Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon i morgen


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Nå går det bedre. Jeg var streng 1 gang, han fikk bestemt beskjed om og slutte å bite, så holdt jeg han til jeg fikk gjort det jeg måtte. Han har ikke bitt etter det. Han trår litt på beinet også faktisk, og jeg la på ispose, gjorde øvelsene og masserte ryggrad og bekken helt uten protester. Han satt helt rolig. Så det er nok noe i det at han er bekymret mer enn at han har voldsomt vondt. Kunne få mer smertestillende hvis han fortsetter å oppføre seg merkelig, men dyreklinikken tror også at han er litt dramatisk.

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror jeg hadde vært streng. Å bite folk er IKKE greit uansett hvor frustrert man er, i min bok. Jeg kan forstå redsel for at ting skal gjøre vondt osv, og at ting gjør vondt. Men hunden må stole p

Fikk bare lyst til å si at du er kjempeflink Klematis - høres ut som han får den beste pleien han kan få hos deg

Nå har ikke jeg sett epikrisen til hunden, men han burde bruker beinet mer nå, for å aktivisere musklene så de ikke blir atrofiert. Gå saaakte med bånd så han føler seg trygg til å sette det ned når

Skrevet

Nå går det bedre. Jeg var streng 1 gang, han fikk bestemt beskjed om og slutte å bite, så holdt jeg han til jeg fikk gjort det jeg måtte. Han har ikke bitt etter det. Han trår litt på beinet også faktisk, og jeg la på ispose, gjorde øvelsene og masserte ryggrad og bekken helt uten protester. Han satt helt rolig. Så det er nok noe i det at han er bekymret mer enn at han har voldsomt vondt. Kunne få mer smertestillende hvis han fortsetter å oppføre seg merkelig, men dyreklinikken tror også at han er litt dramatisk.

Flink hundeeier!! :D *klikk og godbit* :lol: Du er kjempeflink og dette kommer til å gå supert. :ahappy:

Guest Klematis
Skrevet

Nå har vi fjerna smerteplasteret. Hjelpe meg som han hylte og skrek. Vi fikk det til slutt av, men jeg skjønner at dyreklinikken ofte gjør det, for det satt jammen bom fast. Det lugget sikkert mye. Nå er det i hvertfall av. Satser på at han er litt mer medgjørlig nå som han har funnet ut at det ikke gjør vondt å gjøre øvelser. Så får matmor fortsette å være litt streng hvis han prøver seg. Det er jo ikke han som bestemmer her.

Guest Klematis
Skrevet

Nå har vi gjort øvelser en gang til, og han sitter som et tent lys. Han sovna nesten når jeg masserte han på ryggen nå. Har vært ute å gått litt i kort bånd også, og det begynner å gå opp for han at han kan gå på beinet. Det er bra, da slapper han mer av.

Skrevet

Nå har vi gjort øvelser en gang til, og han sitter som et tent lys. Han sovna nesten når jeg masserte han på ryggen nå. Har vært ute å gått litt i kort bånd også, og det begynner å gå opp for han at han kan gå på beinet. Det er bra, da slapper han mer av.

Så bra! :) Du tror ikke at disse positive forandringene skyldes at det faktisk er mindre smerter hos hunden? Godt uansett at du har fått brutt av utviklingen av diverse "unoter", for det er ikke noe en ønsker å dra med seg videre uansett.

Guest Klematis
Skrevet

Vet ikke hva det skyldes, mrn smertene vil jo avta etterhvert, og nå har han også erfart at å bevege og bruke beinet ikke er så skummelt likevel. Kan jo være en kombinasjon av flere ting:-)

Guest Klematis
Skrevet

Her går det virkelig framover. Lurer på om han ble veldig kvalm av smerteplasteret, eller om smertene har avtatt mye nå. Han er i hvertfall blid som ei sol, og går på beinet mye nå. Øvelsene går som en lek, og det er helt slutt på biting og aggressiv oppførsel. Fikk plutselig den blide hunden min tilbake, veldig godt å se. Er spent på hvordan såret ser ut, men jeg må smøre meg med tålmodighet frem til de skal fjerne stinga den 25.

Guest Klematis
Skrevet

Gode nyheter. Har tatt stinga i dag. Såret gror helt perfekt, og Ortopeden kjente på beinet, og mener alt bare er velstand på innsiden også. Beinet har heller omtrent ingen hevelse. Han har fått siste laserbehandling i dag, og mye pels er allerede grodd frem igjen på beinet. Nå skal vi trappe ned på Metacam til annenhver dag i en uke, så prøver vi helt uten, og ser hvordan han reagerer på det. Øvelsene fortsetter vi med, i tillegg til sitt-stå-øvelser, og nå kan vi øke turene med fem min. pr uke. Junior selv er veldig fornøyd, veldig blid, glad,og veldig aktiv, så jeg prøver å begrense aktiviteten så godt jeg kan. Han går mye på beinet, og gir ikke uttrykk for at noe er vondt. Neste kontroll er om 3-4uker.

