Kattetråden!

[Chako]

Godt nyttår fra trekløveret mitt! 

[Guest 2ne]

17 hours ago, Poter said:

Jeg leste denne artikkelen om eldre katter og synes det var som å lese om Max! At han maser mer, vil ha mer kontakt og kan våkne opp på natten. Dement-aspektet kjenner jeg heldigvis ikke igjen, men fint å være oppmerksom på. Er det flere som har eldre katter og kjenner seg igjen?  Max er 15 år.

Ja, Marikatten ble veldig kosepus særlig det siste året hun fikk, og dresserte pappa til å legge seg på sofaen med henne for å spoone  Hun ville også klappes hardere enn hun likte som ung, så jeg går ut fra at hun var øm i muskler eller noe, og likte litt mer massasje-aktig kosing enn bare å bli strøket på. Hun var alltid en vokal katt som "spurte" om ting hun ville ha, og det ble litt mer "spørring" etter det når hun ble eldre. 

Hun ble 15 år, måtte la henne slippe pga nyrene. Utover det så var hun så sprek som man kan forvente at en gammel katt er  

[Kristin_nord]

Jeg merker stor forskjell fra Canada Litter til de der hvite "krystall" greiene jeg bruker nå! Absolutt null lukt! Utenom når hun driter da, det må jeg jo ta ut oftere enn ved vanlig klumpesand. Men lukter forsåvidt ikke det heller utenom akkurat rett etterpå hun har gjort sitt fornødne. [emoji14] 

Usikker på om det er vitakraft sin jeg har, men er rosa sekk ihvertfall, kjøpt på ullared. [emoji38] http://www.zooplus.no/shop/katt/kattesand/vitakraft_sand/575601?rrec=true 

Ikke fått klage på lukt fra de andre beboerne i huset etter jeg byttet til denne heller. [emoji4] 

EDIT: Det finnes btw 2 typer canada litter og, med og uten sånn babypudder eller hva det nå enn er de har i de der. Den med pudder synes jeg lukter mye fortere enn den uten. 

Ja, så her blir det nok everclean de siste mnd også. Klart det lukter når dem bæsjer, men bæsjer ikke luktfritt jeg heller. Men med canada sanda lukter det do 24/7 gitt. Så den er kassert [emoji23] den lukta jo mer enn europris sanda! Men snart vår, da får dem gå på do ute! [emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[litchi]

På 30.12.2017 at 4:10 PM, Kristin_nord skrev:

Tregt svar, men katten er mest sannsynlig livredd for å ikke få i seg nok når det finnes mat. Det er sånn som går over når pusen innser at matskåla er tilgjengelig hele tiden har hatt mange matglade , men det går over når tryggheten er ordentlig på plass


Sent from my iPhone using Tapatalk

Det virker som om du har rett  Han har roet ned spisingen nå som han har blitt tryggere, så nå kan han ha mat hele tiden uten at han sluker den. 

[Kristin_nord]

Det virker som om du har rett [emoji4] Han har roet ned spisingen nå som han har blitt tryggere, så nå kan han ha mat hele tiden uten at han sluker den. 

Det er bra! da finner han seg tilrette hos dere og stoler på at livet blir gull [emoji173] det er alltid hyggelig med katter som finner roen [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[Poter]

5 timer siden, 2ne skrev:

Ja, Marikatten ble veldig kosepus særlig det siste året hun fikk, og dresserte pappa til å legge seg på sofaen med henne for å spoone  Hun ville også klappes hardere enn hun likte som ung, så jeg går ut fra at hun var øm i muskler eller noe, og likte litt mer massasje-aktig kosing enn bare å bli strøket på. Hun var alltid en vokal katt som "spurte" om ting hun ville ha, og det ble litt mer "spørring" etter det når hun ble eldre. 

Hun ble 15 år, måtte la henne slippe pga nyrene. Utover det så var hun så sprek som man kan forvente at en gammel katt er  

Max vil ha enda mer nærhet enn før, noen ganger kan det nesten bli litt påtrengende Merker at han ikke er like spretten som før, han er f.eks ikke oppe på kjøkkenbenken mer. Han får laser jevnlig og det ser jeg hjelper. 

Det at han mjauer så mye mer synes jeg er slitsomt. Det blir en del mas. Er ikke helt sikker på hva jeg skal tolke den som. Om han kun er sulten og/eller vil ha kontakt eller om det er noe annet. 

[Rocket]

Josefine viste noen av disse tegnene ja, hun ble vel ca 13. Kunne nok hatt noen år til altså, men når mamma ble syk og jeg ikke kunne ta henne med meg til sandnes igjen så ble det best slik, hun fikk slippe å forholde seg til et nytt bomiljø og unge nye puser.
Hun var jo en kosepus hele livet, men var enda mer nærgående de siste årene. Og varmesøkende ikke minst. Var det ikke et ledig fang så var hun stort sett å finne på et teppe eller i nærheten av ovnen. Rikke var jo da 8 så de lå mye og koste sammen, fine gamle damene.  
Slet også med å hoppe opp til maten sin plutselig, det viste seg å være forkalkninger i skjelettet, og da spesielt i ryggen. Så hun fikk rimadyl ved behov og så satte vi en stol sånn at hun kunne få en mellomstasjon å hoppe opp på når hun ville ha mat. 
Vi ga også mye våtmat til henne siden tennene begynte å bli litt dårligere, så fikk i henne mer mat på den måten. 

