Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Poenget mitt med å trekke inn religion er at det heller ikke er vitenskapelig bevist at det eksisterer en gud, ergo i følge denne diskusjonens argumentasjon- ikke eksisterer. Hadde ikke noe med personlig tro å gjøre. Jeg syns vel det er lite flatterende å si at motdebattantene lever i en alternativ virkelighet.

Nei, det er ikke slik alle argumenterer i det hele tatt, så det blir feil å generalisere diskusjonen slik.

Det er ikke i vitenskapens felt å si noe om en Gud eksisterer eller ikke, diskusjonen sier heller ikke at homeopati ikke funker. Hele det vitenskapelige prinsipp sier noe om at det er ingenting som tilsier at det fungerer, og det er noe helt annet. Vitenskapen er alltid åpen for å endres, den endres som kjent hele tiden, det er hele meningen med den vitenskapelige metode og det er den store styrke. Det skiller den fra religion. Der religionen kommer med udiskutable og definitive svar, er vitenskapen alltid åpen for kritikk og endring.

Siden det er ingenting i vitenskapen slik vi kjenner den som tilsier at homeopati fungerer, så tror jeg ikke at det fungerer. Om det kommer ny vitenskap som sier noe om at det fungerer alikevel, så skal jeg forandre mening med den største glede. Slik verden er i dag så er den vitenskapelige metode den beste måten vil tillegner oss kunnskap om verden vi lever i. Det betyr ikke at den ikke kan feile, tvert i mot, det er lagt opp til at den feiler hele forbaska tiden. Det er slik vi ser utvikling, det er slik vi finner ut mer og mer. Ved å hele tiden utfordre, etterprøve og kritisere.

Men, det som er homeopatiens største fallgruve, det som taler mest i mot, er det faktum at om homeopati fungerer, så må vi forkaste enorme mengder kunnskap om fysikk og kjemi som vi har brukt århundrer på å tillegne oss og forske på. Det vil bli ekstremt vanskelig tror jeg, men det vil ikke si umulig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

En av de klokeste mennene som noen gang har bebreidet seg med legevitenskapen, skrev en gang:

In medicine, we are often confronted with poorly observed and indefinite facts which form actual obstacles to science, in that men always bring them up, saying: it is a fact, it must be accepted.

Riktig nok skrev han, Claude Bernard, dette i 1865, men sitatet har blitt trukket frem også den senere tiden, særlig i ernæringsdebattene, deriblant av Gary Taubes. Mange opplever den etablerte skolemedisinen som et hinder for ny forskning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke slik alle argumenterer i det hele tatt, så det blir feil å generalisere diskusjonen slik.

Det er ikke i vitenskapens felt å si noe om en Gud eksisterer eller ikke, diskusjonen sier heller ikke at homeopati ikke funker. Hele det vitenskapelige prinsipp sier noe om at det er ingenting som tilsier at det fungerer, og det er noe helt annet. Vitenskapen er alltid åpen for å endres, den endres som kjent hele tiden, det er hele meningen med den vitenskapelige metode og det er den store styrke. Det skiller den fra religion. Der religionen kommer med udiskutable og definitive svar, er vitenskapen alltid åpen for kritikk og endring.

Siden det er ingenting i vitenskapen slik vi kjenner den som tilsier at homeopati fungerer, så tror jeg ikke at det fungerer. Om det kommer ny vitenskap som sier noe om at det fungerer alikevel, så skal jeg forandre mening med den største glede. Slik verden er i dag så er den vitenskapelige metode den beste måten vil tillegner oss kunnskap om verden vi lever i. Det betyr ikke at den ikke kan feile, tvert i mot, det er lagt opp til at den feiler hele forbaska tiden. Det er slik vi ser utvikling, det er slik vi finner ut mer og mer. Ved å hele tiden utfordre, etterprøve og kritisere.

Men, det som er homeopatiens største fallgruve, det som taler mest i mot, er det faktum at om homeopati fungerer, så må vi forkaste enorme mengder kunnskap om fysikk og kjemi som vi har brukt århundrer på å tillegne oss og forske på. Det vil bli ekstremt vanskelig tror jeg, men det vil ikke si umulig.

