Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og oppdrett


RDJ
 Share

Recommended Posts

I og med at jeg er på rase nummer to hvor allergiproblemer er utbredt, er dette et tema jeg har fundert endel på. Jeg tenker nå først og fremst i avlssammenheng.

Dersom vi ser på fôrallergi: Vi hører ofte at forskjellige fôrtyper ikke passer alle hunder. Dersom en hund får diaré av en spesifikk fôrtype, men fungerer fint på den neste vi forsøker, vil vi gjerne skylde på fôret. Men når går feilen over til å skyldes hunden? Dersom en hundeeier prøver fôrtype etter fôrtype med like dårlig resultat, og til slutt finner en type som endelig fungerer, så har det nok gått opp for ham/henne et sted på veien at det er hos hunden problemet ligger. Hvor går grensen for om en hund ikke bør avles på?

Dersom man for eksempel er oppdretter av en allergiutsatt rase og selv råfôrer hundene, er det da bra nok at hundene fungerer dette råfôret? Bør man også fôre foreldredyrene på tørrfôr over en periode for å forsikre seg om at de fungerer på dette også? Det er tross alt ikke alle som har mulighet til å råfôre.

Det samme tenker jeg på vedrørende allergi mot typiske "inneting" som husstøvmidd osv. Dersom oppdrettere kun har hundene sine utendørs, og lar tispa ha valpene sine i et eget anlegg tilknyttet hundegården, så vil man gjerne aldri oppdage det dersom tispa faktisk ikke tåler å være innendørs.

Hvor langt bør man egentlig gå for å forsikre seg om at avlsdyrene er friske på dette området? Er det bra nok at hundene fungerer under de forhold man selv gir dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Er ikke så sikker på om jeg ville avlet på søsken heller jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt ikke avlet på hverken den hunden med midd allergi eller dens søsken/foreldre. Kanskje faren hvis det viser seg at han f.eks har 10 andre kull hvor det ikke er noen andre med allergi. Mor er litt vanskeligere å sjekke da de ikke pleier å ha like mange avkom, så hun hadde jeg nok tatt ut av avl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Jeg kan jo se problemstillingen. Hvis det er en rase der allergi er et noget "vanlig" problem, men foreldredyrene aldri utsettes for det de er allergiske mot? Da f.eks hunder som reagerer på husstøv/husmidd, men bor utendørs.. Eller hunder som reagerer på storfe-proteiner, men det vet man ikke, for de har kun gått på et fôr med protein fra lam og fisk? Bør man på en sånn rase som man VET er utsatt for allergier, teste litt forskjellige proteiner og miljøer før avl? Vel.. Man kan vel ikke kreve det av en oppdretter, men hadde det vært mine egne hunder så hadde jeg vel utsatt dem for litt forskjellig for å være sikker..

Men ved hvilken grense skal man ikke avle? Hvis de ikke tåler fisk? Er det naturlig for hunder å spise fisk? Hvis de reagerer innendørs på husstøv/husmidd? Eller kan det være muggsopp i huset de reagerer på? Er det naturlig for alle hunder å bo inne? Kan man la være å utelukke hunder fra avl pga allergi mot husstøv/husmidd hvis de er av en rase som som regel bor ute? (grønlandshunder, malamuter, kaukasisk ovcharka?)

Det er vel litt den problemstillingen som sees på.. Hva skal man sjekke, hva BØR man sjekke, hvis man VET at rasen har/kan ha et problem? Og HVA gjør at man utelukker dem fra avl, i så fall? Hva er ok å IKKE sjekke for? Og hva kan man "la være å bry seg om"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Men det TS sier er vel at selv om en hund ikke viser tegn til allergi så må man finne måter og sjekke det på

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Jo, det er det TS prøver å diskutere, men det er helt greit og en legitim diskusjon. Det som derimot diskuteres er hvorvidt det er greit å bruke allergihunder i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes TS har et bra poeng :)

Jeg synes ikke hunder som MÅ spesialfôres for å fungere, har noe i avl å gjøre. Enkelt og greit. Vel, så råfôrer jeg selv, men jeg kan ikke ha hunder som spruter ut diarre bare de ser en tørrfôrkule. De må kunne tåle og tilpasse seg det de får, og jeg antar at de fleste andre også er fornøyd med at det fungerer slik?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt mye av de samme tankene selv. Jeg synes det er langt flere hunder som sliter med allergi enn leddplager, uten at jeg har noen tall å komme med.

Men det snakkes ikke like høyt om.

Om man sjekker HD, AD og patella og alt er bra, så er vel hunden frisk? Mentale issues eller allergier er da vel ikke noe problem? :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg ikke sikker på. Men det er bedre enn ingenting, når det er snakk om en rase som er hardt rammet av allergier.

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Men okai, en hund er symptomfri, men allergitesten gir utslag. Hvem skal man ta hensyn til? Hva vil den allergistatusen si egentlig? Er det en dyktig eier som holder allergener unna? Er testen unøyaktig? Hvor skal grensa gå? Er fiskeallergi ok, mens midd er ikke?

Jeg har ingen svar altså, jeg bare tenker høyt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Nei, de er ikke 100 % pålitelige.

Så derfor ser man mer på symptomer ofte, enn på tester.

Testene kan bekrefte mistanke som er gitt utfra klinikk. Men er testen negativ og man ser at hunden blir syk hver gang den får det den angivelig tester negativ for, er den likevel allergisk mot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt uten at jeg vet at det er helt rett at om vi tobente tester oss så vil de aller fleste av oss ha utslag på et eller annet. Akkurat så upålitelig er testene. Derfor tester man ikke før man vet helt sikkert at en hund er allergisk.

Men jeg skal ikke sverge på akkurat dette, men har hørt det flere ganger uttalt av både veterinærer og lest det. Det betyr ikke at allergitester på atopi er verdiløse, men at de kun kan brukes der man allerede vet at man er allergisk. Allergitester for fôrallergi er ikke til å stole på. Det uttaler Dr. Baddaky og det vil nok de fleste veterinærer bekrefte. Derfor man kjører eliminasjonsmetoden ved mistanke om fôrallergi.

Skan allergi inn som et avlskrav så mener jeg at det er mer verdifullt med en veterinærerklæring på hundens tilstand i huden. F.eks før hver parring så skal en veterinær attestere at hundens hud ser fin ut f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...