[Guest 2ne]

On 1/1/2018 at 5:39 PM, Poter said:

Max vil ha enda mer nærhet enn før, noen ganger kan det nesten bli litt påtrengende Merker at han ikke er like spretten som før, han er f.eks ikke oppe på kjøkkenbenken mer. Han får laser jevnlig og det ser jeg hjelper. 

Ja, det ble synlig på henne også, det ble vanskeligere å hoppe opp på ting, og hun var faktisk små-stiv når hun gikk og hun. Men hun ville ut og var mye ute helt til slutten, så hun var forholdsvis sprek, alder tatt i betraktning, syns jeg. 

On 1/1/2018 at 5:39 PM, Poter said:

Det at han mjauer så mye mer synes jeg er slitsomt. Det blir en del mas. Er ikke helt sikker på hva jeg skal tolke den som. Om han kun er sulten og/eller vil ha kontakt eller om det er noe annet. 

Vi forsterka jo den biten hos henne fra hun var ganske ung, så at hun ble mer skravlete som gammel tok vi litt på vår egen kappe. Vi hadde jo samtaler med henne fordi vi syns det var gøy  Men hun mjauet ikke da, det var bare knirking, liksom  Jeg er faktisk litt usikker på om hun kunne mjaue, jeg kan ikke huske at jeg har hørt henne mjaue ordentlig. Men klart - hun ble litt masete på slutten. Både etter mat og kos. Det er ikke helt unaturlig syns jeg, vi blir også pleietrengende når vi blir gamle nok  

[Paranomia]

Den ene pusen vår (villkatten) blir avlivet i slutten av januar. Hun har fått epileptiske anfall, og når hun er villkatt får vi hverken undersøkt eller behandlet henne. I tillegg tenker jeg det er "like greit" når hun har bodd her så mange år og fortsatt er livredd mennesker. 

Det var overraskende vondt å bestille time, men når hun nå også har fått epilepsi var ikke valget så vanskelig, selv om det var vondt. 

Og Virus har fått astma, han blir behandlet med medisiner. Han er sååå flink, forstøverapparatet bråker ganske greit men han sitter rolig som en helt. Har også inhalasjonskammer som fungerer sånn ca, det vi bruker mest. 

 

[Mackenzie]

On 31.12.2017 at 6:12 PM, Poter said:

Jeg leste denne artikkelen om eldre katter og synes det var som å lese om Max! At han maser mer, vil ha mer kontakt og kan våkne opp på natten. Dement-aspektet kjenner jeg heldigvis ikke igjen, men fint å være oppmerksom på. Er det flere som har eldre katter og kjenner seg igjen?  Max er 15 år.

Vår på snart 18 viser ingen av disse tegnene, så da håper jeg det betyr han har mange gode år igjen enda. Han sover omtrent hele dagen, kommer hjem med både fugler og ekorn, snakker sjeldent med mindre det er for å få mat - og er en sær herremann som kun skal ha kos en sjelden gang når det passer han  

[Poter]

53 minutter siden, Mackenzie skrev:

Vår på snart 18 viser ingen av disse tegnene, så da håper jeg det betyr han har mange gode år igjen enda. Han sover omtrent hele dagen, kommer hjem med både fugler og ekorn, snakker sjeldent med mindre det er for å få mat - og er en sær herremann som kun skal ha kos en sjelden gang når det passer han  

Så herlig, da! Godt å høre om eldre katter som er i god form 

[Chako]

Tida går så raskt med kattunger i hus. Nå er de 7 uker gamle, og vi er halvveis til de flytter ut..
Dette er mitt Game of Thrones kull, og de har fått navn fra quotes fra tv-serien
- NO*Kolbykattens A Dragon Is Not A Slave "Dany"
- NO*Kolbykattens A Girl Has No Name "Arya"
- NO*Kolbykattens You Know Nothing "Ygritte"

[Lerkefuglen]

Nå er jeg så vanvittig sint, provosert og lei meg. Og mest av alt oppgitt. Alle dere som vurderer å adoptere fra "gatedyr-organisasjoner" i utlandet, se hit!

