Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Poenget mitt med å trekke inn religion er at det heller ikke er vitenskapelig bevist at det eksisterer en gud, ergo i følge denne diskusjonens argumentasjon- ikke eksisterer. Hadde ikke noe med personlig tro å gjøre. Jeg syns vel det er lite flatterende å si at motdebattantene lever i en alternativ virkelighet.

Nei, det er ikke slik alle argumenterer i det hele tatt, så det blir feil å generalisere diskusjonen slik.

Det er ikke i vitenskapens felt å si noe om en Gud eksisterer eller ikke, diskusjonen sier heller ikke at homeopati ikke funker. Hele det vitenskapelige prinsipp sier noe om at det er ingenting som tilsier at det fungerer, og det er noe helt annet. Vitenskapen er alltid åpen for å endres, den endres som kjent hele tiden, det er hele meningen med den vitenskapelige metode og det er den store styrke. Det skiller den fra religion. Der religionen kommer med udiskutable og definitive svar, er vitenskapen alltid åpen for kritikk og endring.

Siden det er ingenting i vitenskapen slik vi kjenner den som tilsier at homeopati fungerer, så tror jeg ikke at det fungerer. Om det kommer ny vitenskap som sier noe om at det fungerer alikevel, så skal jeg forandre mening med den største glede. Slik verden er i dag så er den vitenskapelige metode den beste måten vil tillegner oss kunnskap om verden vi lever i. Det betyr ikke at den ikke kan feile, tvert i mot, det er lagt opp til at den feiler hele forbaska tiden. Det er slik vi ser utvikling, det er slik vi finner ut mer og mer. Ved å hele tiden utfordre, etterprøve og kritisere.

Men, det som er homeopatiens største fallgruve, det som taler mest i mot, er det faktum at om homeopati fungerer, så må vi forkaste enorme mengder kunnskap om fysikk og kjemi som vi har brukt århundrer på å tillegne oss og forske på. Det vil bli ekstremt vanskelig tror jeg, men det vil ikke si umulig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

En av de klokeste mennene som noen gang har bebreidet seg med legevitenskapen, skrev en gang:

In medicine, we are often confronted with poorly observed and indefinite facts which form actual obstacles to science, in that men always bring them up, saying: it is a fact, it must be accepted.

Riktig nok skrev han, Claude Bernard, dette i 1865, men sitatet har blitt trukket frem også den senere tiden, særlig i ernæringsdebattene, deriblant av Gary Taubes. Mange opplever den etablerte skolemedisinen som et hinder for ny forskning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke slik alle argumenterer i det hele tatt, så det blir feil å generalisere diskusjonen slik.

Det er ikke i vitenskapens felt å si noe om en Gud eksisterer eller ikke, diskusjonen sier heller ikke at homeopati ikke funker. Hele det vitenskapelige prinsipp sier noe om at det er ingenting som tilsier at det fungerer, og det er noe helt annet. Vitenskapen er alltid åpen for å endres, den endres som kjent hele tiden, det er hele meningen med den vitenskapelige metode og det er den store styrke. Det skiller den fra religion. Der religionen kommer med udiskutable og definitive svar, er vitenskapen alltid åpen for kritikk og endring.

Siden det er ingenting i vitenskapen slik vi kjenner den som tilsier at homeopati fungerer, så tror jeg ikke at det fungerer. Om det kommer ny vitenskap som sier noe om at det fungerer alikevel, så skal jeg forandre mening med den største glede. Slik verden er i dag så er den vitenskapelige metode den beste måten vil tillegner oss kunnskap om verden vi lever i. Det betyr ikke at den ikke kan feile, tvert i mot, det er lagt opp til at den feiler hele forbaska tiden. Det er slik vi ser utvikling, det er slik vi finner ut mer og mer. Ved å hele tiden utfordre, etterprøve og kritisere.

Men, det som er homeopatiens største fallgruve, det som taler mest i mot, er det faktum at om homeopati fungerer, så må vi forkaste enorme mengder kunnskap om fysikk og kjemi som vi har brukt århundrer på å tillegne oss og forske på. Det vil bli ekstremt vanskelig tror jeg, men det vil ikke si umulig.

