Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Poenget mitt med å trekke inn religion er at det heller ikke er vitenskapelig bevist at det eksisterer en gud, ergo i følge denne diskusjonens argumentasjon- ikke eksisterer. Hadde ikke noe med personlig tro å gjøre. Jeg syns vel det er lite flatterende å si at motdebattantene lever i en alternativ virkelighet.

Nei, det er ikke slik alle argumenterer i det hele tatt, så det blir feil å generalisere diskusjonen slik.

Det er ikke i vitenskapens felt å si noe om en Gud eksisterer eller ikke, diskusjonen sier heller ikke at homeopati ikke funker. Hele det vitenskapelige prinsipp sier noe om at det er ingenting som tilsier at det fungerer, og det er noe helt annet. Vitenskapen er alltid åpen for å endres, den endres som kjent hele tiden, det er hele meningen med den vitenskapelige metode og det er den store styrke. Det skiller den fra religion. Der religionen kommer med udiskutable og definitive svar, er vitenskapen alltid åpen for kritikk og endring.

Siden det er ingenting i vitenskapen slik vi kjenner den som tilsier at homeopati fungerer, så tror jeg ikke at det fungerer. Om det kommer ny vitenskap som sier noe om at det fungerer alikevel, så skal jeg forandre mening med den største glede. Slik verden er i dag så er den vitenskapelige metode den beste måten vil tillegner oss kunnskap om verden vi lever i. Det betyr ikke at den ikke kan feile, tvert i mot, det er lagt opp til at den feiler hele forbaska tiden. Det er slik vi ser utvikling, det er slik vi finner ut mer og mer. Ved å hele tiden utfordre, etterprøve og kritisere.

Men, det som er homeopatiens største fallgruve, det som taler mest i mot, er det faktum at om homeopati fungerer, så må vi forkaste enorme mengder kunnskap om fysikk og kjemi som vi har brukt århundrer på å tillegne oss og forske på. Det vil bli ekstremt vanskelig tror jeg, men det vil ikke si umulig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

En av de klokeste mennene som noen gang har bebreidet seg med legevitenskapen, skrev en gang:

In medicine, we are often confronted with poorly observed and indefinite facts which form actual obstacles to science, in that men always bring them up, saying: it is a fact, it must be accepted.

Riktig nok skrev han, Claude Bernard, dette i 1865, men sitatet har blitt trukket frem også den senere tiden, særlig i ernæringsdebattene, deriblant av Gary Taubes. Mange opplever den etablerte skolemedisinen som et hinder for ny forskning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke slik alle argumenterer i det hele tatt, så det blir feil å generalisere diskusjonen slik.

Det er ikke i vitenskapens felt å si noe om en Gud eksisterer eller ikke, diskusjonen sier heller ikke at homeopati ikke funker. Hele det vitenskapelige prinsipp sier noe om at det er ingenting som tilsier at det fungerer, og det er noe helt annet. Vitenskapen er alltid åpen for å endres, den endres som kjent hele tiden, det er hele meningen med den vitenskapelige metode og det er den store styrke. Det skiller den fra religion. Der religionen kommer med udiskutable og definitive svar, er vitenskapen alltid åpen for kritikk og endring.

Siden det er ingenting i vitenskapen slik vi kjenner den som tilsier at homeopati fungerer, så tror jeg ikke at det fungerer. Om det kommer ny vitenskap som sier noe om at det fungerer alikevel, så skal jeg forandre mening med den største glede. Slik verden er i dag så er den vitenskapelige metode den beste måten vil tillegner oss kunnskap om verden vi lever i. Det betyr ikke at den ikke kan feile, tvert i mot, det er lagt opp til at den feiler hele forbaska tiden. Det er slik vi ser utvikling, det er slik vi finner ut mer og mer. Ved å hele tiden utfordre, etterprøve og kritisere.

Men, det som er homeopatiens største fallgruve, det som taler mest i mot, er det faktum at om homeopati fungerer, så må vi forkaste enorme mengder kunnskap om fysikk og kjemi som vi har brukt århundrer på å tillegne oss og forske på. Det vil bli ekstremt vanskelig tror jeg, men det vil ikke si umulig.

Enig i alt dette, men forstod Gråtass slik at vitenskapens problem ovenfor homeopati er likt problemet ovenfor religion, at det er et fenomen vitenskapen ikke kan "motbevise". Dette er riktig nok en sannhet med modifikasjoner, da det er noen viktige forskjeller, for eksempel at homeopati hevder å kunne konkurrere med vitenskapen (skolemedisinen), noe religion ikke hevder (ser vi bort ifra fundamentalistene).