Som jeg skrev tidligere i denne tråden så har vi fostret en knøttliten kattunge for en organisasjon her nede i Budapest. Hun har vært en drøm å ha i hus, men i det siste har vi lagt merke til at magen har vokst og hun er veldig rolig. Dette har vi sagt ifra om til organisasjonen, og sendt bilder, men de mente det var normalt at kattunger var runde, og spesielt hunnkatter (???). Nå den siste uka har det blitt sånn at vi ser med en gang at noe er galt. Hun hadde time hos veterinær i går for kastrering, chip, og vaksiner, så vi sa at nå måtte de få sett på magen i tillegg for dette er ikke normalt. Hun skulle bli levert tilbake til oss kl 14 fikk vi beskjed om. Mellom 17 og 18 kom det en dame med henne, slapp henne ut av buret oppe i leiligheten og sa at vi hadde jo fått beskjed om situasjonen og at det var lite å gjøre. Vi svarte at vi har ikke hørt et kvekk om katta hele dagen, og lurte på hva problemet var.

Kattungen har altså FIP, noe vi selv hadde mistenkt etter research ang. magen og derfor insisterte vi på at det kunne være alvorlig og at de måtte få det sjekket ut. Damen som kom med henne fortalte oss at de hadde ringt organisasjonen hun er fra (de har et samarbeid med den klinikken) og fortalt om situasjonen og ville avlive, men org. ga ikke tillatelse til dette! Så hun ble levert tilbake til oss. Alle på klinikken hadde vært provoserte og oppgitte fordi katta har det vondt, det finnes ingen behandling å gi, og hun kommer til å bli raskt dårligere og dø.

Vi kontaktet organisasjonen selvfølgelig sporenstreks og ville vite hva i alle dager det er de driver med? De vil at vi skal "se an utviklingen" over helga og mener veterinæren umulig kan ha stilt noen diagnose så raskt uten svar på labtester osv, og at diagnosen kunne være feil og at hun ikke har det vondt. Samtidig får de verken tak i hun damen høyere i systemet som sitter med "eierskap" over katta, og får ikke gjort noe uten hennes samtykke uansett. De har ikke sett katta på annet enn bilder, i motsetning til oss og veterinær som er enige om at hun har det fælt. Hun er syltynn og blir bare tynnere, utenom magen som bare vokser.

I dag er hun enda verre syns vi, og vi har mast på dem hele dagen uten at de sier så mye. De ville ha nye bilder så de kunne sammenligne med de gamle. De får ikke tak i dama de trenger svar fra, og de mener fortsatt at damen som leverte henne ikke er utdannet veterinær og at vi ikke skal ta det hun sa for god fisk. Vi er midt i en eksamensperiode og får ikke konsentrert oss om avsluttende anatomieksamen som vi har om mindre enn en uke fordi vi bare bekymrer oss for pus og krangler med denne forbanna organisasjonen. Det er vondt å vite at hun har det vondt, og det er bokstavelig talt INGEN TING vi får gjort. Vi har ikke vært imponert over hvordan denne org. gjør ting tidligere men dette er så langt over streken at jeg trodde ikke det var mulig engang. Det blir definitivt det siste vi har med denne organisasjonen å gjøre, og vi kommer til å advare mot dem i framtiden. 

Dette er henne i dag, barbert på magen etter veterinæren i går 

[mushi]

Hva skjer hvis dere avliver Katten selv uten tillatelse?

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

[Lerkefuglen]

Just now, mushi said:

Hva skjer hvis dere avliver Katten selv uten tillatelse?

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Har fått beskjed om at det er straffbart, så det måtte vi ikke gjøre  Vi har ikke lov til å ta henne med til veterinær engang uten godkjennelse fra eier

[Midas]

2 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Nå er jeg så vanvittig sint, provosert og lei meg. Og mest av alt oppgitt. Alle dere som vurderer å adoptere fra "gatedyr-organisasjoner" i utlandet, se hit!

Som jeg skrev tidligere i denne tråden så har vi fostret en knøttliten kattunge for en organisasjon her nede i Budapest. Hun har vært en drøm å ha i hus, men i det siste har vi lagt merke til at magen har vokst og hun er veldig rolig. Dette har vi sagt ifra om til organisasjonen, og sendt bilder, men de mente det var normalt at kattunger var runde, og spesielt hunnkatter (???). Nå den siste uka har det blitt sånn at vi ser med en gang at noe er galt. Hun hadde time hos veterinær i går for kastrering, chip, og vaksiner, så vi sa at nå måtte de få sett på magen i tillegg for dette er ikke normalt. Hun skulle bli levert tilbake til oss kl 14 fikk vi beskjed om. Mellom 17 og 18 kom det en dame med henne, slapp henne ut av buret oppe i leiligheten og sa at vi hadde jo fått beskjed om situasjonen og at det var lite å gjøre. Vi svarte at vi har ikke hørt et kvekk om katta hele dagen, og lurte på hva problemet var.

Kattungen har altså FIP, noe vi selv hadde mistenkt etter research ang. magen og derfor insisterte vi på at det kunne være alvorlig og at de måtte få det sjekket ut. Damen som kom med henne fortalte oss at de hadde ringt organisasjonen hun er fra (de har et samarbeid med den klinikken) og fortalt om situasjonen og ville avlive, men org. ga ikke tillatelse til dette! Så hun ble levert tilbake til oss. Alle på klinikken hadde vært provoserte og oppgitte fordi katta har det vondt, det finnes ingen behandling å gi, og hun kommer til å bli raskt dårligere og dø.

