Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør bruk av mobil på skolen forbys?


xxx12345
 Share

  

49 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      32
    • Nei
      17


Recommended Posts

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA, mobiler kan godt forbys. Om foreldre vil ha tak i barna sine får de tak i dem via skolens egen ekspedisjon. Mobiltlf tror jeg er forstyrrende for undervisningen, og avleder ungene fra å følge med der de skal. Dessuten er det nå et velkjent problem at en del mobbing foregår via mobil/smartphone, og skolen kan godt være en sone der man holder denslags utenfor dørene så godt som det lar seg gjøre.
Og ungene har godt av koble ut "behovet" for å være tilgjengelig for verden hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mange elever ville blitt kjempestressa i starten, men at de etterhvert ville syntes at det hadde vært litt deilig med mobilfri (men det vil de nok aldri innrømme :lol: )

Som lærer så ser jeg flere fordeler med å forby det enn ulemper, og den største fordelen jeg ser er at de må være sosiale. Nå er det helt normalt å se elever sitte i grupper uten at det vekslet et ord, alle er oppslukt i telefonene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunnskole tror jeg det hadde vært en fordel for både foreldre og barn. Det var forbudt å ha på mobilen i skoletiden mens jeg gikk på ungdomskulen for ikke SÅ lenge siden. Det gikk greit det. Skulle vi ringe kunne vi låne telefon på skolen, men stort sett har man lite man MÅ planlegge akkurat i skoletida.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som elev blir jeg oppgitt over tid som blir brukt på å vente ut mobilbrukerne, så de kan følge med i undervisningen. Er ikke det helt store problemet på min nåværende skole (så vidt jeg vet er det ikke forbud, men lærerne godtar det ikke).

Men mobilen er god å ha hvis i så fall AT. Jeg har i perioder vært mye syk, og da er det greit med en mobil så jeg kan bli hentet om jeg blir syk på skolen. Og for meg har det ikke vært mulig å låne noen telefon på et kontor.

Om det bare ikke hadde ført til så mye mas fra lærerne (hadde en på ungdomsskolen som brukte 15minutter av en time på 45 på hans syn på mobilbruk... da går undervisningstiden fort). De som velger å ikke følge med får ta det igjen selv, mener jeg. Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt nja? Om det er forelesning e.l. så konsentrer jeg meg best om jeg holder på med noe med fingrene som ikke krever "hjernen" eks tegne/strikke/lette spill o.l.

Så for meg er det faktisk bedre om jeg får holde fingrene i en eller annen form for aktivitet for å konsentrere meg. Om tlf hadde vært ett alternativ der vet jeg ikke for jeg har vel egentlig ikke vært på skolebenken siden jeg fikk smartlf.

Så jeg ender på Nja? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt for, i alle fall på grunnskolenivå!

Selv jeg er ikke eldre enn at jeg godt husker livet uten mobil, og veit dere? Det gikk helt fint det og. Mobil var faktisk ikke lov utenom friminutt på barneskolen min, nå var jo dette på den tida at det bare var ytterst få som hadde Snake engang så det var ikke akkurat så mye spennende vi kunne bedrive tida med okkesom da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Jeg var over tyve før jeg fikk min første mobil. Uten kamera og internett (muligens noe ubrukelig WAP).

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er et evig problem på vår skole. Veldig mange av elevene har ikke klokke, og bruker i tillegg mobilen som kalkulator, oversetter, ordbok m.m. Jeg er så inni hampen lei av å diskutere med dem om de hadde lov til å slå på mobilen for å oversette et ord eller ikke. Jeg bruker tid av hver eneste time til å be dem slå av/legge vekk mobilen. Har prøvd å samle inn mobilene før hver time, men da ligger de i en haug og ringer og vibrerer, og jeg kan ikke å slå av femti ulike mobiler. Noen av elevene vet vel ikke hvordan de skal slå den av de heller, har jeg en mistanke om. Jeg får høy puls bare jeg tenker på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Ha ha - vi kjøpte første mobil da mannen min skulle kjøre legevakter i disktriktet (så vi kom oss gjennom hele skolegangen, inkludert universitets-årene UTEN mobil… :sleep: ). Og den var STOR og klumpete og kunne kun ringes med…. Vi har den liggende her ennå - som en kuriositet… :ahappy:

Min første "mobil-mobil", kjøpte jeg da jeg var ca 34 år…..jeg greidde meg faktisk helt utmerket uten - selv med både barn, venner og jobb…. :geek:

Og per i dag slår jeg den ofte av….jeg gidder ikke stresset med å skulle være "tilgjengelig" for alle alltid….Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Men på toget...! Å herregud, 1-2-3 timer på tog i mørket, fjortisjenter som fniser bak deg, noen litt lugubre folk som lukter gammel, våt røyk foran deg, en som piller neste til venstre over midtgangen og en gammel mann som nistirrer på deg fra setet som peker andre veg. TAKK GUD for mobilen som jeg kan sette på musikk, gå på internett og spille på. Hvis ikke hadde jeg nok fått angstanfall :P

(Ergo mer stressa uten mobil, enn med :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Syns det er annerledes. På universitetet tar man ansvar for egen læring, og tar selv avgjørelser om hva som er viktig og mindre viktig å følge med på. Det gjør ikke et skolebarn.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var 21år så fikk jeg og samboer vår første mobil, på deling.

Da skjønte jeg ikke engang hva en tekstmelding var...og det var ikke noe kamera eller annet stæsj på mobilen :)

Jeg fikk vel ny mobil ca året etter, pakke kjøp på Rimi, det mobilnummeret har jeg faktisk fortsatt :)

Også internett som vi fikk i hus noen år senere hvor man ringte opp etter linje og modemet ulte og skrek under oppringningene.

Måtte ha to tlflinjer inn i huset, for hvis man satt på dataen og hadde kun en linje og noen ville ringe deg så fikk de opptatt...

Good old days :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

Foreldre har et ansvar for at ungene følger opp skolen, og ungene har et ansvar selv. Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg har faktisk klart å styre det helt fint, følge med/ikke følge med og hatt gode karakterer og tilbakemeldinger. Alle er forskjellige osv osv, men om du tar et valg om å ikke følge med, så er det jo du(eleven) som velger det. Kan legge til at jeg ikke syns det er skolens ansvar å oppdra elevene, det burde komme hjemmefra.

Jeg fikk min første mobil da jeg var 12, for krisetilfeller - og den ble ikke brukt til annet.

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

Jeg klarer meg helt fint uten mobiltelefon, jeg liker ikke å være tilgjengelig 24/7 jeg heller. ;) I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Har du en spesiell livssituasjon som gjør at skolen er et sted du ofte trenger krisehjelp og en livslinje? Jeg kan ikke huske jeg noen sinne trengte å ringe fra skolen med unntak fra når jeg var syk, og da fikk jeg låne telefon på lærerrommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Tror jeg hadde min første bachelorgrad da jeg fikk mobil med kamera og internett... første mobil fikk jeg derimot på barneskolen en gang, den gang man måtte huske nr selv og slikt. Den var stor som en murstein, altfor stor til at jeg orket å ha den med på skolen. Ble kun brukt på fritiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...