Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Sant det, det kom vel ganske mye i slutten av 80åra begynnelsen av 90åra. Kan ikke huske det var noe greie med tvseeing hos oss før vi ble eldre. Men mine foreldre var glad i tv som barnevakt om helgemorgenen :lol: Eneste vi ikke fikk se tv var på dagen på julaften - da var mamma stressa så da kunne ikke vi se tv. :lol:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Må innrømme jeg ofte bruker disneychannel når jeg lager mat/er dritsliten/gjør husarbeid / lignende. Har ikke engang dårlig samvittighet. Spiser foran tven gjør vi også noen ganger det er sen middag og lang dag :D merker det er merkbart mindre tvtitting når mannen er hjemme, men sånn er det :)

  • Like 2
Skrevet

Barn nr 1: Lite tv-titting og lite tilbud, men vi fikk inn Sverige og der var det morgentv i helgene. (Hun er født i 1984). Dessuten syklet vi bort på videosjappa og leide en sånn diger, tung boks og et par filmer, innimellom :) Men jeg var nok ganske streng.

Barn nr 2: Cartoon Network var oppfunnet og grensene utvisket :)

  • Like 2
Skrevet

Må innrømme jeg ofte bruker disneychannel når jeg lager mat/er dritsliten/gjør husarbeid / lignende. Har ikke engang dårlig samvittighet. Spiser foran tven gjør vi også noen ganger det er sen middag og lang da :D merker det er merkbart mindre tvtitting når mannen er hjemme, men sånn er det :)

Kjenner meg igjen i denne. :) Når begge er hjemme er det mye lettere, men jeg er også mye alene. Mens jeg lager middag blir det ofte tv eller ipad. Alternativet er å ha hylende unge i beina mine, og jeg ser ikke helt hvor positivt det er heller. Etter bhg og lek er han sliten, litt passivitet gjør at han henter seg inn. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet, eller ser problemet egentlig. Men man må gjøre hva som funker og føles riktig for en selv. :)

@ida, moviebox! :lol: Herregud, jeg er så gammel! :D

  • Like 1
Skrevet

@Lill @Mari Men det ER forskjell på det dere beskriver og under som sitter foran tv-en fra de kommer hjem fra barnehage/skole og til de skal legge seg.

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Skrevet

Her har vi ingen begrensninger på tv-titting. Hadde A vært av de som blir "borte" når tv står på hadde jeg vurdert det, men her er tvn en elendig barnevakt. Han må være veldig sliten for å se i mer enn 5 min av gangen.

I dag fikk A være oppe "alene"i dag tidlig. Dvs, jeg lå våken i et annet rom 4 meter unna, men det er en start :lol:

Han gikk faktisk opp og hentet seg "stor gutt lego" og bygde Lego alene i 20 min før han ble så stolt at han måtte vise frem kunstverket. Ask. Lego. Alene. Wtf!!

  • Like 3
Skrevet

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Sier du at gutten min er ugrei? :lol:

  • Like 2
Skrevet

Ingen av mine har vært særlig interisert i tv når de var små. Eldste har dog tatt det igjen når hun ble eldre så jeg må sette begrensninger på tv og data/nettbrett.

Yngste er snart 20 mnd og enda ikke særlig interisert. Hun kan se 5 minutter nå og da, men langt ifra hver dag.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Lykke til på dansen imorgen @ :)

Edit: Altså egentlig til Ask da :ahappy:

Takk! Skikkelig spent faktisk. Han tar jo av hver gang det spilles musikk, men spørs hvordan han takler settingen. Han har jo vært på sånn 20 min sambakurs i forbindelse med karneval i fjor, og det elsket han. Mest fordi sambadamene hadde glatte strømpebukser som var gode å ta på, men shit au :lol: Han lærte jo litt.

  • Like 3
Skrevet

@Lill @Mari Men det ER forskjell på det dere beskriver og under som sitter foran tv-en fra de kommer hjem fra barnehage/skole og til de skal legge seg.

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Tviler på tidene har forandret seg, men jeg tror det er heller alderen. Når en 2-3 åring er sliten, så blir de sutrende, de blir utreagerende, de blir hylende og verden faller sammen for det minste ting. Spesielt når de har hatt en lang dag i barnehagen. Du aner ikke hvor sliten de små kan være, det tar på hos de også etter hele "arbeidsdager" i barnehagen altså... Da er det ikke bare å be dem om å gå og finne på noe akkurat :) Når de blir eldre forandrer det seg helt sikkert, for de er mer utholdende og de blir kanskje flinkere til å finne på egne aktiviteter. Og det er også STOR forskjell på om man er flere eller alene, selskap eller ikke. Ser jo det her hjemme godt. (Om Sophia har en god dag og leker man han that is. )