Vi kontaktet organisasjonen selvfølgelig sporenstreks og ville vite hva i alle dager det er de driver med? De vil at vi skal "se an utviklingen" over helga og mener veterinæren umulig kan ha stilt noen diagnose så raskt uten svar på labtester osv, og at diagnosen kunne være feil og at hun ikke har det vondt. Samtidig får de verken tak i hun damen høyere i systemet som sitter med "eierskap" over katta, og får ikke gjort noe uten hennes samtykke uansett. De har ikke sett katta på annet enn bilder, i motsetning til oss og veterinær som er enige om at hun har det fælt. Hun er syltynn og blir bare tynnere, utenom magen som bare vokser.

I dag er hun enda verre syns vi, og vi har mast på dem hele dagen uten at de sier så mye. De ville ha nye bilder så de kunne sammenligne med de gamle. De får ikke tak i dama de trenger svar fra, og de mener fortsatt at damen som leverte henne ikke er utdannet veterinær og at vi ikke skal ta det hun sa for god fisk. Vi er midt i en eksamensperiode og får ikke konsentrert oss om avsluttende anatomieksamen som vi har om mindre enn en uke fordi vi bare bekymrer oss for pus og krangler med denne forbanna organisasjonen. Det er vondt å vite at hun har det vondt, og det er bokstavelig talt INGEN TING vi får gjort. Vi har ikke vært imponert over hvordan denne org. gjør ting tidligere men dette er så langt over streken at jeg trodde ikke det var mulig engang. Det blir definitivt det siste vi har med denne organisasjonen å gjøre, og vi kommer til å advare mot dem i framtiden. 

Dette er henne i dag, barbert på magen etter veterinæren i går 

Herlighet så trasig  Da er dere jo helt låst da. Men straffbart... hva kan de gjøre liksom? Hvis katten er syk og kommer til å dø av seg selv? 

[Raksha]

2 hours ago, Lerkefuglen said:

Nå er jeg så vanvittig sint, provosert og lei meg. Og mest av alt oppgitt. Alle dere som vurderer å adoptere fra "gatedyr-organisasjoner" i utlandet, se hit!

Som jeg skrev tidligere i denne tråden så har vi fostret en knøttliten kattunge for en organisasjon her nede i Budapest. Hun har vært en drøm å ha i hus, men i det siste har vi lagt merke til at magen har vokst og hun er veldig rolig. Dette har vi sagt ifra om til organisasjonen, og sendt bilder, men de mente det var normalt at kattunger var runde, og spesielt hunnkatter (???). Nå den siste uka har det blitt sånn at vi ser med en gang at noe er galt. Hun hadde time hos veterinær i går for kastrering, chip, og vaksiner, så vi sa at nå måtte de få sett på magen i tillegg for dette er ikke normalt. Hun skulle bli levert tilbake til oss kl 14 fikk vi beskjed om. Mellom 17 og 18 kom det en dame med henne, slapp henne ut av buret oppe i leiligheten og sa at vi hadde jo fått beskjed om situasjonen og at det var lite å gjøre. Vi svarte at vi har ikke hørt et kvekk om katta hele dagen, og lurte på hva problemet var.

Kattungen har altså FIP, noe vi selv hadde mistenkt etter research ang. magen og derfor insisterte vi på at det kunne være alvorlig og at de måtte få det sjekket ut. Damen som kom med henne fortalte oss at de hadde ringt organisasjonen hun er fra (de har et samarbeid med den klinikken) og fortalt om situasjonen og ville avlive, men org. ga ikke tillatelse til dette! Så hun ble levert tilbake til oss. Alle på klinikken hadde vært provoserte og oppgitte fordi katta har det vondt, det finnes ingen behandling å gi, og hun kommer til å bli raskt dårligere og dø.

Vi kontaktet organisasjonen selvfølgelig sporenstreks og ville vite hva i alle dager det er de driver med? De vil at vi skal "se an utviklingen" over helga og mener veterinæren umulig kan ha stilt noen diagnose så raskt uten svar på labtester osv, og at diagnosen kunne være feil og at hun ikke har det vondt. Samtidig får de verken tak i hun damen høyere i systemet som sitter med "eierskap" over katta, og får ikke gjort noe uten hennes samtykke uansett. De har ikke sett katta på annet enn bilder, i motsetning til oss og veterinær som er enige om at hun har det fælt. Hun er syltynn og blir bare tynnere, utenom magen som bare vokser.

I dag er hun enda verre syns vi, og vi har mast på dem hele dagen uten at de sier så mye. De ville ha nye bilder så de kunne sammenligne med de gamle. De får ikke tak i dama de trenger svar fra, og de mener fortsatt at damen som leverte henne ikke er utdannet veterinær og at vi ikke skal ta det hun sa for god fisk. Vi er midt i en eksamensperiode og får ikke konsentrert oss om avsluttende anatomieksamen som vi har om mindre enn en uke fordi vi bare bekymrer oss for pus og krangler med denne forbanna organisasjonen. Det er vondt å vite at hun har det vondt, og det er bokstavelig talt INGEN TING vi får gjort. Vi har ikke vært imponert over hvordan denne org. gjør ting tidligere men dette er så langt over streken at jeg trodde ikke det var mulig engang. Det blir definitivt det siste vi har med denne organisasjonen å gjøre, og vi kommer til å advare mot dem i framtiden. 

