Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon i morgen


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror jeg hadde vært streng. Å bite folk er IKKE greit uansett hvor frustrert man er, i min bok. Jeg kan forstå redsel for at ting skal gjøre vondt osv, og at ting gjør vondt. Men hunden må stole p

Fikk bare lyst til å si at du er kjempeflink Klematis - høres ut som han får den beste pleien han kan få hos deg

Nå har ikke jeg sett epikrisen til hunden, men han burde bruker beinet mer nå, for å aktivisere musklene så de ikke blir atrofiert. Gå saaakte med bånd så han føler seg trygg til å sette det ned når

Guest Klematis

Jeg er jo fryktelig glad i den lille krabaten, og han har fortjent så mye mer enn dette livet han har hatt til nå.

Selv om vi har hatt det veldig fint også, har han hatt så mange plager, så mye vondt, så mange operasjoner,og det er jo ikke slik det skal være når man ikke er to år engang.

Rehabiliteringsdamen, som var veldig snill og ville gi meg ganske mye rabatt fordi Agria ikke dekker rehabilitering, sa at det andre bakbeinet nå er utsatt for overbelastning, på grunn av at han humper rundt på det opererte beinet noe som kan medføre at han får tilsvarende problemer der det ikke er operert. Det kom ikke som noen bombe akkurat, jeg vet han har grad 1 på det andre beinet, selv om han ikke har symptomer. Er det ikke det ene, så er det det andre, det er vi jo vant til nå:)

Jeg håper jo det at han går såpass mye på beinet nå, gjør at vi greier å holde begge beina under kontroll, for er det noe jeg virkelig håper den lille tassen slipper på en veldig lang stund nå, så er det flere operasjoner.

Jeg er veldig spent på å prøve tredemølle i vann, og hun mente at øvelsen sitte bamse ikke hadde mye for seg, det var bedre å sitte-stå-sitte-stå, hun skulle gi meg et treningsprogram.

Jeg krysser alt jeg har for at 2014 blir et år uten operasjoner for min lille venn:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dette går bare èn vei, og det er framover!

Jeg synes han blir bedre og bedre for hver dag, han er SÅ flink til å bruke beinet sitt, at jeg nesten har lurt på om det er nødvendig å prøve tredemølle i vann med vekter på beinet akkurat nå, jeg er nemlig nysgjerrig på hvordan virkningen av den siste sprøyta blir, og vi har tredemølle-time dagen etter den siste sprøyta. Blander jeg inn tredemølle til uka, så vet jeg jo ikke hva som gjør at beinet evt blir enda bedre, om det er sprøyta, eller tredemølla.

Vurderer om jeg skal utsette den tredemølle-timen, til jeg vet hvordan resultatene etter siste Cartrophen-sprøyte blir.

Det er jo ingen tvil lenger om at sprøytene har en god virkning på min hund.

Skal tenke litt mer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da er siste Cartrophen-sprøyte satt, og nå er vi ferdige på Drammen dyreklinikk.

De mente tiden vil gjøre beinet hans bra. Jaja, det kan jo hende, men jeg har har jo allerede ordnet time til tredemølle i vann, da får han også laserbehandling, og vi får diverse øvelser, og det vil skje i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Denne tråden blir jo aldri ferdig.. Jaja, får håpe noen får bruk for informasjonen en dag.

Da har vi vært hos en veldig hyggelig dame hos Eiker dyreklinikk, som driver med rehabilitering.

Og junior har testet tredemølle i vann.

Mine bekymringer angående hans vann-angst viste seg å ikke være noe problem i det hele tatt. Han lurte litt på hva i all verden dette var for noe merkelig med en gang, og satte en fot på kanten, og prøvde å løfte den ene foten etter den andre, og håpet nok på at vannet skulle forsvinne. Der tok han feil fant han ut ganske fort.

Vi gjorde det slik at jeg sto foran, og så på han gjennom vinduet, og holdt i båndet (Han hadde på seg selen sin), så han ikke fikk gått bakover.

Det tok ikke lang tid før han skjønte poenget, og løfta beina så høyt han greide.

Med masse rosende ord forstod han at dette ikke var farlig, og det virket som at han ble motivert til å prøve enda mer.

Vi skal dit en gang i uka, neste gang skal vi øke tempoet, og ha i litt mer vann.

