Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder lider for utseendet


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Da må man jo spørre seg hvorfor de premierer ekstreme trekk på noen raser, men ikke alle.

De var jo ikke alle ekstreme i utgangspunktet, men har blitt det over tid, noen verre enn andre. Men det betyr jo ikke at andre ikke kan bli verre enn de er i dag, det kan også ha litt med bruksområder og gjøre, men jo færre "brukshunder " det blir igjen jo verre blir utviklingen på de typiske bruksrasene også, fordi alle skal ha de, og de skal ha utstillingshunder.

Edit: Kan jo fortsette listen også jeg i tillegg til de i innlegget lenger opp, flere av spanielene har hatt en negativ utvikling, noen værre enn andre, og clumberen er vell den som har fått lide mest. Italiensk mastiff, siberian husky(noen, typiske utstillingshunder ligner jo mer eller mindre på en malamute snart), setteren som har så mye pels snart at den kun egner seg til pynt.(neida, ikke hele rasen, men en del utstillingslinjer). Jeg kan jo ikke navnet på alle rasene heller, men typisk, hunder med løs hud, får mye mer løs hud, hunder med korte føtter får enda kortere føtter, hunder med mye vinkler får enda mer vinkler, mye pels blir mer pels.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det er veldig bra at det kommer på nyhetene sånn at det kanskje når ut til litt flere.

Vi kan jo håpe at det vil bli bedre i forbindelse med de nye RAS dokumentene, i GD klubben er det allerede advart om at det er endel oppdrettere ikke kommer til å like å høre (jeg tipper det går mest

"– At man har avlet frem det utseendet og de syke rasehundene vi har i dag, er for å tilfredsstille menneskets behov. Det er å gjøre hundens utseende til et middel for oss selv, menneskets estetiske s

Da må man jo spørre seg hvorfor de premierer ekstreme trekk på noen raser, men ikke alle.

Men har jeg et svar på :) En del raser har jo spesielle trekk. For eksempel Dachshund; lang og lav, Napoilitaner; hud, Dogo Canario; lett overbygget, (og mange fler) Det som går igjen er at dommerene ikke kan rasene godt nok, og premierer det lett gjenkjennelige. Snart blir det lett gjenkjennelige ENDA mer tydelig med overtyping, for det settes opp. Så følger rasedommerene opp, for det er jo det som vinner (pluss at rasedommerene selv er oppdrettere som ønsker å vinne - også for allroundere) Sånn har det i hvertfall fungert i de over nevnte rasene, og jeg tviler på at det er annerledes hos for eksempel Schäfer, kortnesede raser osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bra at det blir fokus på rasene med store eksteriøre avvik. Hadde en engelsk bulldogg i pensjon, og med hunden fulgte det ett tosidig a4 ark over hva hunden ikke kunne utsettes for pga pusteproblemer. En reise med tog fra Trondheim til Oslo ble en interessant opplevelse. Tre franske bulldogger holdt heile vogna våken heile natta. Årsak var høye snorkelyder fra alle tre. Og ja dem va våkne alle tre. Ifølge eier var dette koselyder rasen lagde. For meg så det ut som at hunde var litt stressa, og peste mye. Noe som sikkert bidro ekstra til at snorkelydene ble mer intense.

Var på dogs4all, og inn i finaleringen kom en pekingneser. Hva i alle dager var det for noe? Vagga seg på plass med tunga ut og munnen på vidt gap. Og mange funksjonelle raser skvisa ut pga en sånn rase. Var medmange uerfarne mennesker, og dem får jo inntrykk at sånne raser er positivt.

Men er nesten umulig å snu en trend.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var jo ikke alle ekstreme i utgangspunktet, men har blitt det over tid, noen verre enn andre. Men det betyr jo ikke at andre ikke kan bli verre enn de er i dag, det kan også ha litt med bruksområder og gjøre, men jo færre "brukshunder " det blir igjen jo verre blir utviklingen på de typiske bruksrasene også, fordi alle skal ha de, og de skal ha utstillingshunder.

