Gå til innhold
Hundesonen.no

Forkalkning i rygg og kryss. Hva nå?


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Glad laks i dag da :) i natt har hun vært i senga, tett opp i ryggen på meg og sovet.

Ting går ikke så bra som jeg håpet. Hun sliter med å vaske seg bak og må ta pauser, hun peser når hun klør seg, får nesten angst når jeg skal ta av og på dekkenet. Så jeg skjønte at jeg kan ikke la hun gå en hel vinter ellet to med det her. 21. Okt er det bursdagsfeiring.

Har derfor "bestilt" tid til avlivning den 22 okt. Den dagen er det dobbel dose smertestillende, lek og morro med pinner og ball, etter det skal jeg møte veterinæren en plass sånn at Lorrie ikke føler angst da hun er redd veterinær kontoret så hun skal slippe å føle på det. Så er det hjem til gården å begrave hun der. Tung avgjørelse men jeg vet at det er rett for Lorrie sin del :(

post-11819-1381313725,9133_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt uttafor av disse historiene. Du er så tapper og så flink med henne, all ære til deg for det valget du tar til tross for at du sikkert skulle hatt henne hos deg i 20 år til. :flowers:

Lykke til i dagene framover, de vil bli dyrebare og vemodige, men også noe av det kjæreste du vil ha. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord :) jeg har ikke begynt å føle så mye på det enda men det kommer sikkert mer etterhvert.

I dag kjøpte jeg ett lite lerret og svartmaling og lagde ett Lorrie bilde :) mer gøy for meg enn for hun da vi måtte gjøre det på badet, og hun hater dusjen :P

post-11819-1381332797,0718_thumb.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Å sette dato for avliving er ikke noe man har lyst til som regel så jeg tenker at om du har tatt den avgjørelsen nå, så er det riktig. Du har tatt den avgjørelsen på bakgrunn av forandringer du har sett i hunden.

:hug::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Det viktigste: Du velger det som er best for din hund og ditt liv, du er jo ekspert på nettopp din hund og livet dere lever. Siden du skriver slik som du gjør, da må jeg si noe i forhold til det. Så, sånn fra andre siden av nettet, da vil jeg si at en second opinion fra en flink veterinær (eventuelt en spesialist) ikke trenger å være så dumt. Det ene er for din egen ro og sikkerhet i avgjørelsen, en vissheten om at du hadde prøvd det du kunne og du har fått vurdert avgjørelsen gjennom fagfolk godt. Samtidig vi jeg si at forkalkninger kan være slu greier begge veier. Jeg har opplevd hund som knapt klarte å gå, som etter ferdig forkalkningsprosess (kalkbroer i ryggvirvlene) har vært rene unghunden igjen etterpå helt uten smertestillende. Det sies at det er mest smertefullt ved dannelse og inntil leddet er avstivet. En god del behandlinger kan hjelpe. Derfor sier jeg second opinion og mest mulig informasjon i forkant kan være fint før du velger siste reis for hunden. En annen godt kvalifisert veterinær kan dermed gi deg mer verdifulle svar og rådgivning uansett utfall. MEN ikke les det jeg skriver som noen form for kritikk. Det å velge å gi hunden et lengre liv på tross av kroniske sykdommer som ligger "og lurer", er uansett noe kan kreve mulige tilpasninger selv hvis hunden responderer godt på behandling. Noen vil kanskje bekymre seg likevel. Det kan også være vanskelig å sette grensen for hvor lenge en skal prøve hvis det ikke fører til bedring, men det absolutt aller viktigste er at du føler deg sikker i avgjørelsen. Du er den som skal føle på dette i ettertid. Mener du det er best å avslutte nå, så er det også riktig avgjørelse. Du er sjefen, husk det :)

Beklager rotetes krevet innlegg.

Lykke til videre med avgjørelsen, jeg forstår dette er vanskelig :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prata med andre og de sier at det er en smertefull opplevelse for hun når betennelsene er der, og at de ofte ikke merker de når de er avstivet. Men det kan ta tid før de blir avstivet. Jeg veier enda for å imot. Jeg har liksom sagt datoen men kan hende jeg ombestemmer meg. Når jeg ser på hun akkurat nå er hun lykkelig, men skikkelig stiv i kroppen. Skulle reise seg i sta og brukte lenger tid enn normalt og krummer ryggen lett, til tross for smertestillende. Vet ikke om jeg nevnte det men vi fant enda en stor forkalkning i nakken på hun da vi tok bilder her om dagen. Hun sliter med den, og alt dette kom fort. Hun blir ikke å fungere uten smertestillende, såpass har jeg skjønt.

Dette er det mest utfordrende jeg har gjort og jeg vet at det er best for Lorrie å få slippe på ett tidspunkt. Jeg valgte nå, før vinteren slår til å hun får det verre pga kulde.

Jeg føler at vi som eiere skal hjelpe dyrene våre på godt og vondt, synd vondt er så grønnjævlig å gjennomføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lorrie har ikke en god dag idag så jeg tok hun med ut på lufting, ikke tur, og knipsa litt bilder. Lorrie elsker ball så hun fikk lov å holde ballen sin mens jeg knipsa litt ♥ denne ballen skal begraves med Lorrie for det er virkelig favoritten hennes!

post-11819-1382089339,4061_thumb.jpg

post-11819-1382089346,816_thumb.jpg

post-11819-1382089355,2292_thumb.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Talk to me softly 

There is something in your eyes

 Don't hang your head in sorrow

 And please don't cry 

I know how you feel inside I've

 I've been there before 

Somethin is changin' inside youAnd don't you know 

Don't you cry tonight I still love you baby 

Don't you cry tonight 

Don't you cry tonight

There's a heaven above you baby 

And don't you cry tonight 

Give me a whisper 

And give me a sigh 

Give me a kiss before you tell me goodbye 

Don't you take it so hard now 

And please don't take it so bad 

I'll still be thinkin' of you 

And the times we had...baby" 

Bursdagskake bakt og jeg er i det store sentimentale hjørnet der snørr og tårer blandes i hop!

post-11819-1382272687,437_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye, Stblita. Det står respekt av avgjørelsen din, den er så ufattelig tung. Men Lorries smerter over og nå er det du som må bære den tunge sorgen. Stor klem til deg, det er en så vond plass å være når man må ta farvel med en god venn. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...