Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det viktigste for deg at hunden din kan?


Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At han kan lage mat. Gaawd I hate cooking!

Innkalling og bli kanskje. Veldig greit at den kan stå stille også.

Innkalling er ganske viktig for meg, men har mer eller mindre gitt det opp på shibaen, akitaen er still "work in progress". Ro inne er jo viktig, men det er jo ikke noe de kan, det er noe de gjør og

Skrevet

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Jeg må ikke lære hun å ikke bjeffe, men det er viktig for meg at hun ikke gjør det, så dersom hun åpner munnen så får hun kontant beskjed om å holde kjeft.

Chicka har alltid vært flink i innkalling, har aldri trengt å trene på det, roper jeg på hun så kommer hun ALLTID, det er nok like selvfølgelig for meg som at bjeffing kanskje ikke skjer hos deg ;)

Vi har alle forskjellige ting i hundeholdet som er mer vanskelig enn annet og ikke alle hundehold er like ;)

Skrevet

Hvis man ikke sier noe som helst på bjeffing, så vil hundene bjeffe mer (i hvert fall mange, og spesiellt ulike raser). Jeg har nulltoleranse på bjeffing, og det er noe man må ta tak i fra starten. Det er jo faktisk veldig mange som plages mye med hunder som bjeffer. Ofte har de ikke gjort noe, eller begynt for sent. Og det er et stort irritasjonsmoment for andre også.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Hvis man ikke sier noe som helst på bjeffing, så vil hundene bjeffe mer (i hvert fall mange, og spesiellt ulike raser). Jeg har nulltoleranse på bjeffing, og det er noe man må ta tak i fra starten. Det er jo faktisk veldig mange som plages mye med hunder som bjeffer. Ofte har de ikke gjort noe, eller begynt for sent. Og det er et stort irritasjonsmoment for andre også.

Jeg innser at jeg har vært heldig, for mine hunder begynner aldri å bjeffe de (inne, hjemme) - det er liksom ikke noe jeg har mått jobbe med på noen av mine hunder. Dog skal det sies at kjøteren jeg har nå er en jævel på å bjeffe i bilen - dessverre når jeg ikke er der - men det er jo ikke egentlig plagsomt for andre enn han selv.

Skrevet

 

Jeg innser at jeg har vært heldig, for mine hunder begynner aldri å bjeffe de (inne, hjemme) - det er liksom ikke noe jeg har mått jobbe med på noen av mine hunder. Dog skal det sies at kjøteren jeg har nå er en jævel på å bjeffe i bilen - dessverre når jeg ikke er der - men det er jo ikke egentlig plagsomt for andre enn han selv.

Åh gud. Kom og lån nabo bikkja, pokker til gneldring.

Lyd er null toleranse fra de er små av altså. Og det er mye lyd i Corgien.

Skrevet

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

  • Like 1
Skrevet

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

Pfft! Slår ikke hvite pelsdotter som i praksisk fungerer som levende innbruddsalarmer!

  • Like 1
Skrevet

For meg må det være innkalling. Valpen er 6,5 mnd nå, og vi trener på det maaaaange ganger daglig. Superflink helt til det kommer andre hunder :P

Synes også det er veldig viktig at hun er miljøsterk og trygg i ulike situasjoner, og so far so good :)

Ellers er det mange ting jeg ønsker, men som blir mer som en bonus.

Skrevet

Innkalling, være alene hjemme, det å kunne leke/jobbe "hvor som helst", oppføre seg sammen med andre mennesker og hunder.

Med det siste mener jeg da ikke at man skal like alle, men at man skal respektere andre. Ikke noe aggresjoner eller andre diller. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

Nå har jeg vel strengt tatt aldri vært belemret med raser som IKKE har vakt- instinkt - men de har vært belemret med en eier som ikke bryr seg fra dag en, og når eier ikke trekker seg opp og blir gira når dørklokka ringer eller det kommer noen så gidder jo ikke bikkjene å ta av heller.

Når det ringer på døra hos meg så sier Noah "off" og kommer til meg for å gjøre meg oppmerksom på at noen er der (i fall jeg ikke hører dørklokka), og that's it. Og det er jo ikke fordi han mangler vaktinstinkt - lyden han lager i bilen når jeg går ifra og låser forteller meg jo at det har han i aller høyeste grad - og han bjeffer også om det kommer folk til meg og de er alene - men er jeg hjemme så ser han ingen grunn til å bjeffe.

Hvordan forhindre bjeffing?