Men igjen, om raseklubbene er sitt ansvar bevisst så kan de instruere dommerne på dommerkonferanser. Hva er en god hund innenfor rasen?

Dette er et eksempel på en hund som har gjort det bra i øst-Europa, og kunne derfor gjort det bra her med østeuropeiske dommere:

1011204_4814350450671_775050044_n.jpg

Men slike hunder blir ikke satt opp her av vesteuropeiske dommere. Da er dette et typisk eksempel på hunder som gjør det bra:

576474_10151591070970434_664245870_n.jpg

Vi vil ikke ha de ekstreme, og det instrueres dommerne i. Om f eks bulldogklubben hadde gjort det samme så ville de gått foran i å sette fokus på rasens helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ofte" er vel kanskje å ta i, vel? På de aller, aller, aller fleste hundene vil faktisk dommere verdisette funksjonelt sunde hunder og disse vil vinne over de som ikke er like sundt bygget.

Det er vel kanskje bare et 5-10-talls raser som faktisk premieres for bygning som som neppe kalles særlig funksjonell eller sund..

Ehhh, ok? Bare i Retrieverringen har vi iallefall 2 raser som premieres for usunn bygning, og off the top off my head kan jeg da nevne "verstingene" fra resten av gruppene: Engelsk Bulldogg, Basset Hound og Napolian Mastiff.

Ta en kikk på vinnerene av Norsk Vinner 2012 i NKK's blad. Du kan jo begynne å telle hvor mange raser som representeres av en usunn raserepresentant. Eller ta et gjennomsnitt av alle rasevinnerene fra 2002 til 2012.... Det er usunt.

Så jeg undres hvor din påstand i quoten kommer fra ("de aller fleste er sund" - hvilket forøvrig skrives sunn(e)/sunt bygget, ikke sund(t) :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men igjen, om raseklubbene er sitt ansvar bevisst så kan de instruere dommerne på dommerkonferanser. Hva er en god hund innenfor rasen?

Dette er et eksempel på en hund som har gjort det bra i øst-Europa, og kunne derfor gjort det bra her med østeuropeiske dommere:

1011204_4814350450671_775050044_n.jpg

Men slike hunder blir ikke satt opp her av vesteuropeiske dommere. Da er dette et typisk eksempel på hunder som gjør det bra:

576474_10151591070970434_664245870_n.jpg

Vi vil ikke ha de ekstreme, og det instrueres dommerne i. Om f eks bulldogklubben hadde gjort det samme så ville de gått foran i å sette fokus på rasens helse.

Men - dette er ikke ekstremt som i dysfunksjonellt og helsemessig problematisk.... Schnauser er vel ikke raser som er utsatt for slike trekk, deres evt helsemessige utfordringer ligger på et helt annet plan?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men - dette er ikke ekstremt som i dysfunksjonellt og helsemessig problematisk.... Schnauser er vel ikke raser som er utsatt for slike trekk, deres evt helsemessige utfordringer ligger på et helt annet plan?

Nei, jeg bare brukte det som et eksempel på hva raseklubben kan initiere, og akkurat det gjelder for andre raser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men igjen, om raseklubbene er sitt ansvar bevisst så kan de instruere dommerne på dommerkonferanser. Hva er en god hund innenfor rasen?

Dette er et eksempel på en hund som har gjort det bra i øst-Europa, og kunne derfor gjort det bra her med østeuropeiske dommere:

1011204_4814350450671_775050044_n.jpg

Men slike hunder blir ikke satt opp her av vesteuropeiske dommere. Da er dette et typisk eksempel på hunder som gjør det bra:

576474_10151591070970434_664245870_n.jpg

Vi vil ikke ha de ekstreme, og det instrueres dommerne i. Om f eks bulldogklubben hadde gjort det samme så ville de gått foran i å sette fokus på rasens helse.

