Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon i morgen


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror jeg hadde vært streng. Å bite folk er IKKE greit uansett hvor frustrert man er, i min bok. Jeg kan forstå redsel for at ting skal gjøre vondt osv, og at ting gjør vondt. Men hunden må stole p

Fikk bare lyst til å si at du er kjempeflink Klematis - høres ut som han får den beste pleien han kan få hos deg

Nå har ikke jeg sett epikrisen til hunden, men han burde bruker beinet mer nå, for å aktivisere musklene så de ikke blir atrofiert. Gå saaakte med bånd så han føler seg trygg til å sette det ned når

Guest Klematis

Jeg er jo fryktelig glad i den lille krabaten, og han har fortjent så mye mer enn dette livet han har hatt til nå.

Selv om vi har hatt det veldig fint også, har han hatt så mange plager, så mye vondt, så mange operasjoner,og det er jo ikke slik det skal være når man ikke er to år engang.

Rehabiliteringsdamen, som var veldig snill og ville gi meg ganske mye rabatt fordi Agria ikke dekker rehabilitering, sa at det andre bakbeinet nå er utsatt for overbelastning, på grunn av at han humper rundt på det opererte beinet noe som kan medføre at han får tilsvarende problemer der det ikke er operert. Det kom ikke som noen bombe akkurat, jeg vet han har grad 1 på det andre beinet, selv om han ikke har symptomer. Er det ikke det ene, så er det det andre, det er vi jo vant til nå:)

Jeg håper jo det at han går såpass mye på beinet nå, gjør at vi greier å holde begge beina under kontroll, for er det noe jeg virkelig håper den lille tassen slipper på en veldig lang stund nå, så er det flere operasjoner.

Jeg er veldig spent på å prøve tredemølle i vann, og hun mente at øvelsen sitte bamse ikke hadde mye for seg, det var bedre å sitte-stå-sitte-stå, hun skulle gi meg et treningsprogram.

Jeg krysser alt jeg har for at 2014 blir et år uten operasjoner for min lille venn:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dette går bare èn vei, og det er framover!

Jeg synes han blir bedre og bedre for hver dag, han er SÅ flink til å bruke beinet sitt, at jeg nesten har lurt på om det er nødvendig å prøve tredemølle i vann med vekter på beinet akkurat nå, jeg er nemlig nysgjerrig på hvordan virkningen av den siste sprøyta blir, og vi har tredemølle-time dagen etter den siste sprøyta. Blander jeg inn tredemølle til uka, så vet jeg jo ikke hva som gjør at beinet evt blir enda bedre, om det er sprøyta, eller tredemølla.

Vurderer om jeg skal utsette den tredemølle-timen, til jeg vet hvordan resultatene etter siste Cartrophen-sprøyte blir.

Det er jo ingen tvil lenger om at sprøytene har en god virkning på min hund.

Skal tenke litt mer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da er siste Cartrophen-sprøyte satt, og nå er vi ferdige på Drammen dyreklinikk.

De mente tiden vil gjøre beinet hans bra. Jaja, det kan jo hende, men jeg har har jo allerede ordnet time til tredemølle i vann, da får han også laserbehandling, og vi får diverse øvelser, og det vil skje i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Denne tråden blir jo aldri ferdig.. Jaja, får håpe noen får bruk for informasjonen en dag.

Da har vi vært hos en veldig hyggelig dame hos Eiker dyreklinikk, som driver med rehabilitering.

Og junior har testet tredemølle i vann.

Mine bekymringer angående hans vann-angst viste seg å ikke være noe problem i det hele tatt. Han lurte litt på hva i all verden dette var for noe merkelig med en gang, og satte en fot på kanten, og prøvde å løfte den ene foten etter den andre, og håpet nok på at vannet skulle forsvinne. Der tok han feil fant han ut ganske fort.

Vi gjorde det slik at jeg sto foran, og så på han gjennom vinduet, og holdt i båndet (Han hadde på seg selen sin), så han ikke fikk gått bakover.

Det tok ikke lang tid før han skjønte poenget, og løfta beina så høyt han greide.

Med masse rosende ord forstod han at dette ikke var farlig, og det virket som at han ble motivert til å prøve enda mer.

Vi skal dit en gang i uka, neste gang skal vi øke tempoet, og ha i litt mer vann.