Dette er henne i dag, barbert på magen etter veterinæren i går 

  Fy ****... 

 

[Lerkefuglen]

Har kranglet med dem i hele dag.. Blir aldri mer fosterhjem for dem, alt vi sa ble vridd på og kontaktpersonen gikk rett i forsvar for hver minste ting og klarte ikke å ta imot konstruktiv kritikk i det hele tatt, eller se vår side av dette.

Til slutt sa vi at dersom de ikke tar en så syk kattunge med til veterinær for avlivning eller i det minste smertestillende så er det dyreplageri og det klarer ikke vi å sitte å se på. Enten så måtte de gjøre noe eller så måtte de la oss gjøre noe. Fikk smellkjeft tilbake og beskjed om at de var 5 mennesker med 400 dyr å holde styr på og alt de gjorde ble klaget på og vi skulle ikke komme her og kalle dem for dyreplagere!!

Fikk endelig svar utpå dagen, hun dama oppi toppen hadde vært ute og reddet hunder til klokka 4 i natt så hun hadde ikke vært kontaktbar. De hadde visstnok vurdert det sånn at hun hadde det greit nå og dama i org. ville sende henne tilbake til oss over helga så vi fikk sagt farvel til henne. Vel og bra det, men vi har jo ikke fått noe info om noe av dette, bare tvil om diagnose og beskjed om at det sikkert er feil når vi har tatt kontakt. Eneste infoen vi hadde var at veterinær ville avlive men det fikk de ikke tillatelse til, værsegod her er katta, hun har det vondt og kommer til å dø snart. 

Men nå mente kontaktpersonen at katten burde få være hos noen som hadde tid og lyst til å «dusje den i kos og positiv energi», i motsetning til oss som bare ville klage på deres organsisasjon. Så nå var det akkurat en dame på døra og hentet pusen ? Vi har sagt fra i hele dag om forverret tilstand og at hun har det vondt, så forhåpentligvis ser hun nye nå at vi har rett og fortsetter å insistere.

Forferdelig situasjon å være i, er skikkelig skuffet og provosert over hvordan de har oppført seg. Har også fått melding av flere på mitt trinn som har samme oppfatning av hun kontaktpersonen, helt utrolig at det går an å oppføre seg sånn uten å se galskapen selv.

[QUEST]

På 9. januar 2018 at 0:24 PM, Chako skrev:

Tida går så raskt med kattunger i hus. Nå er de 7 uker gamle, og vi er halvveis til de flytter ut..
Dette er mitt Game of Thrones kull, og de har fått navn fra quotes fra tv-serien
- NO*Kolbykattens A Dragon Is Not A Slave "Dany"
- NO*Kolbykattens A Girl Has No Name "Arya"
- NO*Kolbykattens You Know Nothing "Ygritte"

Ah..den i midten var lekker! ns 11? 

23 timer siden, Lerkefuglen skrev:

Nå er jeg så vanvittig sint, provosert og lei meg. Og mest av alt oppgitt. Alle dere som vurderer å adoptere fra "gatedyr-organisasjoner" i utlandet, se hit!

Som jeg skrev tidligere i denne tråden så har vi fostret en knøttliten kattunge for en organisasjon her nede i Budapest. Hun har vært en drøm å ha i hus, men i det siste har vi lagt merke til at magen har vokst og hun er veldig rolig. Dette har vi sagt ifra om til organisasjonen, og sendt bilder, men de mente det var normalt at kattunger var runde, og spesielt hunnkatter (???). Nå den siste uka har det blitt sånn at vi ser med en gang at noe er galt. Hun hadde time hos veterinær i går for kastrering, chip, og vaksiner, så vi sa at nå måtte de få sett på magen i tillegg for dette er ikke normalt. Hun skulle bli levert tilbake til oss kl 14 fikk vi beskjed om. Mellom 17 og 18 kom det en dame med henne, slapp henne ut av buret oppe i leiligheten og sa at vi hadde jo fått beskjed om situasjonen og at det var lite å gjøre. Vi svarte at vi har ikke hørt et kvekk om katta hele dagen, og lurte på hva problemet var.

Kattungen har altså FIP, noe vi selv hadde mistenkt etter research ang. magen og derfor insisterte vi på at det kunne være alvorlig og at de måtte få det sjekket ut. Damen som kom med henne fortalte oss at de hadde ringt organisasjonen hun er fra (de har et samarbeid med den klinikken) og fortalt om situasjonen og ville avlive, men org. ga ikke tillatelse til dette! Så hun ble levert tilbake til oss. Alle på klinikken hadde vært provoserte og oppgitte fordi katta har det vondt, det finnes ingen behandling å gi, og hun kommer til å bli raskt dårligere og dø.

