Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Håper noen har gode råd til meg her :)

Saken er den at valpen på 6 1/2 mnd ikke lenger trives i bilen.. Tidligere hoppet hun opp med frambena og jeg løftet bakparten opp i bilen. Hun gikk villig inn i buret og satte seg/la seg ned med en gang, og sovnet eller lå i ro hele bilturen. Har gått helt smertefritt i ca 4 mnd.

Nå klarer hun ikke å finne roen, hun puster og peser, legger seg aldri ned men sitter og lener seg inntil veggen på buret og hun ser rett og slett veldig utilpass ut. Når bilen står i ro eller stopper begynner hun fort å pipe, og piper litt når hun har kommet ut av bilen også. Det ser ut som hun ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg på en måte. Det er akkurat samme reaksjon om jeg kjører sakte eller fort, kort eller langt, temperaturen i bilen, om det er lyst eller mørkt, om jeg har på musikk eller ikke, om der er andre i bilen, om hun har blitt aktivisert først eller ikke osv..

Noen som har tanker om hva dette kan være og tips til hva jeg kan gjøre? Får litt vondt av henne når hun sitter baki der og peser som om hun har løpt en maraton.. :hmm:

Skrevet

Takk for svar dere :)

Kan så klart være forventning til at noe artig skal skje. Er min første hund, så er noob på absolutt alt. Veldig greit å høre om råd her inne :P Har prøvd å variere med hvor langt vi kjører og at det av og til skjer noe gøy, noen ganger må hun vente mens jeg gjør ærend, og noen ganger skjer det absolutt ingenting. (Lest på sonen at det er lurt for å prøve å unngå denne forventningsgreia :cool: )

Skal stikke til dyrlegen i morgen og sjekke ut bilsyketablett! Har rett og slett ikke tenkt på at det kan være det, men det kan jo godt være det i og med hun ser så utilpass ut. Får håpe vi får ordnings på det fort! :)

  • Like 1
Skrevet

Har du flyttet buret? Tenker om du har flyttet det fra baksete til bagasjerom eller omvendt?

Nei, buret står der det alltid har stått - i bagasjerommet. Der kan hun se ut om hun sitter.

Skrevet

Har du prøvd å legge et teppe over buret mens dere kjører, så hun ikke kan se ut?

Nei, det har jeg ikke prøvd. Vil det kunne hjelpe mot bilsyke? Eller er det for å senke evt. forventninger?

Tenker at det kanskje kan bli fort varmt og tung luft der inne da? Har polarhund, så hun trives best i kulde :thumbs:

Buret er for øvrig et slikt trønderbur, så det er delvis tett på tre av sidene.

Har vært å fått tak i bilsyketablett nå, og skal teste ut senere :)

Skrevet

Hvis tabeletten ikke virker og hunden ikke virker syk (sikler,kvalm) så er det nok kanskje stress i forbindelse med forventning. Med tiden har hunden lært at å kjøre bil fører til noe morsomt og hunden blir veldig gira/stresset. Har hatt noen slike selv.

Men vanskelig å si uten å se det selv. Kan jo godt være at hunden er dårlig, kanskje for varm som du sier?

Skrevet

Nei, det har jeg ikke prøvd. Vil det kunne hjelpe mot bilsyke? Eller er det for å senke evt. forventninger?

Tenker at det kanskje kan bli fort varmt og tung luft der inne da? Har polarhund, så hun trives best i kulde :thumbs:

Buret er for øvrig et slikt trønderbur, så det er delvis tett på tre av sidene.

Har vært å fått tak i bilsyketablett nå, og skal teste ut senere :)

Det kan være verdt å prøve i alle fall. Først og fremst mot bilsyke, eller generelt at de blir litt roligere når de slipper å se alle bevegelsene som farer forbi i full fart. Hunder er forskjellige der, men det skader i alle fall ikke å prøve for å se om det hjelper. Du legger ikke teppet over hele buret, men bare øverst, der hvor hun har sikt ut. Jeg prøvde tilsvarende med labradoren min (som også hadde Trønderbur) da hun i en liten periode ulte i bilen som valp. Det hjalp. :)

Skrevet

Tusen takk for tips alle sammen :)

Da skal vi prøve ut tabletten, og hvis ikke det hjelper vil jeg tro det er forventninger som dere sier. Da får vi legge et teppe øverst og øve på å bare kjøre uten at det skjer noe spesielt :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Dekk til hele buret med teppe, ta deg en valium og kjør *ler* (eller ikke) - men mitt poeng er at DU må slappe av, hun merker at du spenner deg og blir bekymret og det smitter over. Det kan være at hun første gang dere opplevde dette var litt smådårlig/kvalm og så har du gjort det til ett større problem fordi du stresser med det.

1. Dekk til hele buret

2. Kjør til ett sted hvor hun kan ha det gøy

3. Ikke snakk til hunden underveis (da merker hun at du stresser med at hun stresser osv.)

4. Pust med magen.

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...