Det du sier om vitenskapens foranderlighet, hvordan den endrer seg hele tiden med ny viten, av og til også på revolusjonærende måter, er svært viktig. Det er også viktig å få frem at i alle vitenskaper er det store faglige diskusjoner, og uenigheter, om grunnleggende spørsmål. Det er også viktig å nevne at det ikke bare er den kunnskapen vitenskapen bringer oss det alltid vil kunne være en viss skepsis om, men også vitenskapelig metode, som i seg selv er i utvikling. F.eks. ble det tidligere i denne tråden sagt en del fint om evidensbasert vitenskap, som er riktig alt sammen, men det er også viktig å nevne, som ikke har blitt gjort så langt, at det er visse problemer med evidensbasert vitenskap. Noen vil mene at slik vitenskap er problematisk fordi den i noen tilfeller ikke kan ta høyde for individuelle forskjeller (det er ikke gitt at én medisinsk behandling virker like godt for to forskjellige personer). Dette er metodoligiske problemer som diskuteres innad i fagdisiplinene. (Det er selvfølgelig ikke et argument for homeopati eller annen alternativ medisin, men det er en påminning om at vitenskapen til syvende og sist er et feilbarlig verktøy, bare i tilfelle det skulle være uklart for noen. Jeg tror heller ikke homeopati fungerer).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite apropos: Min første collie-tispe ble sterilisert da hun var midt i livet, og etter et par år begynte hun å få problemer med inkontinens. Det rant små og store dammer med tiss inne på gulvet, og det virket ikke som hun engang merket at hun var lekk. Jeg fikk råd om å prøve homeopat-medisin for det skulle ha ypperlig effekt på slike problemer. Nå er jeg temmelig skeptisk til den typen alternativ medisin så hun fikk ikke noe homeopat-medisin. Hun fikk heller ikke noen form for "skolemedisin". Etter et par måneder gikk problemet over av seg selv og med unntak av noen få enslige dråper i ny og ne levde hun uten inkontinens resten av livet.

Hadde jeg gitt henne homeopat-medisin da hun var på det verste så hadde min hund endt opp som en solskinnshistorie som beviser at homeopati virker mot inkontinens. Selvfølgelig. Så lett er det å la seg lure.

Et lite tillegg til dette apropos :).

Mange som har samme diagnose som meg (MS), hevder hardnakket at "ettellerannetalternativthumbughalvveiskvasivitenskapelig" remedium har hjulpet dem til å bli friske av sykdommen. Da jeg fikk MS fikk jeg uhorvelig mange tilbud om både det ene og andre av ulike ting som skulle gjøre meg "frisk". Om jeg hadde benyttet meg av noen av disse greiene når jeg hadde et schub, så hadde jeg antakelig også hevdet at jahhhh - selvsagt var det "lurium" som hjalp, for jeg ble jo frisk!

Nå er jo jeg en stor skeptiker når det kommer til ting som ikke er vitenskapelig bevist, så jeg brukte verken magneter eller NONI-juice eller alle de andre tingene som andre anbefalte på det sterkeste. Men hadde man ikke sett - jeg ble også "frisk" helt uten at jeg tilførte kroppen noe som helst annet enn sjokolade, potetgull - og alskens usunn kost *host*. Og da jeg - gud forby - begynte på skolemidisiner for å bremse sykdomsutviklingen ytterligere, så ble det stadig lenger mellom schubene. MEN - det KAN jo også hende at det hadde skjedd uten at jeg brukte medisiner...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i alt dette, men forstod Gråtass slik at vitenskapens problem ovenfor homeopati er likt problemet ovenfor religion, at det er et fenomen vitenskapen ikke kan "motbevise". Dette er riktig nok en sannhet med modifikasjoner, da det er noen viktige forskjeller, for eksempel at homeopati hevder å kunne konkurrere med vitenskapen (skolemedisinen), noe religion ikke hevder (ser vi bort ifra fundamentalistene).

