Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det viktigste for deg at hunden din kan?


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At han kan lage mat. Gaawd I hate cooking!

Innkalling og bli kanskje. Veldig greit at den kan stå stille også.

Innkalling er ganske viktig for meg, men har mer eller mindre gitt det opp på shibaen, akitaen er still "work in progress". Ro inne er jo viktig, men det er jo ikke noe de kan, det er noe de gjør og

Skrevet

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Jeg må ikke lære hun å ikke bjeffe, men det er viktig for meg at hun ikke gjør det, så dersom hun åpner munnen så får hun kontant beskjed om å holde kjeft.

Chicka har alltid vært flink i innkalling, har aldri trengt å trene på det, roper jeg på hun så kommer hun ALLTID, det er nok like selvfølgelig for meg som at bjeffing kanskje ikke skjer hos deg ;)

Vi har alle forskjellige ting i hundeholdet som er mer vanskelig enn annet og ikke alle hundehold er like ;)

Skrevet

Hvis man ikke sier noe som helst på bjeffing, så vil hundene bjeffe mer (i hvert fall mange, og spesiellt ulike raser). Jeg har nulltoleranse på bjeffing, og det er noe man må ta tak i fra starten. Det er jo faktisk veldig mange som plages mye med hunder som bjeffer. Ofte har de ikke gjort noe, eller begynt for sent. Og det er et stort irritasjonsmoment for andre også.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Hvis man ikke sier noe som helst på bjeffing, så vil hundene bjeffe mer (i hvert fall mange, og spesiellt ulike raser). Jeg har nulltoleranse på bjeffing, og det er noe man må ta tak i fra starten. Det er jo faktisk veldig mange som plages mye med hunder som bjeffer. Ofte har de ikke gjort noe, eller begynt for sent. Og det er et stort irritasjonsmoment for andre også.

Jeg innser at jeg har vært heldig, for mine hunder begynner aldri å bjeffe de (inne, hjemme) - det er liksom ikke noe jeg har mått jobbe med på noen av mine hunder. Dog skal det sies at kjøteren jeg har nå er en jævel på å bjeffe i bilen - dessverre når jeg ikke er der - men det er jo ikke egentlig plagsomt for andre enn han selv.

Skrevet

 

Jeg innser at jeg har vært heldig, for mine hunder begynner aldri å bjeffe de (inne, hjemme) - det er liksom ikke noe jeg har mått jobbe med på noen av mine hunder. Dog skal det sies at kjøteren jeg har nå er en jævel på å bjeffe i bilen - dessverre når jeg ikke er der - men det er jo ikke egentlig plagsomt for andre enn han selv.

Åh gud. Kom og lån nabo bikkja, pokker til gneldring.

Lyd er null toleranse fra de er små av altså. Og det er mye lyd i Corgien.

Skrevet

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

  • Like 1
Skrevet

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

Pfft! Slår ikke hvite pelsdotter som i praksisk fungerer som levende innbruddsalarmer!

  • Like 1
Skrevet

For meg må det være innkalling. Valpen er 6,5 mnd nå, og vi trener på det maaaaange ganger daglig. Superflink helt til det kommer andre hunder :P

Synes også det er veldig viktig at hun er miljøsterk og trygg i ulike situasjoner, og so far so good :)

Ellers er det mange ting jeg ønsker, men som blir mer som en bonus.

Skrevet

Innkalling, være alene hjemme, det å kunne leke/jobbe "hvor som helst", oppføre seg sammen med andre mennesker og hunder.

Med det siste mener jeg da ikke at man skal like alle, men at man skal respektere andre. Ikke noe aggresjoner eller andre diller. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

Nå har jeg vel strengt tatt aldri vært belemret med raser som IKKE har vakt- instinkt - men de har vært belemret med en eier som ikke bryr seg fra dag en, og når eier ikke trekker seg opp og blir gira når dørklokka ringer eller det kommer noen så gidder jo ikke bikkjene å ta av heller.

Når det ringer på døra hos meg så sier Noah "off" og kommer til meg for å gjøre meg oppmerksom på at noen er der (i fall jeg ikke hører dørklokka), og that's it. Og det er jo ikke fordi han mangler vaktinstinkt - lyden han lager i bilen når jeg går ifra og låser forteller meg jo at det har han i aller høyeste grad - og han bjeffer også om det kommer folk til meg og de er alene - men er jeg hjemme så ser han ingen grunn til å bjeffe.

Hvordan forhindre bjeffing?

