Gå til innhold
Hundesonen.no

Samojed som bruks og familiehund?


caroline91
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg har nå vært uten hund i litt over et år, og det er veldig trist. Jeg vil gjerne ha hund igjen til våren 2014, og lurer på om samojed kan være noe for oss. Kjapp info:

- Må være brukshund som kan være med på rideturer og skiturer, evt. kunne brukes til å kjøre vogn på sommeren

- Blid og hyggelig hund

- Må kunne være alene hjemme noen timer uten at man må kjøpe nye møbler..

- Baby kommer i januar, så fint om den i utgangspunktet er egnet som familiehund også

Den forrige hunden var skikkelig gatemiks, ca 65 cm i mankehøyde og med skikkelig polarhundpels. Veldig likt uttrykk som mange samojeder har. Han var en staslig kar med stort behov for å bli brukt, så han ble min "første hest" hvis man kan si det sånn :ahappy:

Vi kan tilby mye utetid med og uten trening, hjernetrim og lite tid alene hjemme siden mannen har mulighet til å ha den med på jobb :)

Vi har ingen personlig erfaring med samojed, men er det håp for at vi kan ha en samojed vi trives med og at den trives hos oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIN erfaring; (andre kan ha andre erfaringer):

Min var anorektiker, vanskelig å få i mat. Hadde problemer med tarmen og for-intoleranse. Kjenner flere samojeder som sliter med det samme.
Vår slet med å være alene, og holdt da konserter til "glede" for nabolaget - og samojedbjeffinga er gjennomtrengende.
Min var ikke samkjønnsaggressiv, men enkelte samojeder kan være det (kjenner slike selv, som er kroniske slosskjemper). Min slet veldig om sommeren (midt-Norge) pga den tykke pelsen, og orket da knappast røre på seg.
Jeg kjenner samojeden som en sta hunderase, vår var likevel lettdressert med klikketrening/positiv trening. Det negative med vår (sånn utenom forintoleranse, anorexi, og varmeintoleranse) var ressursforsvar, som ble trigget veldig om det var små barn i nærheten. Han hadde ingen dårlige erfaringer med små barn, men små barn i samme rom var nok til å trigge han. Så av den grunn ble han etterhvert omplassert il en familie uten små barn (jeg hadde en datter på 4- 5 år da).

Liker man uteliv om vinteren, vil ha en traktor som kan trekke, og kan leve med en hund som sliter om sommeren pga pelsen, så er samojeden et greit valg. Min erfaring med samojeden, både min egen og venners, har for min del, "vaksinert" meg litt mot rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei.. Tror samojed kan passe fint for dere.

Jeg har 2 stk.. Tispe på 10 år og hanne på 4 år. Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg hatt fler.

Det har ALDRI vært syke Jeg oppfatter rasen som sund og frisk

Usedvanlig blid og omgjengelig. Mine to er fabelaktig med barn. De rett og slett lyser opp.

Det liker "å være med" og kan se for meg at de kan trives med på rideturer, ski tur litt trekk og familie liv.

Mulig du skal se ett en oppdretter som har fokus på flerbruks samojeden og ikke "bare" trekk for å unngå forhøyet jaktlyst og noe stress?

En oppdretter som jeg var i kontakt for noen år siden fortalte meg at jeg måtte vita at hennes hunder/oppdrett kunne gå løs på inventaret om de ikke fikk så og så mye aktivisering.. Slike linjer vil ikke jeg ha fra.. Jeg vil ha en samojed med god arbeidslyst og mange interesser (en samojed som liker og trenger å bruke muskler men ikke ekstremt).

I min tolkning av rasen er det en flerbrukshund med polare egenskaper).

Samojed hannen min kan jo absolutt være kreativ om det blir for lite mosjon..

Synes også jaktlysten er mindre om han får det han trenger.. Selv om han er den av mine to som har mest drive så er han den med minst jaktlyst. OG jeg går flere turer med han løs.. eller med langline etter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har samojed som aktiv familiehund, og er veldig fornøyd med det. Han er en drøm med andre hunder og mennesker, og blir bestevenn med alle han møter. Han er enda veldig ung, og kan nok være litt for voldsom med små hunder/barn, men skal uansett holde de under oppsyn, så det er ikke noe jeg vil si er et problem. Utifra min erfaring, og det du skriver, kan det se ut som at samojeden passer bra - bortsett fra ett punkt. Og det er "som kan være med på rideturer". Det er ganske mye jaktinnstinkter i dem, og det er ingen selvfølge at de kan trenes opp til å være løse. Vår kan, men har altfor stor radius, og for mye jaktinnstinkter til at jeg hadde turt å ha han med på rideturer.

