Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bare tatt mine på fanget fra de var små, slik at de ligger/sitter med ryggen mot brystet mitt. Holder labben fast hvis de begynner å dra, og gir godbit når de slapper av. Klipper og gir godbit for hver klo i begynnelsen. Etterhvert minsker jeg godbiter til hver labb, og nå er vi nede i en godbit etter at alle labbene er tatt. Nico ligger helt rolig og slapper av, mammakos må vite... Mamma kan ikke gjøre noe feil i Nicos øyne. Han trenger nesten ikke klippes heller da, så jeg bare justerer litt på kantene av klørne slik at han ikke skal glemme at kloklipp ikke er farlig hvis vi plutselig begynner å trenge det. Nico holder sine klør korte ved å leke villmann på betongen. I Usa brukte de dremel på Nico, og han synes fortsatt det er helt ok. Molly tolererer det, ligger i ro, men slapper ikke av på samme måten som Nico. Jezzy er en kamp. Men jeg gjør på samme måte, holder henne med ryggen mot brystet mitt, og holder labben fast til hun slapper av (slutter å stritte imot, er vel kanskje ordene jeg skulle brukt på Jezzy), klipp og godbit. Jezzy får fortsatt mer godbiter enn de andre. Tror ikke jeg får dremle klørne til Jezzy noen gang, hun blir fra seg av redsel bare jeg skruer den på. Molly kanskje, hun godtar det meste, men viser tydelig at dette ikke er oe hun ville valgt å gjøre... Hehe

Nå har jeg valper på tre uker og har klippet klørne tre ganger på dem. Jeg tenker å ta frem kloklipperen og "klippe" oftere enn det trengs slik at de virkelig blir vant til det. Forhåpentligvis får de nye eierne en litt lettere jobb da, selv om jeg ikke har noe bevis på at det er sånn at valper som har trent på dette, ikke plutselig finner ut at det er skummelt. Synes det er viktig å ta seg god tid. Og hvis de styrer veldig og viser redsel, kanskje bare ta en klo til å begynne med, og øke på til man til slutt får ta alle labbene i en "sitting"?

  • Like 2
  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue n

Posted Images

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg vet ikke helt om denne tråden kan tilføre meg noe nytt, men skader ikke å prøve iallefall! :)

Tingen er at Casper absolutt ikke liker å klippe klør. Det var helt ok det første halve året, da kunne han ligge og sove, men så klippet jeg feil. Og så klippet jeg feil igjen. Og igjen... og resultatet er da som vist på videoen under, en hund som hater klotangen!

Han lar meg klippe, og står relativt rolig... (eller, når jeg klipper forpotene sitter han bamse, men det er jo greit). Men han rykker til innimellom, og noen ganger må jeg være litt streng, og si nei, når han gjør det. Og da føler jeg at jeg på en måte skremmer ham til å stå stille? Selv om jeg ikke er sur, bare bestemt. Veldig sjeldent jeg klipper feil nå, og jeg er virkelig superforsiktig, tar heller alt for lite enn å svikte tilitten hans enda engang på dette området.

Jeg får klippet klør, det går ganske greit, men det er ikke noen kosestund, og lettelsen er stor når vi er ferdig (vet ikke om det er lettelse, eller glede over at det vanker dentastix eller noe annet godt).

Men hva vil dere si er den beste fremgangsmåten? Er det bare å være fast, og ikke la ham bestemme, eller bør jeg gå over til dilling? Jeg er nok mer der at "dette må du bare finne deg i, så slutt å tull", men vet ikke om det vil være mer hensiktsmessig å f.eks belønne etter hver eneste klo?

Som sagt (tror jeg) er ikke kloklipp noe stort problem her (Casper er god han, og finner seg i det meste), og jeg får det gjort uten de store problemene, men hadde jo vært fint om det hadde vært litt mer lystbetont for ham :)

Dette er reaksjonen når jeg tar frem klosaksen, VM i demping:

(sånn litt ot så synes jeg det er så interessant hvordan smilet hans kan si så forskjellige ting. For det er helt klart stor forskjell på gledes-smilingen hans, og smiske-smilingen som han har her. Glimtet i øyet er liksom ikke der. Også må jeg legge til, for sikkerhetsskyld, at jeg ikke pleier å "pine" ham sånn altså, men det måtte bare filmes.)

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med......... Det der er jo klotanga fra h........ burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Skrevet

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. :) Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.

Vi snakker samme språk! :) Dersom hunden ikke har noe problem med å klippe klør er det jo ikke noe problem å klippe klør. Klipp i vei, ferdig med det. Men dersom derimot hunden synes det er ubehagelig, ekkelt, skummelt, vondt, eller bare tror det er vondt, DA kan man gjøre en treningssituasjon ut av klippingen, og man bør gå frem på en gjennomtenkt måte. Om du har lært hunden din å ta det piano under klipping fra den er valp - helt topp. Dersom den ikke liker det, bør man jo ikke prøve å gjøre situasjonen verre, men bedre.