Nei, det er jo fint om det fungerer på noen, og folk er bevist, men det er vell det som er problemet? Folk er ikke bevisst, evt de bryr seg ikke, ser ikke problemet etc. Både dommere, raseklubber og oppdrettere er jo mennesker, og i mange raser så er det en generell negativ utvikling, hva kommer til funksjonalitet og dyrevelferd, selv om ikke alle er så ekstreme som fåtallet, men folk synes jo denne utviklingen er ok, de vinner på utstilling, forandringene kommer gradvis så man får tid til og bli vant, og for folk som kanskje ikke er opptatt av så mye annet enn utstilling så er det kanskje ikke noen krise at malamuter osv blir rene showhunder, men for oss andre er det det, og en ting er litt forandring, men hvor stopper det? Det gjøres jo gjevnt over fint lite, både når det kommer til avls krav, "konsekvenser" av og premiere syke og ekstreme hunder, for det er jo utrolig få som bryr seg.

Ikke vet jeg hvor det skal starte, dvs jeg tror jo at man hadde kommet langt ved og ta vekk konkurranseaspektet i utstilling og godt over til en ren eksteriørbedømming på lik linje med at man går en MH eller noe, men det må jo også gjøres noe med tankesettet til folk og bevisstheten rundt det hele. Så mediedekning er jo også en grei plass og starte. En klar beskjed og mulige konsekvenser fra NKK/FCI hadde jo kanskje hjulpet, men dette er jo i høy grad et verdensproblem, det skjer jo over alt så tipper det skal bli vanskelig og snu.

På lik linje med både raseklubb, fci, nkk og oppdrettere så er jo utstilling en medvirkende faktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en som slett ikke har erfaring fra utstilling og heller ingen campingvogn; hvis det er de mest funksjonable som skal premieres, hvorfor er det generelt da utstillingslinjene og ikke brukslinjene som gjør det best?

Det er det nok flere enn deg som lurer på.. Men det sagt så er det ikke alle reinavla brukshunder som er like pene eller sunne heller, nettopp fordi noen i den leiren er motsatt av utstilling, de tar kun hensyn til bruksegenskaper og ikke noe annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en som slett ikke har erfaring fra utstilling og heller ingen campingvogn; hvis det er de mest funksjonable som skal premieres, hvorfor er det generelt da utstillingslinjene og ikke brukslinjene som gjør det best?

Ja det kan du si (og jeg er både utstillingstante og har campingvogn :D ) Greia er at når vi avler brukshunder, avler vi på egenskaper og funksjon. Det betyr at små detaljer ofte kommer i annen rekke (flashy vinklinger, ørestilling, underkjeve eller hva det måtte være....) Og har man ekstremavlede raser, vil gjerne bruksvarianten avvike veldig fra show (schäfer, cocker mfl. ) Rett og slett fordi de framstår som ulike raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan du si (og jeg er både utstillingstante og har campingvogn :D ) Greia er at når vi avler brukshunder, avler vi på egenskaper og funksjon. Det betyr at små detaljer ofte kommer i annen rekke (flashy vinklinger, ørestilling, underkjeve eller hva det måtte være....) Og har man ekstremavlede raser, vil gjerne bruksvarianten avvike veldig fra show (schäfer, cocker mfl. ) Rett og slett fordi de framstår som ulike raser?

Der er jeg litt uenig med deg, noen delte raser er forsåvidt så forskjellige at man nesten ikke kan sammenligne, men jeg mener fortsatt at de fleste normale av brukslinjer (det finnes ekstremer der også så klart) er rasetypiske, kanskje mer i mange tilfeller enn show varianten. Men ja, veldig annerledes. Mer da i den forstand at der er rasetypiske OG sunnere bygd (som i min verden er en viktig ting, også for en showhund og for en rase generellt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er jeg litt uenig med deg, noen delte raser er forsåvidt så forskjellige at man nesten ikke kan sammenligne, men jeg mener fortsatt at de fleste normale av brukslinjer (det finnes ekstremer der også så klart) er rasetypiske, kanskje mer i mange tilfeller enn show varianten. Men ja, veldig annerledes. Mer da i den forstand at der er rasetypiske OG sunnere bygd (som i min verden er en viktig ting, også for en showhund og for en rase generellt)

