Gå til innhold
Hundesonen.no

River Fox Sirocco av Kolfix "Mio"


Gro
 Share

Recommended Posts

Mio har vært på valpeshow igjen. Tre tollere som stilte, en tispe og to hanner. Vi ble sist, men fikk en veldig fin kritikk syns jeg da. "Meget god type med fint hode, uttrykk og ører. Gode kroppsproporsjoner. Litt lite forbryst. Noe knapt vinklet bak. For dagen, noe høy bak. Beveger seg bra, men noe trang bak. God pels og farge. Velvist. Bra temperament." Spesielt fornøyd med velvist, for jeg aner jo ikke hva jeg driver med :)

I dag debuterte både hund og eier i lp- ringen. Vi starta på uoffisiell lp-cup i nybegynnerklassen. Øvelsene var tannvisning, fellesdekk, lineføring, dekk fra holdt og innkalling. Det gikk overraskende bra, selv om vi kan bedre på trening, men jeg trodde det skulle gå enda dårligere i en konkurransesituasjon enn det gjorde. Når jeg trente litt før vi gikk i ringen hadde bikkja liksom glemt dekk... Men alle øvelsen gikk bra når det kom til stykket, bortsett fra fellesdekken. Da reiste han seg, men gikk ikke bort til noen heldigvis. Så da får vi trene mer :)

Neste runde i cupen er om en måned, da prøver vi igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mio har vært på sin aller første telttur!

Vi startet snilt, med en overnatting. For de som er kjente i Nordmarka gikk vi Hakadal-Elvannet-Kroksund-Hakloa og tilbake dagen etter. Veldig fin tur, dyret var strålende fornøyd, men jeg hadde nok overvurdert mine evner som pakk-esel, for planen var egentlig å komme litt lenger innover. Men med en stappfull sekk med et altfor tungt telt, så satte vonde ben og såre skuldre en stopper for det :P

Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg å overnatte ved et idyllisk vann under ei gammal furu og gikk forbi flere superidylliske teltplasser underveis, men jeg synes da det var for tidlig å ta kvelden. Typisk nok var det ikke sånne superkoselige plasser der jeg endte til slutt, men det var fint der og. Det mest bisarre var med hele turen var nok, etter å ha labbet langt innover i "svarteste" skauen, så ble jeg holdt våken av musikken fra russetreffet på Tryvann. Jeg tror i hvert fall det var det, selv om jeg var minst ei mil unna.

Mio har litt igjen å lære om teltlivets gleder når det kommer til når man bør sove og sånn. Man kan da ikke sove så lenge man hører alle de spennende fuglene som kvitrer utafor, synes han. Men det gikk seg til utover kvelden og forhåpentligvis lærer han etterhvert :)

Så, til bildebevisene:

10329225_10154142425130724_4587000320561

10273433_10154142425000724_3332600541159

10157362_10154142425230724_2808121868072

1622119_10154142425590724_84967297502532

10330224_10154142425690724_4300149009700

10330224_10154142425470724_1616099400986

10337726_10154142425325724_6767736701776

IMG_3626_zpsdf2deca9.jpg

IMG_3586_zpsf99157a9.jpg

IMG_3561_zps572dcd9e.jpg

IMG_3491_zpsebf5cddd.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

På tide med en ny oppdatering om dyret mitt!

Mio er nå fylt ett år og jeg kan jo ikke si meg annet enn veldig fornøyd med lille bølla. Vi er i ferd med å komme oss igjennom første puberteten, så de siste månedene har antall grå hår blitt litt mindre hos meg. Jeg skal ærlig innrømme at jeg både har klødd meg litt i hodet og vært ganske så frustert, men nå begynner jeg å se lyset i enden av tunnellen. Heldigvis har han alltid vært verdens enkleste og greieste hund så lenge det ikke er andre hunder i nærheten, så helt håpløst har det absolutt ikke hvert!

Han er full av arbeidslyst, meget førerorientert (i hvert fall så lenge det ikke er andre hunder rundt), tar ting veldig kjapt, er stødig og trygg og har etterhvert fått en veldig god avknapp. Det aller mest positive ved han (synes i hvert fall jeg etter å ha vokst opp med en aggressiv bc) er at han er vannvittig snill! Null bråk, uansett situasjon.

Siden sist oppdatering har vi vært med på flere stevner i den tidligere omtalte LP-cupen, som ikke gikk så bra siden han var i "idiot-fasen", på blodsporkurs og på et lite rallylydighetskurs, også har vi trent både blodspor, LP og rally, i tillegg til at vi har vært på masse trivelige turer selvfølgelig.

