Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I og med at jeg er på rase nummer to hvor allergiproblemer er utbredt, er dette et tema jeg har fundert endel på. Jeg tenker nå først og fremst i avlssammenheng.

Dersom vi ser på fôrallergi: Vi hører ofte at forskjellige fôrtyper ikke passer alle hunder. Dersom en hund får diaré av en spesifikk fôrtype, men fungerer fint på den neste vi forsøker, vil vi gjerne skylde på fôret. Men når går feilen over til å skyldes hunden? Dersom en hundeeier prøver fôrtype etter fôrtype med like dårlig resultat, og til slutt finner en type som endelig fungerer, så har det nok gått opp for ham/henne et sted på veien at det er hos hunden problemet ligger. Hvor går grensen for om en hund ikke bør avles på?

Dersom man for eksempel er oppdretter av en allergiutsatt rase og selv råfôrer hundene, er det da bra nok at hundene fungerer dette råfôret? Bør man også fôre foreldredyrene på tørrfôr over en periode for å forsikre seg om at de fungerer på dette også? Det er tross alt ikke alle som har mulighet til å råfôre.

Det samme tenker jeg på vedrørende allergi mot typiske "inneting" som husstøvmidd osv. Dersom oppdrettere kun har hundene sine utendørs, og lar tispa ha valpene sine i et eget anlegg tilknyttet hundegården, så vil man gjerne aldri oppdage det dersom tispa faktisk ikke tåler å være innendørs.

Hvor langt bør man egentlig gå for å forsikre seg om at avlsdyrene er friske på dette området? Er det bra nok at hundene fungerer under de forhold man selv gir dem?

Skrevet

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Skrevet

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Er ikke så sikker på om jeg ville avlet på søsken heller jeg.

Skrevet

Er ikke så sikker på om jeg ville avlet på søsken heller jeg.

Ikke jeg heller, men jeg vet at jeg ikke ville avlet på den MED midd/støvallergi.

Skrevet

Jeg ville absolutt ikke avlet på hverken den hunden med midd allergi eller dens søsken/foreldre. Kanskje faren hvis det viser seg at han f.eks har 10 andre kull hvor det ikke er noen andre med allergi. Mor er litt vanskeligere å sjekke da de ikke pleier å ha like mange avkom, så hun hadde jeg nok tatt ut av avl uansett.

Skrevet

Altså.. Jeg kan jo se problemstillingen. Hvis det er en rase der allergi er et noget "vanlig" problem, men foreldredyrene aldri utsettes for det de er allergiske mot? Da f.eks hunder som reagerer på husstøv/husmidd, men bor utendørs.. Eller hunder som reagerer på storfe-proteiner, men det vet man ikke, for de har kun gått på et fôr med protein fra lam og fisk? Bør man på en sånn rase som man VET er utsatt for allergier, teste litt forskjellige proteiner og miljøer før avl? Vel.. Man kan vel ikke kreve det av en oppdretter, men hadde det vært mine egne hunder så hadde jeg vel utsatt dem for litt forskjellig for å være sikker..

Men ved hvilken grense skal man ikke avle? Hvis de ikke tåler fisk? Er det naturlig for hunder å spise fisk? Hvis de reagerer innendørs på husstøv/husmidd? Eller kan det være muggsopp i huset de reagerer på? Er det naturlig for alle hunder å bo inne? Kan man la være å utelukke hunder fra avl pga allergi mot husstøv/husmidd hvis de er av en rase som som regel bor ute? (grønlandshunder, malamuter, kaukasisk ovcharka?)

Det er vel litt den problemstillingen som sees på.. Hva skal man sjekke, hva BØR man sjekke, hvis man VET at rasen har/kan ha et problem? Og HVA gjør at man utelukker dem fra avl, i så fall? Hva er ok å IKKE sjekke for? Og hva kan man "la være å bry seg om"?

Skrevet

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Men det TS sier er vel at selv om en hund ikke viser tegn til allergi så må man finne måter og sjekke det på

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Skrevet

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Jo, det er det TS prøver å diskutere, men det er helt greit og en legitim diskusjon. Det som derimot diskuteres er hvorvidt det er greit å bruke allergihunder i avl.

Skrevet

Jeg synes TS har et bra poeng :)

Jeg synes ikke hunder som MÅ spesialfôres for å fungere, har noe i avl å gjøre. Enkelt og greit. Vel, så råfôrer jeg selv, men jeg kan ikke ha hunder som spruter ut diarre bare de ser en tørrfôrkule. De må kunne tåle og tilpasse seg det de får, og jeg antar at de fleste andre også er fornøyd med at det fungerer slik?

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er råfor spesialfor?

Ikke i utgangspunktet, men hvis det gis fordi hunden ikke tåler noe annet, så blir det jo på et vis det.

Skrevet

Jeg har tenkt mye av de samme tankene selv. Jeg synes det er langt flere hunder som sliter med allergi enn leddplager, uten at jeg har noen tall å komme med.

Men det snakkes ikke like høyt om.

Skrevet

Jeg har tenkt mye av de samme tankene selv. Jeg synes det er langt flere hunder som sliter med allergi enn leddplager, uten at jeg har noen tall å komme med.

Men det snakkes ikke like høyt om.

Om man sjekker HD, AD og patella og alt er bra, så er vel hunden frisk? Mentale issues eller allergier er da vel ikke noe problem? :rofl:

  • Like 1
Skrevet

Om man sjekker HD, AD og patella og alt er bra, så er vel hunden frisk? Mentale issues eller allergier er da vel ikke noe problem? :rofl:

Det var sånn det var ja! *klaske panne*

Skrevet

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Skrevet

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Det er jeg ikke sikker på. Men det er bedre enn ingenting, når det er snakk om en rase som er hardt rammet av allergier.

Skrevet

Det er jeg ikke sikker på. Men det er bedre enn ingenting, når det er snakk om en rase som er hardt rammet av allergier.

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Skrevet

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Skrevet

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Men okai, en hund er symptomfri, men allergitesten gir utslag. Hvem skal man ta hensyn til? Hva vil den allergistatusen si egentlig? Er det en dyktig eier som holder allergener unna? Er testen unøyaktig? Hvor skal grensa gå? Er fiskeallergi ok, mens midd er ikke?

Jeg har ingen svar altså, jeg bare tenker høyt :P

Skrevet

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Nei, de er ikke 100 % pålitelige.

Så derfor ser man mer på symptomer ofte, enn på tester.

Testene kan bekrefte mistanke som er gitt utfra klinikk. Men er testen negativ og man ser at hunden blir syk hver gang den får det den angivelig tester negativ for, er den likevel allergisk mot det.

Skrevet

Jeg har hørt uten at jeg vet at det er helt rett at om vi tobente tester oss så vil de aller fleste av oss ha utslag på et eller annet. Akkurat så upålitelig er testene. Derfor tester man ikke før man vet helt sikkert at en hund er allergisk.

Men jeg skal ikke sverge på akkurat dette, men har hørt det flere ganger uttalt av både veterinærer og lest det. Det betyr ikke at allergitester på atopi er verdiløse, men at de kun kan brukes der man allerede vet at man er allergisk. Allergitester for fôrallergi er ikke til å stole på. Det uttaler Dr. Baddaky og det vil nok de fleste veterinærer bekrefte. Derfor man kjører eliminasjonsmetoden ved mistanke om fôrallergi.

Skan allergi inn som et avlskrav så mener jeg at det er mer verdifullt med en veterinærerklæring på hundens tilstand i huden. F.eks før hver parring så skal en veterinær attestere at hundens hud ser fin ut f.eks.

Skrevet

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...