Enig i alt dette, men forstod Gråtass slik at vitenskapens problem ovenfor homeopati er likt problemet ovenfor religion, at det er et fenomen vitenskapen ikke kan "motbevise". Dette er riktig nok en sannhet med modifikasjoner, da det er noen viktige forskjeller, for eksempel at homeopati hevder å kunne konkurrere med vitenskapen (skolemedisinen), noe religion ikke hevder (ser vi bort ifra fundamentalistene).

Det du sier om vitenskapens foranderlighet, hvordan den endrer seg hele tiden med ny viten, av og til også på revolusjonærende måter, er svært viktig. Det er også viktig å få frem at i alle vitenskaper er det store faglige diskusjoner, og uenigheter, om grunnleggende spørsmål. Det er også viktig å nevne at det ikke bare er den kunnskapen vitenskapen bringer oss det alltid vil kunne være en viss skepsis om, men også vitenskapelig metode, som i seg selv er i utvikling. F.eks. ble det tidligere i denne tråden sagt en del fint om evidensbasert vitenskap, som er riktig alt sammen, men det er også viktig å nevne, som ikke har blitt gjort så langt, at det er visse problemer med evidensbasert vitenskap. Noen vil mene at slik vitenskap er problematisk fordi den i noen tilfeller ikke kan ta høyde for individuelle forskjeller (det er ikke gitt at én medisinsk behandling virker like godt for to forskjellige personer). Dette er metodoligiske problemer som diskuteres innad i fagdisiplinene. (Det er selvfølgelig ikke et argument for homeopati eller annen alternativ medisin, men det er en påminning om at vitenskapen til syvende og sist er et feilbarlig verktøy, bare i tilfelle det skulle være uklart for noen. Jeg tror heller ikke homeopati fungerer).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite apropos: Min første collie-tispe ble sterilisert da hun var midt i livet, og etter et par år begynte hun å få problemer med inkontinens. Det rant små og store dammer med tiss inne på gulvet, og det virket ikke som hun engang merket at hun var lekk. Jeg fikk råd om å prøve homeopat-medisin for det skulle ha ypperlig effekt på slike problemer. Nå er jeg temmelig skeptisk til den typen alternativ medisin så hun fikk ikke noe homeopat-medisin. Hun fikk heller ikke noen form for "skolemedisin". Etter et par måneder gikk problemet over av seg selv og med unntak av noen få enslige dråper i ny og ne levde hun uten inkontinens resten av livet.

Hadde jeg gitt henne homeopat-medisin da hun var på det verste så hadde min hund endt opp som en solskinnshistorie som beviser at homeopati virker mot inkontinens. Selvfølgelig. Så lett er det å la seg lure.

Et lite tillegg til dette apropos :).

Mange som har samme diagnose som meg (MS), hevder hardnakket at "ettellerannetalternativthumbughalvveiskvasivitenskapelig" remedium har hjulpet dem til å bli friske av sykdommen. Da jeg fikk MS fikk jeg uhorvelig mange tilbud om både det ene og andre av ulike ting som skulle gjøre meg "frisk". Om jeg hadde benyttet meg av noen av disse greiene når jeg hadde et schub, så hadde jeg antakelig også hevdet at jahhhh - selvsagt var det "lurium" som hjalp, for jeg ble jo frisk!

Nå er jo jeg en stor skeptiker når det kommer til ting som ikke er vitenskapelig bevist, så jeg brukte verken magneter eller NONI-juice eller alle de andre tingene som andre anbefalte på det sterkeste. Men hadde man ikke sett - jeg ble også "frisk" helt uten at jeg tilførte kroppen noe som helst annet enn sjokolade, potetgull - og alskens usunn kost *host*. Og da jeg - gud forby - begynte på skolemidisiner for å bremse sykdomsutviklingen ytterligere, så ble det stadig lenger mellom schubene. MEN - det KAN jo også hende at det hadde skjedd uten at jeg brukte medisiner...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i alt dette, men forstod Gråtass slik at vitenskapens problem ovenfor homeopati er likt problemet ovenfor religion, at det er et fenomen vitenskapen ikke kan "motbevise". Dette er riktig nok en sannhet med modifikasjoner, da det er noen viktige forskjeller, for eksempel at homeopati hevder å kunne konkurrere med vitenskapen (skolemedisinen), noe religion ikke hevder (ser vi bort ifra fundamentalistene).

