Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

Ja, det er smerte i mine øyner også. Første aussien vår som fikk en ryggskade, gikk med kul på ryggen de periodene han hadde vondt, så synes det kan ligne. Nei, gullpusen får få en skikkelig gjennomgang, så får vi se hva de finner ut :heart: Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to pusekatter :heart: De bor hos mine foreldre, de var der jeg bodde når de kom til oss så mamma vil ikke gi dem fra seg. Haha. Men de er så søte og herlige. Søsken, jenten er sjefen selvfølgelig. Savner dem kjempe masse, men nå har jeg fått Mopsen-Emilio til og underholde meg. Og han tar opp mye av vår tid.

Savner kattene mine, men bor heldigvis ikke så langt unna så får se dem hele tiden. :heart: :heart: :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Enig! Det er utrolig vanskelig å oppdage at det feiler katter noe. Det sikreste tegnet synes jeg alltid er atferdsendring! Samtidig kan atferdsendring hos dem komme av andre ting også, feks en endring i hjemmet :lol: Så de er jo ikke direkte enkle da. Men man lærer jo å kjenne sine egne, og klarer å plukke opp de små signalene på at det kanskje er noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er min pus :D

174845_2_X4K8.jpg

Han heter Calvin, er en vanlig huskatt og jeg troor han er omkring 7 år? Det må jeg sjekke i helseboka hans neste gang jeg er hjemme.

Planen var at han etterhvert skulle flytte med meg, men begeistringen hunden har for han er ikke gjensidig, så vi fant ut at det var best å la han bli igjen hjemme hos mamma og pappa. Der har de skogen rett bak huset som han kan kose seg i og gå inn og ut som han vil :)

Inne liker han seg best oppi poser, gjerne de som inneholder garn..

pus_zps15baee59.jpg

20131022_212045_zps67f2b1d9.jpg

Og her er er hva han synes om hunden..

95691094.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig fin hun er!

Hun er like vakker på innsiden som utsiden, aldri langt unna meg og sjarmerer alle gruppemedlemmene mine når vi har nettkonferanser :P Sitter alltid i bildet siden hun aldri er langt unna meg og maler i mikrofonen på headsettet :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er like vakker på innsiden som utsiden, aldri langt unna meg og sjarmerer alle gruppemedlemmene mine når vi har nettkonferanser :P Sitter alltid i bildet siden hun aldri er langt unna meg og maler i mikrofonen på headsettet :P

:| *hører ingenting av det du sier! Ingenting sier jeg!!*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

Vil tro det er ei kompleks løsning på det siden det er ei omfattende problemstilling. At man må gripe det an fra flere vinkler. Har lurt på om det vil hjelpe at flere katteeiere blogger om kattene sine, at man på den måten får gjort dem mer synlige og får vist hvor fine familiemedlemmer de er.

Ellers har jeg bestemt meg for at Max blir innekatt fra nå av (står mer om det i tråden hans), så da tar jeg gjerne i mot tips til hvordan ei innekatt kan ha det best mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei katt vi passet en gang kom inn med en hel måse! Den var spjæret opp i buken, så den var absolutt ikke delikat *hyyyyl*.

Nå har Max fått et godbitsøk sammen med Eine. La ut små skinkebiter, så Max fikk brukt nesen sin skikkelig han også. Han går mest på synet, men skinkebitene ble nesten usynlig mot gulvet, så da måtte den lille nesen slåes på :wub: Han fisket seg også noen biter som lå i høyden. Så søt når han tar labben for å få ned godbitene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Forøvrig ikke bare bikkjer som har alternative sovestillinger her i huset:

10952484833_a950673ca6.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...