Vi skal gjøre flere øvelser, b.l.a sitt-stå-sitt-stå, også har jeg en stige jeg skal legge på bakken, som han skal trå gjennom, med et bein mellom hvert trinn, så han må løfte beina skikkelig, og strekke seg ut. Hun sender flere øvelser på mail i morgen.

Hun så at han har fått litt feilstilling i kroppen, for han går litt som en gammel mann, litt lut holdning.

Hvis jeg hadde badekar kunne jeg prøve det. Det har jeg ikke, men jeg har et akvarie uten fisk, som han passer fint oppi, så skal jeg se om han vil bruke bakbeina, om jeg holder han under magen. Det er verdt et forsøk.

Hun synes at han går veldig fint på beinet, det er når han kommer opp i fart at han fortsatt hopper over et skritt, eller velger å holde beinet opp.

Det ser ikke ut som om det er nødvendig å bruke vekter, i og med at han bruker beinet så mye som han gjør.

Han mangler muskulatur, som skal bygges opp igjen, og vi skal gå noen runder i dyp snø.

Jeg spurte om jeg kan prøve agility med han når han har blitt frisk, eller om jeg kan glemme det for all fremtid når han er operert for PL,men hun sa at når han er helt frisk, er det ingen begrensninger, for da er han frisk.

Jeg vet ikke om jeg tør det m.t.p at han har grad 1 på det andre beinet (selv om han ikke har symptomer), men da er altså ikke alt håp ute for å teste ut litt når han har med seg alle beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Glemte å få med at kroppen skal masseres. Spesielt beinet. Det skal beveges frem og tilbake. Og han skal sitte på fanget mitt, og så skal han trå med bakbeina annenhver gang. Bare bra hvis jeg sitter litt urolig, så han må trå skikkelig med beina. Ja, det var vel det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han synes den stigen jeg la på plassen her ute var veldig skummel, og ville ikke gjennom den, nei. Der gikk grensa, gitt.

I kveld skal jeg putte han i akvariet, så skal vi se hva han tenker om den saken:0)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi, mye nytt for gutten nå.

På en så liten hund kan du også legge noen litt tykke pinner på bakken som han skal gå over, kanskje det ikke er så skummelt som når han ser hele den digre stigen som ligger på bakken (og helt sikkert spiser hunder :P ).

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde hatt liten hund så jeg kunne svømt den hjemme, husk å gi han pauser i svømmingen, trenger ikke svømme mer enn ett minutt også pause i starten, også starter han å svømme igjen, gjør dette 5-6ganger (han skal rehabiliteres, ikke trenes ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Skal prøve med noen pinner istedenfor, siden den stigen er skummel:)

Den akvarieseansen fungerte ikke så bra, nei..

Akvariet er ikke større enn at han egentlig kan stå, og når jeg løfter han, og holder han under magen, klamrer han seg fast til armen min og kaver febrilsk med frambeina, mens bakbeina rører seg ikke. Han tror vel at jeg prøver å drunke han, antakelig. Stakkars, hvis han bare skjønte hva jeg holdt på med.

Han ble jo ren og pen da, om ikke annet.

Noen tips?

Her er gutten i badet, før jeg fylte helt opp med vann.

MzZsOG16.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt han er oppi der, ser litt fortvilet ut :o

Du kan enten bruke håndkle eller sele for å støtte han,da er det ikke så lett for han og klamre seg til armen din.

Det perfekte hadde vært en svømmevest med håndtak på ryggen, da hadde han kjent at han fikk hjelp av vesten og kanskje blitt mer trygg på svømmingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han la igjen mye pels i akvariet, så han blir veldig stresset av det.

Jeg har en svømmevest, men den er ganske klumpete og stor og tykk, så jeg tror det kan bli trangt i akvariet med den på.

Utfordringen er at han blir veldig redd hvis han må svømme selv, for da får han vann i nesa.

Kanskje jeg burde la han slippe å kave rundt i akvariet, og la tredemølla ta seg av den biten en gang i uka.

Vi har gått mye i dyp snø i dag, og gått over pinner i stua, jeg synes han hinker mindre og mindre.

Mulig det blir litt mye styr for han på en gang nå, han ble veldig grinete da jeg masserte beinet hans i dag, og det er lenge siden han har blitt sur for det nå. Han gir seg fort når han får beskjed om å kutte ut, men slikker seg veldig rundt munnen, og er tydelig lite komfortabel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I morgen er det tredemølle igjen, og jeg tror jeg har analysert meg frem til at han har smerter i det lille beinet.

