Gå til innhold
Hundesonen.no

River Fox Sirocco av Kolfix "Mio"


Gro
 Share

Recommended Posts

Mio har vært på valpeshow igjen. Tre tollere som stilte, en tispe og to hanner. Vi ble sist, men fikk en veldig fin kritikk syns jeg da. "Meget god type med fint hode, uttrykk og ører. Gode kroppsproporsjoner. Litt lite forbryst. Noe knapt vinklet bak. For dagen, noe høy bak. Beveger seg bra, men noe trang bak. God pels og farge. Velvist. Bra temperament." Spesielt fornøyd med velvist, for jeg aner jo ikke hva jeg driver med :)

I dag debuterte både hund og eier i lp- ringen. Vi starta på uoffisiell lp-cup i nybegynnerklassen. Øvelsene var tannvisning, fellesdekk, lineføring, dekk fra holdt og innkalling. Det gikk overraskende bra, selv om vi kan bedre på trening, men jeg trodde det skulle gå enda dårligere i en konkurransesituasjon enn det gjorde. Når jeg trente litt før vi gikk i ringen hadde bikkja liksom glemt dekk... Men alle øvelsen gikk bra når det kom til stykket, bortsett fra fellesdekken. Da reiste han seg, men gikk ikke bort til noen heldigvis. Så da får vi trene mer :)

Neste runde i cupen er om en måned, da prøver vi igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mio har vært på sin aller første telttur!

Vi startet snilt, med en overnatting. For de som er kjente i Nordmarka gikk vi Hakadal-Elvannet-Kroksund-Hakloa og tilbake dagen etter. Veldig fin tur, dyret var strålende fornøyd, men jeg hadde nok overvurdert mine evner som pakk-esel, for planen var egentlig å komme litt lenger innover. Men med en stappfull sekk med et altfor tungt telt, så satte vonde ben og såre skuldre en stopper for det :P

Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å overnatte ved et idyllisk vann under ei gammal furu og gikk forbi flere superidylliske teltplasser underveis, men jeg synes da det var for tidlig å ta kvelden. Typisk nok var det ikke sånne superkoselige plasser der jeg endte til slutt, men det var fint der og. Det mest bisarre var med hele turen var nok, etter å ha labbet langt innover i "svarteste" skauen, så ble jeg holdt våken av musikken fra russetreffet på Tryvann. Jeg tror i hvert fall det var det, selv om jeg var minst ei mil unna.

Mio har litt igjen å lære om teltlivets gleder når det kommer til når man bør sove og sånn. Man kan da ikke sove så lenge man hører alle de spennende fuglene som kvitrer utafor, synes han. Men det gikk seg til utover kvelden og forhåpentligvis lærer han etterhvert :)

Så, til bildebevisene:

10329225_10154142425130724_4587000320561

10273433_10154142425000724_3332600541159

10157362_10154142425230724_2808121868072

1622119_10154142425590724_84967297502532

10330224_10154142425690724_4300149009700

10330224_10154142425470724_1616099400986

10337726_10154142425325724_6767736701776

IMG_3626_zpsdf2deca9.jpg

IMG_3586_zpsf99157a9.jpg

IMG_3561_zps572dcd9e.jpg

IMG_3491_zpsebf5cddd.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

På tide med en ny oppdatering om dyret mitt!

Mio er nå fylt ett år og jeg kan jo ikke si meg annet enn veldig fornøyd med lille bølla. Vi er i ferd med å komme oss igjennom første puberteten, så de siste månedene har antall grå hår blitt litt mindre hos meg. Jeg skal ærlig innrømme at jeg både har klødd meg litt i hodet og vært ganske så frustert, men nå begynner jeg å se lyset i enden av tunnellen. Heldigvis har han alltid vært verdens enkleste og greieste hund så lenge det ikke er andre hunder i nærheten, så helt håpløst har det absolutt ikke hvert!

Han er full av arbeidslyst, meget førerorientert (i hvert fall så lenge det ikke er andre hunder rundt), tar ting veldig kjapt, er stødig og trygg og har etterhvert fått en veldig god avknapp. Det aller mest positive ved han (synes i hvert fall jeg etter å ha vokst opp med en aggressiv bc) er at han er vannvittig snill! Null bråk, uansett situasjon.

Siden sist oppdatering har vi vært med på flere stevner i den tidligere omtalte LP-cupen, som ikke gikk så bra siden han var i "idiot-fasen", på blodsporkurs og på et lite rallylydighetskurs, også har vi trent både blodspor, LP og rally, i tillegg til at vi har vært på masse trivelige turer selvfølgelig.