Det du sier om vitenskapens foranderlighet, hvordan den endrer seg hele tiden med ny viten, av og til også på revolusjonærende måter, er svært viktig. Det er også viktig å få frem at i alle vitenskaper er det store faglige diskusjoner, og uenigheter, om grunnleggende spørsmål. Det er også viktig å nevne at det ikke bare er den kunnskapen vitenskapen bringer oss det alltid vil kunne være en viss skepsis om, men også vitenskapelig metode, som i seg selv er i utvikling. F.eks. ble det tidligere i denne tråden sagt en del fint om evidensbasert vitenskap, som er riktig alt sammen, men det er også viktig å nevne, som ikke har blitt gjort så langt, at det er visse problemer med evidensbasert vitenskap. Noen vil mene at slik vitenskap er problematisk fordi den i noen tilfeller ikke kan ta høyde for individuelle forskjeller (det er ikke gitt at én medisinsk behandling virker like godt for to forskjellige personer). Dette er metodoligiske problemer som diskuteres innad i fagdisiplinene. (Det er selvfølgelig ikke et argument for homeopati eller annen alternativ medisin, men det er en påminning om at vitenskapen til syvende og sist er et feilbarlig verktøy, bare i tilfelle det skulle være uklart for noen. Jeg tror heller ikke homeopati fungerer).

This makes me happy. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig - og ikke helt sånn homeopatisk - men i forgårs tikket det inn en melding til meg på FB om at KANGENVANN er løsningen på alle problemer man måtte ha, tydeligvis.... Det er faktisk helt utrolig hva det kan helbrede, og det er en gåte hvorfor ikke hele verden og legevitenskapen har tatt dette i bruk :aww:. Det forebygger til og med kreft for det hever pH i kroppen nemlig, og kreft liker sure tilstander.... Man bare kjøper en maskin til 25 000 kr (eller deromkring) - og vips er vannet man drikker blitt rene medisinen.

Kangenvann

Om kangenvann

Brukererfaring

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en gang en bok om pH-verdiene i kroppen (pH-Mirakelet, eller noe slikt). Jeg ville gjerne tro på det, og de sentrale poengene tror jeg forsåvidt er helt riktig, alle organismer vil søke mot likevekt, men måten boken var skrevet på gjorde meg svært suspekt — absolutt alt kunne føres tilbake til syreverdiene i kroppen, det var ikke måte på hvor mye som kunne fikses om du bare fikset litt på syrebalansen din. Dessuten ble det anbefalt en del tvilsomme praksiser, for eksempel å ta dråper med klordioksid/hydrogenperoksid... altså noe vi ellers bruker som blekemiddel/desinfeksjonsmiddel.

Jeg vet forresten om toppidrettsutøvere som rutinemessig tester pH-verdien i urinen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en gang en bok om pH-verdiene i kroppen (pH-Mirakelet, eller noe slikt). Jeg ville gjerne tro på det, og de sentrale poengene tror jeg forsåvidt er helt riktig, alle organismer vil søke mot likevekt, men måten boken var skrevet på gjorde meg svært suspekt — absolutt alt kunne føres tilbake til syreverdiene i kroppen, det var ikke måte på hvor mye som kunne fikses om du bare fikset litt på syrebalansen din. Dessuten ble det anbefalt en del tvilsomme praksiser, for eksempel å ta dråper med klordioksid/hydrogenperoksid... altså noe vi ellers bruker som blekemiddel/desinfeksjonsmiddel.

Jeg vet forresten om toppidrettsutøvere som rutinemessig tester pH-verdien i urinen sin.

Det som er tilfelle med pH er jo at det varierer avhengig av hvor i kroppen man måler. I magesekken er jo pH naturlig sur pga magesyren (det sier seg liksom selv), mens den i tarmsystemet er nærmere nøytralt. For å forebygge urinveisinfeksjon så forsurer man jo urinen for å gjøre forholdene for bakterieoppblomstring dårligere, f eks fungerer det jo utmerket å drikke appelsinjuice eller ta tranebærkapsler som begge deler forsurer urinen og dermed hindrer bakterieoppblomstring :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er tilfelle med pH er jo at det varierer avhengig av hvor i kroppen man måler. I magesekken er jo pH naturlig sur pga magesyren (det sier seg liksom selv), mens den i tarmsystemet er nærmere nøytralt. For å forebygge urinveisinfeksjon så forsurer man jo urinen for å gjøre forholdene for bakterieoppblomstring dårligere, f eks fungerer det jo utmerket å drikke appelsinjuice eller ta tranebærkapsler som begge deler forsurer urinen og dermed hindrer bakterieoppblomstring :).