Bikkja mi er nemlig ikke en som ikke vil gå tur til vanlig, men nå setter han seg ned, og vil ikke gå så mye som en meter, han er stressa når jeg nærmer meg beinet, og det virker som om det er noe som plager min lille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Rehabiliteringsdamen har et 3 måneders-perspektiv på behandlingen av junior, så det er visst bare å smøre seg med tålmodighet.

Hun tror ikke han har spesielt vondt i beinet, for han reagerer ikke når hun tar i han.

Så da assosierer han meg med noe som har gjort vondt, eller at det er jeg som alltid tar han med til dyrlegen, der hvor det alltid er vondt å være, og det er jo jeg som gjør øvelser med han, som kanskje heller ikke er helt smertefritt.

Hun synes han har kommet langt, det var mer vann og høyere tempo på tredemølla nå, og han jobber som bare det. Ingenting å si på innsatsen.

Nå skal vi gå i åttetall, og han skal danse litt fremover og bakover på mykt underlag, pluss å gå i dyp snø. Og strekke begge beina, og massere.

Det er visst enda en feil på han, ikke at jeg blir sjokkert.

Noe av grunnen til at han går som en gammel mann, kan være at bakbeina hans er for rette, han trår ikke like langt bakover som han skulle gjort. Hun vet ikke om det kommer av skaden, eller om han alltid har vært sånn, og jeg kan ikke si jeg har tenkt over det før. Det hadde ikke nødvendigvis noe å si at bakbeina er for rette, med mindre det er derfor han holder beinet opp i høyere fart, fordi han egentlig ikke trenger å sette det ned, i og med at han ikke trår slik han skulle gjort i utgangspunktet. Det ville heller ikke vært bra på utstilling, uten at det har noe å si, det toget gikk for mange skader siden.

Han er litt ustabil for tiden, litt sint på både andre hunder og mennesker/barn, dvs jeg tror han er fryktaggressiv. Jeg synes han virker mye redd for tiden, og jeg kjenner han ikke helt igjen. Dvs, han er da fortsatt stort sett en blid og glad hund, men han virker plutselig så redd, og da reagerer han med å bli sint. Han var aldri slik tidligere, ikke på den måten. Det er kanskje ikke så greit når man blir angrepet av andre hunder, har hatt mange vondter og mange operasjoner, enhver kunne vel fått litt problemer med å beholde humøret hele tiden, da.

Vi har litt å jobbe med, på både den ene og den andre måten.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke tror jeg har den kompetansen som trengs for å fikse alt dette på egenhånd, så vi får høre med noen som kan veilede oss på veien.

Noen mener jeg bare skal kjefte og "ta" han, men jeg tror ikke det er løsningen, han blir ikke mindre redd av det, heller tvert imot tipper jeg, og jeg har ikke lyst til å være en hundeeier som reagerer slik mot hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite obs, mengden med vann har ikke noe med vanskelighetsgraden å gjøre ;)

Vi fyller i vann for å få frem riktig bevegelse i et bestemt ledd feks.

Har man en hund som ikke klarer å bevege seg så mye etter operasjon (ofte etter påkjørseler) så fylles det i mye vann, hunden blir da "lettere" (flyter opp i vannet), og dermed får den støtte av vannet.

Har man en hund som "drar" mye på beina sine, så fyller mann ikke så mye vann oppi, og setter farten opp så den går i ganske raskt skritt, da vil hunden automatisk løfte bedre på beina ;)

Det er veldig gøy å se hva vannhøyden har å si på bevegelsene, jeg pleier å bruke forskjellige "høyder"

i treningen til pasientene for å se hvordan bevegelsene er og hvordan leddene reagerer på de forskjellige vannhøydene, også jobber vi ut i fra det med både tid og farten på mølla ;)

Jeg syntes vanntredemøllen er mer interessant enn svømming, for der får vi sett helt nøyaktig hvordan bevegelsene er, og hvordan leddene reagerer under treningen.