Jeg sa ikke at bruksvariantene ikke er rasetypiske (det er vel ofte de som er nærmest standarden, om man leser) Men hvorfor de ikke hevder seg i ringen ;-)

Red; bet meg merke i en morsom uttalelse fra ei Newfoundlandshund-dame på et ringsekretærkurs; "bruksklasse, å ja, det er der det bare er stygge hunder" (alle newf. som hadde brukspremiering var for lette, hmmmm - kanskje en grunn???)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan du si (og jeg er både utstillingstante og har campingvogn :D ) Greia er at når vi avler brukshunder, avler vi på egenskaper og funksjon. Det betyr at små detaljer ofte kommer i annen rekke (flashy vinklinger, ørestilling, underkjeve eller hva det måtte være....) Og har man ekstremavlede raser, vil gjerne bruksvarianten avvike veldig fra show (schäfer, cocker mfl. ) Rett og slett fordi de framstår som ulike raser?

At mange er meget forskjellige ifht linjene er jo slett ikke å legge bort. Nå vet jeg det er mange som har AKen kjær her inne, men kelpie er vell et godt eksempel her, selv om jeg ikke kan saken cover to cover. NKK, eller hvem som kom med forslaget, har 'satt bort' de som brukes til det rasen opprinnelig var avla for i en egen rase, WK (som ikke er FCI-godkjent), og latt 'utstillingsvarianten' være 'hovedrasen'.

Men hvis opprinnelse, friskhet og funksjonabilitet skal gå først, og hunden er generelt bra ifht rasestandard, burde ikke da utstillingslinjene måtte vike litt for enkelte brukslinjer, selv om de kanskje ikke har de flashy vinklene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ikke at bruksvariantene ikke er rasetypiske (det er vel ofte de som er nærmest standarden, om man leser) Men hvorfor de ikke hevder seg i ringen ;-)

Red; bet meg merke i en morsom uttalelse fra ei Newfoundlandshund-dame på et ringsekretærkurs; "bruksklasse, å ja, det er der det bare er stygge hunder" (alle newf. som hadde brukspremiering var for lette, hmmmm - kanskje en grunn???)

Da er vi sikkert ganske enige, men jeg forstår ikke helt hva du mente :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At mange er meget forskjellige ifht linjene er jo slett ikke å legge bort. Nå vet jeg det er mange som har AKen kjær her inne, men kelpie er vell et godt eksempel her, selv om jeg ikke kan saken cover to cover. NKK, eller hvem som kom med forslaget, har 'satt bort' de som brukes til det rasen opprinnelig var avla for i en egen rase, WK (som ikke er FCI-godkjent), og latt 'utstillingsvarianten' være 'hovedrasen'.

Men hvis opprinnelse, friskhet og funksjonabilitet skal gå først, og hunden er generelt bra ifht rasestandard, burde ikke da utstillingslinjene måtte vike litt for enkelte brukslinjer, selv om de kanskje ikke har de flashy vinklene?

Jeg mener jo det, i mange tilfeller (selv om jeg som sagt også mener at noen brukshunder er for ekstreme i mangel på både rasetypiskhet, men enda viktigere også i sunnhet og god fysikk), så er jo spm hvorfor det ikke er sånn da, når utstilling skal være en måte og sikre sunn, korrekt bygning. Det er jo her jeg mener man feiler i mange tilfeller.

Ang Kelpie skal jeg ikke uttale meg så veldig iom at det er en rase jeg har lite peiling på, men mitt inntrykk er jo da at AK, fortsatt er en god brukshund og samtidig en godt bygget og "pen" hund. Der tror jeg kanskje det er andre ting en bruksegenskaper vs utstilling som har vært med på og delt rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er mest rasetypisk av bruks- og utstillingslinjer er åpenbart subjektivt, jeg har ikke lagt merke til at bruksbelgerene er noe mer rasetypiske eller sunnere bygget enn utstillingslinjene er, f.eks.