Vel - nå er det sikkert litt lettere for meg enn for folk med barn - men punkt en er jo at man ikke løper beina av seg til døra når det ringer på og blir "gira" sjøl når det kommer noen. Jeg sitter bare rolig jeg til hunden (som valp) kommer og tar kontakt - først da går jeg til døra.

Og jeg er rimelig sikker på at hadde du satt lapp på døra som sa "det kan ta tid før vi åpner, jeg trener hunden til å tie stille når det kommer noen" så er ikke hunden din så kørka at han står i gangen å bjeffer i en evighet før han kommer å ser hvorfor du eller ungene ikke renner til døra og girer dere opp. (og jo, du girer deg sikkert opp fordi HAN er gira *ler*). Sitt i sofaen, pust med magen, les ei bok eller ett eller annet - når bikkja kommer for å se om det har tilta for deg, si bra - sett han i sitt og bli - åpne døra og ønsk besøket velkommen. Jeg er rimelig sikker på at bikkja ikke er så kørka at han ikke tar tegningen ganske fort.

Skrevet

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Hele poenget med tråden var jo å få frem ulike synspunkter omkring oppdragelse :) Noen tar husrenhet og null bjeffing som en selvfølge andre ser på dette som en del av oppdragelsen - det er jo dette som er interessant :) Og ja, jeg tror nok at noen hunder må lære seg til å ikke bjeffe, og alle må læres å bli husrene. Så jeg forstår godt at mange ser på dette som viktige momenter i oppdragelsen, selv oppfatter jeg disse som som selvfølgelige DELER av oppdragelsen :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre.

Jeg vet ikke om jeg har lagt så mye tid i renslighetstreningen, på samme måte som at jeg aldri har følt at jeg legger energi i innkallingstrening, det bare kommer naturlig mens vi er på tur, og jeg har aldri hatt hunder som stikker. Det daglige føler jeg gjerne kommer gjennom hverdagens hundehold, mens det jeg bevisst trener på er å stå rolig foran dommerbordet, trave pent, og alt som handler om konkurranselydighet :D Alt det andre bare gjør vi.

  • Like 1
Skrevet

Spannet skal kunne: passere hunder (selv om de er utagerende, løper MIDT i spannet omtrent, har løpetid, what ever. vi skal forbI!), folk, dyr uten å dra ut. Ta til høyre/venstre på kommando, stå, sakke fart, øke fart på kommando samt snu på kommando. Stå i ro under oppspenning uten frontanker (ikke alle ledere her kan det, vi trener!)

Alle hunder skal kunne: Navnet sitt og innkalling, sitt, ikke gå ut av hundegården selv om døra er åpen med mindre de får beskjed om at de skal det, ikke hoppe ut av hundekassa på hengeren før jeg sier at de får lov til det (de to siste er av sikkerhetshensyn). Ikke bråke i hundegård, tåle å ferdes i områder med mye folk (lurt når en starter/ kommer i mål på løp.. ), bli håndtert (klippe klør, sjekke tenner osv osv) uten å protestere/bli urolig

hunder som stilles ut bør kunne ( :) ) trave pent, stå pent og la seg undersøke av dommer

I tillegg er det jo morsomt å trene inn litt triks, men det er ikke noe de MÅ kunne

Jeg er ikke så opptatt av at hundene skal kunne så innmari mye, men at de skal være velfungerende i hverdagen. Det jeg har nevnt her kan stort sett hundene vi har nå, mens noen må læres opp mer :)

Skrevet

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre.

ÆSJ!!! :x

Og folka tar med seg disse hundene hjem til deg og ser på det som naturlig at bikkja skal pisse og drite på gulvet ditt? :blink:

Hadde det skjedd hos meg så hadde jeg blitt litt :shocked::no::x:thumbsdown::w00t::sint_01::blink:

Skrevet

Nr 1 for meg er helt klart håndtering. De SKAL kunne håndteres ved stell/pleie av meg uten særlige protester(det er greit å "si ifra" at noe er ubehagelig, men de skal akseptere at det gjøres likevel), og de skal helst kunne håndteres av alle andre (veterinær, dommer, barn o.l.) uten store protester.

Nr 2 er innkalling. Jeg har ikke så god innkalling at de kommer med EN gang, hvis det er noe veldig spennende, men det er min feil. De SKAL komme likevel, ikke stikke av/bli borte.

De skal gå overens i huset, og med katten. Krangling dem imellom om godbiter eller lignende er uaktuelt. Den som har godisen, eier den. Å plage katten er uaktuelt. Det skjer ikke mer enn en gang og det gjelder alle hunder som er i mitt hus om det er mine egne eller om de passes.