Vi skal gjøre flere øvelser, b.l.a sitt-stå-sitt-stå, også har jeg en stige jeg skal legge på bakken, som han skal trå gjennom, med et bein mellom hvert trinn, så han må løfte beina skikkelig, og strekke seg ut. Hun sender flere øvelser på mail i morgen.

Hun så at han har fått litt feilstilling i kroppen, for han går litt som en gammel mann, litt lut holdning.

Hvis jeg hadde badekar kunne jeg prøve det. Det har jeg ikke, men jeg har et akvarie uten fisk, som han passer fint oppi, så skal jeg se om han vil bruke bakbeina, om jeg holder han under magen. Det er verdt et forsøk.

Hun synes at han går veldig fint på beinet, det er når han kommer opp i fart at han fortsatt hopper over et skritt, eller velger å holde beinet opp.

Det ser ikke ut som om det er nødvendig å bruke vekter, i og med at han bruker beinet så mye som han gjør.

Han mangler muskulatur, som skal bygges opp igjen, og vi skal gå noen runder i dyp snø.

Jeg spurte om jeg kan prøve agility med han når han har blitt frisk, eller om jeg kan glemme det for all fremtid når han er operert for PL,men hun sa at når han er helt frisk, er det ingen begrensninger, for da er han frisk.

Jeg vet ikke om jeg tør det m.t.p at han har grad 1 på det andre beinet (selv om han ikke har symptomer), men da er altså ikke alt håp ute for å teste ut litt når han har med seg alle beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Glemte å få med at kroppen skal masseres. Spesielt beinet. Det skal beveges frem og tilbake. Og han skal sitte på fanget mitt, og så skal han trå med bakbeina annenhver gang. Bare bra hvis jeg sitter litt urolig, så han må trå skikkelig med beina. Ja, det var vel det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han synes den stigen jeg la på plassen her ute var veldig skummel, og ville ikke gjennom den, nei. Der gikk grensa, gitt.

I kveld skal jeg putte han i akvariet, så skal vi se hva han tenker om den saken:0)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi, mye nytt for gutten nå.

På en så liten hund kan du også legge noen litt tykke pinner på bakken som han skal gå over, kanskje det ikke er så skummelt som når han ser hele den digre stigen som ligger på bakken (og helt sikkert spiser hunder :P ).

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde hatt liten hund så jeg kunne svømt den hjemme, husk å gi han pauser i svømmingen, trenger ikke svømme mer enn ett minutt også pause i starten, også starter han å svømme igjen, gjør dette 5-6ganger (han skal rehabiliteres, ikke trenes ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Skal prøve med noen pinner istedenfor, siden den stigen er skummel:)

Den akvarieseansen fungerte ikke så bra, nei..

Akvariet er ikke større enn at han egentlig kan stå, og når jeg løfter han, og holder han under magen, klamrer han seg fast til armen min og kaver febrilsk med frambeina, mens bakbeina rører seg ikke. Han tror vel at jeg prøver å drunke han, antakelig. Stakkars, hvis han bare skjønte hva jeg holdt på med.

Han ble jo ren og pen da, om ikke annet.

Noen tips?

Her er gutten i badet, før jeg fylte helt opp med vann.

MzZsOG16.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt han er oppi der, ser litt fortvilet ut :o

Du kan enten bruke håndkle eller sele for å støtte han,da er det ikke så lett for han og klamre seg til armen din.

Det perfekte hadde vært en svømmevest med håndtak på ryggen, da hadde han kjent at han fikk hjelp av vesten og kanskje blitt mer trygg på svømmingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han la igjen mye pels i akvariet, så han blir veldig stresset av det.

Jeg har en svømmevest, men den er ganske klumpete og stor og tykk, så jeg tror det kan bli trangt i akvariet med den på.

Utfordringen er at han blir veldig redd hvis han må svømme selv, for da får han vann i nesa.

Kanskje jeg burde la han slippe å kave rundt i akvariet, og la tredemølla ta seg av den biten en gang i uka.

Vi har gått mye i dyp snø i dag, og gått over pinner i stua, jeg synes han hinker mindre og mindre.

Mulig det blir litt mye styr for han på en gang nå, han ble veldig grinete da jeg masserte beinet hans i dag, og det er lenge siden han har blitt sur for det nå. Han gir seg fort når han får beskjed om å kutte ut, men slikker seg veldig rundt munnen, og er tydelig lite komfortabel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I morgen er det tredemølle igjen, og jeg tror jeg har analysert meg frem til at han har smerter i det lille beinet.