Vi kontaktet organisasjonen selvfølgelig sporenstreks og ville vite hva i alle dager det er de driver med? De vil at vi skal "se an utviklingen" over helga og mener veterinæren umulig kan ha stilt noen diagnose så raskt uten svar på labtester osv, og at diagnosen kunne være feil og at hun ikke har det vondt. Samtidig får de verken tak i hun damen høyere i systemet som sitter med "eierskap" over katta, og får ikke gjort noe uten hennes samtykke uansett. De har ikke sett katta på annet enn bilder, i motsetning til oss og veterinær som er enige om at hun har det fælt. Hun er syltynn og blir bare tynnere, utenom magen som bare vokser.

I dag er hun enda verre syns vi, og vi har mast på dem hele dagen uten at de sier så mye. De ville ha nye bilder så de kunne sammenligne med de gamle. De får ikke tak i dama de trenger svar fra, og de mener fortsatt at damen som leverte henne ikke er utdannet veterinær og at vi ikke skal ta det hun sa for god fisk. Vi er midt i en eksamensperiode og får ikke konsentrert oss om avsluttende anatomieksamen som vi har om mindre enn en uke fordi vi bare bekymrer oss for pus og krangler med denne forbanna organisasjonen. Det er vondt å vite at hun har det vondt, og det er bokstavelig talt INGEN TING vi får gjort. Vi har ikke vært imponert over hvordan denne org. gjør ting tidligere men dette er så langt over streken at jeg trodde ikke det var mulig engang. Det blir definitivt det siste vi har med denne organisasjonen å gjøre, og vi kommer til å advare mot dem i framtiden. 

Dette er henne i dag, barbert på magen etter veterinæren i går 

Sweet... Jeg blir omtrent stum.. Hva er dette for slags galninger??

Hvis katten nå skulle dø av seg 'selv' , ville de fått den obdusert? Dette er jo grovt dyreplageri og de burde blitt anmeldt! 

Du burde lagt ut denne historien i en av de 'importere gatehund' trådene her på sonen, de som ikke er interessert i katter går nok glipp av den ellers. 

[Chako]

43 minutter siden, QUEST skrev:

Ah..den i midten var lekker! ns 11? 

 

Takk, nei hun er ns 02 21 62  

[QUEST]

Akkurat nå, Chako skrev:

Takk, nei hun er ns 02 21 62  

Hm..begynner å bli lenge siden jeg drev med rasekatter..

[Lene_S]

På 13.1.2018 at 11:22 AM, Lerkefuglen skrev:

Nå er jeg så vanvittig sint, provosert og lei meg. Og mest av alt oppgitt. Alle dere som vurderer å adoptere fra "gatedyr-organisasjoner" i utlandet, se hit!

Som jeg skrev tidligere i denne tråden så har vi fostret en knøttliten kattunge for en organisasjon her nede i Budapest. Hun har vært en drøm å ha i hus, men i det siste har vi lagt merke til at magen har vokst og hun er veldig rolig. Dette har vi sagt ifra om til organisasjonen, og sendt bilder, men de mente det var normalt at kattunger var runde, og spesielt hunnkatter (???). Nå den siste uka har det blitt sånn at vi ser med en gang at noe er galt. Hun hadde time hos veterinær i går for kastrering, chip, og vaksiner, så vi sa at nå måtte de få sett på magen i tillegg for dette er ikke normalt. Hun skulle bli levert tilbake til oss kl 14 fikk vi beskjed om. Mellom 17 og 18 kom det en dame med henne, slapp henne ut av buret oppe i leiligheten og sa at vi hadde jo fått beskjed om situasjonen og at det var lite å gjøre. Vi svarte at vi har ikke hørt et kvekk om katta hele dagen, og lurte på hva problemet var.

Kattungen har altså FIP, noe vi selv hadde mistenkt etter research ang. magen og derfor insisterte vi på at det kunne være alvorlig og at de måtte få det sjekket ut. Damen som kom med henne fortalte oss at de hadde ringt organisasjonen hun er fra (de har et samarbeid med den klinikken) og fortalt om situasjonen og ville avlive, men org. ga ikke tillatelse til dette! Så hun ble levert tilbake til oss. Alle på klinikken hadde vært provoserte og oppgitte fordi katta har det vondt, det finnes ingen behandling å gi, og hun kommer til å bli raskt dårligere og dø.

Vi kontaktet organisasjonen selvfølgelig sporenstreks og ville vite hva i alle dager det er de driver med? De vil at vi skal "se an utviklingen" over helga og mener veterinæren umulig kan ha stilt noen diagnose så raskt uten svar på labtester osv, og at diagnosen kunne være feil og at hun ikke har det vondt. Samtidig får de verken tak i hun damen høyere i systemet som sitter med "eierskap" over katta, og får ikke gjort noe uten hennes samtykke uansett. De har ikke sett katta på annet enn bilder, i motsetning til oss og veterinær som er enige om at hun har det fælt. Hun er syltynn og blir bare tynnere, utenom magen som bare vokser.

