Gå til innhold
Hundesonen.no

Petit Brabancon oppdretter?


Camillax
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min er på jakt etter et nytt familiemedlem, og vi har endelig blitt enige om å skaffe en petit brabancon tispe, helst black and tan. Men, vi sliter litt med å finne oppdrettere som har ledige valper, det virker som det ikke er veldig store sjanser for å få en valp hvis ikke man "bestiller" før parring, og da vet man jo ikke hvilke valper som kommer.
Så, er det noen som vet om noen seriøse brabancon oppdrettere med valper eller valper på vei? Vi er villige til å reise et stykke for å hente valpen (f.eks finland), så det trenger ikke være i Norge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en så liten rase med små kull, er det omtrent umulig å valp fra seriøse oppdrettere uten å være på valpeliste på forhånd. Og noen ganger må man vente gjennom flere kull for å få akkurat det man vil ha..

Hilsen en superkresen som har venta gjennom 18 kull/3år uten å få den neste valpen min ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig i alle raser å sette seg på valpeliste før valpene er født, også gjerne før parring. Man "bestiller " ikke nødvendigvis valp selv om man setter seg på liste. Om dere vil ha tispe, så er det jo ikke sånn at dere må ta en hannhund om det bare kommer hanner i kullet ;) Det er heller ikke sånn at man nødvendigsvis får valp selv om det kommer en som er akkurat sånn man vil ha i kullet, det er opp til oppdretter hvem de velger at skal få de valpene som kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig i alle raser å sette seg på valpeliste før valpene er født, også gjerne før parring. Man "bestiller " ikke nødvendigvis valp selv om man setter seg på liste. Om dere vil ha tispe, så er det jo ikke sånn at dere må ta en hannhund om det bare kommer hanner i kullet ;) Det er heller ikke sånn at man nødvendigsvis får valp selv om det kommer en som er akkurat sånn man vil ha i kullet, det er opp til oppdretter hvem de velger at skal få de valpene som kommer.

Nei, det forstår jeg jo. Det jeg lurte på da var om noen visste om en oppdretter som planla et b/t petit brabancon kull, siden de fleste virker som de helst bruker to foreldre som er belge, og / eller er røde, ikke black and tan.

Er også fullt klar over at man ikke bare kan velge seg en valp, men at oppdretteren velger hvem som skal få ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en så liten rase med små kull, er det omtrent umulig å valp fra seriøse oppdrettere uten å være på valpeliste på forhånd. Og noen ganger må man vente gjennom flere kull for å få akkurat det man vil ha..

Hilsen en superkresen som har venta gjennom 18 kull/3år uten å få den neste valpen min ;)

Ja, det er jammen ikke lett! Og bare det å finne en oppdretter som ikke har laaaaang venteliste er jo umulig :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også ville jeg satt andre egenskaper dere ønsker enn akkurat farge som førstepri. Jeg er jo selv litt sånn at jeg helst vil ha den og den fargen i rasen min jeg og, men individet er til syvende og sist viktigst. Det er hunden dere skal leve med, ikke fargen ;)

Jeg skulle jo aaaldri ha svarte hunder. Sitter nå her med en svart alaska husky og en svart og hvit papillon siden det var individene som tiltalte meg mest i kullene, og stortrivs selv om jeg ikke fikk riktig farge ;) Jeg ventet 3 kull (fikk valp i det 3.) da jeg skulle ha papillon. Første gang kom det bare hannhunder, og jeg skulle ha tispe, andre gang fikk jeg ikke valp fordi det var andre som stod på liste og kullet var lite. Tredje gangen fikk jeg førstevalget, og selv om jeg ville drive med utstilling valgte jeg tispa med utstillingsfeil fordi hun føltes mest riktig som individ å leve med da jeg møtte kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BT på petiten er ikke spesielt vanlig. Du kan jo se på oppdrettere i europa - nederland for eksempel. Er ikke så kjent i griffonmiljøet lenger, og da jeg var det - var det mye ymse rundt BTavl på petiten - foreksempel helsøskenparringer. Så der tror jeg du bør undersøke nøye før du kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjapt søk på finn, så fant jeg bt-valp ;)