Det du sier om vitenskapens foranderlighet, hvordan den endrer seg hele tiden med ny viten, av og til også på revolusjonærende måter, er svært viktig. Det er også viktig å få frem at i alle vitenskaper er det store faglige diskusjoner, og uenigheter, om grunnleggende spørsmål. Det er også viktig å nevne at det ikke bare er den kunnskapen vitenskapen bringer oss det alltid vil kunne være en viss skepsis om, men også vitenskapelig metode, som i seg selv er i utvikling. F.eks. ble det tidligere i denne tråden sagt en del fint om evidensbasert vitenskap, som er riktig alt sammen, men det er også viktig å nevne, som ikke har blitt gjort så langt, at det er visse problemer med evidensbasert vitenskap. Noen vil mene at slik vitenskap er problematisk fordi den i noen tilfeller ikke kan ta høyde for individuelle forskjeller (det er ikke gitt at én medisinsk behandling virker like godt for to forskjellige personer). Dette er metodoligiske problemer som diskuteres innad i fagdisiplinene. (Det er selvfølgelig ikke et argument for homeopati eller annen alternativ medisin, men det er en påminning om at vitenskapen til syvende og sist er et feilbarlig verktøy, bare i tilfelle det skulle være uklart for noen. Jeg tror heller ikke homeopati fungerer).

This makes me happy. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vittig - og ikke helt sånn homeopatisk - men i forgårs tikket det inn en melding til meg på FB om at KANGENVANN er løsningen på alle problemer man måtte ha, tydeligvis.... Det er faktisk helt utrolig hva det kan helbrede, og det er en gåte hvorfor ikke hele verden og legevitenskapen har tatt dette i bruk :aww:. Det forebygger til og med kreft for det hever pH i kroppen nemlig, og kreft liker sure tilstander.... Man bare kjøper en maskin til 25 000 kr (eller deromkring) - og vips er vannet man drikker blitt rene medisinen.

Kangenvann

Om kangenvann

Brukererfaring

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en gang en bok om pH-verdiene i kroppen (pH-Mirakelet, eller noe slikt). Jeg ville gjerne tro på det, og de sentrale poengene tror jeg forsåvidt er helt riktig, alle organismer vil søke mot likevekt, men måten boken var skrevet på gjorde meg svært suspekt — absolutt alt kunne føres tilbake til syreverdiene i kroppen, det var ikke måte på hvor mye som kunne fikses om du bare fikset litt på syrebalansen din. Dessuten ble det anbefalt en del tvilsomme praksiser, for eksempel å ta dråper med klordioksid/hydrogenperoksid... altså noe vi ellers bruker som blekemiddel/desinfeksjonsmiddel.

Jeg vet forresten om toppidrettsutøvere som rutinemessig tester pH-verdien i urinen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en gang en bok om pH-verdiene i kroppen (pH-Mirakelet, eller noe slikt). Jeg ville gjerne tro på det, og de sentrale poengene tror jeg forsåvidt er helt riktig, alle organismer vil søke mot likevekt, men måten boken var skrevet på gjorde meg svært suspekt — absolutt alt kunne føres tilbake til syreverdiene i kroppen, det var ikke måte på hvor mye som kunne fikses om du bare fikset litt på syrebalansen din. Dessuten ble det anbefalt en del tvilsomme praksiser, for eksempel å ta dråper med klordioksid/hydrogenperoksid... altså noe vi ellers bruker som blekemiddel/desinfeksjonsmiddel.

Jeg vet forresten om toppidrettsutøvere som rutinemessig tester pH-verdien i urinen sin.

Det som er tilfelle med pH er jo at det varierer avhengig av hvor i kroppen man måler. I magesekken er jo pH naturlig sur pga magesyren (det sier seg liksom selv), mens den i tarmsystemet er nærmere nøytralt. For å forebygge urinveisinfeksjon så forsurer man jo urinen for å gjøre forholdene for bakterieoppblomstring dårligere, f eks fungerer det jo utmerket å drikke appelsinjuice eller ta tranebærkapsler som begge deler forsurer urinen og dermed hindrer bakterieoppblomstring :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er tilfelle med pH er jo at det varierer avhengig av hvor i kroppen man måler. I magesekken er jo pH naturlig sur pga magesyren (det sier seg liksom selv), mens den i tarmsystemet er nærmere nøytralt. For å forebygge urinveisinfeksjon så forsurer man jo urinen for å gjøre forholdene for bakterieoppblomstring dårligere, f eks fungerer det jo utmerket å drikke appelsinjuice eller ta tranebærkapsler som begge deler forsurer urinen og dermed hindrer bakterieoppblomstring :).