Ang pelsen så kan det være et problem om sommeren. Jeg ville, om jeg var dere, sett mer på oppdrettere som fokuserer på bruks, da de stort sett har en mer funksjonell pels enn utstillingsvariantene. De linjene som er avlet mye på til show har gjerne alt for mye pels, både sommer som vinter, og da blir det fort for varmt for dem å jobbe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang pels.. Ikke nødvendigvis vanskeligere pels ut fra de forskjellige "linjene" -- Det er nok litt mer en myte.

Tispa mi på 10 år er så kaldt "feilpelset" (utstilling) hun har den enkleste pelsen.

Dette har vært diskutert i fler samojed fora og de fleste ser og merker akkurat dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med samojed er stort sett positiv, jeg tenker at den største utfordringen i det du skisserer i startinnlegget vil være rideturer. Som den polarhunden de er så har de fleste en del jaktinnstinkt (og kan ikke gå løs over alt) og de er heller ikke de kjappeste eller mest willing to please, så og ha de løse mens du sitter oppå hesten er ikke nødvendigvis det de egner seg best til. Resten burde de klare med glans, tolmodige, snille hunder som liker og gå på tur. Vær også litt obs på pelsen, ikke alle har like bra pels, noe som kan skape ekstra arbeid mtp stell og holde ren, bra pels vil også beskytte bedre, om hunden liker og bade feks så er det mer skånsomt om den ikke blir våt inn til huden og bruker timesvis på og tørke hver gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 7 samojeder, har eid 9 totalt om man ser bort fra kull. Alle er matvrak. Ingen har problemer med mage/tarm. Som Bea opplever jeg rasen som sunn og frisk. Men finnes helt sikkert de som har magetrøbbel rundt om. Ingen bjeffer når de er alene hjemme, vi har flokk så de er sjelden helt alene, men noen ganger må en være igjen pga løpetid ect. Noe bjeffing ute omdet skjer noe ekstraordinært rundt hundegården, men igjen, jeg har 7 stik, det hadde jeg IKKE orka om det bare var bråk i de. Inividuelle forskjeller så klart..

Vi er mye på tur sommer som vinter, og har enda ikke droppa tur pga varme. Gått toppturer i Trollheimen i 25 +. Avkjøling i bekker, og godt med drikke så har det gått veldig fint. Hører de som sliter om det blir så varmt, helt klart, de finnes absolutt men ikke opplevd det på noen av mine. Kjører selvsagt ikke vogn/sykkel om det er så varmt, da bør det være under 15 om man har litt tempo, avhengig av luft og øvrige forhold så klart.

Helt enig med Puttiva, noen linjer og individer har for mye pels, og det kan bli et problem både sommer og vinter. Forskjell på linjer er det, men det kan dukke opp de med mye/upraktisk pels i begge leire, rasen er tross alt ikke delt, du vil finne "showlinjer" bak "brukslinjer" og motsatt.. Ulike oppdrettere verdsetter ulike egenskaper hos samojeden, akkurat som hos andre raser. Personlig ville jeg ikke brukt foreldredyr med det jeg ser på som mye pels, nettopp pga problemer med varme så vel sommer som vinter. har selv en med for mye pels, og det merkes. Han blir fortere varm under trening særlig på høsten. han er også mye mer upraktisk å holde ren på tur når været er slik som i dag, regn og gjørmeføre.. Ser stor forskjell på han min med mye pels kontra de med mindre slike dager, noen blir nesten ikke møkkete, andre blir sorte alle andre steder en på hale og rygg. Noen kan riste seg og være like fine, andre har dårligere pels som skitten sitter bedre i. Kastrerte samojeder får oftest grusom pels, både i mengde og kvalitet.