Ekstremavl er usunt, enten det er eksteriøre eller mentale detaljer man henger seg opp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. Nå er den første delen av en utstilling KUN en eksteriørbedømming. I kvalitetsbedømmingen i den klassen de er i. Da bedømmes de også i forhold til alder og utvikling. (Juniorklasse, unghundklasse, åpenklasse, championklasse, veteranklasse, og evt bruksklasse). Da får de da en rød, blå, gul eller whatever sløyfe. Og en kritikk som beskriver eksteriøret på hunden slik dommeren ser det den dagen. Kun de som er på topp, de som får rød (eller blå, hvis det er færre enn fire med rød sløyfe) går videre til konkurranseklassen.

Og når man går videre til konkurranseklasse, er det den dommeren finner best helhetlig som settes opp, og der deles ut championkvalitet (ck). Da kan det også gå på hvor godt hunden vises. En god handler kan gjøre mye med en hund for å vise den best mulig.

Om jeg stiller hannhunden vår blir han veldig lite vinklet bak og litt karpet i overlinjen. Han spenner seg. Når samboer-eksen stiller ham, er han myye bedre, slapper av i ryggen og slapper av i bakbeina så han får vist vinklene sine. Så dommeren kan omtrent se to forskjellige hunder hvis jeg og samboer viser ham hver vår gang.

Når konkurranseklassen er over, går det over til beste tispe/hannhundklasse. Der deles det ut cert(nasjonale og internasjonale utstillinger) og cacib(på internasjonale utstillinger). Til de(n) beste hunden(e) i klassen som er berettiget å få dette. (Altså de som ikke er champion eller internasjonal champion fra før eller for ung til å få cacib)

Og så går beste tispe og beste hann ut i BIR/BIM for å se hvem som er best i rasen.

Alt handler fortsatt om kvalitet, men også showkvalitet. Hunden må vise seg godt og like seg i ringen. En hund som daffer gjennom ringen vil svært sjelden slå de andre, da den rett og slett ikke viser sine gode kvaliteter.

MEN! Det jeg synes er viktig, er at de med "brukstypen" også stiller! Hvis de ikke vises fram vil dommerne aldri sette dem opp og man vil aldri få en jevnere fordeling av hunder på topp. Har du en bruksschæfer med gode vinkler og god bygning så VIS den selv om du får blått eller gult! Kanskje en dag du plutselig stiller for en dommer som IKKE er så glad i ekstreme vinkler og som ser kvalitetene din hund har. Eller du med malamute, still ut hunden din om DU synes den er en god representant for rasen! Hvis man ikke viser dem fram, så tror den gjengse tilskuer at okei, det vi ser i ringen her er de vanlige og de riktige hundene. Alt annet er feil tydeligvis, for de stiller jo ikke.

Som salukien med bittfeil (lurer på om han var overbitt?) som ble satt opp over alle de andre i rasen rett og slett pga hans supre kvaliteter ellers. Som dommeren da sa, han kan fortsatt gjøre jobben sin som jakthund mye bedre og mye mer funksjonelt med denne kroppen og bittfeil, enn de andre hundene i ringen med korrekt bitt men ikke den bygningen.

Og derfor må de som har hunder med overbitt men super bygning, stille ut. Derfor må de med en litt mer langbeint men helt korrekt og super dachs, stille ut. Derfor må de med jaktsettere børste bikkja fri for granbar og mose og stille ut. Så både dommere og andre får SJANSEN til å se og dømme de andre hundene. Når det bare kommer settere med enorm pels som ligner mer på afghaner enn setter, så vil dommerne sette opp den beste hunden de ser i ringen. Og de vil etterhvert utvikle et feil inntrykk på hva som er best, da det jo bare er det som vises. Spesielt allrounddommerne, tror jeg. De er bare mennesker, de og.

Men jeg synes også utstilling er viktig for å beholde rasepreget. Hvor rasetypisk er en etnahund med hengeører som en pincher, kanskje? :P eller en blodhund med ståører?

Selv om jeg er enig i at mye har vært avlet for ekstremt, og mye har vært dømt feil. Men dommerne ser fortsatt ikke alt i ringen. De kan se en rasetypisk hund som shower godt og tydelig trives i ringen, et blikkfang. Som er god. Hjemme kan den bikkja være en sofagris som ikke orker å gå mer enn en halvtime tur. Den kan ha hjertefeil for den del, uten at dommer vet om det. Eller den kan ha pusteproblemer. Uten at dommer ser det der og da.

