan forstå svært mange av våre ord, men vi må først lære dem hva ordene betyr! Når det gjelder f.eks. å få en hund ned av sofaen, var det ganske enkelt. Hunden satt i sofaen. Jeg tar den pent i halsbåndet, leier den rolig og pent ned samtidig som jeg sier tydelig "gå ned!" Vel nede på gulvet, en kjapp ros og så en spiselig godbit. Dette ble veldig godt likt av hunden, og den skjønner da at "ok, jeg fikk godbit når jeg gikk ned fra sofaen, da er det riktig og det lønner seg for meg å gjøre det!". Hunder gjør alltid det som lønner seg for dem.

For de fleste hunder er en spiselig godbit mange, mange ganger bedre en muntlig ros, og du vil se at hunden din lærer MYE fortere om du belønner med godbiter (små!). Særlig siden du har en labrador, de er kjente matvrak. Bittesmå godbiter er nok, på str med en ert. Skjær opp en grillpølse f.eks, og ha litt i hånden mens du trener. Hold hånden med godbitene på ryggen. Belønn øyeblikkelig og i rett sekund. I det øyeblikket labbene til valpen går i gulvet på vei ned fra sofaen, frem med godbiten og ros. Forsinket belønning kan forvirre og forlenge læreprosessen, da hunden kan begynne og lure på hva du egentlig vil eller mener.

Bruk en ettermiddag og kveld på å lære hunden din å gå ned fra sofaen. Gjenta 5-6 ganger, så tar du en pause på f.eks. en time. Gjenta senere på kvelden. Gjenta neste dag. Jeg tipper at det tar kanskje en eller to kvelder å lære hunden din hva det betyr når du sier "gå ned". Begge mine to hunder lærte rekordfort å gå ned fra sofaen på kommando med denne vise-metoden.

Når det gjelder valpebiting, så er det et veldig vanlig problem blant mange hundeeiere. Nybakte valpeeiere blir sjokkerte hvor mye kraft og iherdighet det kan være i en liten valpemunn.... men sånn er det. Noen valper er verre enn andre.

Når det gjelder å ta hånd om dette problemet, er det litt forskjellige metoder ute og går, og ikke alle rådene man får er like snille...! HUSK AT VALPEN IKKE VET BEDRE. Vis valpen hva du vil at den skal gjøre og ikke gjøre - på en vennlig måte uten bruk av smertestraff. Husk at valpen har brukt tennene til lek og utforsking hele sitt korte liv, og den har ikke fingre å ta i ting med som vi har. Den bruker munnen når den leker med sine søsken, og den bruker munnen når den vil leke-herje med deg. Det er opp til oss å lære hunden/valpen at vi mennesker er litt "softier" og ikke liker sånt. Og hvis du er KONSEKVENT hver gang valpen biter deg og gjør en mothandling, så vil den lære i løpet av få dager at den handlingen er uønsket. Noen hundeeiere tar f.eks. og monterer en øyeskrue i en gulvlist i et hjørne på stua (helst et sted der det ikke er noe valpen kan ødelegge). I denne øyeskruen er det bundet fast et hundebånd. Hver gang valpen attakkerer deg og biter, sier du "nei" litt morskt, og ikke noe mer, og samtidig leier du den bestemt og rolig bort til båndet, hekter den fast i det, og går din vei med ryggen til valpen. Ikke bry deg om "hyl og skrik". Vent med ryggen til, les et blad eller se på pc'en, ikke gi valpen noen kontakt, bare vent - til valpen er rolig. Tar det fem minutter, så tar det fem minutter. Tar det ti minutter, så gjør det det. Når valpen har vært rolig i et halvt minutt eller så, går du bort og snakker rolig til den og gir en godbit samtidig som du slipper den løs igjen. Ikke begynn å stormrose den og hause opp ting, bare oppfør deg som om dette er helt normalt og ikke noe å lage fuzz over. Slipp den løs, gi den en rolig klapp og et par vennlige ord, og gå og gjør noe vanlig du pleier.

Gjenta å binde den HVER gang den biter og overse den etterpå. Den kan ikke løpe etter deg og bite mer for den er bundet, og den forstår veldig godt den symbolske handlingen i å snu ryggen til noen og overse dem. Budskapet når fort inn i valpens hode; "Biter du meg, overser jeg deg og setter deg i dette hjørnet". Det er selvsagt en klar fordel at resten av familien gjør det samme når valpen biter dem, så den opplever samme konsekvens av bitingen sin uansett hvem den overfaller.

Ikke bruk hundeburet som "straff" i slik læring. Du vil sikkert at buret skal være et positivt sted for hunden i fremtiden.

Jeg ser at du etterlyser respekt i overskriften din fra din nye hund. Vel, respekt må man fortjene og oppnå over tid. Valpen er ikke født til å respektere deg, du er fremdeles relativt ukjent for den. Men dette kan endres over tid. Se det slik at DU er roten til alt godt her i verden for hunden, DU gir den mat, du gir den vennlighet, du leker med den og du gjør livet gøy og du tar den med på turer. Alt dette er ting som gjør at hunden over tid vil "se opp til deg" og respektere deg, fordi du har fortjent det.

Respekt får man ikke ved å straffe hunden med kjeft, slag og klyp.

[Christiina]

Jeg tok til meg rådene ang maten i går og de gikk strålene og barna holder jeg borte når han spiser. Jeg ignorete han også når han sto bak grinden og jeg på kjøkkenet. Han drev på i 30 minutter og bjeffet, men til slutt stoppet han. Og idag tok det kortere tid.

Jeg er fult klar over at en hund ikke snakker norsk. Derfor har jeg tatt han ned fra sofaen og sagt gå ned for at han skal skjønne sammenhengen. I går tok jeg han ned fra sofaen hver gang han hoppet opp og sa gå ned. Til slutt hoppet han ned av seg selv da jeg sa gå ned. Tok ikke mange minuttene når jeg brukte godbit som belønning. Jeg er nybegynner når det kommer til valp siden det er 10 år siden min forrige hund var valp. Derfor spør jeg her etter råd og tips på hvordan andre gjør det. Og det er utrolig kjekt å få så mange gode tips og se hvordan andre gjør med sine valper. Det setter jeg stor pris på. Hat hjelp meg mye de siste to dagene

Vi bruker buret når han begynner å bite veldig voldsomt, og det funker for han og er roligere når han kommer ut. Buret elsker han. Han ligger og sover der om natten og dagen med døren på buret åpent. Så det har han ikke noe av. Han er også hjemme alene i buret med døren igjen når vi handler. Da slutter han å bjeffe og legger seg ned med en gang vi har lukket ytterdøren. Buret er sånn at han kan stå oppreist å bevege seg godt.

[Guest 2ne]

Nå er det jo forskjell på å ha en hund med ressursforsvar og å ha en hund som ikke har ressursforsvar? Å si til noen med en hund med ressursforsvar at "du skal kunne ta hva som helst fra hunden når som helst uten å trene på det" er som å si at hunden skal sitte når du sier sitt uten at du har lært den hva sitt betyr, liksom.

Ser gang på gang at folk med hunder uten ressursforsvar/uten erfaring med ressursforsvar, og som tydeligvis ikke helt forstår hva ressursforsvar er, råder andre til å bare ta ting fra hunden og at den skal akseptere det uten videre, dette vil mest sannsynlig bare gjøre vondt verre og er potensielt også farlig.

Hvorfor går du ut fra at vi som gir sånne råd ikke har erfaring med hunder med ressursforsvar?