Ja, akkurat disse tingene, at det ikke er enkelt å måle, kommer frem i boken også. Måling av urinen (eller spyttet) er ikke veldig sikkert, men noe man kan gjøre selv. Verre å drive å måle blodverdier selv, men det er sikkert mulig det også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, akkurat disse tingene, at det ikke er enkelt å måle, kommer frem i boken også. Måling av urinen (eller spyttet) er ikke veldig sikkert, men noe man kan gjøre selv. Verre å drive å måle blodverdier selv, men det er sikkert mulig det også.

Det skal ikke store variasjonene i pH verdien i blodet før man kæler, vel?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

pH i blod måles ved å ta en blodgass, da tar man blodprøve fra en arterie, i motsetning til vanlig, når man tar fra en vene, og det trengs spesielle sprøyter. Fram til nå nylig er det kun leger som har tatt blodgass, nå er det blitt mer vanlig at sykepleiere tar blodgass. pH i blodet skal ligge på mellom 7,35 og 7,45. Jeg har også lest om steder hvor det anbefales å fikse litt på dette selv, og feks kan man sette uttynnet baking soda (er ikke det natron?) i en vene. Dette skulle helbrede alt ja. Prinsippet med å ha riktig syre/base-balanse er forsåvidt ikke på viddene, men å begynne å ordne så voldsomt mye med dette selv, ville ikke jeg turt. Det brukes da faktisk i medisinen, dvs den klassiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kangerlussaq, takk for alt det gode du skriver!! Enig med deg.

Det rare er, folk sier "vitenskap kan ikke vite alt" osv osv, og noen nevnte ovenfor "ydmykhet er vitenskapens viktiste dyd.

Ingen har benektet noe av dette. MEN hvordan skal vi forholde oss til dette, når det vi vet om homeopati, er at OM det har noen effekt - så er det ikke bare vitenskapen som er utilstrekkelig - vitenskapen vi har idag blir totalt snudd på hodet! Homeopati ligger ikke innefor emnet "vi vet ikke alt enda", men påstår at den vitenskap vi har idag, det vi vet om biokjemi, fysikk og biologi bare er tull. Hvis homeopati fungerer, kan vi kaste all vitenskapelig kunnskap som eksisterer idag ut av vinduet.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så lett for de som tror på homeopati å bare avfeie dette med at "man må være mer åpne", "skader ikke prøve", og "vitenskapen vet ikke alt" osv osv - og påstå at vi som ikke kjøper homeopatitøvet er arrogante.

Det er forsket og forsket og forsket på både homeopati og placeboeffekt. Placebo er en dokumentert effekt som både kan være psykisk og fysiologisk. All den forskning på homaopati tilsier ingen som virkning, noe som helst - og det er også logisk, når man faktisk vet hva homeopati er. Folk ingorerte visst mitt innlegg om hva homeoåati er - de to hovedprinsippene som gjelder i denne alternative behandlingen. Begge to bør få noen bjeller å ringe - for det går ikke an. Det går bare ikke an rett og slett. OM det går an, som sagt, da kan vi kaste all viten vi allerede har i søpla.

Her er det en vesentlig forskjell. Kropper er ikke i stand til å produsere næring/mat eller væske. Kroppen produserer daglig smertestillende virkestoffer (endorfiner (først og fremst), dopamin, oxytocin, serotonin, adrenalin, GKK). Vesentlig forskjell. Hvordan preparatene får kroppen til å gjøre det aner jeg ikke. Jeg er heller ikke overbevist om at det virker. Men om det ikke virker så skader det på ingen måte (ofte er preparatene billige også).

Men blir du ikke skeptisk når du ikke vet hvordan preparatene får det til å funke? Spesielt når du er biolog? Som biolog synes jeg det er fullstendig ulogisk og strider mot det jeg har brukt 3 år på å lære meg. For når det ikke er noe virkningsstoff (og om det er et virkningsstoff, er det et middel som i vanlig dose ville framkalt symptomer på det man forsøker å kurere), hvordan KAN det ha noen effekt? Kroppen produserer stoffer selv ja. Men kan et preparat med ingenting i (det er jo sukker og vann i pillene da, kanskje det er effekt nok, jeg vet ikke detaljene om sukker og vanns effekt biokjemisk på sykdommer) skal påvirke kroppen?

