Gå til innhold
Hundesonen.no

Forkalkning i rygg og kryss. Hva nå?


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Glad laks i dag da :) i natt har hun vært i senga, tett opp i ryggen på meg og sovet.

Ting går ikke så bra som jeg håpet. Hun sliter med å vaske seg bak og må ta pauser, hun peser når hun klør seg, får nesten angst når jeg skal ta av og på dekkenet. Så jeg skjønte at jeg kan ikke la hun gå en hel vinter ellet to med det her. 21. Okt er det bursdagsfeiring.

Har derfor "bestilt" tid til avlivning den 22 okt. Den dagen er det dobbel dose smertestillende, lek og morro med pinner og ball, etter det skal jeg møte veterinæren en plass sånn at Lorrie ikke føler angst da hun er redd veterinær kontoret så hun skal slippe å føle på det. Så er det hjem til gården å begrave hun der. Tung avgjørelse men jeg vet at det er rett for Lorrie sin del :(

post-11819-1381313725,9133_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt uttafor av disse historiene. Du er så tapper og så flink med henne, all ære til deg for det valget du tar til tross for at du sikkert skulle hatt henne hos deg i 20 år til. :flowers:

Lykke til i dagene framover, de vil bli dyrebare og vemodige, men også noe av det kjæreste du vil ha. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord :) jeg har ikke begynt å føle så mye på det enda men det kommer sikkert mer etterhvert.

I dag kjøpte jeg ett lite lerret og svartmaling og lagde ett Lorrie bilde :) mer gøy for meg enn for hun da vi måtte gjøre det på badet, og hun hater dusjen :P

post-11819-1381332797,0718_thumb.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Å sette dato for avliving er ikke noe man har lyst til som regel så jeg tenker at om du har tatt den avgjørelsen nå, så er det riktig. Du har tatt den avgjørelsen på bakgrunn av forandringer du har sett i hunden.

:hug::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Det viktigste: Du velger det som er best for din hund og ditt liv, du er jo ekspert på nettopp din hund og livet dere lever. Siden du skriver slik som du gjør, da må jeg si noe i forhold til det. Så, sånn fra andre siden av nettet, da vil jeg si at en second opinion fra en flink veterinær (eventuelt en spesialist) ikke trenger å være så dumt. Det ene er for din egen ro og sikkerhet i avgjørelsen, en vissheten om at du hadde prøvd det du kunne og du har fått vurdert avgjørelsen gjennom fagfolk godt. Samtidig vi jeg si at forkalkninger kan være slu greier begge veier. Jeg har opplevd hund som knapt klarte å gå, som etter ferdig forkalkningsprosess (kalkbroer i ryggvirvlene) har vært rene unghunden igjen etterpå helt uten smertestillende. Det sies at det er mest smertefullt ved dannelse og inntil leddet er avstivet. En god del behandlinger kan hjelpe. Derfor sier jeg second opinion og mest mulig informasjon i forkant kan være fint før du velger siste reis for hunden. En annen godt kvalifisert veterinær kan dermed gi deg mer verdifulle svar og rådgivning uansett utfall. MEN ikke les det jeg skriver som noen form for kritikk. Det å velge å gi hunden et lengre liv på tross av kroniske sykdommer som ligger "og lurer", er uansett noe kan kreve mulige tilpasninger selv hvis hunden responderer godt på behandling. Noen vil kanskje bekymre seg likevel. Det kan også være vanskelig å sette grensen for hvor lenge en skal prøve hvis det ikke fører til bedring, men det absolutt aller viktigste er at du føler deg sikker i avgjørelsen. Du er den som skal føle på dette i ettertid. Mener du det er best å avslutte nå, så er det også riktig avgjørelse. Du er sjefen, husk det :)

Beklager rotetes krevet innlegg.

Lykke til videre med avgjørelsen, jeg forstår dette er vanskelig :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prata med andre og de sier at det er en smertefull opplevelse for hun når betennelsene er der, og at de ofte ikke merker de når de er avstivet. Men det kan ta tid før de blir avstivet. Jeg veier enda for å imot. Jeg har liksom sagt datoen men kan hende jeg ombestemmer meg. Når jeg ser på hun akkurat nå er hun lykkelig, men skikkelig stiv i kroppen. Skulle reise seg i sta og brukte lenger tid enn normalt og krummer ryggen lett, til tross for smertestillende. Vet ikke om jeg nevnte det men vi fant enda en stor forkalkning i nakken på hun da vi tok bilder her om dagen. Hun sliter med den, og alt dette kom fort. Hun blir ikke å fungere uten smertestillende, såpass har jeg skjønt.

Dette er det mest utfordrende jeg har gjort og jeg vet at det er best for Lorrie å få slippe på ett tidspunkt. Jeg valgte nå, før vinteren slår til å hun får det verre pga kulde.

Jeg føler at vi som eiere skal hjelpe dyrene våre på godt og vondt, synd vondt er så grønnjævlig å gjennomføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lorrie har ikke en god dag idag så jeg tok hun med ut på lufting, ikke tur, og knipsa litt bilder. Lorrie elsker ball så hun fikk lov å holde ballen sin mens jeg knipsa litt ♥ denne ballen skal begraves med Lorrie for det er virkelig favoritten hennes!

post-11819-1382089339,4061_thumb.jpg

post-11819-1382089346,816_thumb.jpg

post-11819-1382089355,2292_thumb.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Talk to me softly 

There is something in your eyes

 Don't hang your head in sorrow

 And please don't cry 

I know how you feel inside I've

 I've been there before 

Somethin is changin' inside youAnd don't you know 

Don't you cry tonight I still love you baby 

Don't you cry tonight 

Don't you cry tonight

There's a heaven above you baby 

And don't you cry tonight 

Give me a whisper 

And give me a sigh 

Give me a kiss before you tell me goodbye 

Don't you take it so hard now 

And please don't take it so bad 

I'll still be thinkin' of you 

And the times we had...baby" 

Bursdagskake bakt og jeg er i det store sentimentale hjørnet der snørr og tårer blandes i hop!

post-11819-1382272687,437_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye, Stblita. Det står respekt av avgjørelsen din, den er så ufattelig tung. Men Lorries smerter over og nå er det du som må bære den tunge sorgen. Stor klem til deg, det er en så vond plass å være når man må ta farvel med en god venn. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...