Ja, noen (hanner) har samkjønnsagressivitet, og det er så forb** trist at en del avler på slike "drittbikkjer" for slikt gemytt vil vi IKKE ha. Samojeden skal være omgjengelig og trivelig både til andre hunder og mennesker. Observer bikkjene i løps/utstillingssammenheng så ser du raskt hvilke som har problemer med å oppføre seg. Synes jeg har sett mer av denne drittoppførselen de siste årene, og det er bare trist.

Vi bruker våre til kjøring og som "miljøarbeidere" (eller hva man skal kalle det), driver med grønn omsorg og jobber tett med ungdom under barnevern/sosiale tjenester og bruker hundene mye i jobben. Da både for å komme oss ut på tur med vogn, og for å ha noen å kose med/lære triks osv. Jeg er absolutt ikke skeptisk til den dagen vi (evt) får barn selv, heller ser jeg frem til å la egne barn vokse opp med disse her. Ikke opplevd resursforsvar ovenfor mennesker, har en som har en del ovenfor andre hunder.

Ville ikke satset på samojed om du skal ha den med på ridetur. Skal du ri med hund bør hunden være løs, det lykkes nødvendigvis ikke med en samojed. Dvs den kan fint være løs, men da gjør den som oftest som den selv vil, hehe… Tar aldri med mine samojeder når jeg rir, men border colliene er med løse. Bånd + ridning er farlig.

Kjapt nedskriblet herfra, anbefaler deg altså å finne en annen rase om det å ha med hunden ut på ridetur er viktig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største tips må vell være at dersom du anskaffer deg en Samojed, bruk tid til og finne en oppdretter som ivaretar hundens bruksegenskaper og arv. Det er eit fåtall av oppdretterene av rasen som faktisk har gode brukshunder. Ja alle Samojeder kan springe og se bra ut med en sele, men hvor langt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er derfor jeg begynner å prøve og finne ut mest mulig om rasen og vil gjerne finne ut mye om oppdrettere også. En typisk utstillingshund har jeg ikke veldig lyst på. Det er trist at eksteriøret skal bli "ødelagt" pga utstilling, jeg tenker at man bør belønne godt eksteriør for det rasen er til for.

Kanskje noen har linker til oppdrettere, evt andre sider som kan være nyttige? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg vil helst unngå og ramse opp oppdrettere på eit åpent forum, men Angilja (Fannhvit) som allerede har svart deg i tråden her er en GOD plass og starte.

Ellers kan det jo være greit og sjekke ut facebooksiden Samojed Norway, der kan man kanskje få til en større og mer åpen diskusjon om temaet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette spannet er fult av utstillingshunder...multi champ.. Det har da vitteligenflere ganger slått flere såkalte brukshunder.. og har god pels..

Det finnes gode og dårlige i begge oppdretter i leire

Bruk dogweb for å få oversikt over HD og Øyne.

Kontakt fler oppdrettere.. Det er også mye bra samojeder i Sverige

11span.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette spannet er fult av utstillingshunder...multi champ.. Det har da vitteligenflere ganger slått flere såkalte brukshunder.. og har god pels..

Det finnes gode og dårlige i begge oppdretter i leire

Bruk dogweb for å få oversikt over HD og Øyne.

Kontakt fler oppdrettere.. Det er også mye bra samojeder i Sverige

11span.jpg

Stemmer at dette spannet fikk bedre tider en en del andre i år. Men de tidene forteller ikke alt, langt fra. Bildet er fra 2x10 Oredraget i Furudal i år så vidt jeg kan se. Jeg var der. Diskutere konkrete spann gjør jeg ikke på offentlige forum.

Generelt sett kan vi si at det er ulike måter å gjennomføre løp på (nei insinuerer ikke at noen er harde med hundene, absolutt ikke, for å understreke det). Resultatlista er ikke alt. Siden du drar inn et konkret spann skal jeg ikke skrive mer om det selv om det ikke er fra Norge.

For meg er ikke det å være en god brukshund det samme som å få gode tider på løp, dra på løp å se selv, eller helst delta.. Det er greit å dra å se på, det er ikke alltid slik man ser for seg, eller skulle tro. Resultatene snakker ikke alltid for seg selv, der heller. Det er hverdagene som er viktige, hvordan hundene fungerer hjemme og i fjellet i all slags føre, ikke i 30-min til 3 timer på et løp. Kortidistanseløp er artig, men sier nødvendigvis ikke så mye om hundene som deltar annet en at kjøreren evnet å få spannet gjennom løypa innen en viss tid. Da er det mye mer interessant (for meg) hvordan spannet klarer seg utenom preparerte spor, på lengre turer som utfordrer de på flere vis :)

Det er ulike oppfattninger om hva som er bra pelsmengde, kvaliteten ser man raskt når man kommer ut i rette snøen eller hjem fra fjell/skogtur med kvist og kvast, og lort. Jeg vet hva jeg vil ha, andre vet hva de vil ha.

