Gå til innhold
Hundesonen.no

River Fox Sirocco av Kolfix "Mio"


Gro
 Share

Recommended Posts

Mio har vært på valpeshow igjen. Tre tollere som stilte, en tispe og to hanner. Vi ble sist, men fikk en veldig fin kritikk syns jeg da. "Meget god type med fint hode, uttrykk og ører. Gode kroppsproporsjoner. Litt lite forbryst. Noe knapt vinklet bak. For dagen, noe høy bak. Beveger seg bra, men noe trang bak. God pels og farge. Velvist. Bra temperament." Spesielt fornøyd med velvist, for jeg aner jo ikke hva jeg driver med :)

I dag debuterte både hund og eier i lp- ringen. Vi starta på uoffisiell lp-cup i nybegynnerklassen. Øvelsene var tannvisning, fellesdekk, lineføring, dekk fra holdt og innkalling. Det gikk overraskende bra, selv om vi kan bedre på trening, men jeg trodde det skulle gå enda dårligere i en konkurransesituasjon enn det gjorde. Når jeg trente litt før vi gikk i ringen hadde bikkja liksom glemt dekk... Men alle øvelsen gikk bra når det kom til stykket, bortsett fra fellesdekken. Da reiste han seg, men gikk ikke bort til noen heldigvis. Så da får vi trene mer :)

Neste runde i cupen er om en måned, da prøver vi igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mio har vært på sin aller første telttur!

Vi startet snilt, med en overnatting. For de som er kjente i Nordmarka gikk vi Hakadal-Elvannet-Kroksund-Hakloa og tilbake dagen etter. Veldig fin tur, dyret var strålende fornøyd, men jeg hadde nok overvurdert mine evner som pakk-esel, for planen var egentlig å komme litt lenger innover. Men med en stappfull sekk med et altfor tungt telt, så satte vonde ben og såre skuldre en stopper for det :P

Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å overnatte ved et idyllisk vann under ei gammal furu og gikk forbi flere superidylliske teltplasser underveis, men jeg synes da det var for tidlig å ta kvelden. Typisk nok var det ikke sånne superkoselige plasser der jeg endte til slutt, men det var fint der og. Det mest bisarre var med hele turen var nok, etter å ha labbet langt innover i "svarteste" skauen, så ble jeg holdt våken av musikken fra russetreffet på Tryvann. Jeg tror i hvert fall det var det, selv om jeg var minst ei mil unna.

Mio har litt igjen å lære om teltlivets gleder når det kommer til når man bør sove og sånn. Man kan da ikke sove så lenge man hører alle de spennende fuglene som kvitrer utafor, synes han. Men det gikk seg til utover kvelden og forhåpentligvis lærer han etterhvert :)

Så, til bildebevisene:

10329225_10154142425130724_4587000320561

10273433_10154142425000724_3332600541159

10157362_10154142425230724_2808121868072

1622119_10154142425590724_84967297502532

10330224_10154142425690724_4300149009700

10330224_10154142425470724_1616099400986

10337726_10154142425325724_6767736701776

IMG_3626_zpsdf2deca9.jpg

IMG_3586_zpsf99157a9.jpg

IMG_3561_zps572dcd9e.jpg

IMG_3491_zpsebf5cddd.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

På tide med en ny oppdatering om dyret mitt!

Mio er nå fylt ett år og jeg kan jo ikke si meg annet enn veldig fornøyd med lille bølla. Vi er i ferd med å komme oss igjennom første puberteten, så de siste månedene har antall grå hår blitt litt mindre hos meg. Jeg skal ærlig innrømme at jeg både har klødd meg litt i hodet og vært ganske så frustert, men nå begynner jeg å se lyset i enden av tunnellen. Heldigvis har han alltid vært verdens enkleste og greieste hund så lenge det ikke er andre hunder i nærheten, så helt håpløst har det absolutt ikke hvert!