I dag er hun enda verre syns vi, og vi har mast på dem hele dagen uten at de sier så mye. De ville ha nye bilder så de kunne sammenligne med de gamle. De får ikke tak i dama de trenger svar fra, og de mener fortsatt at damen som leverte henne ikke er utdannet veterinær og at vi ikke skal ta det hun sa for god fisk. Vi er midt i en eksamensperiode og får ikke konsentrert oss om avsluttende anatomieksamen som vi har om mindre enn en uke fordi vi bare bekymrer oss for pus og krangler med denne forbanna organisasjonen. Det er vondt å vite at hun har det vondt, og det er bokstavelig talt INGEN TING vi får gjort. Vi har ikke vært imponert over hvordan denne org. gjør ting tidligere men dette er så langt over streken at jeg trodde ikke det var mulig engang. Det blir definitivt det siste vi har med denne organisasjonen å gjøre, og vi kommer til å advare mot dem i framtiden. 

Dette er henne i dag, barbert på magen etter veterinæren i går 

Oioi, jeg tenkte FIP med en gang jeg leste første avsnittet. Er ikke lenge siden jeg hadde en fosterkattunge som jeg kunne beskrevet på nøyaktig samme måte. Hun hadde FIP, og ble avlivet. Dvs, helt sikre kan vi jo ikke være, da det ikke finnes tester som bekrefter FIP, men seriøst, en dødssyk kattunge ser man ikke an 

Har de ikke dyrevelferdslover i Ungarn? I Norge trumfer jo plikten til å hjelpe eierskap, finnes det ikke tilsvarende der? Nødrett? Hvis ikke, burde jo noen kunne bruke denne historien til noe positivt, å sette en presedens eller endre lover, slik at denne stakkarens lidelser kan gjøre en forskjell. Spørsmålet er jo bare: Hvem bryr seg nok til å ta sjansen, til å sette den sprøyta så nurket får slippe, og dermed starte prosessen med å sette fokus på problemet? Jeg håper du finner den personen, og at lille babyen får slippe å lide seg helt til døde. 

PS: Jeg klarte ikke å lese alt du har skrevet, for jeg ble så sint og fortvila, så om du har svart på eller kommentert det jeg har nevnt her tidligere, så beklager jeg det. Jeg sitter her med et lite fosternurk på fanget mens jeg skriver, så jeg er nok ekstra følsom

[TinaMi]

On 1/13/2018 at 5:23 PM, Lerkefuglen said:

Men nå mente kontaktpersonen at katten burde få være hos noen som hadde tid og lyst til å «dusje den i kos og positiv energi», i motsetning til oss som bare ville klage på deres organsisasjon. Så nå var det akkurat en dame på døra og hentet pusen ? Vi har sagt fra i hele dag om forverret tilstand og at hun har det vondt, så forhåpentligvis ser hun nye nå at vi har rett og fortsetter å insistere.

Forferdelig situasjon å være i, er skikkelig skuffet og provosert over hvordan de har oppført seg. Har også fått melding av flere på mitt trinn som har samme oppfatning av hun kontaktpersonen, helt utrolig at det går an å oppføre seg sånn uten å se galskapen selv.

Misunner deg ikke akkurat nå, har opplevd liknende holdninger både i Statene og i Polen. Tror det er viktig å ikke la seg manipulere med emosjonell utpressing eller guilt trip som de har sendt deg på. Slik jeg har opplevd det selv, så er det ofte velmenende mennesker, som i sitt iver etter å hjelpe har gått langt forbi fornuft og av og til også forbi reell hjelp og de heller mot fanatisme. Det gjelder liksom kun å få katten et hjem, samme hva, og så håpe og presse på at fosterhjemmet blir et permanent hjem. Når de først har "dumpet" kattene i et fosterhjem, blir de ofte utilgjengelige, akkurat slik som du beskriver. Og gir du deg ikke, så blir du møtt med bebreidelser, infantile utbrudd om hvor mye DE gjør for dyrene (de blir veldig rørt av sin egen oppofrelse og poster om det på diverse forum og FB natt og dag med mange triste smileys...), og til slutt en skikkelig guilt trip lik den du har nettopp opplevd.

Har opplevd liknende for det meste med de mer spontane organisasjoner som har opprettet et fond, ikke får noen hjelp fra staten og baserer seg kun på frivillig hjelp. Har også hatt et kjør med disse organisasjonene og begynte faktisk på et tidspunkt å lure på hvor mye betyr kattene egentlig for dem, i forhold til image om å være "en helt som redder disse stakkars små". Dette fordi de skyter seg selv i foten og mister muligheter til gode fosterhjem når de går frem slik. Før vi reiste fra FL så informerte i god tid om at fosterpusene mine vil trenge et nytt hjem. Ble kjørt ned på samme måte, ikke noen å få tak i, eller "vi trodde at nå som de har vært hos deg så lenge, men ja ja, en hund er vel viktigere å ha med seg" og liknende manipulering, og til slutt forlangte at jeg leverte kattene til en event de hadde hos Petco, og plasserte dem selv i skitne bur "som nå blir livet deres igjen, ja ja sånn kan det gå..." Føltes helt forferdelig, og kan forestille meg at du ikke har det så godt heller akkurat nå. De er gode på å gi dårlig samvittighet.