I går klippet jeg Isacs negler (inspirert av videoen over her!) og han holdt på å gå bananas fordi vi ikke hadde noen godbiter. Han blir oppriktig redd av å holdes fast uten noen form for belønning eller motivasjon, så jeg ga opp hele greia og ventet til vi hadde snacks i dag. Mye bedre!

Skrevet

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med.... Det der er jo klotanga fra h.... burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Jeg kunne ikke vært mer uenig! Miller's er den beste tangen jeg vet av (jeg regner med det er det den er, Lola?), og stopperen bruker man jo ansett ikke, men vipper den til side. Jeg har aldri vært borti en skarpere tang enn Miller's. Den er hur enkel som helst å høve av tynne flak med, og den blir jo aldri sløv heller. Mine har begynt å ruste og var forsatt fine å bruke.

.

Giljotin er det absolutt verste.

Smaken er tydeligvis som baken. :lol:

  • Like 4
Skrevet

Den eneste som fikk til kloklipp var favorittveterinæren vår som har slutta :cry:

Æ LIKA IKKJE KLEPP KLØR > :(

Det jeg rett og slett hadde gjort, var å kontakte denne personen, fortelle ham situasjonen og spurt veeeeldig pent om han kunne være så snill og hjelpe selv om han har sluttet. De aller fleste sier vel ikke nei til det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å stå imot å hjelpe om folk virkelig trengte hjelp fra meg.

Skrevet

Det jeg rett og slett hadde gjort, var å kontakte denne personen, fortelle ham situasjonen og spurt veeeeldig pent om han kunne være så snill og hjelpe selv om han har sluttet. De aller fleste sier vel ikke nei til det. Jeg vet at jeg ikke hadde klart å stå imot å hjelpe om folk virkelig trengte hjelp fra meg.

Sant nok, men når han har sluttet å være veterinær og heller begynt på en forskerstilling ved sykehuset, er det kanskje litt creepy å ringe hjem til en ukjent person i en storby og be han klippe klørne til bikkja mi? :P
Skrevet

Millers kloklipper spørsmål!

Hvilken vei klipper man med den? Er den ikke veldig smal? Skal man klippe med den sidelengs eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Nå vet jeg ikke hva du mener med vei, men jeg klipper både av tuppen, på siden, nedenfra og oppå klør uten problemer. Det har ikke noe for tanga å si hvilken vei den peker mot klørne, dvs at jeg tar den i hånda og klipper, jeg sjekker ikke om den er rett vei.

Millers kloklipper spørsmål!

Hvilken vei klipper man med den? Er den ikke veldig smal? Skal man klippe med den sidelengs eller?

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Skrevet

Vel, kast klotanga og kjøp deg en som er brukanes til å klippe klør med.... Det der er jo klotanga fra h.... burde vært forbudt solgt, alt med sånn stoppert burde være forbudt solg. Klotenger som det der klemmer jo sammen neglen før den faktisk klipper så det er jo ikke rart han synes den er ekkel.

Kjøp en giljotin eller en klotang som ser ut som en avbiter - much better, bedre kontroll og lettere å bare klippe litt og litt.

Jeg kunne ikke vært mer uenig! Miller's er den beste tangen jeg vet av (jeg regner med det er det den er, Lola?), og stopperen bruker man jo ansett ikke, men vipper den til side. Jeg har aldri vært borti en skarpere tang enn Miller's. Den er hur enkel som helst å høve av tynne flak med, og den blir jo aldri sløv heller. Mine har begynt å ruste og var forsatt fine å bruke.

.

Giljotin er det absolutt verste.

Smaken er tydeligvis som baken. :lol:

Jupp, det er Millers jeg har, og den er jeg veldig fornøyd med :) (Stopperen tar jeg ikke hensyn til, klipper aldri så langt inn om gangen).

Jeg tror ikke den klemmer sammen neglen altså, for den er veldig skarp, og jeg får tatt av tynne flak. Jeg trooor heller ikke det er selve klippingen han synes er ubehagelig (bortsett fra de gangene jeg klipper ham til blods), er nok mer det han forbinder med kloklipping og at noen er borti klørne hans. Synes ikke det er vanskelig å bare klippe litt og litt med denne, den er veldig nøyaktig, men nå har jeg aldri prøvd giljotin, så jeg kan egentlig ikke sammenligne.

Skrevet

Vi må være to, enda så liten Khela er. Hun er ganske panisk fordi jeg brukte en litt sløv saks de første gangene (og dumma meg skjønte jo ikke det med en gang, trodde hun bare var vrang og uvant med det i starten) og klemte derfor klørne. Kjøpte Millers og starta tilvenning av kloklipp helt på nytt. Det gikk veldig bra etterhvert, meeen så klippa jeg for langt i sommer, så nå er det ******* på jord igjen. Kloklipp er noe av det verste jeg vet :cry:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...