Bikkja mi er nemlig ikke en som ikke vil gå tur til vanlig, men nå setter han seg ned, og vil ikke gå så mye som en meter, han er stressa når jeg nærmer meg beinet, og det virker som om det er noe som plager min lille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Rehabiliteringsdamen har et 3 måneders-perspektiv på behandlingen av junior, så det er visst bare å smøre seg med tålmodighet.

Hun tror ikke han har spesielt vondt i beinet, for han reagerer ikke når hun tar i han.

Så da assosierer han meg med noe som har gjort vondt, eller at det er jeg som alltid tar han med til dyrlegen, der hvor det alltid er vondt å være, og det er jo jeg som gjør øvelser med han, som kanskje heller ikke er helt smertefritt.

Hun synes han har kommet langt, det var mer vann og høyere tempo på tredemølla nå, og han jobber som bare det. Ingenting å si på innsatsen.

Nå skal vi gå i åttetall, og han skal danse litt fremover og bakover på mykt underlag, pluss å gå i dyp snø. Og strekke begge beina, og massere.

Det er visst enda en feil på han, ikke at jeg blir sjokkert.

Noe av grunnen til at han går som en gammel mann, kan være at bakbeina hans er for rette, han trår ikke like langt bakover som han skulle gjort. Hun vet ikke om det kommer av skaden, eller om han alltid har vært sånn, og jeg kan ikke si jeg har tenkt over det før. Det hadde ikke nødvendigvis noe å si at bakbeina er for rette, med mindre det er derfor han holder beinet opp i høyere fart, fordi han egentlig ikke trenger å sette det ned, i og med at han ikke trår slik han skulle gjort i utgangspunktet. Det ville heller ikke vært bra på utstilling, uten at det har noe å si, det toget gikk for mange skader siden.

Han er litt ustabil for tiden, litt sint på både andre hunder og mennesker/barn, dvs jeg tror han er fryktaggressiv. Jeg synes han virker mye redd for tiden, og jeg kjenner han ikke helt igjen. Dvs, han er da fortsatt stort sett en blid og glad hund, men han virker plutselig så redd, og da reagerer han med å bli sint. Han var aldri slik tidligere, ikke på den måten. Det er kanskje ikke så greit når man blir angrepet av andre hunder, har hatt mange vondter og mange operasjoner, enhver kunne vel fått litt problemer med å beholde humøret hele tiden, da.

Vi har litt å jobbe med, på både den ene og den andre måten.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke tror jeg har den kompetansen som trengs for å fikse alt dette på egenhånd, så vi får høre med noen som kan veilede oss på veien.

Noen mener jeg bare skal kjefte og "ta" han, men jeg tror ikke det er løsningen, han blir ikke mindre redd av det, heller tvert imot tipper jeg, og jeg har ikke lyst til å være en hundeeier som reagerer slik mot hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite obs, mengden med vann har ikke noe med vanskelighetsgraden å gjøre ;)

Vi fyller i vann for å få frem riktig bevegelse i et bestemt ledd feks.

Har man en hund som ikke klarer å bevege seg så mye etter operasjon (ofte etter påkjørseler) så fylles det i mye vann, hunden blir da "lettere" (flyter opp i vannet), og dermed får den støtte av vannet.

Har man en hund som "drar" mye på beina sine, så fyller mann ikke så mye vann oppi, og setter farten opp så den går i ganske raskt skritt, da vil hunden automatisk løfte bedre på beina ;)

Det er veldig gøy å se hva vannhøyden har å si på bevegelsene, jeg pleier å bruke forskjellige "høyder"

i treningen til pasientene for å se hvordan bevegelsene er og hvordan leddene reagerer på de forskjellige vannhøydene, også jobber vi ut i fra det med både tid og farten på mølla ;)

Jeg syntes vanntredemøllen er mer interessant enn svømming, for der får vi sett helt nøyaktig hvordan bevegelsene er, og hvordan leddene reagerer under treningen.

