Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fordi i min rase er de diskvalifiserende feilen enkle å unngå. Man har mange hunder som ikke har diskvalifiserende feil. Jeg ser selvfølgelig poenget med at man er nødt til det i andre raser, eller dør jo rasen ut...

Ja, jeg er enig. Jeg skulle poengtert bedre at jeg mente i min egen rase, der diskvalifiserende feil er enkle å unngå.

Dersom det blir innført ny standard i min rase som gjør det vanskelig eller nærmest umulig å avle kun på hunder uten diskvalifiserende feil, revurderer jeg selvfølgelig det og avler for å forbedre denne feilen på best mulig måte.

Da skjønner jeg, og jeg (hadde jeg vært oppdretter) ville selvfølgelig heller ikke avlet på diskvalifiserende/andre alvorlige feil/mangler om ikke behovet var der, det blir jo dumt.

  • Like 1
  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det er veldig bra at det kommer på nyhetene sånn at det kanskje når ut til litt flere.

Vi kan jo håpe at det vil bli bedre i forbindelse med de nye RAS dokumentene, i GD klubben er det allerede advart om at det er endel oppdrettere ikke kommer til å like å høre (jeg tipper det går mest

"– At man har avlet frem det utseendet og de syke rasehundene vi har i dag, er for å tilfredsstille menneskets behov. Det er å gjøre hundens utseende til et middel for oss selv, menneskets estetiske s

Skrevet

Notis: Altså, jeg bare skyter ut ting her fra et standpunkt som har ingen som helst erfaring og generelt lite kjøtt på bena, så spørsmålene var beregnet som oppriktige spørsmål, ikke påstander :)

Anngående WK og AK så ble delingen gjort offisielt i 1976 av hjemmlandet.

Men delingen går helt tilbake til 1930 tallet iblandt oppdrettere (noen mener helt tilbake til 1906 når den første utstillingen var i Australia. Rasens første "kull" var 1872.). Du kan nesten annse de som like delt rase som Irsk setter/Irsk rød og hvit setter. Så vi snakker mange generasjoner her, og ikke noe som skjedde forje uke :)

Ensidig fokus i avl vil aldri bli en bra ting, samme hvilken "side" man står på.

Da blir det mer riktig, ja! Kjekt med folk som kan fagstoffet og retter opp ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Fra en som slett ikke har erfaring fra utstilling og heller ingen campingvogn; hvis det er de mest funksjonable som skal premieres, hvorfor er det generelt da utstillingslinjene og ikke brukslinjene som gjør det best?

Fordi det er godt mulig å være både PEN og FUNKSJONELL - man må bare styre unna det ekstreme.

Jeg mener at det for en del raser burde stilles krav til hva som skal til for å få registrert valper.

Paring skal være utført naturlig, skal man inseminere så skal det skje først på kull 2.

Tispen skal føde naturlig, valper født etter tisper som må ha keisersnitt registreres med avlssperre og avlssperre settes også på tispen etter 1. keisersnitt.

For øvrig så skal det sies at dommere generelt har blitt MYE flinkere til å la være å premiere fraller med pusteproblemer. Det er fokus på nesebor (også fra raseklubbens side) og det er fokus på bevegelser. De siste gangene jeg har vært på utstilling så har det blitt satt opp hunder som puster normalt og som kan bevege seg fortere enn gangfart (i trav) uten å se ut som om de har vondt både hist og her. Men man trenger mer fokus på det.

Skrevet

En N UCH tittel sier ikke mer enn at tre dommere har synes hunden er av championatkvalitet, og når man ser hvor sprikende resultatene er på en og samme hund, så er det ikke nødvendigvis noe kvalitetsstempel på de eksteriøre egenskapene. En hund kan tross alt få G ene dagen, og CACIB en uke senere, så hvilken dommer har nødvendigvis rett? Når tre dommere klarer å overse at en hund har bittfeil, så er det jo ikke alle som virkelig sjekker. En skrev til og med "korrekt bitt" på kritikken.

Det burde vært innført strengere krav på en god del raser. BP er inne på noen veldig viktige poeng, bl.a. dette med inseminering på 1. parring og keisersnitt. Det skulle ikke vært tillatt å inseminere hunder man ikke vet om hverken kan parres eller føde naturlig. Og så lenge hunden hverken har gjort det ene eller det andre, så vet man ikke tross alt.

For min del skulle gjerne en del raser hatt litt mer fysiske krav også. Og i stede for en sykkelprøve som man har i RIK programmet, hatt en turprøve der de må bevise at de er i stand til å gå en tur i det minste.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...