Enig i alt dette, men forstod Gråtass slik at vitenskapens problem ovenfor homeopati er likt problemet ovenfor religion, at det er et fenomen vitenskapen ikke kan "motbevise". Dette er riktig nok en sannhet med modifikasjoner, da det er noen viktige forskjeller, for eksempel at homeopati hevder å kunne konkurrere med vitenskapen (skolemedisinen), noe religion ikke hevder (ser vi bort ifra fundamentalistene).

Det du sier om vitenskapens foranderlighet, hvordan den endrer seg hele tiden med ny viten, av og til også på revolusjonærende måter, er svært viktig. Det er også viktig å få frem at i alle vitenskaper er det store faglige diskusjoner, og uenigheter, om grunnleggende spørsmål. Det er også viktig å nevne at det ikke bare er den kunnskapen vitenskapen bringer oss det alltid vil kunne være en viss skepsis om, men også vitenskapelig metode, som i seg selv er i utvikling. F.eks. ble det tidligere i denne tråden sagt en del fint om evidensbasert vitenskap, som er riktig alt sammen, men det er også viktig å nevne, som ikke har blitt gjort så langt, at det er visse problemer med evidensbasert vitenskap. Noen vil mene at slik vitenskap er problematisk fordi den i noen tilfeller ikke kan ta høyde for individuelle forskjeller (det er ikke gitt at én medisinsk behandling virker like godt for to forskjellige personer). Dette er metodoligiske problemer som diskuteres innad i fagdisiplinene. (Det er selvfølgelig ikke et argument for homeopati eller annen alternativ medisin, men det er en påminning om at vitenskapen til syvende og sist er et feilbarlig verktøy, bare i tilfelle det skulle være uklart for noen. Jeg tror heller ikke homeopati fungerer).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite apropos: Min første collie-tispe ble sterilisert da hun var midt i livet, og etter et par år begynte hun å få problemer med inkontinens. Det rant små og store dammer med tiss inne på gulvet, og det virket ikke som hun engang merket at hun var lekk. Jeg fikk råd om å prøve homeopat-medisin for det skulle ha ypperlig effekt på slike problemer. Nå er jeg temmelig skeptisk til den typen alternativ medisin så hun fikk ikke noe homeopat-medisin. Hun fikk heller ikke noen form for "skolemedisin". Etter et par måneder gikk problemet over av seg selv og med unntak av noen få enslige dråper i ny og ne levde hun uten inkontinens resten av livet.

Hadde jeg gitt henne homeopat-medisin da hun var på det verste så hadde min hund endt opp som en solskinnshistorie som beviser at homeopati virker mot inkontinens. Selvfølgelig. Så lett er det å la seg lure.

Et lite tillegg til dette apropos :).

Mange som har samme diagnose som meg (MS), hevder hardnakket at "ettellerannetalternativthumbughalvveiskvasivitenskapelig" remedium har hjulpet dem til å bli friske av sykdommen. Da jeg fikk MS fikk jeg uhorvelig mange tilbud om både det ene og andre av ulike ting som skulle gjøre meg "frisk". Om jeg hadde benyttet meg av noen av disse greiene når jeg hadde et schub, så hadde jeg antakelig også hevdet at jahhhh - selvsagt var det "lurium" som hjalp, for jeg ble jo frisk!

Nå er jo jeg en stor skeptiker når det kommer til ting som ikke er vitenskapelig bevist, så jeg brukte verken magneter eller NONI-juice eller alle de andre tingene som andre anbefalte på det sterkeste. Men hadde man ikke sett - jeg ble også "frisk" helt uten at jeg tilførte kroppen noe som helst annet enn sjokolade, potetgull - og alskens usunn kost *host*. Og da jeg - gud forby - begynte på skolemidisiner for å bremse sykdomsutviklingen ytterligere, så ble det stadig lenger mellom schubene. MEN - det KAN jo også hende at det hadde skjedd uten at jeg brukte medisiner...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i alt dette, men forstod Gråtass slik at vitenskapens problem ovenfor homeopati er likt problemet ovenfor religion, at det er et fenomen vitenskapen ikke kan "motbevise". Dette er riktig nok en sannhet med modifikasjoner, da det er noen viktige forskjeller, for eksempel at homeopati hevder å kunne konkurrere med vitenskapen (skolemedisinen), noe religion ikke hevder (ser vi bort ifra fundamentalistene).

