Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I og med at jeg er på rase nummer to hvor allergiproblemer er utbredt, er dette et tema jeg har fundert endel på. Jeg tenker nå først og fremst i avlssammenheng.

Dersom vi ser på fôrallergi: Vi hører ofte at forskjellige fôrtyper ikke passer alle hunder. Dersom en hund får diaré av en spesifikk fôrtype, men fungerer fint på den neste vi forsøker, vil vi gjerne skylde på fôret. Men når går feilen over til å skyldes hunden? Dersom en hundeeier prøver fôrtype etter fôrtype med like dårlig resultat, og til slutt finner en type som endelig fungerer, så har det nok gått opp for ham/henne et sted på veien at det er hos hunden problemet ligger. Hvor går grensen for om en hund ikke bør avles på?

Dersom man for eksempel er oppdretter av en allergiutsatt rase og selv råfôrer hundene, er det da bra nok at hundene fungerer dette råfôret? Bør man også fôre foreldredyrene på tørrfôr over en periode for å forsikre seg om at de fungerer på dette også? Det er tross alt ikke alle som har mulighet til å råfôre.

Det samme tenker jeg på vedrørende allergi mot typiske "inneting" som husstøvmidd osv. Dersom oppdrettere kun har hundene sine utendørs, og lar tispa ha valpene sine i et eget anlegg tilknyttet hundegården, så vil man gjerne aldri oppdage det dersom tispa faktisk ikke tåler å være innendørs.

Hvor langt bør man egentlig gå for å forsikre seg om at avlsdyrene er friske på dette området? Er det bra nok at hundene fungerer under de forhold man selv gir dem?

Skrevet

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Skrevet

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Er ikke så sikker på om jeg ville avlet på søsken heller jeg.

Skrevet

Er ikke så sikker på om jeg ville avlet på søsken heller jeg.

Ikke jeg heller, men jeg vet at jeg ikke ville avlet på den MED midd/støvallergi.

Skrevet

Jeg ville absolutt ikke avlet på hverken den hunden med midd allergi eller dens søsken/foreldre. Kanskje faren hvis det viser seg at han f.eks har 10 andre kull hvor det ikke er noen andre med allergi. Mor er litt vanskeligere å sjekke da de ikke pleier å ha like mange avkom, så hun hadde jeg nok tatt ut av avl uansett.

Skrevet

Altså.. Jeg kan jo se problemstillingen. Hvis det er en rase der allergi er et noget "vanlig" problem, men foreldredyrene aldri utsettes for det de er allergiske mot? Da f.eks hunder som reagerer på husstøv/husmidd, men bor utendørs.. Eller hunder som reagerer på storfe-proteiner, men det vet man ikke, for de har kun gått på et fôr med protein fra lam og fisk? Bør man på en sånn rase som man VET er utsatt for allergier, teste litt forskjellige proteiner og miljøer før avl? Vel.. Man kan vel ikke kreve det av en oppdretter, men hadde det vært mine egne hunder så hadde jeg vel utsatt dem for litt forskjellig for å være sikker..

Men ved hvilken grense skal man ikke avle? Hvis de ikke tåler fisk? Er det naturlig for hunder å spise fisk? Hvis de reagerer innendørs på husstøv/husmidd? Eller kan det være muggsopp i huset de reagerer på? Er det naturlig for alle hunder å bo inne? Kan man la være å utelukke hunder fra avl pga allergi mot husstøv/husmidd hvis de er av en rase som som regel bor ute? (grønlandshunder, malamuter, kaukasisk ovcharka?)

Det er vel litt den problemstillingen som sees på.. Hva skal man sjekke, hva BØR man sjekke, hvis man VET at rasen har/kan ha et problem? Og HVA gjør at man utelukker dem fra avl, i så fall? Hva er ok å IKKE sjekke for? Og hva kan man "la være å bry seg om"?

Skrevet

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Men det TS sier er vel at selv om en hund ikke viser tegn til allergi så må man finne måter og sjekke det på

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Skrevet

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Jo, det er det TS prøver å diskutere, men det er helt greit og en legitim diskusjon. Det som derimot diskuteres er hvorvidt det er greit å bruke allergihunder i avl.

Skrevet

Jeg synes TS har et bra poeng :)

Jeg synes ikke hunder som MÅ spesialfôres for å fungere, har noe i avl å gjøre. Enkelt og greit. Vel, så råfôrer jeg selv, men jeg kan ikke ha hunder som spruter ut diarre bare de ser en tørrfôrkule. De må kunne tåle og tilpasse seg det de får, og jeg antar at de fleste andre også er fornøyd med at det fungerer slik?

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er råfor spesialfor?

Ikke i utgangspunktet, men hvis det gis fordi hunden ikke tåler noe annet, så blir det jo på et vis det.

Skrevet

Jeg har tenkt mye av de samme tankene selv. Jeg synes det er langt flere hunder som sliter med allergi enn leddplager, uten at jeg har noen tall å komme med.

Men det snakkes ikke like høyt om.

Skrevet

Jeg har tenkt mye av de samme tankene selv. Jeg synes det er langt flere hunder som sliter med allergi enn leddplager, uten at jeg har noen tall å komme med.

Men det snakkes ikke like høyt om.

Om man sjekker HD, AD og patella og alt er bra, så er vel hunden frisk? Mentale issues eller allergier er da vel ikke noe problem? :rofl:

  • Like 1
Skrevet

Om man sjekker HD, AD og patella og alt er bra, så er vel hunden frisk? Mentale issues eller allergier er da vel ikke noe problem? :rofl:

Det var sånn det var ja! *klaske panne*

Skrevet

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Skrevet

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Det er jeg ikke sikker på. Men det er bedre enn ingenting, når det er snakk om en rase som er hardt rammet av allergier.

Skrevet

Det er jeg ikke sikker på. Men det er bedre enn ingenting, når det er snakk om en rase som er hardt rammet av allergier.

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Skrevet

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Skrevet

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Men okai, en hund er symptomfri, men allergitesten gir utslag. Hvem skal man ta hensyn til? Hva vil den allergistatusen si egentlig? Er det en dyktig eier som holder allergener unna? Er testen unøyaktig? Hvor skal grensa gå? Er fiskeallergi ok, mens midd er ikke?

Jeg har ingen svar altså, jeg bare tenker høyt :P

Skrevet

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Nei, de er ikke 100 % pålitelige.

Så derfor ser man mer på symptomer ofte, enn på tester.

Testene kan bekrefte mistanke som er gitt utfra klinikk. Men er testen negativ og man ser at hunden blir syk hver gang den får det den angivelig tester negativ for, er den likevel allergisk mot det.

Skrevet

Jeg har hørt uten at jeg vet at det er helt rett at om vi tobente tester oss så vil de aller fleste av oss ha utslag på et eller annet. Akkurat så upålitelig er testene. Derfor tester man ikke før man vet helt sikkert at en hund er allergisk.

Men jeg skal ikke sverge på akkurat dette, men har hørt det flere ganger uttalt av både veterinærer og lest det. Det betyr ikke at allergitester på atopi er verdiløse, men at de kun kan brukes der man allerede vet at man er allergisk. Allergitester for fôrallergi er ikke til å stole på. Det uttaler Dr. Baddaky og det vil nok de fleste veterinærer bekrefte. Derfor man kjører eliminasjonsmetoden ved mistanke om fôrallergi.

Skan allergi inn som et avlskrav så mener jeg at det er mer verdifullt med en veterinærerklæring på hundens tilstand i huden. F.eks før hver parring så skal en veterinær attestere at hundens hud ser fin ut f.eks.

Skrevet

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...