Høydepunktet i sommer var vel tollerjaktkurset i Hemsedal! Vannvittig gøy! Jeg var helt overbevist om at vi kom til å være de definitivt dårligste siden jeg både hadde ung hund, og hverken han eller jeg visst hva vi drev med, men der overrasket han stort gitt! Mio var skikkelig på jobb, veldig fokusert på meg og oppgavene jeg ga han, og det var helt tydelig at det var dette han var avlet til. Ting som jeg trodde vi måtte lære inn steg for steg med museskritt for at han skulle få en forståelse for oppgaven, bare "kunne" han! Noe som også var veldig interessant var at instruktøren vår har kullbror til Mio, og har trent jakt med han fra dag 1. Vi har først og fremst trent lydighet, og så vidt litt apportering, men det var utrolig hvor lite forskjell det egentlig var på de to allikevel. Så den grunnmuren vi hadde fra lydigheten med kontakt, fvf, bli-øvelser og lek som belønning, var helt uvurderlig! Men ikke for det, selvfølgelig ligger kullbroren hans godt foran oss altså, jeg trodde bare de skulle være myyye lenger foran!

Dessverre så hadde ikke Mio knekt "badekoden" før vi reiste på kurs. Dermed ble vannmarkeringer vanskelig og da ble det en 0.premie på den uoffisielle prøven vi hadde siste dagen. Men han var vannvittig flink på land i hvert fall!

Og sånn ser man ut når man prøver å få hunden sin til å svømme uten å gå uti sjøl...:

10550046_10204521516422608_2429820243770

Litt flere bilder fra Hemsedal, stjælt fra @Soppen (si fra hvis jeg skal ta de vekk) :)

10489891_10154393838225724_5506938656487

10565031_10152481481031072_2574660915246

10527512_10152481474826072_4530374733861

10561784_10152484778736072_7470259436901

Etter Hemsedal tilbragte vi egentlig resten av ferien på fjellet. Først en ukes teltur i Jotunheimen og så på hytter både her og der. Og så, endelig, på ettårsdagen sin, skjønte Mio at man kan svømme, hente dummy og levere! Stor stas med første skikkelige vannmarkering!

10525646_10154460114470724_1687209214399

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner han jo å se voksen ut! Skikkelig fin er han! :)

Og du kommer til å merke fordelene ved å ha trent mest lydighet hittil ifht jakttreningen, for apporterinsøvelsene lærer de som regel lett som en plett, det er lydigheten de fleste faller gjennom på når de starter på prøve :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Mio vokser og gror, og siden han nå er blitt over året har vi tatt røntgen og fått resultatene. Det ble A i alle fire hjørner :bananas:

Ellers så er han fortsatt verdens snilleste hund, vannvittig enkel og grei å ha med å gjøre i hverdagen, men jeg merker jo at jeg har en aktiv hannhund i "rette" alderen. Men vi puster med magen, legger opp treningen etter dette, også har vi det egentlig ganske fint allikevel :)

For tiden går vi på grunnkurs i jakt og vårt store mål er Tollerspesialen 2015 og å få stilt til start på tollingjaktprov, så vi kan konkurrere om tittelen juniortollermester. Det er jo nesten et år til, så vi har god tid på det. Eller så har vi hørt rykter om at det muligens blir en uoffisiell tollingjaktprov i trøndelagen til våren, og hvis så, så kommer vi selvfølgelig susende oppover :)

Også litt bilder. Først fra topptur til Slogen og så litt jakttrening i helga som var.

1904272_10154599728585724_23936197225034

10523213_10154599728775724_1668833207645

Mio sammen med grandonkelen sin:

10670001_10202671662814345_2242508512490

10678747_10202671669254506_9212682362791

12289_10202671673534613_3253311250377617

10665050_10202671677814720_1401978091914

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med 4XA! Han er jo utrolig vakker da :wub: Hvordan var det å gå opp Slogen? Har tenkt til å ta den turen selv en gang :)

Det var en veldig fin tur! Vi starta nesten nede ved fjorden så da blir det over 1500 høydemeter, men veldig greit å gå. Et stykk lang bratt bakke. Hvis man ikke gidder å gå helt nede i fra, kan man bo på Patchellhytta. Da blir det litt færre meter i en jafs. De to stiene møtes i siste skaret omtrent, da er det vel ca 500 høydemeter igjen.

Opp til dette skaret på ca. 1000 (husker ikke nøyaktig altså, så ikke ta alt helt bokstavelig) så var det fin sti. Herfra og oppover er det mye stein og jeg møtte flere som lurte på om han ikke ble sårbent, men det gikk veldig fint. Er ikke sånn veldig "spiss" ur, med store blokker, bare mye stein. De siste 200 høydemeterne (omtrent?) er det klyving. Det er litt utfordrende fordi det er mye sva og ikke så mye hyller oppover, men ikke voldsomt utsatt der vi gikk. Men har man litt høydeskrekk sjøl, og en hund som kanskje ikke er helt god på hvor han setter bena sine og kan finne på å dra i tillegg... Ja, da kan nok de siste metrene bli litt krevende. Men har man vært i høyfjellsterreng med bikkja før, går det aldeles strålende :D Så kjør på, sier jeg bare!

Også er det en vannvittig fin utsikt da!

post-10509-0-05233000-1411072312_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...