Det du sier om vitenskapens foranderlighet, hvordan den endrer seg hele tiden med ny viten, av og til også på revolusjonærende måter, er svært viktig. Det er også viktig å få frem at i alle vitenskaper er det store faglige diskusjoner, og uenigheter, om grunnleggende spørsmål. Det er også viktig å nevne at det ikke bare er den kunnskapen vitenskapen bringer oss det alltid vil kunne være en viss skepsis om, men også vitenskapelig metode, som i seg selv er i utvikling. F.eks. ble det tidligere i denne tråden sagt en del fint om evidensbasert vitenskap, som er riktig alt sammen, men det er også viktig å nevne, som ikke har blitt gjort så langt, at det er visse problemer med evidensbasert vitenskap. Noen vil mene at slik vitenskap er problematisk fordi den i noen tilfeller ikke kan ta høyde for individuelle forskjeller (det er ikke gitt at én medisinsk behandling virker like godt for to forskjellige personer). Dette er metodoligiske problemer som diskuteres innad i fagdisiplinene. (Det er selvfølgelig ikke et argument for homeopati eller annen alternativ medisin, men det er en påminning om at vitenskapen til syvende og sist er et feilbarlig verktøy, bare i tilfelle det skulle være uklart for noen. Jeg tror heller ikke homeopati fungerer).

This makes me happy. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig - og ikke helt sånn homeopatisk - men i forgårs tikket det inn en melding til meg på FB om at KANGENVANN er løsningen på alle problemer man måtte ha, tydeligvis.... Det er faktisk helt utrolig hva det kan helbrede, og det er en gåte hvorfor ikke hele verden og legevitenskapen har tatt dette i bruk :aww:. Det forebygger til og med kreft for det hever pH i kroppen nemlig, og kreft liker sure tilstander.... Man bare kjøper en maskin til 25 000 kr (eller deromkring) - og vips er vannet man drikker blitt rene medisinen.

Kangenvann

Om kangenvann

Brukererfaring

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en gang en bok om pH-verdiene i kroppen (pH-Mirakelet, eller noe slikt). Jeg ville gjerne tro på det, og de sentrale poengene tror jeg forsåvidt er helt riktig, alle organismer vil søke mot likevekt, men måten boken var skrevet på gjorde meg svært suspekt — absolutt alt kunne føres tilbake til syreverdiene i kroppen, det var ikke måte på hvor mye som kunne fikses om du bare fikset litt på syrebalansen din. Dessuten ble det anbefalt en del tvilsomme praksiser, for eksempel å ta dråper med klordioksid/hydrogenperoksid... altså noe vi ellers bruker som blekemiddel/desinfeksjonsmiddel.

Jeg vet forresten om toppidrettsutøvere som rutinemessig tester pH-verdien i urinen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en gang en bok om pH-verdiene i kroppen (pH-Mirakelet, eller noe slikt). Jeg ville gjerne tro på det, og de sentrale poengene tror jeg forsåvidt er helt riktig, alle organismer vil søke mot likevekt, men måten boken var skrevet på gjorde meg svært suspekt — absolutt alt kunne føres tilbake til syreverdiene i kroppen, det var ikke måte på hvor mye som kunne fikses om du bare fikset litt på syrebalansen din. Dessuten ble det anbefalt en del tvilsomme praksiser, for eksempel å ta dråper med klordioksid/hydrogenperoksid... altså noe vi ellers bruker som blekemiddel/desinfeksjonsmiddel.

Jeg vet forresten om toppidrettsutøvere som rutinemessig tester pH-verdien i urinen sin.

Det som er tilfelle med pH er jo at det varierer avhengig av hvor i kroppen man måler. I magesekken er jo pH naturlig sur pga magesyren (det sier seg liksom selv), mens den i tarmsystemet er nærmere nøytralt. For å forebygge urinveisinfeksjon så forsurer man jo urinen for å gjøre forholdene for bakterieoppblomstring dårligere, f eks fungerer det jo utmerket å drikke appelsinjuice eller ta tranebærkapsler som begge deler forsurer urinen og dermed hindrer bakterieoppblomstring :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er tilfelle med pH er jo at det varierer avhengig av hvor i kroppen man måler. I magesekken er jo pH naturlig sur pga magesyren (det sier seg liksom selv), mens den i tarmsystemet er nærmere nøytralt. For å forebygge urinveisinfeksjon så forsurer man jo urinen for å gjøre forholdene for bakterieoppblomstring dårligere, f eks fungerer det jo utmerket å drikke appelsinjuice eller ta tranebærkapsler som begge deler forsurer urinen og dermed hindrer bakterieoppblomstring :).

