Gå til innhold
Hundesonen.no

  

49 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      32
    • Nei
      17


Recommended Posts

Skrevet

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Skrevet

JA, mobiler kan godt forbys. Om foreldre vil ha tak i barna sine får de tak i dem via skolens egen ekspedisjon. Mobiltlf tror jeg er forstyrrende for undervisningen, og avleder ungene fra å følge med der de skal. Dessuten er det nå et velkjent problem at en del mobbing foregår via mobil/smartphone, og skolen kan godt være en sone der man holder denslags utenfor dørene så godt som det lar seg gjøre.
Og ungene har godt av koble ut "behovet" for å være tilgjengelig for verden hele tiden.

Skrevet

Jeg tror at mange elever ville blitt kjempestressa i starten, men at de etterhvert ville syntes at det hadde vært litt deilig med mobilfri (men det vil de nok aldri innrømme :lol: )

Som lærer så ser jeg flere fordeler med å forby det enn ulemper, og den største fordelen jeg ser er at de må være sosiale. Nå er det helt normalt å se elever sitte i grupper uten at det vekslet et ord, alle er oppslukt i telefonene.

  • Like 4
Skrevet

I grunnskole tror jeg det hadde vært en fordel for både foreldre og barn. Det var forbudt å ha på mobilen i skoletiden mens jeg gikk på ungdomskulen for ikke SÅ lenge siden. Det gikk greit det. Skulle vi ringe kunne vi låne telefon på skolen, men stort sett har man lite man MÅ planlegge akkurat i skoletida.

  • Like 1
Skrevet

Som elev blir jeg oppgitt over tid som blir brukt på å vente ut mobilbrukerne, så de kan følge med i undervisningen. Er ikke det helt store problemet på min nåværende skole (så vidt jeg vet er det ikke forbud, men lærerne godtar det ikke).

Men mobilen er god å ha hvis i så fall AT. Jeg har i perioder vært mye syk, og da er det greit med en mobil så jeg kan bli hentet om jeg blir syk på skolen. Og for meg har det ikke vært mulig å låne noen telefon på et kontor.

Om det bare ikke hadde ført til så mye mas fra lærerne (hadde en på ungdomsskolen som brukte 15minutter av en time på 45 på hans syn på mobilbruk... da går undervisningstiden fort). De som velger å ikke følge med får ta det igjen selv, mener jeg. Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Skrevet

Jeg blir litt nja? Om det er forelesning e.l. så konsentrer jeg meg best om jeg holder på med noe med fingrene som ikke krever "hjernen" eks tegne/strikke/lette spill o.l.

Så for meg er det faktisk bedre om jeg får holde fingrene i en eller annen form for aktivitet for å konsentrere meg. Om tlf hadde vært ett alternativ der vet jeg ikke for jeg har vel egentlig ikke vært på skolebenken siden jeg fikk smartlf.

Så jeg ender på Nja? :P

Skrevet

Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

  • Like 3
Skrevet

Og for meg har det ikke vært mulig å låne noen telefon på et kontor.

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

  • Like 7
Skrevet

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Skrevet

Helt for, i alle fall på grunnskolenivå!

Selv jeg er ikke eldre enn at jeg godt husker livet uten mobil, og veit dere? Det gikk helt fint det og. Mobil var faktisk ikke lov utenom friminutt på barneskolen min, nå var jo dette på den tida at det bare var ytterst få som hadde Snake engang så det var ikke akkurat så mye spennende vi kunne bedrive tida med okkesom da :lol:

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Jeg var over tyve før jeg fikk min første mobil. Uten kamera og internett (muligens noe ubrukelig WAP).