Det er så mange eiere som BARE tenker svømming (noen ganger litt vanskelig når vi anbefaler vanntredemøllen, for de er så motiverte på svømming, av en eller annen grunn), det er en veldig fin treningsmåte, men de fleste blir veldig overrasket over hvor effektiv treningen er på vanntredemøllen og de fleste følger godt med når jeg forklarer om hunden dems sin bevegelser osv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istedet for akvarium så kanskje du bare kan kjøpe en plastbalje? Slik som er ment som "badekar" til hunder (eller unger). Hunden din er jo ikke så stor så det er sikkert stort nok til at han ikke når ned og at han kan ha på flytevest også svømme mens du holder i. :) Håper han blir bedre snart, utrolig bra innsats av deg ihvertfall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes det går bedre og bedre med beinet, så lenge jeg er nøye med å ikke gå for langt, og ikke for fort.

Han kan styre seg for disse øvelsene vi gjør, men jeg prøver så godt jeg kan. Det er utrolig hva som godtas med et lass med godbiter i umiddelbar nærhet, selv om det ser ut som om han tenker "Jeg er SÅ lei alt dette tullet du driver med, mamma"

Humøret hans er også bedre, skal ikke se bort ifra at jeg synes han oppfører seg merkelig fordi jeg er litt hønemor og bekymra.

Kanskje han blir stressa av at jeg oppfører meg rart overfor han, uten at jeg tenker over det.

Han har vært veldig blid nå i det siste.

Jeg vet jo hvor mye han misliker å oppholde seg i vann, så jeg er veldig stolt av innsatsen hans. Det er ikke noe tull, ingen panikk, han gjør akkurat det han får beskjed om, og jobber på som bare det. Det hjelper sikkert på at jeg står å heier på han gjennom vinduet, det ser i allefall ut som om han blir motivert av det.

Han er jo overhodet ikke interessert i fremmede, men rehabiliteringsdamen greide å komme på godfot med han sist, hun fikk til og med lov til å klappe han.

Og hun er så fornøyd med hvordan han går, og hvordan han har kommet seg.

Jeg har full tillitt til at denne damen skal klare å hjelpe oss, slik at jeg får turkameraten min tilbake.

Det tar den tiden og pengene det tar, bare han blir frisk, så er det det som betyr noe.

Vi gleder oss sånn begge to til vi kan gå lange og gode skogsturer sammen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da var vi ferdige med rehabilitering uke 3.

Og det var stort sett bare positive tilbakemeldinger å få, de kom faktisk på løpende bånd, og jeg trodde nesten ikke mine egne ører.

Beinet er MYE bedre enn forrige gang, hun ser at treningen vi gjør hjemme gir resultater, han bygger muskelmasse, og bruker beinet mye bedre enn forrige gang.

Humøret på pasienten selv er strålende om dagen, han skinner om kapp med julestjerna i vinduet, og er visst meget fornøyd med tilværelsen for tiden.

Han får lov til å leke nå, da drar vi i hver vår ende av et dødt dyr (Disse lange tøydyrene), og han går/løper rundt og rundt armen min,for å få den bevegelsen man vanligvis får i åttetall. Han synes det er veldig gøy, og så lenge vi er forsiktige, og ikke gjør det på glatt underlag hvor han kan skli, er det helt topp.

Han fikk masse skryt av damen, hun sa at det er ikke mange hunder som takler tredemølle i vann så raskt som han, han går som en helt, er meget konsentrert, og gir alt han har. Jeg synes det er en utrolig bra innsats, og av en som misliker vann så sterkt som han er det utrolig at det ikke er protester overhodet. Hun sa at hun liker han godt, synes han er en festlig hund, som virker rolig, snill og trygg på seg selv. Det har hun sikkert sagt til mange andre også, men det er hyggelig å høre at hun er fornøyd med bikkja mi likevel.

Nå skal vi gå opp og ned trapper, vi skal fortsette med å sitte-stå, vi skal gi i åttetall, han skal gå i dyp snø, han skal danse på mykt underlag,vi må få tak i en ball han skal balansere på, og han skal gå bratt oppover. Jeg må finne noe som han kan gå bratt oppover på.

Hun sa at det er mulig han har en låsning nederst i ryggen, omtrent i bekkenområdet, fordi han tydelig har ubehag når han blir massert. Hun tror helst at det bare er at han er stiv, fordi han har hinket rundt så lenge,og derfor er det viktig å gå bratt oppover, det var også en øvelse hvor han skal stå på en bok med frambeina, så skal jeg ta en godbit å føre bakover nesa på han, så han må strekke seg bakover.