Han er full av arbeidslyst, meget førerorientert (i hvert fall så lenge det ikke er andre hunder rundt), tar ting veldig kjapt, er stødig og trygg og har etterhvert fått en veldig god avknapp. Det aller mest positive ved han (synes i hvert fall jeg etter å ha vokst opp med en aggressiv bc) er at han er vannvittig snill! Null bråk, uansett situasjon.

Siden sist oppdatering har vi vært med på flere stevner i den tidligere omtalte LP-cupen, som ikke gikk så bra siden han var i "idiot-fasen", på blodsporkurs og på et lite rallylydighetskurs, også har vi trent både blodspor, LP og rally, i tillegg til at vi har vært på masse trivelige turer selvfølgelig.

Høydepunktet i sommer var vel tollerjaktkurset i Hemsedal! Vannvittig gøy! Jeg var helt overbevist om at vi kom til å være de definitivt dårligste siden jeg både hadde ung hund, og hverken han eller jeg visst hva vi drev med, men der overrasket han stort gitt! Mio var skikkelig på jobb, veldig fokusert på meg og oppgavene jeg ga han, og det var helt tydelig at det var dette han var avlet til. Ting som jeg trodde vi måtte lære inn steg for steg med museskritt for at han skulle få en forståelse for oppgaven, bare "kunne" han! Noe som også var veldig interessant var at instruktøren vår har kullbror til Mio, og har trent jakt med han fra dag 1. Vi har først og fremst trent lydighet, og så vidt litt apportering, men det var utrolig hvor lite forskjell det egentlig var på de to allikevel. Så den grunnmuren vi hadde fra lydigheten med kontakt, fvf, bli-øvelser og lek som belønning, var helt uvurderlig! Men ikke for det, selvfølgelig ligger kullbroren hans godt foran oss altså, jeg trodde bare de skulle være myyye lenger foran!

Dessverre så hadde ikke Mio knekt "badekoden" før vi reiste på kurs. Dermed ble vannmarkeringer vanskelig og da ble det en 0.premie på den uoffisielle prøven vi hadde siste dagen. Men han var vannvittig flink på land i hvert fall!

Og sånn ser man ut når man prøver å få hunden sin til å svømme uten å gå uti sjøl...:

10550046_10204521516422608_2429820243770

Litt flere bilder fra Hemsedal, stjælt fra @Soppen (si fra hvis jeg skal ta de vekk) :)

10489891_10154393838225724_5506938656487

10565031_10152481481031072_2574660915246

10527512_10152481474826072_4530374733861

10561784_10152484778736072_7470259436901

Etter Hemsedal tilbragte vi egentlig resten av ferien på fjellet. Først en ukes teltur i Jotunheimen og så på hytter både her og der. Og så, endelig, på ettårsdagen sin, skjønte Mio at man kan svømme, hente dummy og levere! Stor stas med første skikkelige vannmarkering!

10525646_10154460114470724_1687209214399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner han jo å se voksen ut! Skikkelig fin er han! :)

Og du kommer til å merke fordelene ved å ha trent mest lydighet hittil ifht jakttreningen, for apporterinsøvelsene lærer de som regel lett som en plett, det er lydigheten de fleste faller gjennom på når de starter på prøve :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mio vokser og gror, og siden han nå er blitt over året har vi tatt røntgen og fått resultatene. Det ble A i alle fire hjørner :bananas:

Ellers så er han fortsatt verdens snilleste hund, vannvittig enkel og grei å ha med å gjøre i hverdagen, men jeg merker jo at jeg har en aktiv hannhund i "rette" alderen. Men vi puster med magen, legger opp treningen etter dette, også har vi det egentlig ganske fint allikevel :)

For tiden går vi på grunnkurs i jakt og vårt store mål er Tollerspesialen 2015 og å få stilt til start på tollingjaktprov, så vi kan konkurrere om tittelen juniortollermester. Det er jo nesten et år til, så vi har god tid på det. Eller så har vi hørt rykter om at det muligens blir en uoffisiell tollingjaktprov i trøndelagen til våren, og hvis så, så kommer vi selvfølgelig susende oppover :)

Også litt bilder. Først fra topptur til Slogen og så litt jakttrening i helga som var.