Høydepunktet i sommer var vel tollerjaktkurset i Hemsedal! Vannvittig gøy! Jeg var helt overbevist om at vi kom til å være de definitivt dårligste siden jeg både hadde ung hund, og hverken han eller jeg visst hva vi drev med, men der overrasket han stort gitt! Mio var skikkelig på jobb, veldig fokusert på meg og oppgavene jeg ga han, og det var helt tydelig at det var dette han var avlet til. Ting som jeg trodde vi måtte lære inn steg for steg med museskritt for at han skulle få en forståelse for oppgaven, bare "kunne" han! Noe som også var veldig interessant var at instruktøren vår har kullbror til Mio, og har trent jakt med han fra dag 1. Vi har først og fremst trent lydighet, og så vidt litt apportering, men det var utrolig hvor lite forskjell det egentlig var på de to allikevel. Så den grunnmuren vi hadde fra lydigheten med kontakt, fvf, bli-øvelser og lek som belønning, var helt uvurderlig! Men ikke for det, selvfølgelig ligger kullbroren hans godt foran oss altså, jeg trodde bare de skulle være myyye lenger foran!

Dessverre så hadde ikke Mio knekt "badekoden" før vi reiste på kurs. Dermed ble vannmarkeringer vanskelig og da ble det en 0.premie på den uoffisielle prøven vi hadde siste dagen. Men han var vannvittig flink på land i hvert fall!

Og sånn ser man ut når man prøver å få hunden sin til å svømme uten å gå uti sjøl...:

10550046_10204521516422608_2429820243770

Litt flere bilder fra Hemsedal, stjælt fra @Soppen (si fra hvis jeg skal ta de vekk) :)

10489891_10154393838225724_5506938656487

10565031_10152481481031072_2574660915246

10527512_10152481474826072_4530374733861

10561784_10152484778736072_7470259436901

Etter Hemsedal tilbragte vi egentlig resten av ferien på fjellet. Først en ukes teltur i Jotunheimen og så på hytter både her og der. Og så, endelig, på ettårsdagen sin, skjønte Mio at man kan svømme, hente dummy og levere! Stor stas med første skikkelige vannmarkering!

10525646_10154460114470724_1687209214399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner han jo å se voksen ut! Skikkelig fin er han! :)

Og du kommer til å merke fordelene ved å ha trent mest lydighet hittil ifht jakttreningen, for apporterinsøvelsene lærer de som regel lett som en plett, det er lydigheten de fleste faller gjennom på når de starter på prøve :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mio vokser og gror, og siden han nå er blitt over året har vi tatt røntgen og fått resultatene. Det ble A i alle fire hjørner :bananas:

Ellers så er han fortsatt verdens snilleste hund, vannvittig enkel og grei å ha med å gjøre i hverdagen, men jeg merker jo at jeg har en aktiv hannhund i "rette" alderen. Men vi puster med magen, legger opp treningen etter dette, også har vi det egentlig ganske fint allikevel :)

For tiden går vi på grunnkurs i jakt og vårt store mål er Tollerspesialen 2015 og å få stilt til start på tollingjaktprov, så vi kan konkurrere om tittelen juniortollermester. Det er jo nesten et år til, så vi har god tid på det. Eller så har vi hørt rykter om at det muligens blir en uoffisiell tollingjaktprov i trøndelagen til våren, og hvis så, så kommer vi selvfølgelig susende oppover :)

Også litt bilder. Først fra topptur til Slogen og så litt jakttrening i helga som var.

1904272_10154599728585724_23936197225034

10523213_10154599728775724_1668833207645

Mio sammen med grandonkelen sin:

10670001_10202671662814345_2242508512490

10678747_10202671669254506_9212682362791

12289_10202671673534613_3253311250377617

10665050_10202671677814720_1401978091914

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med 4XA! Han er jo utrolig vakker da :wub: Hvordan var det å gå opp Slogen? Har tenkt til å ta den turen selv en gang :)

Det var en veldig fin tur! Vi starta nesten nede ved fjorden så da blir det over 1500 høydemeter, men veldig greit å gå. Et stykk lang bratt bakke. Hvis man ikke gidder å gå helt nede i fra, kan man bo på Patchellhytta. Da blir det litt færre meter i en jafs. De to stiene møtes i siste skaret omtrent, da er det vel ca 500 høydemeter igjen.

Opp til dette skaret på ca. 1000 (husker ikke nøyaktig altså, så ikke ta alt helt bokstavelig) så var det fin sti. Herfra og oppover er det mye stein og jeg møtte flere som lurte på om han ikke ble sårbent, men det gikk veldig fint. Er ikke sånn veldig "spiss" ur, med store blokker, bare mye stein. De siste 200 høydemeterne (omtrent?) er det klyving. Det er litt utfordrende fordi det er mye sva og ikke så mye hyller oppover, men ikke voldsomt utsatt der vi gikk. Men har man litt høydeskrekk sjøl, og en hund som kanskje ikke er helt god på hvor han setter bena sine og kan finne på å dra i tillegg... Ja, da kan nok de siste metrene bli litt krevende. Men har man vært i høyfjellsterreng med bikkja før, går det aldeles strålende :D Så kjør på, sier jeg bare!

Også er det en vannvittig fin utsikt da!

post-10509-0-05233000-1411072312_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...