Ja, akkurat disse tingene, at det ikke er enkelt å måle, kommer frem i boken også. Måling av urinen (eller spyttet) er ikke veldig sikkert, men noe man kan gjøre selv. Verre å drive å måle blodverdier selv, men det er sikkert mulig det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, akkurat disse tingene, at det ikke er enkelt å måle, kommer frem i boken også. Måling av urinen (eller spyttet) er ikke veldig sikkert, men noe man kan gjøre selv. Verre å drive å måle blodverdier selv, men det er sikkert mulig det også.

Det skal ikke store variasjonene i pH verdien i blodet før man kæler, vel?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

pH i blod måles ved å ta en blodgass, da tar man blodprøve fra en arterie, i motsetning til vanlig, når man tar fra en vene, og det trengs spesielle sprøyter. Fram til nå nylig er det kun leger som har tatt blodgass, nå er det blitt mer vanlig at sykepleiere tar blodgass. pH i blodet skal ligge på mellom 7,35 og 7,45. Jeg har også lest om steder hvor det anbefales å fikse litt på dette selv, og feks kan man sette uttynnet baking soda (er ikke det natron?) i en vene. Dette skulle helbrede alt ja. Prinsippet med å ha riktig syre/base-balanse er forsåvidt ikke på viddene, men å begynne å ordne så voldsomt mye med dette selv, ville ikke jeg turt. Det brukes da faktisk i medisinen, dvs den klassiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kangerlussaq, takk for alt det gode du skriver!! Enig med deg.

Det rare er, folk sier "vitenskap kan ikke vite alt" osv osv, og noen nevnte ovenfor "ydmykhet er vitenskapens viktiste dyd.

Ingen har benektet noe av dette. MEN hvordan skal vi forholde oss til dette, når det vi vet om homeopati, er at OM det har noen effekt - så er det ikke bare vitenskapen som er utilstrekkelig - vitenskapen vi har idag blir totalt snudd på hodet! Homeopati ligger ikke innefor emnet "vi vet ikke alt enda", men påstår at den vitenskap vi har idag, det vi vet om biokjemi, fysikk og biologi bare er tull. Hvis homeopati fungerer, kan vi kaste all vitenskapelig kunnskap som eksisterer idag ut av vinduet.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så lett for de som tror på homeopati å bare avfeie dette med at "man må være mer åpne", "skader ikke prøve", og "vitenskapen vet ikke alt" osv osv - og påstå at vi som ikke kjøper homeopatitøvet er arrogante.

Det er forsket og forsket og forsket på både homeopati og placeboeffekt. Placebo er en dokumentert effekt som både kan være psykisk og fysiologisk. All den forskning på homaopati tilsier ingen som virkning, noe som helst - og det er også logisk, når man faktisk vet hva homeopati er. Folk ingorerte visst mitt innlegg om hva homeoåati er - de to hovedprinsippene som gjelder i denne alternative behandlingen. Begge to bør få noen bjeller å ringe - for det går ikke an. Det går bare ikke an rett og slett. OM det går an, som sagt, da kan vi kaste all viten vi allerede har i søpla.

Her er det en vesentlig forskjell. Kropper er ikke i stand til å produsere næring/mat eller væske. Kroppen produserer daglig smertestillende virkestoffer (endorfiner (først og fremst), dopamin, oxytocin, serotonin, adrenalin, GKK). Vesentlig forskjell. Hvordan preparatene får kroppen til å gjøre det aner jeg ikke. Jeg er heller ikke overbevist om at det virker. Men om det ikke virker så skader det på ingen måte (ofte er preparatene billige også).

