Gå til innhold
Hundesonen.no

Forkalkning i rygg og kryss. Hva nå?


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Glad laks i dag da :) i natt har hun vært i senga, tett opp i ryggen på meg og sovet.

Ting går ikke så bra som jeg håpet. Hun sliter med å vaske seg bak og må ta pauser, hun peser når hun klør seg, får nesten angst når jeg skal ta av og på dekkenet. Så jeg skjønte at jeg kan ikke la hun gå en hel vinter ellet to med det her. 21. Okt er det bursdagsfeiring.

Har derfor "bestilt" tid til avlivning den 22 okt. Den dagen er det dobbel dose smertestillende, lek og morro med pinner og ball, etter det skal jeg møte veterinæren en plass sånn at Lorrie ikke føler angst da hun er redd veterinær kontoret så hun skal slippe å føle på det. Så er det hjem til gården å begrave hun der. Tung avgjørelse men jeg vet at det er rett for Lorrie sin del :(

post-11819-1381313725,9133_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt uttafor av disse historiene. Du er så tapper og så flink med henne, all ære til deg for det valget du tar til tross for at du sikkert skulle hatt henne hos deg i 20 år til. :flowers:

Lykke til i dagene framover, de vil bli dyrebare og vemodige, men også noe av det kjæreste du vil ha. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord :) jeg har ikke begynt å føle så mye på det enda men det kommer sikkert mer etterhvert.

I dag kjøpte jeg ett lite lerret og svartmaling og lagde ett Lorrie bilde :) mer gøy for meg enn for hun da vi måtte gjøre det på badet, og hun hater dusjen :P

post-11819-1381332797,0718_thumb.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Å sette dato for avliving er ikke noe man har lyst til som regel så jeg tenker at om du har tatt den avgjørelsen nå, så er det riktig. Du har tatt den avgjørelsen på bakgrunn av forandringer du har sett i hunden.

:hug::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Det viktigste: Du velger det som er best for din hund og ditt liv, du er jo ekspert på nettopp din hund og livet dere lever. Siden du skriver slik som du gjør, da må jeg si noe i forhold til det. Så, sånn fra andre siden av nettet, da vil jeg si at en second opinion fra en flink veterinær (eventuelt en spesialist) ikke trenger å være så dumt. Det ene er for din egen ro og sikkerhet i avgjørelsen, en vissheten om at du hadde prøvd det du kunne og du har fått vurdert avgjørelsen gjennom fagfolk godt. Samtidig vi jeg si at forkalkninger kan være slu greier begge veier. Jeg har opplevd hund som knapt klarte å gå, som etter ferdig forkalkningsprosess (kalkbroer i ryggvirvlene) har vært rene unghunden igjen etterpå helt uten smertestillende. Det sies at det er mest smertefullt ved dannelse og inntil leddet er avstivet. En god del behandlinger kan hjelpe. Derfor sier jeg second opinion og mest mulig informasjon i forkant kan være fint før du velger siste reis for hunden. En annen godt kvalifisert veterinær kan dermed gi deg mer verdifulle svar og rådgivning uansett utfall. MEN ikke les det jeg skriver som noen form for kritikk. Det å velge å gi hunden et lengre liv på tross av kroniske sykdommer som ligger "og lurer", er uansett noe kan kreve mulige tilpasninger selv hvis hunden responderer godt på behandling. Noen vil kanskje bekymre seg likevel. Det kan også være vanskelig å sette grensen for hvor lenge en skal prøve hvis det ikke fører til bedring, men det absolutt aller viktigste er at du føler deg sikker i avgjørelsen. Du er den som skal føle på dette i ettertid. Mener du det er best å avslutte nå, så er det også riktig avgjørelse. Du er sjefen, husk det :)

Beklager rotetes krevet innlegg.

Lykke til videre med avgjørelsen, jeg forstår dette er vanskelig :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prata med andre og de sier at det er en smertefull opplevelse for hun når betennelsene er der, og at de ofte ikke merker de når de er avstivet. Men det kan ta tid før de blir avstivet. Jeg veier enda for å imot. Jeg har liksom sagt datoen men kan hende jeg ombestemmer meg. Når jeg ser på hun akkurat nå er hun lykkelig, men skikkelig stiv i kroppen. Skulle reise seg i sta og brukte lenger tid enn normalt og krummer ryggen lett, til tross for smertestillende. Vet ikke om jeg nevnte det men vi fant enda en stor forkalkning i nakken på hun da vi tok bilder her om dagen. Hun sliter med den, og alt dette kom fort. Hun blir ikke å fungere uten smertestillende, såpass har jeg skjønt.

Dette er det mest utfordrende jeg har gjort og jeg vet at det er best for Lorrie å få slippe på ett tidspunkt. Jeg valgte nå, før vinteren slår til å hun får det verre pga kulde.

Jeg føler at vi som eiere skal hjelpe dyrene våre på godt og vondt, synd vondt er så grønnjævlig å gjennomføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lorrie har ikke en god dag idag så jeg tok hun med ut på lufting, ikke tur, og knipsa litt bilder. Lorrie elsker ball så hun fikk lov å holde ballen sin mens jeg knipsa litt ♥ denne ballen skal begraves med Lorrie for det er virkelig favoritten hennes!

post-11819-1382089339,4061_thumb.jpg

post-11819-1382089346,816_thumb.jpg

post-11819-1382089355,2292_thumb.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Talk to me softly 

There is something in your eyes

 Don't hang your head in sorrow

 And please don't cry 

I know how you feel inside I've

 I've been there before 

Somethin is changin' inside youAnd don't you know 

Don't you cry tonight I still love you baby 

Don't you cry tonight 

Don't you cry tonight

There's a heaven above you baby 

And don't you cry tonight 

Give me a whisper 

And give me a sigh 

Give me a kiss before you tell me goodbye 

Don't you take it so hard now 

And please don't take it so bad 

I'll still be thinkin' of you 

And the times we had...baby" 

Bursdagskake bakt og jeg er i det store sentimentale hjørnet der snørr og tårer blandes i hop!

post-11819-1382272687,437_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye, Stblita. Det står respekt av avgjørelsen din, den er så ufattelig tung. Men Lorries smerter over og nå er det du som må bære den tunge sorgen. Stor klem til deg, det er en så vond plass å være når man må ta farvel med en god venn. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...