Vel - nå er det sikkert litt lettere for meg enn for folk med barn - men punkt en er jo at man ikke løper beina av seg til døra når det ringer på og blir "gira" sjøl når det kommer noen. Jeg sitter bare rolig jeg til hunden (som valp) kommer og tar kontakt - først da går jeg til døra.

Og jeg er rimelig sikker på at hadde du satt lapp på døra som sa "det kan ta tid før vi åpner, jeg trener hunden til å tie stille når det kommer noen" så er ikke hunden din så kørka at han står i gangen å bjeffer i en evighet før han kommer å ser hvorfor du eller ungene ikke renner til døra og girer dere opp. (og jo, du girer deg sikkert opp fordi HAN er gira *ler*). Sitt i sofaen, pust med magen, les ei bok eller ett eller annet - når bikkja kommer for å se om det har tilta for deg, si bra - sett han i sitt og bli - åpne døra og ønsk besøket velkommen. Jeg er rimelig sikker på at bikkja ikke er så kørka at han ikke tar tegningen ganske fort.

Skrevet

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Hele poenget med tråden var jo å få frem ulike synspunkter omkring oppdragelse :) Noen tar husrenhet og null bjeffing som en selvfølge andre ser på dette som en del av oppdragelsen - det er jo dette som er interessant :) Og ja, jeg tror nok at noen hunder må lære seg til å ikke bjeffe, og alle må læres å bli husrene. Så jeg forstår godt at mange ser på dette som viktige momenter i oppdragelsen, selv oppfatter jeg disse som som selvfølgelige DELER av oppdragelsen :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre.

Jeg vet ikke om jeg har lagt så mye tid i renslighetstreningen, på samme måte som at jeg aldri har følt at jeg legger energi i innkallingstrening, det bare kommer naturlig mens vi er på tur, og jeg har aldri hatt hunder som stikker. Det daglige føler jeg gjerne kommer gjennom hverdagens hundehold, mens det jeg bevisst trener på er å stå rolig foran dommerbordet, trave pent, og alt som handler om konkurranselydighet :D Alt det andre bare gjør vi.

  • Like 1
Skrevet

Spannet skal kunne: passere hunder (selv om de er utagerende, løper MIDT i spannet omtrent, har løpetid, what ever. vi skal forbI!), folk, dyr uten å dra ut. Ta til høyre/venstre på kommando, stå, sakke fart, øke fart på kommando samt snu på kommando. Stå i ro under oppspenning uten frontanker (ikke alle ledere her kan det, vi trener!)

Alle hunder skal kunne: Navnet sitt og innkalling, sitt, ikke gå ut av hundegården selv om døra er åpen med mindre de får beskjed om at de skal det, ikke hoppe ut av hundekassa på hengeren før jeg sier at de får lov til det (de to siste er av sikkerhetshensyn). Ikke bråke i hundegård, tåle å ferdes i områder med mye folk (lurt når en starter/ kommer i mål på løp.. ), bli håndtert (klippe klør, sjekke tenner osv osv) uten å protestere/bli urolig

hunder som stilles ut bør kunne ( :) ) trave pent, stå pent og la seg undersøke av dommer

I tillegg er det jo morsomt å trene inn litt triks, men det er ikke noe de MÅ kunne

Jeg er ikke så opptatt av at hundene skal kunne så innmari mye, men at de skal være velfungerende i hverdagen. Det jeg har nevnt her kan stort sett hundene vi har nå, mens noen må læres opp mer :)

Skrevet

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre.

ÆSJ!!! :x

Og folka tar med seg disse hundene hjem til deg og ser på det som naturlig at bikkja skal pisse og drite på gulvet ditt? :blink:

Hadde det skjedd hos meg så hadde jeg blitt litt :shocked::no::x:thumbsdown::w00t::sint_01::blink:

Skrevet

Nr 1 for meg er helt klart håndtering. De SKAL kunne håndteres ved stell/pleie av meg uten særlige protester(det er greit å "si ifra" at noe er ubehagelig, men de skal akseptere at det gjøres likevel), og de skal helst kunne håndteres av alle andre (veterinær, dommer, barn o.l.) uten store protester.

Nr 2 er innkalling. Jeg har ikke så god innkalling at de kommer med EN gang, hvis det er noe veldig spennende, men det er min feil. De SKAL komme likevel, ikke stikke av/bli borte.

De skal gå overens i huset, og med katten. Krangling dem imellom om godbiter eller lignende er uaktuelt. Den som har godisen, eier den. Å plage katten er uaktuelt. Det skjer ikke mer enn en gang og det gjelder alle hunder som er i mitt hus om det er mine egne eller om de passes.