Gå pent i bånd er fint, men ikke et krav. Ro i huset når vi ber om at de skal være det er et krav. Men er vanskelig å være streng når man ler seg ihjel av dustebikkjer som har drakamp/brytekamp i sofaen. Og da krever man det jo strengt tatt ikke. :P

Og de får IKKE ta mat fra bordet. De prøver seg en sjelden gang hvis det er noe veldig godt.. Da får se tydelig beskjed om at det er ikke greit.

Det samme gjelder forsåvidt hverandres mat. De får mat sammen, på kjøkkenet. I hver sin skål. Man rører ikke de andres skåler. Og det har de lært seg helt fint. Fint å slippe å stå og passe på mens de spiser. Selv om Lundii kanskje må passes LITT på hvis Chiara ikke vil ha maten sin.. :P helt perfekte er vi da ikke! :ahappy:

Skrevet

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Har man pumi må man forberede seg på at man må lære de når og hvor det er akseptert å bjeffe ;)

For min del er det at de kan innkalling det absolutt viktigste :) Nr 2 (på pumien ikke havanaisen) er at han må lære seg å være stille :)

Skrevet

Det jeg hadde likt at hundene mine virkelig kunne, var å holde kjeft når jeg ber om det :huh: . Nyttesløst. De bjeffer og bjeffer når de er ute i hagen. Nå som det er mørkt om kveldene og alt løvet er falt av hekken, kan de se både virkelige og innbilte spøkelser på veien utenfor hagen og bjeffer i et sett. De TROR de ser noe, og så var det ingenting og ingen der.... jeg blir sprø. Går knapt å ha dem ute i hagen lenger. De setter i gang med det samme.

Nåvel, nok klaging :) Jeg er glad i hundene mine, og jeg synes jeg har lært dem alt annet av det de trenger for å være gode og behagelige hunder å ha i hus. De er rolige inne, de går ned fra sofaen/sengen når jeg ber om det, de sitter pent og venter stille og rolig på maten sin og girer seg ikke opp selv om de sikkert vil det, de sover hele natten og venter til vi våkner med å stå opp (viktig for et dovendyr som meg), de sitter og venter pent på å få på båndet når vi skal på tur, og de kommer som regel når jeg roper. Unntaket er hannhunden, han kan gi blaffen når han får øye på en annen hund noen ganger. Men de streifer aldri langt avgårde, holder seg rundt meg på tur og kommer styrtende når jeg roper.

Heldigvis, de bjeffer ikke inne, unntatt når det ringer på døren da, men det er for et minutt eller to, så blir det stille.

Synes helheten teller mest i grunnen. Jeg vet ikke hva som er det viktigste for meg at hunden kan om jeg skal plukke ut EN ting. At de kommer når jeg roper, antar jeg. Som sagt kan hannhunden min ta seg friheter der, men jeg pleier å "være føre var", og kobler han fast med en gang jeg ser en annen hund i det fjerne. Så går vi rett forbi, og så slipper jeg han igjen når vi er kommet vel forbi. Det pussige er at han aldri løper TILBAKE på veien for å finne denne andre hunden igjen, selv om den kanskje er innen synsvidde til og med. Neida, han løper forover i den retningen vi går, og tenker heldigvis "by gones is by gones".

Guest Klematis
Skrevet

Det er viktig at han takler å være alene hjemme når jeg er på jobb, og at han er så godt sosialisert at han kan være med meg på det aller meste. Ellers er det viktig at han kommer når jeg sier navnet, eller kom, at han vet hva som ikke er lov, og hører når jeg snakker til han,at han sitter når jeg ber han om det, og at han ikke gjør fra seg inne. Det er også viktig at han går godt overens med andre hunder, av alle størrelser.

Skrevet

Nå regner jeg ikke med husrenhet og at de kan være alene hjemme, men hvis jeg skal si de kommandoene jeg i det daglige setter mest pris på at de kan er det innkalling, vær her (gå løs, men gå rundt føttene mine, f.eks. når vi går langs bilvei) og gå vekk :P

Skrevet

Innkalling er alfa omega.

Det er ganske viktig at den går pent. Ser litt mellom fingrene at huskyen trekker, men hun har blitt ganske flink til å gå i slakt bånd uansett.

Vent/bli er viktig.

Ellers er jo vanlige hverdagskommandoer som sitt, ligg, passere, osv svært ønskelig, men ikke livsviktig. Jeg trener mine hunder til dette, men om jeg passer en hund er det ikke viktig for at jeg skal kunne passe den at den kan sitt. Mange av hundene i spannet kan ikke sitt f.eks.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...