Det er mye bra samojed i sverige. Det er også mye dårlig. Akkurat som her hjemme finner du begge deler over grensa.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner disse hundene SVÆRT godt!

Regner med at "dere" diskuterte det..

Feks Tispa i fron.. kanon lekker , trivelig multi champ..snill med masse personlighet og ett arbeids jern

Dette løpet og helgen er ikke det eneste resultatet på hundene.

Avkom av disse hundene presterer også... Og ikke minst.. Fantastisk trivelige hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

482343_436942443054078_47126142_n.jpg

Eg er ikkje ute etter og henge ut oppdrettere eller enkeltpersoner. Derav ingen nemnt, og heller ingen glemt.

På løp ser man fryktelig mye morro, man ser hunder som jobber selvstendig uten førerstøtte, man ser spann hvor fører konstant må rose/kjefte bikkjene gjennom løypene. Og kanskje den festligste varianten av alle, hvor eiger selv trekker bikkjene gjennom for og klare tiden.

Det uheldige bildet over er av undertegnede på en flott samling, desverre var det få aktive brukshunder der, men vi fekk jo også se hvordan alle typer samojeder klarte seg rundt løypene.

Forøverig skal det og nemnes at bikkjene over blir kjørt en plass mellom 3-500 MIL i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner disse hundene SVÆRT godt!

Regner med at "dere" diskuterte det..

Feks Tispa i fron.. kanon lekker , trivelig multi champ..snill med masse personlighet og ett arbeids jern

Dette løpet og helgen er ikke det eneste resultatet på hundene.

Avkom av disse hundene presterer også... Og ikke minst.. Fantastisk trivelige hunder

Eg kjenner eg blir litt provosert når du sier at "dere" diskuterte det.

At det er trivlige hunder forundrer meg heller ikkje, Samojeder SKAL være trivlige, ellers har man feilet katastrofalt i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver ikke til deg Angilja men til trådstarter.

Mitt poeng er : Disse konstante dryppene om å ikke kjøpe hund fra sånn og slike linjer "irriterer" meg litt.

Det blir kastet inn en del generelle påstander..om hva som er bra og dårlig.

Jeg har selv ei 10 år gammel tispe, som vi elsker over alt på jord, alt for liten og feil pelset (men lett stelt) og fra virkelig ett oppdrett jeg ikke vil støtte og så har jeg en super hann fra en annen flott oppdrett.

Jeg har venninne som hadde samojed fra trekk kennel..Hd og øyne problemer og en alt for hard hund..

Så for meg er helse resultater (hd øyne) pri 1. Og så oppdretters holdning/innstilling/hundehold/bruk av hund/kompetanse etter der.

Jeg vil ikke ha vanvittige mengder pels(heldigvis ikke mange i av de i utstillingsringen)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Don Duncan, som kanskje er en av dei som har prestert og satset mest innenfor samojed uttalte i eit intervju en gang følgende da han ble spurt om hvordan han såg på den moderne samojeden som sledehund.

I really think a Samoyed’s coat is both a blessing and a curse and has much to do with the Samoyed as a modern day sled dog. Long heavy coats will cause overheating and maintenance is difficult. The coat will tend to build snowballs in wetter snow and that can be a big problem.

With the right coat a Samoyed is a very easy dog to keep on the trail. Due to it’s good insulation quality, they will require fewer calories to keep warm and do not need jackets or wind protection in extreme cold and wind. I have camped at -45 F with light coated Samoyeds and they never had a problem. On warm days the white coat will reflect heat and keep them cooler than a dark coated dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg skal påberope meg mye kunnskap om rasen,så har jeg sett noen eksemplarer på utstilling,har noen få i omgangskretsen og jeg har klart å lese rasestandarden.