Men blir du ikke skeptisk når du ikke vet hvordan preparatene får det til å funke? Spesielt når du er biolog? Som biolog synes jeg det er fullstendig ulogisk og strider mot det jeg har brukt 3 år på å lære meg. For når det ikke er noe virkningsstoff (og om det er et virkningsstoff, er det et middel som i vanlig dose ville framkalt symptomer på det man forsøker å kurere), hvordan KAN det ha noen effekt? Kroppen produserer stoffer selv ja. Men kan et preparat med ingenting i (det er jo sukker og vann i pillene da, kanskje det er effekt nok, jeg vet ikke detaljene om sukker og vanns effekt biokjemisk på sykdommer) skal påvirke kroppen?

Alle sier "det skader ikke prøve." Nei det gjør jo ikke det, sånn sett, man vil ikke bli sykere av det. Problemet er at dette er en milliardindustri som utnytter mennesker i veldig sårbare situasjoner, hvor folk er desperate og tømmer lommebøkene sine. I noen tilfeller oppsøker faktisk noen mennesker slik alternativ behandling ISTEDENFOR å gå til ordentlig lege i livstruende situasjoner. Det er DA dette blir farlig.

Jeg synes det er et etisk problem når folk tjener masse på å utnytte folk med noe som ikke har noen somhelst dokumenrert effekt.

For å ha det sagt, først, så er ikke jeg spesielt positiv til homeopati og endel annen alternativ medisin (men er ikke like negativ til alt heller), men blir ikke dette et litt enkelt syn på kroppen og hvordan den fungerer? Det virker, slik jeg leser dette, som at kroppen ved en sykdom kun kan rettes opp gjennom ytre stimuli. Vi er da en organisme, et selvorganisert system? Når en organisme på en eller annen måte er "truet" vil den utvise en rekke beskyttende strategier, f.eks. er tilstanden av feber kroppens respons på et virus og kroppens forsøk på å rette opp og skille ut viruset. (Har vi noen leger her, må dere gjerne rette på meg.) Organismen vil alltid søke mot den "friskeste" eller "sterkeste" tilstanden den kan oppnå, og den vil søke mot å bevare seg selv, det er da selve definisjonen på liv? Enhver praksis som forsøker å bygge på kroppens evne til å opprettholde seg selv vil jeg være positiv åpen til, selv om jeg ikke tror homeopati har løsningene her.

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Som flere andre har nevnt, det jeg mente når jeg svarte endorfiner, er at kroppen ordner opp med smerter selv ved å produsere med endorfiner når man har vondt.

Jeg dro ikke inn veterinærtjenester fordi de er dyre, men fordi at veterinærer gjerne foreslår behandlinger som ikke nødvendigvis vil gjøre noen større forskjell på hundens tilstand. 2 dager med diare f.eks, da bør du kjøpe skånefor som veterinæren "tilfeldigvis" selger. Er hunden din sint, redd, tynn, skal ikke gå i avl - kastrer. Er hunden skuddredd, prøv DAP og iHarmonica.

Her på sonen gjør vi det ja, her på sonen stiller vi spørsmålstegn ved alt fra veterinærtjenester til oppdretters hannhundvalg til behovet for vaksiner hvert år osv. Vanlige hundeeiere gjør ikke det. Vanlige hundeeiere tar hva veterinærer (og oppdrettere) sier for god fisk, og gjør stort sett som de får beskjed om.

Men for min del, som både er kronisk syk selv, og har en kronisk syk hund, og har opplevd at skolemedisin kan bare hjelpe oss så langt, så blir jeg smålig irritert over det at man tror at skolemedisin kan kurere alt. Min erfaring er at den kan ikke det -. og for egen del, så hender det til og med at skolemedisin gjør minst like mye skade som den reparerer. Jeg har f.eks nettopp satt Nora på nok en kortisonkur, det kan jo hende den funker i år, ikke sant, selv om jeg veit at kortison forkorter livet hennes.

Nå har jeg alt prøvd homøopat-behandling på Nora, ikke fordi jeg er en lettlurt sucker som går på alt folk sier - da hadde jeg jo tatt meg en tur til "heksedoktoren" her oppe som ikke engang trenger å se bikkja for å kurere henne da - men fordi at de 150 kr det kosta for å teste det ut, er vel verdt det. Og jeg kan kjøre ganske mange runder med homøopat-medisiner som ikke funker, for samme sum som jeg har brukt på spesialforet som blir solgt av veterinæren som heller ikke funket (840 føkkings kroner for 10 kg fôr - som bare har gjort bikkja tynn og sulten btw, hun klør like mye som før. Jeg har brukt 2000 kr bare på mat til bikkja de 4 siste månedene, så lettlurt er jeg).