Men jeg er enig med de andre; Farge burde ikke være det viktigste når dere skal finne dere hund, selv om jeg skjønner at det er en farge dere synes er mest tiltalende :)

Edit; Beklager. Sjekket annonsen, og det var visst foravtale

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjapt søk på finn, så fant jeg bt-valp ;)

Men jeg er enig med de andre; Farge burde ikke være det viktigste når dere skal finne dere hund, selv om jeg skjønner at det er en farge dere synes er mest tiltalende :)

Edit; Beklager. Sjekket annonsen, og det var visst foravtale

Har hørt fra flere at ingen seriøse griffon oppdrettere legger ut annonse på finn.no, men jeg har selvfølgelig sjekket slike steder uansett :) Farge er ikke førstepri, men når man skal finne seg en valp til, så går det an å ha et utgangspunkt og ikke bare ta det første som blir ledig. Hvis vi møter på en rød valp som kaprer hjertet vårt så velger vi ikke bort denne for en b/t vi ikke får samme følelsen for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BT på petiten er ikke spesielt vanlig. Du kan jo se på oppdrettere i europa - nederland for eksempel. Er ikke så kjent i griffonmiljøet lenger, og da jeg var det - var det mye ymse rundt BTavl på petiten - foreksempel helsøskenparringer. Så der tror jeg du bør undersøke nøye før du kjøper.

Nei, er nok derfor vi sliter litt med å finne ledige valper, for de som kommer blir solgt fort :) Stamtavle er vi veldig nøye på, så det skal ikke være noe innavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også ville jeg satt andre egenskaper dere ønsker enn akkurat farge som førstepri. Jeg er jo selv litt sånn at jeg helst vil ha den og den fargen i rasen min jeg og, men individet er til syvende og sist viktigst. Det er hunden dere skal leve med, ikke fargen ;)

Jeg skulle jo aaaldri ha svarte hunder. Sitter nå her med en svart alaska husky og en svart og hvit papillon siden det var individene som tiltalte meg mest i kullene, og stortrivs selv om jeg ikke fikk riktig farge ;) Jeg ventet 3 kull (fikk valp i det 3.) da jeg skulle ha papillon. Første gang kom det bare hannhunder, og jeg skulle ha tispe, andre gang fikk jeg ikke valp fordi det var andre som stod på liste og kullet var lite. Tredje gangen fikk jeg førstevalget, og selv om jeg ville drive med utstilling valgte jeg tispa med utstillingsfeil fordi hun føltes mest riktig som individ å leve med da jeg møtte kullet.

Ja, det er jeg enig med deg i. Men, i første omgang er det en svart eller b/t vi ser etter, siden det er denne vi vil drive oppdrett på. Men møter vi på en skjønn valp med annen farge så velger vi ikke denne bort bare på grunn av fargen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt fra flere at ingen seriøse griffon oppdrettere legger ut annonse på finn.no, men jeg har selvfølgelig sjekket slike steder uansett :) Farge er ikke førstepri, men når man skal finne seg en valp til, så går det an å ha et utgangspunkt og ikke bare ta det første som blir ledig. Hvis vi møter på en rød valp som kaprer hjertet vårt så velger vi ikke bort denne for en b/t vi ikke får samme følelsen for :)

At "ingen seriøse oppdrettere legger ut valper på finn" føler jeg blir sagt veldig ofte, på alle mulige raser. Så det ville jeg hørt på med en klype salt. Finn kan være et veldig fint hjelpemiddel på letingen etter valp i mine øyne iallefall, og jeg har sett flere griffon annonser der tidligere :)

Jeg ville kontaktet flere oppdrette og hørt om det er noen planlagte kull, eventuelt når det er planlagt og hvilke linjer de har tenkt å avle fra. Så setter du deg på venteliste hos de som høres greie ut, og tilslutt velger utifra de valpene som kommer fra de ulike oppdretterne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...