Gå til innhold
Hundesonen.no

Petit Brabancon oppdretter?


Camillax
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min er på jakt etter et nytt familiemedlem, og vi har endelig blitt enige om å skaffe en petit brabancon tispe, helst black and tan. Men, vi sliter litt med å finne oppdrettere som har ledige valper, det virker som det ikke er veldig store sjanser for å få en valp hvis ikke man "bestiller" før parring, og da vet man jo ikke hvilke valper som kommer.
Så, er det noen som vet om noen seriøse brabancon oppdrettere med valper eller valper på vei? Vi er villige til å reise et stykke for å hente valpen (f.eks finland), så det trenger ikke være i Norge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en så liten rase med små kull, er det omtrent umulig å valp fra seriøse oppdrettere uten å være på valpeliste på forhånd. Og noen ganger må man vente gjennom flere kull for å få akkurat det man vil ha..

Hilsen en superkresen som har venta gjennom 18 kull/3år uten å få den neste valpen min ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig i alle raser å sette seg på valpeliste før valpene er født, også gjerne før parring. Man "bestiller " ikke nødvendigvis valp selv om man setter seg på liste. Om dere vil ha tispe, så er det jo ikke sånn at dere må ta en hannhund om det bare kommer hanner i kullet ;) Det er heller ikke sånn at man nødvendigsvis får valp selv om det kommer en som er akkurat sånn man vil ha i kullet, det er opp til oppdretter hvem de velger at skal få de valpene som kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig i alle raser å sette seg på valpeliste før valpene er født, også gjerne før parring. Man "bestiller " ikke nødvendigvis valp selv om man setter seg på liste. Om dere vil ha tispe, så er det jo ikke sånn at dere må ta en hannhund om det bare kommer hanner i kullet ;) Det er heller ikke sånn at man nødvendigsvis får valp selv om det kommer en som er akkurat sånn man vil ha i kullet, det er opp til oppdretter hvem de velger at skal få de valpene som kommer.

Nei, det forstår jeg jo. Det jeg lurte på da var om noen visste om en oppdretter som planla et b/t petit brabancon kull, siden de fleste virker som de helst bruker to foreldre som er belge, og / eller er røde, ikke black and tan.

Er også fullt klar over at man ikke bare kan velge seg en valp, men at oppdretteren velger hvem som skal få ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en så liten rase med små kull, er det omtrent umulig å valp fra seriøse oppdrettere uten å være på valpeliste på forhånd. Og noen ganger må man vente gjennom flere kull for å få akkurat det man vil ha..

Hilsen en superkresen som har venta gjennom 18 kull/3år uten å få den neste valpen min ;)

Ja, det er jammen ikke lett! Og bare det å finne en oppdretter som ikke har laaaaang venteliste er jo umulig :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også ville jeg satt andre egenskaper dere ønsker enn akkurat farge som førstepri. Jeg er jo selv litt sånn at jeg helst vil ha den og den fargen i rasen min jeg og, men individet er til syvende og sist viktigst. Det er hunden dere skal leve med, ikke fargen ;)

Jeg skulle jo aaaldri ha svarte hunder. Sitter nå her med en svart alaska husky og en svart og hvit papillon siden det var individene som tiltalte meg mest i kullene, og stortrivs selv om jeg ikke fikk riktig farge ;) Jeg ventet 3 kull (fikk valp i det 3.) da jeg skulle ha papillon. Første gang kom det bare hannhunder, og jeg skulle ha tispe, andre gang fikk jeg ikke valp fordi det var andre som stod på liste og kullet var lite. Tredje gangen fikk jeg førstevalget, og selv om jeg ville drive med utstilling valgte jeg tispa med utstillingsfeil fordi hun føltes mest riktig som individ å leve med da jeg møtte kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BT på petiten er ikke spesielt vanlig. Du kan jo se på oppdrettere i europa - nederland for eksempel. Er ikke så kjent i griffonmiljøet lenger, og da jeg var det - var det mye ymse rundt BTavl på petiten - foreksempel helsøskenparringer. Så der tror jeg du bør undersøke nøye før du kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjapt søk på finn, så fant jeg bt-valp ;)