Dere har gjort alt dere kunne for pusen og mer enn det.

[Lerkefuglen]

Just now, TinaMi said:

Misunner deg ikke akkurat nå, har opplevd liknende holdninger både i Statene og i Polen. Tror det er viktig å ikke la seg manipulere med emosjonell utpressing eller guilt trip som de har sendt deg på. Slik jeg har opplevd det selv, så er det ofte velmenende mennesker, som i sitt iver etter å hjelpe har gått langt forbi fornuft og av og til også forbi reell hjelp og de heller mot fanatisme. Det gjelder liksom kun å få katten et hjem, samme hva, og så håpe og presse på at fosterhjemmet blir et permanent hjem. Når de først har "dumpet" kattene i et fosterhjem, blir de ofte utilgjengelige, akkurat slik som du beskriver. Og gir du deg ikke, så blir du møtt med bebreidelser, infantile utbrudd om hvor mye DE gjør for dyrene (de blir veldig rørt av sin egen oppofrelse og poster om det på diverse forum og FB natt og dag med mange triste smileys...), og til slutt en skikkelig guilt trip lik den du har nettopp opplevd.

Har opplevd liknende for det meste med de mer spontane organisasjoner som har opprettet et fond, ikke får noen hjelp fra staten og baserer seg kun på frivillig hjelp. Har også hatt et kjør med disse organisasjonene og begynte faktisk på et tidspunkt å lure på hvor mye betyr kattene egentlig for dem, i forhold til image om å være "en helt som redder disse stakkars små". Dette fordi de skyter seg selv i foten og mister muligheter til gode fosterhjem når de går frem slik. Før vi reiste fra FL så informerte i god tid om at fosterpusene mine vil trenge et nytt hjem. Ble kjørt ned på samme måte, ikke noen å få tak i, eller "vi trodde at nå som de har vært hos deg så lenge, men ja ja, en hund er vel viktigere å ha med seg" og liknende manipulering, og til slutt forlangte at jeg leverte kattene til en event de hadde hos Petco, og plasserte dem selv i skitne bur "som nå blir livet deres igjen, ja ja sånn kan det gå..." Føltes helt forferdelig, og kan forestille meg at du ikke har det så godt heller akkurat nå. De er gode på å gi dårlig samvittighet.

Dere har gjort alt dere kunne for pusen og mer enn det.

Du beskriver dem helt perfekt... Har begynt å referere til dem som fanatikere, de er jo helgener innad i egen organisasjon og det er ikke måte på hvor mye godt de gjør. Ingen skal avlives! Samma hvor rævva helsa er så gjør det ikke noe, dyrene er reddet så lenge de ikke bor på gata lenger. Har ikke noe å si at de nå gikk fra å bo på gata med brukket bein til å bo i overfylt skitten kennel med brukket bein ?

Har kommet fram enda mer om de siden jeg skrev om vår opplevelse til resten av de norske i mitt trinn, og jeg fatter ikke at det går an å holde på på den måten uten å se galskapen selv. Får bakoversveis, liksom! Nesten så jeg føler de gjør mer skade enn godt, så lenge de nekter å avlive noe som helst og ledelsen/driften er så elendig som den er. 

Her er en hund de har hatt på ungarsk kennel i 1-2 år nå... Ikke snakk om å avlive og gi plassen dens til noen som kanskje hadde hatt litt livskvalitet og noe å tjene på innsatsen deres. Ser navnet på org. sikkert kommer med men det har jeg ikke dårlig samvittighet for akkurat nå altså.

 

Men, noe av det jeg VIRKELIG ikke skjønner er hvordan så mange veterinærstudenter (!!) her nede ikke klarer å se at denne organisasjonen driver uetisk?! Virker som man blir helt blind bare det er snakk om frivillig organisasjon/gatehunder? Mange av dyrene har det jo virkelig ikke bra, selv om det er en fin tanke bak.. Føler mange lever litt i en drømmeverden der man kan finne et «loving home» til absolutt alle, og alle lever lykkelig alle sine dager.. Og det er dessverre ikke tilfellet, mener jeg.

 

[TinaMi]

Stakkars hund...

Tipper det henger sammen med den eller de dominerende religioner i landet, og deres syn på hva som er etisk og uetisk, også abortlova.

Norsk forståelse av dyrevelferd kan igjen bli oppfattet som uetisk, kald og hjerteløs, hvis man ser fra det standpunktet at ingen uskyldig liv skal avbrytes. Da får man mange dyr som Pindur som skal heller lide i buret enn å få slippe.