Alle sier "det skader ikke prøve." Nei det gjør jo ikke det, sånn sett, man vil ikke bli sykere av det. Problemet er at dette er en milliardindustri som utnytter mennesker i veldig sårbare situasjoner, hvor folk er desperate og tømmer lommebøkene sine. I noen tilfeller oppsøker faktisk noen mennesker slik alternativ behandling ISTEDENFOR å gå til ordentlig lege i livstruende situasjoner. Det er DA dette blir farlig.

Jeg synes det er et etisk problem når folk tjener masse på å utnytte folk med noe som ikke har noen somhelst dokumenrert effekt.

For å ha det sagt, først, så er ikke jeg spesielt positiv til homeopati og endel annen alternativ medisin (men er ikke like negativ til alt heller), men blir ikke dette et litt enkelt syn på kroppen og hvordan den fungerer? Det virker, slik jeg leser dette, som at kroppen ved en sykdom kun kan rettes opp gjennom ytre stimuli. Vi er da en organisme, et selvorganisert system? Når en organisme på en eller annen måte er "truet" vil den utvise en rekke beskyttende strategier, f.eks. er tilstanden av feber kroppens respons på et virus og kroppens forsøk på å rette opp og skille ut viruset. (Har vi noen leger her, må dere gjerne rette på meg.) Organismen vil alltid søke mot den "friskeste" eller "sterkeste" tilstanden den kan oppnå, og den vil søke mot å bevare seg selv, det er da selve definisjonen på liv? Enhver praksis som forsøker å bygge på kroppens evne til å opprettholde seg selv vil jeg være positiv åpen til, selv om jeg ikke tror homeopati har løsningene her.

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Som flere andre har nevnt, det jeg mente når jeg svarte endorfiner, er at kroppen ordner opp med smerter selv ved å produsere med endorfiner når man har vondt.

Jeg dro ikke inn veterinærtjenester fordi de er dyre, men fordi at veterinærer gjerne foreslår behandlinger som ikke nødvendigvis vil gjøre noen større forskjell på hundens tilstand. 2 dager med diare f.eks, da bør du kjøpe skånefor som veterinæren "tilfeldigvis" selger. Er hunden din sint, redd, tynn, skal ikke gå i avl - kastrer. Er hunden skuddredd, prøv DAP og iHarmonica.

Her på sonen gjør vi det ja, her på sonen stiller vi spørsmålstegn ved alt fra veterinærtjenester til oppdretters hannhundvalg til behovet for vaksiner hvert år osv. Vanlige hundeeiere gjør ikke det. Vanlige hundeeiere tar hva veterinærer (og oppdrettere) sier for god fisk, og gjør stort sett som de får beskjed om.

Men for min del, som både er kronisk syk selv, og har en kronisk syk hund, og har opplevd at skolemedisin kan bare hjelpe oss så langt, så blir jeg smålig irritert over det at man tror at skolemedisin kan kurere alt. Min erfaring er at den kan ikke det -. og for egen del, så hender det til og med at skolemedisin gjør minst like mye skade som den reparerer. Jeg har f.eks nettopp satt Nora på nok en kortisonkur, det kan jo hende den funker i år, ikke sant, selv om jeg veit at kortison forkorter livet hennes.

Nå har jeg alt prøvd homøopat-behandling på Nora, ikke fordi jeg er en lettlurt sucker som går på alt folk sier - da hadde jeg jo tatt meg en tur til "heksedoktoren" her oppe som ikke engang trenger å se bikkja for å kurere henne da - men fordi at de 150 kr det kosta for å teste det ut, er vel verdt det. Og jeg kan kjøre ganske mange runder med homøopat-medisiner som ikke funker, for samme sum som jeg har brukt på spesialforet som blir solgt av veterinæren som heller ikke funket (840 føkkings kroner for 10 kg fôr - som bare har gjort bikkja tynn og sulten btw, hun klør like mye som før. Jeg har brukt 2000 kr bare på mat til bikkja de 4 siste månedene, så lettlurt er jeg).

- Og, bivirkningen ved å prøve homøopat-medisiner på Nora som ikke funka, var bare at hun fortsetter å klø. Bivirkningen ved bruk av kortison er litt mer alvorlig enn det..

Det er den nedlatende holdningen til folk som prøver alternativ behandling som irriterer meg. Mange av oss som prøver det, har alt prøvd skolemedisin, og er kanskje litt små-desperate etter å finne noe som funker. Noen av oss har kanskje hatt hunder før der skolemedisinsk løsning har gjort vondt verre (som kastrering av en engstelig hund - kastrering er jo universalløsning på ganske mange problemer i skolemedisin), eller ikke hjulpet i det hele tatt.