Gå pent i bånd er fint, men ikke et krav. Ro i huset når vi ber om at de skal være det er et krav. Men er vanskelig å være streng når man ler seg ihjel av dustebikkjer som har drakamp/brytekamp i sofaen. Og da krever man det jo strengt tatt ikke. :P

Og de får IKKE ta mat fra bordet. De prøver seg en sjelden gang hvis det er noe veldig godt.. Da får se tydelig beskjed om at det er ikke greit.

Det samme gjelder forsåvidt hverandres mat. De får mat sammen, på kjøkkenet. I hver sin skål. Man rører ikke de andres skåler. Og det har de lært seg helt fint. Fint å slippe å stå og passe på mens de spiser. Selv om Lundii kanskje må passes LITT på hvis Chiara ikke vil ha maten sin.. :P helt perfekte er vi da ikke! :ahappy:

Skrevet

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Har man pumi må man forberede seg på at man må lære de når og hvor det er akseptert å bjeffe ;)

For min del er det at de kan innkalling det absolutt viktigste :) Nr 2 (på pumien ikke havanaisen) er at han må lære seg å være stille :)

Skrevet

Det jeg hadde likt at hundene mine virkelig kunne, var å holde kjeft når jeg ber om det :huh: . Nyttesløst. De bjeffer og bjeffer når de er ute i hagen. Nå som det er mørkt om kveldene og alt løvet er falt av hekken, kan de se både virkelige og innbilte spøkelser på veien utenfor hagen og bjeffer i et sett. De TROR de ser noe, og så var det ingenting og ingen der.... jeg blir sprø. Går knapt å ha dem ute i hagen lenger. De setter i gang med det samme.

Nåvel, nok klaging :) Jeg er glad i hundene mine, og jeg synes jeg har lært dem alt annet av det de trenger for å være gode og behagelige hunder å ha i hus. De er rolige inne, de går ned fra sofaen/sengen når jeg ber om det, de sitter pent og venter stille og rolig på maten sin og girer seg ikke opp selv om de sikkert vil det, de sover hele natten og venter til vi våkner med å stå opp (viktig for et dovendyr som meg), de sitter og venter pent på å få på båndet når vi skal på tur, og de kommer som regel når jeg roper. Unntaket er hannhunden, han kan gi blaffen når han får øye på en annen hund noen ganger. Men de streifer aldri langt avgårde, holder seg rundt meg på tur og kommer styrtende når jeg roper.

Heldigvis, de bjeffer ikke inne, unntatt når det ringer på døren da, men det er for et minutt eller to, så blir det stille.

Synes helheten teller mest i grunnen. Jeg vet ikke hva som er det viktigste for meg at hunden kan om jeg skal plukke ut EN ting. At de kommer når jeg roper, antar jeg. Som sagt kan hannhunden min ta seg friheter der, men jeg pleier å "være føre var", og kobler han fast med en gang jeg ser en annen hund i det fjerne. Så går vi rett forbi, og så slipper jeg han igjen når vi er kommet vel forbi. Det pussige er at han aldri løper TILBAKE på veien for å finne denne andre hunden igjen, selv om den kanskje er innen synsvidde til og med. Neida, han løper forover i den retningen vi går, og tenker heldigvis "by gones is by gones".

Guest Klematis
Skrevet

Det er viktig at han takler å være alene hjemme når jeg er på jobb, og at han er så godt sosialisert at han kan være med meg på det aller meste. Ellers er det viktig at han kommer når jeg sier navnet, eller kom, at han vet hva som ikke er lov, og hører når jeg snakker til han,at han sitter når jeg ber han om det, og at han ikke gjør fra seg inne. Det er også viktig at han går godt overens med andre hunder, av alle størrelser.

Skrevet

Nå regner jeg ikke med husrenhet og at de kan være alene hjemme, men hvis jeg skal si de kommandoene jeg i det daglige setter mest pris på at de kan er det innkalling, vær her (gå løs, men gå rundt føttene mine, f.eks. når vi går langs bilvei) og gå vekk :P

Skrevet

Innkalling er alfa omega.

Det er ganske viktig at den går pent. Ser litt mellom fingrene at huskyen trekker, men hun har blitt ganske flink til å gå i slakt bånd uansett.

Vent/bli er viktig.

Ellers er jo vanlige hverdagskommandoer som sitt, ligg, passere, osv svært ønskelig, men ikke livsviktig. Jeg trener mine hunder til dette, men om jeg passer en hund er det ikke viktig for at jeg skal kunne passe den at den kan sitt. Mange av hundene i spannet kan ikke sitt f.eks.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...