Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideer til oppmuntring av syk venninne (sterk ME)


borderen
 Share

Recommended Posts

Ei god venninne blir bare sykere og sykere av "utmattelses-syndrom", ME. Naturlig nok har hun også noe depresjon. Nå har hun snart bursdag og jeg funderer hele døgnet på hva jeg kan gjøre for at den dagen kan bli litt mindre dritt enn alle andre dager. Jeg hadde tenkt kjøre til en bålplass, slepe henne frem, la henne ligge på en haug av saueskinn sammen med hundene mens jeg kunne stekt pinnebrød og pølser til oss. Desverre tror jeg det blir vanskelig å gjennomføre uten at hun blir helt utmattet. Vi snakker her om ei som tidligere var svært aktitv innen dans, politisk engasjert, kreativ, morsom, ideelistisk og livsnyter til det fulle.

Alt som innebærer lyd og bilde er uaktuelt (film, bok, musikk) og alt som innebærer fysisk aktivitet (ink gå og sitte) er uaktuelt.

Hva ville dere gjort? Ta med bakst, gi massasje og kose med en hund kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt avhengig av hvor dårlig hun er så kan spabehandling/aromaterapi e.l. være noe, kanskje? Det er som oftest dempet lyd og lys, og noen som steller og tar vare på kroppen din (og holder den varm!) samtidig som massasje o.l. stimulerer blodsirkulasjonen i hele kroppen.

En av mine favorittaktiviteter når jeg trenger å slappe av, selv om det krever et lite minimum av energi.

Om det blir for slitsomt, kanskje bestille en hjemmemassør som kan gi dere begge en omgang? (en sånn ordentlig massør, altså :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke budsjettet ditt, men jeg hadde laget en goodiebag til henne med ting du vet er vitkige for henne og som i tillegg er personlig. Små gavekort på massasje (slik at hun selv kan velge et øyeblikk når hun har overskudd til å dra), fine kort med minner/historier om opplevelser dere har hatt sammen, det godteriet hun synes er godt, bilder, kanskje lage noe til henne (strikke/hekle/sy om du gjør slikt), skriv til henne hvorfor du er glad i henne og at du setter pris på henne, lys, blomster, ja du kjenner henne best.

Kanskje litt over the top, du legger jo lista selv der, men jeg ser at hun betyr mye for deg og at du ønsker å vise det til henne. Det er en så utrolig fin ting, og ved å fokusere på historien dere har sammen og de tingene du liker ved henne og som gjør henne spesiell, så setter du fokus på den hun er og ikke det hun har mistet. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode forslag! Pledd, noe godt å drikke og lys (men uten duft) var en god ide. Skulle så ønske jeg kunne gitt henne en god bok!

Hvis hun har sterk MH, så kan bål (lys) være veldig slitsomt :)

En aktivitet med minst mulig inntrykk, stress og folk, kanskje? Er det et hundemenneske? :)

Ja, det er godt poeng. Jeg hadde tenkt å ta det midt på dagen i dagslys, men nå som hun ble enda dårligere faller det bort, ja.

Det er så kjipt å skulle gi en gave som ikke gir noen følelse for henne, fordi det vil bli for mye inntrykk og stress! Hun er ikke hundemenneske, men i sommer når hun var bedre gikk hun litt med en hund og ble veldig glad i det og følte at det var veldig beroligende og givende :)

SPA er nok litt mye for både budsjettet mitt og hennes utholdenhet, men jeg kan høre om hun har lyst, så kan vennegjengen spleise! Goodebag var god ide! Likte godt tanken på bilder, slik at hun kan se på bildene og sette seg inn i hvor frisk hun var da (sånne ting er visst veldig viktig for å bli friskere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode forslag! Pledd, noe godt å drikke og lys (men uten duft) var en god ide. Skulle så ønske jeg kunne gitt henne en god bok!

Ja, det er godt poeng. Jeg hadde tenkt å ta det midt på dagen i dagslys, men nå som hun ble enda dårligere faller det bort, ja.

Det er så kjipt å skulle gi en gave som ikke gir noen følelse for henne, fordi det vil bli for mye inntrykk og stress! Hun er ikke hundemenneske, men i sommer når hun var bedre gikk hun litt med en hund og ble veldig glad i det og følte at det var veldig beroligende og givende :)

SPA er nok litt mye for både budsjettet mitt og hennes utholdenhet, men jeg kan høre om hun har lyst, så kan vennegjengen spleise! Goodebag var god ide! Likte godt tanken på bilder, slik at hun kan se på bildene og sette seg inn i hvor frisk hun var da (sånne ting er visst veldig viktig for å bli friskere).

Jeg skrev MH i stede for ME :lol:

Det trenger ikke å være noe "stort". Tenk at du skal gjøre en liten foranding i hennes hverdag en time feks, det kan være utrolig godt. Hvis hennes hverdag er å ligge i sengen, så sier det seg selv at dette blir man lei av.

Lufte hundene en plass nær hjemmet hvor dere kan sette dere ned mens hundene får springe løs? Ta med varm kakao og noe du har bakt?

Lage fruktsalat hjemme hos henne?

I tillegg så hadde jeg skrevet et kort med en fin tekst, og gjerne noen minner som dere har sammen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra hjem til henne og skjem henne bort på hennes premisser :) Lag mat (eller kjøp med noe), tenn lys og lag fin stemning, ta med noe god drikke (enten det er te eller vin), ta gjerne med en hund om hun liker og kose på de, og så kan dere jo utover det bare ta dagen som den kommer. Jeg tenker at det er greit og holde det lite og rolig, blir det for mye ender det i verste fall opp med og bli mer negativt enn positivt. Og tross alt, det beste man kan få når man har det vanskelig er bekreftelse på at man har venner som bryr seg og som vil være med seg, om så man bare skal sitte der sammen :) Rett og slett venner som er der samme hva.

En fin kveld er jo en gave i seg selv, men viss man vil gi mer så tenker jeg at noe personlig som bildeminner etc er kjempe fint og få, både rørende og inspirerende.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mange fine forslag her, synes jeg! Det med å gi minner, enten i form av en opplevelse, eller kanskje aller mest i form av å skrive ned ting dere har gjort eller gi henne bilder av det dere har gjort sammen, f.eks en fotobok, tror jeg kan være veldig fint. Eller kanskje ei notatbok hvor hun kan skrive ned drømmene sine, det hun er takknemlig for, eller rett og slett ei "drittbok" hvor hun får tømt seg for det som er kjipt. Kanskje også finne noe som kan være med på å inspirere og holde motet og håpet oppe?

Ellers er pledd og ullklær fint, så får hun hjelp til å holde varmen. Eller et hjemmestrikket skjerf som kan symbolisere vennskapet deres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...