Ja, akkurat disse tingene, at det ikke er enkelt å måle, kommer frem i boken også. Måling av urinen (eller spyttet) er ikke veldig sikkert, men noe man kan gjøre selv. Verre å drive å måle blodverdier selv, men det er sikkert mulig det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, akkurat disse tingene, at det ikke er enkelt å måle, kommer frem i boken også. Måling av urinen (eller spyttet) er ikke veldig sikkert, men noe man kan gjøre selv. Verre å drive å måle blodverdier selv, men det er sikkert mulig det også.

Det skal ikke store variasjonene i pH verdien i blodet før man kæler, vel?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

pH i blod måles ved å ta en blodgass, da tar man blodprøve fra en arterie, i motsetning til vanlig, når man tar fra en vene, og det trengs spesielle sprøyter. Fram til nå nylig er det kun leger som har tatt blodgass, nå er det blitt mer vanlig at sykepleiere tar blodgass. pH i blodet skal ligge på mellom 7,35 og 7,45. Jeg har også lest om steder hvor det anbefales å fikse litt på dette selv, og feks kan man sette uttynnet baking soda (er ikke det natron?) i en vene. Dette skulle helbrede alt ja. Prinsippet med å ha riktig syre/base-balanse er forsåvidt ikke på viddene, men å begynne å ordne så voldsomt mye med dette selv, ville ikke jeg turt. Det brukes da faktisk i medisinen, dvs den klassiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kangerlussaq, takk for alt det gode du skriver!! Enig med deg.

Det rare er, folk sier "vitenskap kan ikke vite alt" osv osv, og noen nevnte ovenfor "ydmykhet er vitenskapens viktiste dyd.

Ingen har benektet noe av dette. MEN hvordan skal vi forholde oss til dette, når det vi vet om homeopati, er at OM det har noen effekt - så er det ikke bare vitenskapen som er utilstrekkelig - vitenskapen vi har idag blir totalt snudd på hodet! Homeopati ligger ikke innefor emnet "vi vet ikke alt enda", men påstår at den vitenskap vi har idag, det vi vet om biokjemi, fysikk og biologi bare er tull. Hvis homeopati fungerer, kan vi kaste all vitenskapelig kunnskap som eksisterer idag ut av vinduet.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så lett for de som tror på homeopati å bare avfeie dette med at "man må være mer åpne", "skader ikke prøve", og "vitenskapen vet ikke alt" osv osv - og påstå at vi som ikke kjøper homeopatitøvet er arrogante.

Det er forsket og forsket og forsket på både homeopati og placeboeffekt. Placebo er en dokumentert effekt som både kan være psykisk og fysiologisk. All den forskning på homaopati tilsier ingen som virkning, noe som helst - og det er også logisk, når man faktisk vet hva homeopati er. Folk ingorerte visst mitt innlegg om hva homeoåati er - de to hovedprinsippene som gjelder i denne alternative behandlingen. Begge to bør få noen bjeller å ringe - for det går ikke an. Det går bare ikke an rett og slett. OM det går an, som sagt, da kan vi kaste all viten vi allerede har i søpla.

Her er det en vesentlig forskjell. Kropper er ikke i stand til å produsere næring/mat eller væske. Kroppen produserer daglig smertestillende virkestoffer (endorfiner (først og fremst), dopamin, oxytocin, serotonin, adrenalin, GKK). Vesentlig forskjell. Hvordan preparatene får kroppen til å gjøre det aner jeg ikke. Jeg er heller ikke overbevist om at det virker. Men om det ikke virker så skader det på ingen måte (ofte er preparatene billige også).