Nå skal vi ikke dit igjen før 13 januar, og hun tror ikke vi trenger å komme dit mer enn 2 ganger til.

Hun synes han er så bra nå, og tror at den hinkingen som er igjen, kommer av latskap, og at det sitter i hodet, og ingen andre steder.

Neste gang skal vi se om ryggen hans er bedre, hvis det er en låsning han sliter med, så skal vi til kiropraktor, hun kjenner en hun samarbeider litt med.

Jeg skal anbefale den damen til alle som måtte ha behov for rehabilitering på hunden sin, hun gikk ned i pris fordi Agria ikke dekker rehabilitering på min forsikring, og hun er tydelig ikke bare ute etter penger, men oppriktig interessert i at hunden min skal bli frisk, og hun virker veldig flink. Fikk beskjed om at det bare var å ringe om jeg hadde noen spørsmål før vi skal dit neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre at han har blitt så mye bedre, veldig lettende forfor deg.

Det med prisen kan være at han er liten, da er det lettere å gå ned i prisen fordi han er lettere å jobbe med ;)

Husk på det når du anbefaler det, så ikke det kommer mange som venter seg lavere pris av hun, ikke sikkert hun blir så glad i deg om du forteller "alle" om deres avtale ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det hørtes mer ut som om hun gjør det fordi hun synes det er viktig at dyrene blir behandlet, men prisen får bli en sak mellom henne og kunden, jeg hadde brukt henne selv om hun tok full pris, må man så må man. Heldigvis kjenner jeg ingen med hunder i samme situasjon,så jeg håper jeg slipper å anbefale henne videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I dag dro jeg inn den store treningsballen som han skal balansere rundt på.

Det var kjempeskummelt, og han ble veldig opprørt over den store, hvite saken som plutselig sto midt på stuegulvet hans,satte igang en bjeffekonsert som varte lenge og vel, og når han var ferdig med den løp han å gjemte seg bak sofaen, og jeg fikk nesten ikke fisket han frem igjen. Vi prøvde den litt likevel, og det gikk helt greit.

Nå ligger han i sofaen og tar seg en liten hvil, mens han kikker stygt bort på ballen.

Han setter stor pris på at vi kan gå lengre turer nå, vi fikk til fire av dem i går pluss diverse øvelser uten at beinet ser ut til å ha noen problemer med det. Fikk beskjed om å prøve meg litt frem, og ikke introdusere flere nye øvelser hver dag, for hvis beinet reagerer, vet jeg ikke hvilken øvelse det var som utløste det. Nå er det jo holkeføre overalt her, så det er jo en utfordring å passe på at hverken han eller jeg ramler og slår oss gule og blå. Han bør jo ikke skli på isen med beinet sitt heller.

Vi skulle jo finne noe han kan gå bratt oppover på, jeg har lett rundt i både huset, kjelleren og garasjen, men kan ikke si jeg finner noe som egner seg. Om noen har et godt tips, kom gjerne med det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Klematis

Tydelig at alt har en sammenheng, ja.

Junior er ikke redd for eller sint på andre hunder vi treffer lenger, han er ikke aggressiv mot barn som vil hilse, matlysten er tilbake, han glefser aldri mot meg lenger, og til og med mamma kommenterte at han virker så mye lykkeligere nå, hun sier hun ser det i øynene hans også.

Det er nok sant det. Det var tøffe tak en stund.

Det går bare bedre og bedre med han, nå går vi omtrent en time tur hver dag, delt opp i flere turer.

Jeg skulle likt å visst svaret på spørsmålet om han ville tatt disse fire operasjonene om igjen.

Jeg kunne droppet to av de, men da kunne han fått kreft, eller PL'en kunne utviklet seg mer. Kunne gitt han smertestillende, og latt han hoppe rundt på 3 bein. Øynene måtte vi uansett operert.

Av og til lurer jeg på om jeg gjorde det riktige, men det ser ut som om det går bra med han nå, endelig.

Og takk for det.

Håper livet begynner for han nå, at han kan få mange gode år uten skader, plager og smerter. Det har han virkelig fortjent, den tapre lille tassen. Neste måned blir han 2 år, da skal vi virkelig feire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...