At en pekingneser peser er kanskje ikke rart. Har du sett hvor mye pels den har? Hvis en malamute peser i store ringen, reagerer vi på det? Nei, den er bare varm for den har mye pels og er skapt for å være ute. Pekingneseren dilter sakte rundt ringen. Ikke så mye saktere enn de andre mest kortbeinte dyra! Jeg sier IKKE at alle pekingnesere er sunne og funksjonelle hunder. Men noen er nok det. Nå har det jo og med hva de er avlet for å være funksjonelle TIL, opprinnelig. Jeg skulle gjerne likt å se en nedklipt pekingneser for å se hva som er under all pelsen, jeg! :D

Men ja. Mye har blitt gjort feil i avl. Folk har fokusert på dyras titler og ikke på linjene eller helsen. Om bikkja mi klarer å bli norsk lure coursing champion så betyr da ikke det at hun er en god avlshund likevel. Ikke om hun blir agilitychampion eller lydighetschampion heller. Og ei heller at hun blir utstillingschampion. Det betyr heller ikke at hun utelukkes av avl om hun bare får blå og flat rød for meg. Det spørs på hennes andre egenskaper, helse, mentalitet osv. Hva som trekker ned på utstilling, da må jeg finne en hannhund som er korrekt på de punktene hun ikke har. Men om hun får blå, gul eller KIP på utstilling fordi hun er supernervøs og ikke vil la seg ta på, så er det jo da fortsatt opp til MEG å ta den avgjørelsen om å ikke avle på henne. Om hun får bra på utstilling men prøver å spise barn og fremmede hunder hjemme, så er det opp til MEG å ta avgjørelsen om å ikke avle på henne. Selv om dommeren sier hun er korrekt bygget.

Om jeg har en hund som blir tungpustet etter noen få hundre meter med jogging, så er det min oppgave å ta avgjørelsen om å avle på den eller ikke. Ikke dommeren som står i ringen og ser hunden min trave frem og tilbake, kanskje den peser men det kan jo også være at den er litt giret. Skal dommeren slå ned på alle hunder som peser når de traver med habdleren i ringen? Fordi de sikkert da har for trange nesebor?

Ja kortnesede hunder har mer bløtvev enn andre hunder i halsen. Eller er mer utsatt for at det blir for mye. Men også andre hunder kan ha dette. Det er klart en overvekt på de kortsnutede. Men det gjør ikke nødvendigvis forskjell om hunden har 1 eller 3 cm nese. Den med 3 cm snute kan ha mer problemer enn den med 1 cm snute pga trange nesebor. Jeg har sett boxer med lang fin snute og lett i kroppen, men med trange nesebor, som måtte operere. Jeg har sett svart mops med nesten ingen snute som kan løpe og bjeffe på svaler en hel varm sommerdag i solsteiken, 24+ i skyggen, omtrent uten pause (han måtte fanges inn og tvangsroes, vi var redd han skulle bli overopphetet, men neida.) Der hadde vi roet enhver hund i den situasjonen der. Vi var sikker på han kom til å gi seg lenge før, men neida. Han var i slaget!

Poenget mitt er at en kort snute er ikke nødvendigvis lik en syk eller dysfunksjonell hund. Men at det er mer vanlig? Ja. En liten hund er heller ikke lik en hund med patellaluksasjon. Men det er mer vanlig, ja. Og det kan opereres og så kan hunden ut i ringen igjen.. Bør man avle på den da fordi den ikke har patellaluksasjon lenger og vinner masse i ringen...? Edit: skal dommer da se at hunden er patellaoperert?

Skal dommer se om hunden har hatt teipede ører som valp eller om de brettet/reiste seg til korrekt stilling av seg selv?

Skal dommer se at hunden har vært operert for trange nesebor og trachialkollaps?