Det er så mange eiere som BARE tenker svømming (noen ganger litt vanskelig når vi anbefaler vanntredemøllen, for de er så motiverte på svømming, av en eller annen grunn), det er en veldig fin treningsmåte, men de fleste blir veldig overrasket over hvor effektiv treningen er på vanntredemøllen og de fleste følger godt med når jeg forklarer om hunden dems sin bevegelser osv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istedet for akvarium så kanskje du bare kan kjøpe en plastbalje? Slik som er ment som "badekar" til hunder (eller unger). Hunden din er jo ikke så stor så det er sikkert stort nok til at han ikke når ned og at han kan ha på flytevest også svømme mens du holder i. :) Håper han blir bedre snart, utrolig bra innsats av deg ihvertfall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes det går bedre og bedre med beinet, så lenge jeg er nøye med å ikke gå for langt, og ikke for fort.

Han kan styre seg for disse øvelsene vi gjør, men jeg prøver så godt jeg kan. Det er utrolig hva som godtas med et lass med godbiter i umiddelbar nærhet, selv om det ser ut som om han tenker "Jeg er SÅ lei alt dette tullet du driver med, mamma"

Humøret hans er også bedre, skal ikke se bort ifra at jeg synes han oppfører seg merkelig fordi jeg er litt hønemor og bekymra.

Kanskje han blir stressa av at jeg oppfører meg rart overfor han, uten at jeg tenker over det.

Han har vært veldig blid nå i det siste.

Jeg vet jo hvor mye han misliker å oppholde seg i vann, så jeg er veldig stolt av innsatsen hans. Det er ikke noe tull, ingen panikk, han gjør akkurat det han får beskjed om, og jobber på som bare det. Det hjelper sikkert på at jeg står å heier på han gjennom vinduet, det ser i allefall ut som om han blir motivert av det.

Han er jo overhodet ikke interessert i fremmede, men rehabiliteringsdamen greide å komme på godfot med han sist, hun fikk til og med lov til å klappe han.

Og hun er så fornøyd med hvordan han går, og hvordan han har kommet seg.

Jeg har full tillitt til at denne damen skal klare å hjelpe oss, slik at jeg får turkameraten min tilbake.

Det tar den tiden og pengene det tar, bare han blir frisk, så er det det som betyr noe.

Vi gleder oss sånn begge to til vi kan gå lange og gode skogsturer sammen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Da var vi ferdige med rehabilitering uke 3.

Og det var stort sett bare positive tilbakemeldinger å få, de kom faktisk på løpende bånd, og jeg trodde nesten ikke mine egne ører.

Beinet er MYE bedre enn forrige gang, hun ser at treningen vi gjør hjemme gir resultater, han bygger muskelmasse, og bruker beinet mye bedre enn forrige gang.

Humøret på pasienten selv er strålende om dagen, han skinner om kapp med julestjerna i vinduet, og er visst meget fornøyd med tilværelsen for tiden.

Han får lov til å leke nå, da drar vi i hver vår ende av et dødt dyr (Disse lange tøydyrene), og han går/løper rundt og rundt armen min,for å få den bevegelsen man vanligvis får i åttetall. Han synes det er veldig gøy, og så lenge vi er forsiktige, og ikke gjør det på glatt underlag hvor han kan skli, er det helt topp.

Han fikk masse skryt av damen, hun sa at det er ikke mange hunder som takler tredemølle i vann så raskt som han, han går som en helt, er meget konsentrert, og gir alt han har. Jeg synes det er en utrolig bra innsats, og av en som misliker vann så sterkt som han er det utrolig at det ikke er protester overhodet. Hun sa at hun liker han godt, synes han er en festlig hund, som virker rolig, snill og trygg på seg selv. Det har hun sikkert sagt til mange andre også, men det er hyggelig å høre at hun er fornøyd med bikkja mi likevel.

Nå skal vi gå opp og ned trapper, vi skal fortsette med å sitte-stå, vi skal gi i åttetall, han skal gå i dyp snø, han skal danse på mykt underlag,vi må få tak i en ball han skal balansere på, og han skal gå bratt oppover. Jeg må finne noe som han kan gå bratt oppover på.

Hun sa at det er mulig han har en låsning nederst i ryggen, omtrent i bekkenområdet, fordi han tydelig har ubehag når han blir massert. Hun tror helst at det bare er at han er stiv, fordi han har hinket rundt så lenge,og derfor er det viktig å gå bratt oppover, det var også en øvelse hvor han skal stå på en bok med frambeina, så skal jeg ta en godbit å føre bakover nesa på han, så han må strekke seg bakover.