Det som forundrer meg,er at en del Samojeder ser ut som bittesmå pelsballer med korte bein og kort nese!! Jeg ser ikke helt hvordan de skal klare å fungere i et hundespann over tid. Og enda mer forunderlig syns jeg det blir når det er disse som veldig ofte blir dømt opp på utstillinger ( det gjelder jo forsåvidt ikke bare Samojed,at det er "ekstremtyper" som vinner).

Men dette er jo bare tanker jeg har gjort meg.. Godt mulig jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver ikke til deg Angilja men til trådstarter.

Mitt poeng er : Disse konstante dryppene om å ikke kjøpe hund fra sånn og slike linjer "irriterer" meg litt.

Det blir kastet inn en del generelle påstander..om hva som er bra og dårlig.

Jeg har selv ei 10 år gammel tispe, som vi elsker over alt på jord, alt for liten og feil pelset (men lett stelt) og fra virkelig ett oppdrett jeg ikke vil støtte og så har jeg en super hann fra en annen flott oppdrett.

Jeg har venninne som hadde samojed fra trekk kennel..Hd og øyne problemer og en alt for hard hund..

Så for meg er helse resultater (hd øyne) pri 1. Og så oppdretters holdning/innstilling/hundehold/bruk av hund/kompetanse etter der.

Jeg vil ikke ha vanvittige mengder pels(heldigvis ikke mange i av de i utstillingsringen)..

Hd og øyeproblemer finnes på rasen, dessverre. De fleste tar det på alvor, og jobber for å minimere problemet. Desverre er det ikke alle som tar seg bryet med å helsesjekke, og det er bare trist for både rasen og valpekjøperene. Disse finnes i "begge leire" om man kan kalle det det.. Både innen oppdrettere som stiller ut mye,og de som ikke gjør det finnes det de som ikke tar jobben sin som oppdretter like seriøst. For harde hunder finnes, og for myke finnes. begge er like lite ønskelig. At jeg kjører med mine og avler "brukshunder" gjør ikke, så absolutt ikke, at jeg ønsker harde hunder (eller for myke...). Stress er også like lite ønskelig hos meg som hos en som er mer glad i utstilling.

Personlig kan jeg ikke se at jeg har nevnt konkrete linjer jeg ikke anbefaler, eller anbefaler mer en andre i denne diskusjonen. Ikke kan jeg gjøre det, og ikke vil jeg gjøre det. Men jeg kan si noe om hva jeg ønsker og foretrekker av utseende og mentalitet, og hva jeg ser etter :) Andre får gjøre sine egne vurderinger, men jeg vet hva jeg ønsker med i mine hunder. At jeg nevner at jeg synes noen linjer (ikke navngitte) har for mye pels er min synsing, mitt intrykk etter å ha møtt og sett mye hunder. Selvsagt vet jeg at andre ikke mener disse har for mye pels, smaken er som baken.

Bak våre egne hunder finnes også både det ene og det andre, det gjelder å balansere og prøve å få fram det man jobber mot.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg skal påberope meg mye kunnskap om rasen,så har jeg sett noen eksemplarer på utstilling,har noen få i omgangskretsen og jeg har klart å lese rasestandarden.

Det som forundrer meg,er at en del Samojeder ser ut som bittesmå pelsballer med korte bein og kort nese! Jeg ser ikke helt hvordan de skal klare å fungere i et hundespann over tid. Og enda mer forunderlig syns jeg det blir når det er disse som veldig ofte blir dømt opp på utstillinger ( det gjelder jo forsåvidt ikke bare Samojed,at det er "ekstremtyper" som vinner).

Men dette er jo bare tanker jeg har gjort meg.. Godt mulig jeg tar feil.

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Samoyed_from_1915.JPG samojed 1915. Ingen tvil om at dagens samojed er noe endret fra opprinnelige typen, men det gjelder jo for mange andre raser også. Uten tvil mye pels på mange av samojedene, og jeg hører kjørere dra inn at stoppen på hodet har blitt så markert at den nå samler is og snø og blir et problem. Men jeg har ingen samojed :) Så ingen personlige erfaringer her i gården. Har dog hatt gleden av å møte samojedspann i løypa, det er jo fine hunder :)

Men nå sporer jeg helt av. Til TS- snakk med folk som har erfaring med rasen, og finn ut om det er rasen for deg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...