Men jeg er enig med de andre; Farge burde ikke være det viktigste når dere skal finne dere hund, selv om jeg skjønner at det er en farge dere synes er mest tiltalende :)

Edit; Beklager. Sjekket annonsen, og det var visst foravtale

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjapt søk på finn, så fant jeg bt-valp ;)

Men jeg er enig med de andre; Farge burde ikke være det viktigste når dere skal finne dere hund, selv om jeg skjønner at det er en farge dere synes er mest tiltalende :)

Edit; Beklager. Sjekket annonsen, og det var visst foravtale

Har hørt fra flere at ingen seriøse griffon oppdrettere legger ut annonse på finn.no, men jeg har selvfølgelig sjekket slike steder uansett :) Farge er ikke førstepri, men når man skal finne seg en valp til, så går det an å ha et utgangspunkt og ikke bare ta det første som blir ledig. Hvis vi møter på en rød valp som kaprer hjertet vårt så velger vi ikke bort denne for en b/t vi ikke får samme følelsen for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BT på petiten er ikke spesielt vanlig. Du kan jo se på oppdrettere i europa - nederland for eksempel. Er ikke så kjent i griffonmiljøet lenger, og da jeg var det - var det mye ymse rundt BTavl på petiten - foreksempel helsøskenparringer. Så der tror jeg du bør undersøke nøye før du kjøper.

Nei, er nok derfor vi sliter litt med å finne ledige valper, for de som kommer blir solgt fort :) Stamtavle er vi veldig nøye på, så det skal ikke være noe innavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også ville jeg satt andre egenskaper dere ønsker enn akkurat farge som førstepri. Jeg er jo selv litt sånn at jeg helst vil ha den og den fargen i rasen min jeg og, men individet er til syvende og sist viktigst. Det er hunden dere skal leve med, ikke fargen ;)

Jeg skulle jo aaaldri ha svarte hunder. Sitter nå her med en svart alaska husky og en svart og hvit papillon siden det var individene som tiltalte meg mest i kullene, og stortrivs selv om jeg ikke fikk riktig farge ;) Jeg ventet 3 kull (fikk valp i det 3.) da jeg skulle ha papillon. Første gang kom det bare hannhunder, og jeg skulle ha tispe, andre gang fikk jeg ikke valp fordi det var andre som stod på liste og kullet var lite. Tredje gangen fikk jeg førstevalget, og selv om jeg ville drive med utstilling valgte jeg tispa med utstillingsfeil fordi hun føltes mest riktig som individ å leve med da jeg møtte kullet.

Ja, det er jeg enig med deg i. Men, i første omgang er det en svart eller b/t vi ser etter, siden det er denne vi vil drive oppdrett på. Men møter vi på en skjønn valp med annen farge så velger vi ikke denne bort bare på grunn av fargen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt fra flere at ingen seriøse griffon oppdrettere legger ut annonse på finn.no, men jeg har selvfølgelig sjekket slike steder uansett :) Farge er ikke førstepri, men når man skal finne seg en valp til, så går det an å ha et utgangspunkt og ikke bare ta det første som blir ledig. Hvis vi møter på en rød valp som kaprer hjertet vårt så velger vi ikke bort denne for en b/t vi ikke får samme følelsen for :)

At "ingen seriøse oppdrettere legger ut valper på finn" føler jeg blir sagt veldig ofte, på alle mulige raser. Så det ville jeg hørt på med en klype salt. Finn kan være et veldig fint hjelpemiddel på letingen etter valp i mine øyne iallefall, og jeg har sett flere griffon annonser der tidligere :)

Jeg ville kontaktet flere oppdrette og hørt om det er noen planlagte kull, eventuelt når det er planlagt og hvilke linjer de har tenkt å avle fra. Så setter du deg på venteliste hos de som høres greie ut, og tilslutt velger utifra de valpene som kommer fra de ulike oppdretterne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...