Men blir du ikke skeptisk når du ikke vet hvordan preparatene får det til å funke? Spesielt når du er biolog? Som biolog synes jeg det er fullstendig ulogisk og strider mot det jeg har brukt 3 år på å lære meg. For når det ikke er noe virkningsstoff (og om det er et virkningsstoff, er det et middel som i vanlig dose ville framkalt symptomer på det man forsøker å kurere), hvordan KAN det ha noen effekt? Kroppen produserer stoffer selv ja. Men kan et preparat med ingenting i (det er jo sukker og vann i pillene da, kanskje det er effekt nok, jeg vet ikke detaljene om sukker og vanns effekt biokjemisk på sykdommer) skal påvirke kroppen?

Alle sier "det skader ikke prøve." Nei det gjør jo ikke det, sånn sett, man vil ikke bli sykere av det. Problemet er at dette er en milliardindustri som utnytter mennesker i veldig sårbare situasjoner, hvor folk er desperate og tømmer lommebøkene sine. I noen tilfeller oppsøker faktisk noen mennesker slik alternativ behandling ISTEDENFOR å gå til ordentlig lege i livstruende situasjoner. Det er DA dette blir farlig.

Jeg synes det er et etisk problem når folk tjener masse på å utnytte folk med noe som ikke har noen somhelst dokumenrert effekt.

For å ha det sagt, først, så er ikke jeg spesielt positiv til homeopati og endel annen alternativ medisin (men er ikke like negativ til alt heller), men blir ikke dette et litt enkelt syn på kroppen og hvordan den fungerer? Det virker, slik jeg leser dette, som at kroppen ved en sykdom kun kan rettes opp gjennom ytre stimuli. Vi er da en organisme, et selvorganisert system? Når en organisme på en eller annen måte er "truet" vil den utvise en rekke beskyttende strategier, f.eks. er tilstanden av feber kroppens respons på et virus og kroppens forsøk på å rette opp og skille ut viruset. (Har vi noen leger her, må dere gjerne rette på meg.) Organismen vil alltid søke mot den "friskeste" eller "sterkeste" tilstanden den kan oppnå, og den vil søke mot å bevare seg selv, det er da selve definisjonen på liv? Enhver praksis som forsøker å bygge på kroppens evne til å opprettholde seg selv vil jeg være positiv åpen til, selv om jeg ikke tror homeopati har løsningene her.

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Som flere andre har nevnt, det jeg mente når jeg svarte endorfiner, er at kroppen ordner opp med smerter selv ved å produsere med endorfiner når man har vondt.

Jeg dro ikke inn veterinærtjenester fordi de er dyre, men fordi at veterinærer gjerne foreslår behandlinger som ikke nødvendigvis vil gjøre noen større forskjell på hundens tilstand. 2 dager med diare f.eks, da bør du kjøpe skånefor som veterinæren "tilfeldigvis" selger. Er hunden din sint, redd, tynn, skal ikke gå i avl - kastrer. Er hunden skuddredd, prøv DAP og iHarmonica.

Her på sonen gjør vi det ja, her på sonen stiller vi spørsmålstegn ved alt fra veterinærtjenester til oppdretters hannhundvalg til behovet for vaksiner hvert år osv. Vanlige hundeeiere gjør ikke det. Vanlige hundeeiere tar hva veterinærer (og oppdrettere) sier for god fisk, og gjør stort sett som de får beskjed om.

Men for min del, som både er kronisk syk selv, og har en kronisk syk hund, og har opplevd at skolemedisin kan bare hjelpe oss så langt, så blir jeg smålig irritert over det at man tror at skolemedisin kan kurere alt. Min erfaring er at den kan ikke det -. og for egen del, så hender det til og med at skolemedisin gjør minst like mye skade som den reparerer. Jeg har f.eks nettopp satt Nora på nok en kortisonkur, det kan jo hende den funker i år, ikke sant, selv om jeg veit at kortison forkorter livet hennes.

Nå har jeg alt prøvd homøopat-behandling på Nora, ikke fordi jeg er en lettlurt sucker som går på alt folk sier - da hadde jeg jo tatt meg en tur til "heksedoktoren" her oppe som ikke engang trenger å se bikkja for å kurere henne da - men fordi at de 150 kr det kosta for å teste det ut, er vel verdt det. Og jeg kan kjøre ganske mange runder med homøopat-medisiner som ikke funker, for samme sum som jeg har brukt på spesialforet som blir solgt av veterinæren som heller ikke funket (840 føkkings kroner for 10 kg fôr - som bare har gjort bikkja tynn og sulten btw, hun klør like mye som før. Jeg har brukt 2000 kr bare på mat til bikkja de 4 siste månedene, så lettlurt er jeg).