- Og, bivirkningen ved å prøve homøopat-medisiner på Nora som ikke funka, var bare at hun fortsetter å klø. Bivirkningen ved bruk av kortison er litt mer alvorlig enn det..

Det er den nedlatende holdningen til folk som prøver alternativ behandling som irriterer meg. Mange av oss som prøver det, har alt prøvd skolemedisin, og er kanskje litt små-desperate etter å finne noe som funker. Noen av oss har kanskje hatt hunder før der skolemedisinsk løsning har gjort vondt verre (som kastrering av en engstelig hund - kastrering er jo universalløsning på ganske mange problemer i skolemedisin), eller ikke hjulpet i det hele tatt.

Det er ingne bivirkning nei. Problemet er som jeg har sagt over, at man støtter en millionindustri som utnytter folk i sårbare posisjoner og toleransen for et slikt "åpent sinn" kan føre til at folk i villrede oppsøker alternativmedisin istedenfor ordentlig medisin

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sier "det skader ikke prøve." Nei det gjør jo ikke det, sånn sett, man vil ikke bli sykere av det. Problemet er at dette er en milliardindustri som utnytter mennesker i veldig sårbare situasjoner, hvor folk er desperate og tømmer lommebøkene sine. I noen tilfeller oppsøker faktisk noen mennesker slik alternativ behandling ISTEDENFOR å gå til ordentlig lege i livstruende situasjoner. Det er DA dette blir farlig.

Dette er jeg klinkende enig i, og det du ellers skriver er svært fornuftig. Jeg har forøvrig ikke sagt at det ikke skader å prøve, så det er ikke riktig at "alle" sier dette. Jeg ville vært svært skeptisk til å om noen nære venner eller familie faktisk prøver dette, og ville sagt det til de. Jeg ville aldri gått til homeopat selv.

Min kritikk har handlet om hva et "vitenskapelig bevis" er. Det er ikke et vitenskapelig bevis at homeopati bryter med all kjent viten og biokjemiske prinsipper, for eksempel. Det er et argument imot homeopati, et argument jeg selv aksepterer, men ikke et vitenskapelig bevis. Homeopati er ikke "motbevist". Dessverre, kanskje, hvis vi tar slike problemstillinger som du viser til ovenfor med i betraktningen.

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Helt riktig, men endrer det hva jeg skrev (som riktig nok var formulert svært spørrende)? Må en prosess være vilje- eller meningsstyrt for å opprettholde likevekt? Det er ikke et argument for teleologi, at organismer søker mot et mål, å hevde at organisme f.eks. har en evne til selvoppholdelse? Ta genetikk, det er ingen intensjon eller vilje bak gener, men de vil tendere mot å kopiere seg selv? Det samme kan vel sies om f.eks. gaia-hypotesen, som etter hvert er ganske akseptert? Det er ingen intensjon eller vilje bak prosessen, men en selvregulerende mekanisme som holder klima og atmosfærens sammensetning på et relativt stabilt nivå. (Ingenting av dette er et argument for homeopati, nå er jeg kun interessert i selvregulerende mekanismer, både biologiske og andre, i seg selv. Jeg er ikke biolog, og min kjennskap til faget kommer i hovedsak gjennom populærvitenskap, ikke lærebøker, så jeg er helt sikkert upresis i måten jeg skriver på.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir du ikke skeptisk når du ikke vet hvordan preparatene får det til å funke? Spesielt når du er biolog? Som biolog synes jeg det er fullstendig ulogisk og strider mot det jeg har brukt 3 år på å lære meg. For når det ikke er noe virkningsstoff (og om det er et virkningsstoff, er det et middel som i vanlig dose ville framkalt symptomer på det man forsøker å kurere), hvordan KAN det ha noen effekt? Kroppen produserer stoffer selv ja. Men kan et preparat med ingenting i (det er jo sukker og vann i pillene da, kanskje det er effekt nok, jeg vet ikke detaljene om sukker og vanns effekt biokjemisk på sykdommer) skal påvirke kroppen?

Vi vet ikke hvordan paracetamol virker heller, blir du skeptisk av det?

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.

Et eksempel er feber, som aktiverer kroppens forsvar ved infeksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...