Skal dommer se om hunden har hatt bittfeil men at eier har spandert regulering på den?

Skal dommer se om hunden har vært operert for svulst i en alder av 4 år?

Alt det her er eiers/oppdretters ansvar å ta stilling til. Dommer kan ikke bedømme avlsmessige hensyn.

Men de SKAL bedømme de helsepåvirkende aspekter de ser, såklart!!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt. Og det er flott at utstilling fungerer som det verktøy det er ment for hos 90% av rasene (av den enkle grunn at de ikke HAR ekstreme trekk) Men hos de resterende 10% (tall sånn ut av det blå) ER utstilling dessverre med på å blåse opp uheldige trekk. Like it or not :icon_confused: Ta en titt på BIS 3 på Bjerke i år.... :hmm: Bare et eksempel på avl på ville veier - og dommerene premier det...

Var det den Dachsen med de forferdelige bakbeinsvinklene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"– At man har avlet frem det utseendet og de syke rasehundene vi har i dag, er for å tilfredsstille menneskets behov. Det er å gjøre hundens utseende til et middel for oss selv, menneskets estetiske sans, rett og slett. Det kan vi ikke være bekjent av som mennesker."

Og jeg er så enig!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg understreke - det er FLOTT at det atter en gang rettes søkelys på dette! Det er HUNDER vi holder på med, og minstekravet må såklart være at de kan leve som hunder - det innebærer såklart at de har såpass fysikk at de kan både gå, stå og løpe!

Men som eier av kortsnutet hund må jeg også få si at det er ikke sånn at ALLE kortsnutede hunder har pusteproblemer - det er ikke BARE snutelengden som avgjører sunnhet, liksom. Mine bostoner er jevnlig med på leketreff (løpe fritt og leke, løpe etter freesbee/ball og vannvittig beardis-løpe-løpe-løpe-lek) med 7-8 bearded collies, en doodle, en schäfer og en storpuddel.

Min boston tispe er stort sett alltid "last man standing" - hun løper med hunder som er tre ganger så store som henne selv og løper like langt (og nesten like fort) og jeg kan ikke godta påstanden om at hun har pustevansker eller et mindreverdig hundeliv fordi hun har veldig kort snute. Hun kan snorke når hun sover - men det har jeg beardiser som gjør også. Får hun valget ligger hun gjerne midt i solen og hun peser langt mindre enn mange, mange andre langsnutede hunder man møter.

Konstruktiv debatt om hva som kan gjøres for å forbedre dette hadde vært interessant! Og nei, det er ikke "bare å parre inn dvergpincher", liksom.. DET er et så stort foretakende mht til hundeorganisasjonene, må også være et samarbeidsprosjekt med ALLE lands kennelklubber, planlegges og overvåkes, etc.

Kanskje man skulle tenke i retningen av en form for utholdenhetstest, eller en eller annen dokumenterbar måte å måle oksygenopptak, e.l. - som kunne brukes som en helsesjekk på kortsnutede raser? (Forsåvidt også andre raser som man vet kan ha pusteproblemer)

Vet ikke om slikt kan være målbart, jeg? Men en offisiell "test" med f.eks. x antall min på tredemølle og så en bodprøve for å måle oksygenopptak ville kunne vært noe som også de aller fleste kennelklubber kunne stilt seg bak for å vise at de faktisk "bryr" seg om hundehelse.

Susanne

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en som slett ikke har erfaring fra utstilling og heller ingen campingvogn; hvis det er de mest funksjonable som skal premieres, hvorfor er det generelt da utstillingslinjene og ikke brukslinjene som gjør det best?

For min forrige rase var det fordi fokus var kun på jaktpremier, ikke eksteriør. Når munsterlanderhannen ser mer ut som en bretontispe så sier det seg selv at noe er feil. En hund med ekstremt god jaktlyst vil faktisk velge å jakte selvom den ikke beveger seg funksjonelt.

Det jeg prøver å si er at dersom for mye av fokuset ligger på det mentale, så kan eksteriøret bli glemt. Avl skal jo være en balanse, verken for mye av det ene eller det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...