- Og, bivirkningen ved å prøve homøopat-medisiner på Nora som ikke funka, var bare at hun fortsetter å klø. Bivirkningen ved bruk av kortison er litt mer alvorlig enn det..

Det er den nedlatende holdningen til folk som prøver alternativ behandling som irriterer meg. Mange av oss som prøver det, har alt prøvd skolemedisin, og er kanskje litt små-desperate etter å finne noe som funker. Noen av oss har kanskje hatt hunder før der skolemedisinsk løsning har gjort vondt verre (som kastrering av en engstelig hund - kastrering er jo universalløsning på ganske mange problemer i skolemedisin), eller ikke hjulpet i det hele tatt.

Det er ingne bivirkning nei. Problemet er som jeg har sagt over, at man støtter en millionindustri som utnytter folk i sårbare posisjoner og toleransen for et slikt "åpent sinn" kan føre til at folk i villrede oppsøker alternativmedisin istedenfor ordentlig medisin

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sier "det skader ikke prøve." Nei det gjør jo ikke det, sånn sett, man vil ikke bli sykere av det. Problemet er at dette er en milliardindustri som utnytter mennesker i veldig sårbare situasjoner, hvor folk er desperate og tømmer lommebøkene sine. I noen tilfeller oppsøker faktisk noen mennesker slik alternativ behandling ISTEDENFOR å gå til ordentlig lege i livstruende situasjoner. Det er DA dette blir farlig.

Dette er jeg klinkende enig i, og det du ellers skriver er svært fornuftig. Jeg har forøvrig ikke sagt at det ikke skader å prøve, så det er ikke riktig at "alle" sier dette. Jeg ville vært svært skeptisk til å om noen nære venner eller familie faktisk prøver dette, og ville sagt det til de. Jeg ville aldri gått til homeopat selv.

Min kritikk har handlet om hva et "vitenskapelig bevis" er. Det er ikke et vitenskapelig bevis at homeopati bryter med all kjent viten og biokjemiske prinsipper, for eksempel. Det er et argument imot homeopati, et argument jeg selv aksepterer, men ikke et vitenskapelig bevis. Homeopati er ikke "motbevist". Dessverre, kanskje, hvis vi tar slike problemstillinger som du viser til ovenfor med i betraktningen.

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Helt riktig, men endrer det hva jeg skrev (som riktig nok var formulert svært spørrende)? Må en prosess være vilje- eller meningsstyrt for å opprettholde likevekt? Det er ikke et argument for teleologi, at organismer søker mot et mål, å hevde at organisme f.eks. har en evne til selvoppholdelse? Ta genetikk, det er ingen intensjon eller vilje bak gener, men de vil tendere mot å kopiere seg selv? Det samme kan vel sies om f.eks. gaia-hypotesen, som etter hvert er ganske akseptert? Det er ingen intensjon eller vilje bak prosessen, men en selvregulerende mekanisme som holder klima og atmosfærens sammensetning på et relativt stabilt nivå. (Ingenting av dette er et argument for homeopati, nå er jeg kun interessert i selvregulerende mekanismer, både biologiske og andre, i seg selv. Jeg er ikke biolog, og min kjennskap til faget kommer i hovedsak gjennom populærvitenskap, ikke lærebøker, så jeg er helt sikkert upresis i måten jeg skriver på.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir du ikke skeptisk når du ikke vet hvordan preparatene får det til å funke? Spesielt når du er biolog? Som biolog synes jeg det er fullstendig ulogisk og strider mot det jeg har brukt 3 år på å lære meg. For når det ikke er noe virkningsstoff (og om det er et virkningsstoff, er det et middel som i vanlig dose ville framkalt symptomer på det man forsøker å kurere), hvordan KAN det ha noen effekt? Kroppen produserer stoffer selv ja. Men kan et preparat med ingenting i (det er jo sukker og vann i pillene da, kanskje det er effekt nok, jeg vet ikke detaljene om sukker og vanns effekt biokjemisk på sykdommer) skal påvirke kroppen?

Vi vet ikke hvordan paracetamol virker heller, blir du skeptisk av det?

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.

Et eksempel er feber, som aktiverer kroppens forsvar ved infeksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...