Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder lider for utseendet


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Fordi i min rase er de diskvalifiserende feilen enkle å unngå. Man har mange hunder som ikke har diskvalifiserende feil. Jeg ser selvfølgelig poenget med at man er nødt til det i andre raser, eller dør jo rasen ut...

Ja, jeg er enig. Jeg skulle poengtert bedre at jeg mente i min egen rase, der diskvalifiserende feil er enkle å unngå.

Dersom det blir innført ny standard i min rase som gjør det vanskelig eller nærmest umulig å avle kun på hunder uten diskvalifiserende feil, revurderer jeg selvfølgelig det og avler for å forbedre denne feilen på best mulig måte.

Da skjønner jeg, og jeg (hadde jeg vært oppdretter) ville selvfølgelig heller ikke avlet på diskvalifiserende/andre alvorlige feil/mangler om ikke behovet var der, det blir jo dumt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det er veldig bra at det kommer på nyhetene sånn at det kanskje når ut til litt flere.

Vi kan jo håpe at det vil bli bedre i forbindelse med de nye RAS dokumentene, i GD klubben er det allerede advart om at det er endel oppdrettere ikke kommer til å like å høre (jeg tipper det går mest

"– At man har avlet frem det utseendet og de syke rasehundene vi har i dag, er for å tilfredsstille menneskets behov. Det er å gjøre hundens utseende til et middel for oss selv, menneskets estetiske s

Notis: Altså, jeg bare skyter ut ting her fra et standpunkt som har ingen som helst erfaring og generelt lite kjøtt på bena, så spørsmålene var beregnet som oppriktige spørsmål, ikke påstander :)

Anngående WK og AK så ble delingen gjort offisielt i 1976 av hjemmlandet.

Men delingen går helt tilbake til 1930 tallet iblandt oppdrettere (noen mener helt tilbake til 1906 når den første utstillingen var i Australia. Rasens første "kull" var 1872.). Du kan nesten annse de som like delt rase som Irsk setter/Irsk rød og hvit setter. Så vi snakker mange generasjoner her, og ikke noe som skjedde forje uke :)

Ensidig fokus i avl vil aldri bli en bra ting, samme hvilken "side" man står på.

Da blir det mer riktig, ja! Kjekt med folk som kan fagstoffet og retter opp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Fra en som slett ikke har erfaring fra utstilling og heller ingen campingvogn; hvis det er de mest funksjonable som skal premieres, hvorfor er det generelt da utstillingslinjene og ikke brukslinjene som gjør det best?

Fordi det er godt mulig å være både PEN og FUNKSJONELL - man må bare styre unna det ekstreme.

Jeg mener at det for en del raser burde stilles krav til hva som skal til for å få registrert valper.

Paring skal være utført naturlig, skal man inseminere så skal det skje først på kull 2.

Tispen skal føde naturlig, valper født etter tisper som må ha keisersnitt registreres med avlssperre og avlssperre settes også på tispen etter 1. keisersnitt.

For øvrig så skal det sies at dommere generelt har blitt MYE flinkere til å la være å premiere fraller med pusteproblemer. Det er fokus på nesebor (også fra raseklubbens side) og det er fokus på bevegelser. De siste gangene jeg har vært på utstilling så har det blitt satt opp hunder som puster normalt og som kan bevege seg fortere enn gangfart (i trav) uten å se ut som om de har vondt både hist og her. Men man trenger mer fokus på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En N UCH tittel sier ikke mer enn at tre dommere har synes hunden er av championatkvalitet, og når man ser hvor sprikende resultatene er på en og samme hund, så er det ikke nødvendigvis noe kvalitetsstempel på de eksteriøre egenskapene. En hund kan tross alt få G ene dagen, og CACIB en uke senere, så hvilken dommer har nødvendigvis rett? Når tre dommere klarer å overse at en hund har bittfeil, så er det jo ikke alle som virkelig sjekker. En skrev til og med "korrekt bitt" på kritikken.

Det burde vært innført strengere krav på en god del raser. BP er inne på noen veldig viktige poeng, bl.a. dette med inseminering på 1. parring og keisersnitt. Det skulle ikke vært tillatt å inseminere hunder man ikke vet om hverken kan parres eller føde naturlig. Og så lenge hunden hverken har gjort det ene eller det andre, så vet man ikke tross alt.

For min del skulle gjerne en del raser hatt litt mer fysiske krav også. Og i stede for en sykkelprøve som man har i RIK programmet, hatt en turprøve der de må bevise at de er i stand til å gå en tur i det minste.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...