Skrevet

Så flott at han har blitt så bra :)

Hvordan øvelser er det du gjør?

Bare nysgjerrig siden jeg er hundefysioterapaut selv og gøy å høre hva du har fått beskjed om å gjøre.

Var det han som ble operert hos Drammen dyreklinikk?

Der er de super flinke, pasientene derfra er alltid tatt godt bare på og eierene er godt informert :)

Guest Klematis
Skrevet

Han er operert av Einar Rudi ved Drammen dyreklinikk. Øvelsene vi gjør, er å massere et punkt i lysken,en liten pølse som er litt stram. Jeg masserer ryggraden og bekkenet, p.g.a feilstilling når han har hinka rundt på tre bein, det synes han at kiler litt virker det som,og i går fikk vi også øvelser som går ut på at han skal sitte-stå-sitte-stå. Så skal han gå tur ti minutter 3-4 ganger pr. dag i stramt bånd. I går ble han veldig trøtt av laserbehandlingen, og sov mye. I dag vil han helst leke hele tiden. Som de sa i Drammen, så føler han seg bra nå, og tror han er frisk, så da er det opp til meg å begrense aktiviteten, så han ikke belaster beinet mer enn det som er bra akkurat nå.

Guest Klematis
Skrevet

Så blid som han er nå, har jeg ikke sett han på lenge. Så fort jeg slo opp øynene i dag løp han ut av senga si, og var borte hos meg, og vasket meg i hele ansiktet. Halen går som en propell, ørene står rett opp,og han oppfører seg nesten litt som en vill og gal valp igjen. Jeg prøver å holde han igjen så godt det lar seg gjøre. Han har ikke fått smertestillende i dag, men det ser ikke ut til å ha noe å si på humøret. Han er kjempeflink når vi gjør øvelser, og blir overlykkelig når vi er ute på disse korte turene. Tydelig at han er fornøyd med tilværelsen nå. Før operasjonen virket det ikke som om han hadde smerter, men hvis det er slik han oppfører seg når han ikke har vondt, så har jeg fått en helt ny hund.

Skrevet

Obs!!! Obs!!! Han må IKKE oppføre seg som en vill valp, selv om det er gøy å se han så glad.

Det skal bare en liten vridning til eller at han sklir, så kan det bli ødelagt :(

Dersom han fortsetter å løpe sånn ut av sengen så må han i bur eller kanskje bindes i kobbel, så han ikke får løpt av gårde ;)

Det er veldig deilig å se at de blir så bra, men det er akkurat i dette tidsrommet at flest operasjoner går opp og hunden må operere igjen ;)

Guest Klematis
Skrevet

Ja,vet om det, og dyreklinikken er også klar over det, så tiltak for å holde han så rolig som mulig er satt i gang i heimen:) Når vi er hjemme hos oss selv ligger han i min seng, og stua er avgrenset så han ikke får løpt rundt som en villmann. Hvis han blir for vill, må han ligge ved siden av meg i sofaen. Han får ikke svinse rundt i hele huset, jeg må se hva han driver med. Når jeg ikke er hjemme, er han på soverommet mitt. Nå som vi ikke er hjemme hos oss selv, har vi litt større utfordringer, men holder han på avgrensede områder, er nødt til det. Det blir mye sofa og sitte på fanget-kos nå, men da er han i hvertfall rolig.

Guest Klematis
Skrevet

Tusen takk:) Prøver så godt vi kan, både jeg og den lille pasienten. Krysser fingrene for at det blir bra til slutt, selv om denne perioden ikke er noe morsom for han. Det er visst nornalt at han hinker litt på beinet når vi går tur en stund enda sa de i Drammen. Jeg glemte selvfølgelig å spørre hvor lenge det er nornalt, men det får jeg vel svar på ved neste kontroll om en måneds tid. Jeg fikk tak i en tube med laksepate, og det gjør at disse sitt og stå-øvelsene mye enklere, så får han en evighetsball med laks på, som han må stå å spise. Han synes det er litt skummelt å sitte bamse, jeg synes også det ser litt skummelt ut for beinet, men det er visst bare bra at han sitter på det,og med laks foran nesa, gjør han hva som helst.

Skrevet

Nå har ikke jeg sett epikrisen til hunden, men han burde bruker beinet mer nå, for å aktivisere musklene så de ikke blir atrofiert.

Gå saaakte med bånd så han føler seg trygg til å sette det ned når han går, da oppdager han etter hvert at det ikke er noe å være redd for ved å sette det ned.