1904272_10154599728585724_23936197225034

10523213_10154599728775724_1668833207645

Mio sammen med grandonkelen sin:

10670001_10202671662814345_2242508512490

10678747_10202671669254506_9212682362791

12289_10202671673534613_3253311250377617

10665050_10202671677814720_1401978091914

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med 4XA! Han er jo utrolig vakker da :wub: Hvordan var det å gå opp Slogen? Har tenkt til å ta den turen selv en gang :)

Det var en veldig fin tur! Vi starta nesten nede ved fjorden så da blir det over 1500 høydemeter, men veldig greit å gå. Et stykk lang bratt bakke. Hvis man ikke gidder å gå helt nede i fra, kan man bo på Patchellhytta. Da blir det litt færre meter i en jafs. De to stiene møtes i siste skaret omtrent, da er det vel ca 500 høydemeter igjen.

Opp til dette skaret på ca. 1000 (husker ikke nøyaktig altså, så ikke ta alt helt bokstavelig) så var det fin sti. Herfra og oppover er det mye stein og jeg møtte flere som lurte på om han ikke ble sårbent, men det gikk veldig fint. Er ikke sånn veldig "spiss" ur, med store blokker, bare mye stein. De siste 200 høydemeterne (omtrent?) er det klyving. Det er litt utfordrende fordi det er mye sva og ikke så mye hyller oppover, men ikke voldsomt utsatt der vi gikk. Men har man litt høydeskrekk sjøl, og en hund som kanskje ikke er helt god på hvor han setter bena sine og kan finne på å dra i tillegg... Ja, da kan nok de siste metrene bli litt krevende. Men har man vært i høyfjellsterreng med bikkja før, går det aldeles strålende :D Så kjør på, sier jeg bare!

Også er det en vannvittig fin utsikt da!

post-10509-0-05233000-1411072312_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
    • Hei,  Jeg har en 3 år gammel malteser på for. Jeg betalte 5k da jeg fikk henne, men signerte fortsatt en vanlig forvert avtale. Hun skal ifølge avtalen få 2 kull. Det ble spesifisert da jeg fikk henne at hun skulle avles med andre registrerte maltesere.  Oppdretter bestemmer seg i stedet for å få et blandings kull og lage maltipoo på første kull. Jeg likte det ikke, men orket ikke å lage noe styr av det. I oktober hadde hun første løpetid etter kull nr 1. Det er nå ca 6 mnd siden og jeg har fulgt med for å sjekke om hun får løpetid.  I dag fikk jeg melding av oppdretter hvor hun truer med å ta henne tilbake fordi jeg ikke har sagt ifra om løpetid, men hun har jo ikke hatt løpetid enda. Hun mener maltesere har løpetid hver 4. Mnd? Dette høres ikke riktig ut. Jeg ble veldig satt ut siden jeg alltid har gitt beskjed ved løpetid tidligere. Mitt spørsmål er hvilke rettigheter har jeg? Jeg har jo betalt en viss sum for hunden. Jeg har fulgt kontrakten, og kan dokumentere at oppdretter har brutt kontrakten. Kontrakten spesifiserer at hun må følge nkk sine retningslinjer for avl, og de åpner ikke for blandingsavl. Hun sa hun er i sin fulle rett til å blande raser så hun er åpen på at hun vil bryte kontrakten nå og.  Jeg vil egentlig bare bli ferdig med dette og hadde planer om å si ifra ved løpetid som sikkert kommer nå straks, men nå føler jeg meg ikke trygg på dem overhodet. 
    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...