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Det der er et evig problem på vår skole. Veldig mange av elevene har ikke klokke, og bruker i tillegg mobilen som kalkulator, oversetter, ordbok m.m. Jeg er så inni hampen lei av å diskutere med dem om de hadde lov til å slå på mobilen for å oversette et ord eller ikke. Jeg bruker tid av hver eneste time til å be dem slå av/legge vekk mobilen. Har prøvd å samle inn mobilene før hver time, men da ligger de i en haug og ringer og vibrerer, og jeg kan ikke å slå av femti ulike mobiler. Noen av elevene vet vel ikke hvordan de skal slå den av de heller, har jeg en mistanke om. Jeg får høy puls bare jeg tenker på dette.

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Ha ha - vi kjøpte første mobil da mannen min skulle kjøre legevakter i disktriktet (så vi kom oss gjennom hele skolegangen, inkludert universitets-årene UTEN mobil… :sleep: ). Og den var STOR og klumpete og kunne kun ringes med…. Vi har den liggende her ennå - som en kuriositet… :ahappy:

Min første "mobil-mobil", kjøpte jeg da jeg var ca 34 år…..jeg greidde meg faktisk helt utmerket uten - selv med både barn, venner og jobb…. :geek:

Og per i dag slår jeg den ofte av….jeg gidder ikke stresset med å skulle være "tilgjengelig" for alle alltid….Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Skrevet

.Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Men på toget...! Å herregud, 1-2-3 timer på tog i mørket, fjortisjenter som fniser bak deg, noen litt lugubre folk som lukter gammel, våt røyk foran deg, en som piller neste til venstre over midtgangen og en gammel mann som nistirrer på deg fra setet som peker andre veg. TAKK GUD for mobilen som jeg kan sette på musikk, gå på internett og spille på. Hvis ikke hadde jeg nok fått angstanfall :P

(Ergo mer stressa uten mobil, enn med :P )

Skrevet

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Syns det er annerledes. På universitetet tar man ansvar for egen læring, og tar selv avgjørelser om hva som er viktig og mindre viktig å følge med på. Det gjør ikke et skolebarn.

  • Like 4
Skrevet

Husker da jeg var 21år så fikk jeg og samboer vår første mobil, på deling.

Da skjønte jeg ikke engang hva en tekstmelding var...og det var ikke noe kamera eller annet stæsj på mobilen :)

Jeg fikk vel ny mobil ca året etter, pakke kjøp på Rimi, det mobilnummeret har jeg faktisk fortsatt :)

Også internett som vi fikk i hus noen år senere hvor man ringte opp etter linje og modemet ulte og skrek under oppringningene.

Måtte ha to tlflinjer inn i huset, for hvis man satt på dataen og hadde kun en linje og noen ville ringe deg så fikk de opptatt...

Good old days :)

  • Like 3
Skrevet

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

Foreldre har et ansvar for at ungene følger opp skolen, og ungene har et ansvar selv. Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg har faktisk klart å styre det helt fint, følge med/ikke følge med og hatt gode karakterer og tilbakemeldinger. Alle er forskjellige osv osv, men om du tar et valg om å ikke følge med, så er det jo du(eleven) som velger det. Kan legge til at jeg ikke syns det er skolens ansvar å oppdra elevene, det burde komme hjemmefra.

Jeg fikk min første mobil da jeg var 12, for krisetilfeller - og den ble ikke brukt til annet.

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

Jeg klarer meg helt fint uten mobiltelefon, jeg liker ikke å være tilgjengelig 24/7 jeg heller. ;) I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Skrevet

I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Har du en spesiell livssituasjon som gjør at skolen er et sted du ofte trenger krisehjelp og en livslinje? Jeg kan ikke huske jeg noen sinne trengte å ringe fra skolen med unntak fra når jeg var syk, og da fikk jeg låne telefon på lærerrommet.

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Tror jeg hadde min første bachelorgrad da jeg fikk mobil med kamera og internett... første mobil fikk jeg derimot på barneskolen en gang, den gang man måtte huske nr selv og slikt. Den var stor som en murstein, altfor stor til at jeg orket å ha den med på skolen. Ble kun brukt på fritiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...