Er så gøy å høre om øvelsene dere gjør osv, rett fra læreboka, vet at Drammen har hatt mye kontakt med hun jeg jobbet sammen med på Aquadog, og delt erfaringer med dem, selv har jeg også pratet litt med dem på tlf :)

Du har sikkert fått vite det, men poenget med sitt/stå øvelsen er at han skal sitte helt rett, du må ikke la han sitte skjeft, da avbryter du heller og begynner på'n igjen :)

Dere høres veldig flinke ut, og må si at han høres ut som en skikkelig tøffing når man tenker på alt han har vært igjennom, og du er flink som stiller så opp for han :heart:

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg ble litt bekymret i går, for jeg synes at han begynte å halte/hoppe over et skritt mer når vi går tur. Så, som den bekymrede hundeeier som føler seg litt hysterisk og litt hjelpeløs, ringte jeg dyreklinikken igjen, ja, det er vel tredje gang siden operasjonen at jeg må ringe for å spørre om noe. Håper ikke de synes jeg er plagsom, jeg må bare vite at jeg gjør ting riktig, slik at hunden min har det best mulig. De virket ikke veldig bekymret, vi skulle se det an, ta det med ro med turene i går og i dag, og hvis han halter fortsatt imorgen, skal vi ta en ekstra kontroll da. Gav han Metacam i går, selv om det egentlig er annehver dag nå. Husker ortopeden sa at jeg nok kan merke at beinet virker bedre når han får smertestillende, så da undrer jeg jo litt over om grunnen til at han halter mer er fordi vi tapper ned på sm.stillende nå. Han hopper over et skritt i dag også, og jeg skjønner ikke at vi skal gå ti minutter tre ganger om dagen når han hopper over et skritt, for de sa jeg måtte avbryte turen om han begynte å halte, for da er det tegn på at vi har gått for langt. Kanskje vi går for fort, ja? Nå begynner han å hoppe over et skritt etter kanske et minutt eller to, så er det litt opp og ned hvor mye han gjør det når vi går videre. Jeg gikk hjem igjen etter et lite stykke i dag, vil jo ikke overbelaste beinet. Det som bekymrer meg mest er jo selvfølgelig om noe har hoppet ut. Prøvde å. kjenne på begge knærne hans, og det kjennes likt ut for meg, men jeg har jo null kompetanse på området. Det går mye bedre å sitte bamse nå, han mister ikke balansen på det nyopererte beinet lenger. Skal passe på at han sitter rett:) Forsatt litt stresset når jeg masserer ryggrad, bekken og i lysken, men han godtar det. Slikker seg veldig rundt munnen da, og gransker nøye hva jeg driver med. Ja, jeg synes han er veldig tøff og flink, det hender han prøver seg med å glefse litt etter meg enda, men jeg er bare litt streng i stemmen, og ser strengt på han,og viser at her er det faktisk matmor som bestemmer, så gir han seg med en gang, så får jeg en nuss isteden.

Skrevet

Det kan nok hende at dere har gått litt for fort frem med gåturene, eller hatt for høyt "tempo".

Og det er som du sier at de merker at de er på mindre smertestillende.

Når var det han ble operert igjen?

Du må ikke føle at du maser på dem når du ringer.

Vi pleier å si, heller en telefon for mye, enn en for lite ;)

Guest Klematis
Skrevet

Han ble operert 15 oktober. Det er jo mulig at det er urealistisk av meg å forvente at all halting skal være borte så fort han begynner å gå på beinet, når det ikke er lenger siden operasjonen, og stinga ble tatt på fredag...De første tre dagene gikk han jo ikke på beinet i det hele tatt...

Prøvde å gå en veldig kort tur opp og ned til postkassa nå, og da fant jeg ut at hvis jeg går veldig, veldig sakte, såvidt det går framover,og holder båndet rett over selen hans, såpass stramt at han er nødt til å trå bakover på beinet, da hopper han ikke over et skritt så lett.

Det blir jo å gå som et gammelt ektepar som er dårlige til beins, men hvis det fungerer, så får vi gå sånn, da.

Men, hvis jeg holder båndet bare litt løsere, da kan han velge selv om han vil trå på beinet, eller hoppe over et skritt, og da hopper han over et skritt ganske fort.

Skrevet

Da må dere gå som et gammelt ektepar en stund ( elsker beskrivelsen din), har nok gått for fort for han i det tempoet dere har hatt ;)

Nå er det ikke så lenge siden han ble operert, så han kommer nok til å tråkke mer og mer ned på det, og da kan du justere opp tempo litt, men ikke trav ;)

Guest Klematis
Skrevet

Folk ser litt rart på oss når vi går tur nå, jeg med stramt bånd, som nistirrer på beinet hans, mens vi går med bittesmå museskritt. Litt av et par. Droppet turen til Drammen for ekstra kontroll i dag da, bare vi går sakte nok, så halter han lite. Han er fortsatt i et fantastisk humør.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...