Det er ingne bivirkning nei. Problemet er som jeg har sagt over, at man støtter en millionindustri som utnytter folk i sårbare posisjoner og toleransen for et slikt "åpent sinn" kan føre til at folk i villrede oppsøker alternativmedisin istedenfor ordentlig medisin

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sier "det skader ikke prøve." Nei det gjør jo ikke det, sånn sett, man vil ikke bli sykere av det. Problemet er at dette er en milliardindustri som utnytter mennesker i veldig sårbare situasjoner, hvor folk er desperate og tømmer lommebøkene sine. I noen tilfeller oppsøker faktisk noen mennesker slik alternativ behandling ISTEDENFOR å gå til ordentlig lege i livstruende situasjoner. Det er DA dette blir farlig.

Dette er jeg klinkende enig i, og det du ellers skriver er svært fornuftig. Jeg har forøvrig ikke sagt at det ikke skader å prøve, så det er ikke riktig at "alle" sier dette. Jeg ville vært svært skeptisk til å om noen nære venner eller familie faktisk prøver dette, og ville sagt det til de. Jeg ville aldri gått til homeopat selv.

Min kritikk har handlet om hva et "vitenskapelig bevis" er. Det er ikke et vitenskapelig bevis at homeopati bryter med all kjent viten og biokjemiske prinsipper, for eksempel. Det er et argument imot homeopati, et argument jeg selv aksepterer, men ikke et vitenskapelig bevis. Homeopati er ikke "motbevist". Dessverre, kanskje, hvis vi tar slike problemstillinger som du viser til ovenfor med i betraktningen.

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Helt riktig, men endrer det hva jeg skrev (som riktig nok var formulert svært spørrende)? Må en prosess være vilje- eller meningsstyrt for å opprettholde likevekt? Det er ikke et argument for teleologi, at organismer søker mot et mål, å hevde at organisme f.eks. har en evne til selvoppholdelse? Ta genetikk, det er ingen intensjon eller vilje bak gener, men de vil tendere mot å kopiere seg selv? Det samme kan vel sies om f.eks. gaia-hypotesen, som etter hvert er ganske akseptert? Det er ingen intensjon eller vilje bak prosessen, men en selvregulerende mekanisme som holder klima og atmosfærens sammensetning på et relativt stabilt nivå. (Ingenting av dette er et argument for homeopati, nå er jeg kun interessert i selvregulerende mekanismer, både biologiske og andre, i seg selv. Jeg er ikke biolog, og min kjennskap til faget kommer i hovedsak gjennom populærvitenskap, ikke lærebøker, så jeg er helt sikkert upresis i måten jeg skriver på.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir du ikke skeptisk når du ikke vet hvordan preparatene får det til å funke? Spesielt når du er biolog? Som biolog synes jeg det er fullstendig ulogisk og strider mot det jeg har brukt 3 år på å lære meg. For når det ikke er noe virkningsstoff (og om det er et virkningsstoff, er det et middel som i vanlig dose ville framkalt symptomer på det man forsøker å kurere), hvordan KAN det ha noen effekt? Kroppen produserer stoffer selv ja. Men kan et preparat med ingenting i (det er jo sukker og vann i pillene da, kanskje det er effekt nok, jeg vet ikke detaljene om sukker og vanns effekt biokjemisk på sykdommer) skal påvirke kroppen?

Vi vet ikke hvordan paracetamol virker heller, blir du skeptisk av det?

Njaa... Reaksjoner i kroppen settes igang av kjemiske endringer. Ikke fordi kroppen på noen måte "søker" å bli frisk. Det skjer - fordi de individene som ikke hadde de kjemiske egenskapene til å motkjempe sykdom overlevde. Det er ikke noen indre vilje/meningsstyrt prossess som skjer i cellene i kroppen og stoffene.

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei; på grunn av kjemiske endringer i kroppen, som gir kroppen beskjed om at den ikke er i homeostase (likevekt), søker kroppen å endre dette slik at den igjen kommer i balanse. Dette skjer med positiv og negativ feedback, og vi har uttallige systemer som skal holde orden på dette.

Et eksempel er feber, som aktiverer kroppens forsvar ved infeksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...