Nå skal vi ikke dit igjen før 13 januar, og hun tror ikke vi trenger å komme dit mer enn 2 ganger til.

Hun synes han er så bra nå, og tror at den hinkingen som er igjen, kommer av latskap, og at det sitter i hodet, og ingen andre steder.

Neste gang skal vi se om ryggen hans er bedre, hvis det er en låsning han sliter med, så skal vi til kiropraktor, hun kjenner en hun samarbeider litt med.

Jeg skal anbefale den damen til alle som måtte ha behov for rehabilitering på hunden sin, hun gikk ned i pris fordi Agria ikke dekker rehabilitering på min forsikring, og hun er tydelig ikke bare ute etter penger, men oppriktig interessert i at hunden min skal bli frisk, og hun virker veldig flink. Fikk beskjed om at det bare var å ringe om jeg hadde noen spørsmål før vi skal dit neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre at han har blitt så mye bedre, veldig lettende forfor deg.

Det med prisen kan være at han er liten, da er det lettere å gå ned i prisen fordi han er lettere å jobbe med ;)

Husk på det når du anbefaler det, så ikke det kommer mange som venter seg lavere pris av hun, ikke sikkert hun blir så glad i deg om du forteller "alle" om deres avtale ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det hørtes mer ut som om hun gjør det fordi hun synes det er viktig at dyrene blir behandlet, men prisen får bli en sak mellom henne og kunden, jeg hadde brukt henne selv om hun tok full pris, må man så må man. Heldigvis kjenner jeg ingen med hunder i samme situasjon,så jeg håper jeg slipper å anbefale henne videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I dag dro jeg inn den store treningsballen som han skal balansere rundt på.

Det var kjempeskummelt, og han ble veldig opprørt over den store, hvite saken som plutselig sto midt på stuegulvet hans,satte igang en bjeffekonsert som varte lenge og vel, og når han var ferdig med den løp han å gjemte seg bak sofaen, og jeg fikk nesten ikke fisket han frem igjen. Vi prøvde den litt likevel, og det gikk helt greit.

Nå ligger han i sofaen og tar seg en liten hvil, mens han kikker stygt bort på ballen.

Han setter stor pris på at vi kan gå lengre turer nå, vi fikk til fire av dem i går pluss diverse øvelser uten at beinet ser ut til å ha noen problemer med det. Fikk beskjed om å prøve meg litt frem, og ikke introdusere flere nye øvelser hver dag, for hvis beinet reagerer, vet jeg ikke hvilken øvelse det var som utløste det. Nå er det jo holkeføre overalt her, så det er jo en utfordring å passe på at hverken han eller jeg ramler og slår oss gule og blå. Han bør jo ikke skli på isen med beinet sitt heller.

Vi skulle jo finne noe han kan gå bratt oppover på, jeg har lett rundt i både huset, kjelleren og garasjen, men kan ikke si jeg finner noe som egner seg. Om noen har et godt tips, kom gjerne med det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Klematis

Tydelig at alt har en sammenheng, ja.

Junior er ikke redd for eller sint på andre hunder vi treffer lenger, han er ikke aggressiv mot barn som vil hilse, matlysten er tilbake, han glefser aldri mot meg lenger, og til og med mamma kommenterte at han virker så mye lykkeligere nå, hun sier hun ser det i øynene hans også.

Det er nok sant det. Det var tøffe tak en stund.

Det går bare bedre og bedre med han, nå går vi omtrent en time tur hver dag, delt opp i flere turer.

Jeg skulle likt å visst svaret på spørsmålet om han ville tatt disse fire operasjonene om igjen.

Jeg kunne droppet to av de, men da kunne han fått kreft, eller PL'en kunne utviklet seg mer. Kunne gitt han smertestillende, og latt han hoppe rundt på 3 bein. Øynene måtte vi uansett operert.

Av og til lurer jeg på om jeg gjorde det riktige, men det ser ut som om det går bra med han nå, endelig.

Og takk for det.

Håper livet begynner for han nå, at han kan få mange gode år uten skader, plager og smerter. Det har han virkelig fortjent, den tapre lille tassen. Neste måned blir han 2 år, da skal vi virkelig feire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...