  • Like 1
Skrevet

Tviler på tidene har forandret seg, men jeg tror det er heller alderen. Når en 2-3 åring er sliten, så blir de sutrende, de blir utreagerende, de blir hylende og verden faller sammen for det minste ting. Spesielt når de har hatt en lang dag i barnehagen. Du aner ikke hvor sliten de små kan være, det tar på hos de også etter hele "arbeidsdager" i barnehagen altså... Da er det ikke bare å be dem om å gå og finne på noe akkurat :) Når de blir eldre forandrer det seg helt sikkert, for de er mer utholdende og de blir kanskje flinkere til å finne på egne aktiviteter. Og det er også STOR forskjell på om man er flere eller alene, selskap eller ikke. Ser jo det her hjemme godt. (Om Sophia har en god dag og leker man han that is. )

Det forstår jeg veldig godt. Og jeg er helt klar på at jeg vil få meg en overraskelse (på samme måte som jeg trodde at det å være tålmodig når babyen skal sove er noe man kan bestemme seg for å være, hehe). Og ja, jeg tror på at det er stor forskjell på om man er flere eller alene. Jeg har jo alltid mannen min her sånn som mamma alltid har hatt pappa hjemme på ettermiddagene. Det har nok hjulpet veldig på.

Skrevet

Bare en sånn bigreie til ADHD greia. Jeg er en av de "heldige" som har denne diagnosen. Jeg bruker dog ikke medisiner og er ikke interessert i det. Men at hodet mitt fungerer annerledes på mange måter enn de aller fleste, det tviler jeg ikke på. Det orker jeg ikke breie ut i det vide og det brede med, men at det er en "hype" og lett og si at man har fordi man ikke kan konsentrere seg, det tviler jeg ikke på. Jeg skulle likt å sett mer forskning av det, av psykiske lidelser generelt.
Men jeg håper at folk som har det som meg, også har foreldre som klarer å håndtere det på en fin måte, gjerne uten medisiner. Men å ha det som jeg har det, og ikke bli trodd (på skolen) var et mareritt og antageligvis den største grunnen til at jeg sitter uten utdanning den dag i dag.
Jeg var "stjerneelev" med bare toppkarakterer, men det var alt for slitsomt og jo mer det ble på skolen, jo vanskeligere ble det og stå opp på morgenen, og få det med seg, og ikke minst holde fokus.


Jeg fikk faktisk beskjed av en lærer at jeg måtte legge meg på lavere nivå. Satse på treere i stedet for seksere. Den dagen sluttet jeg på skolen, og jeg har ikke vært der siden (andre klasse på vgs).

Fra ca 9ende klasse gjorde jeg det supert fram til ca juletider, da orket jeg ikke mer og var så og si borte resten av året. Dette skjedde hvert år.

Det gjør fysisk vondt for meg og sitte stille lenge av gangen, uansett hva jeg driver med. Og jeg blir fysisk syk (feber, og imunforsvaret går ned) om jeg stresser mye. For meg er det stress og jobbe en vanlig arbeidsdag i mer enn to dager i strekk. Bablet meg litt unna, engasjerende tema fordi så innmari mange mener at dette ikke er en reell "lidelse". Jeg er ikke så glad i og definere og stille diagnoser, men og avfeie det med latskap og uvilje liker jeg virkelig ikke. Det gjør vondt for en sjel som prøver og har ambisjoner høyere enn eiffeltårnet, men som ikke klarer å gå på skole uten å bli syk. Og nei, jeg har ingen store medisinske plager som tilsier at kroppen ikke skal tåle. Jeg VIL gå på skole jeg, jeg elsker å lære og jeg vil gjerne ha en utdannelse. Men jeg får det faktisk ikke til.

Jeg har prøvd alle typer medisiner som er, men vil ikke ta det. Jeg gruer meg til jeg begynner på min utdanning, for da må jeg faktisk ta det for å klare skolen, desverre. Desverre er det fastsatt hvordan jeg skal lære og hvor fort jeg må igjennom pensum, og hvor mange oppgaver som skal skrives står nedfelt i en plan jeg ikke bestemmer over. Hadde det vært tilrettelagt på en eller annen måte hadde det gjort ting sabla mye lettere.

Rotete og langt, beklager.
Poenget er, ta barna på alvor og "kjemp" mot skolen for tilrettelegging dersom det trengs.

  • Like 2
Skrevet

Når det gjelder "masete" barn har jo tidene forandret seg også, kanskje ikke fra da vi var små, men i alle fall fra da foreldrene våre var små. Det ER mer fokus på kommunikasjon, samarbeid og forståelse av barnet i dag enn da jeg var liten, og i alle fall enn da mamma var liten. Det har jo vært en utvikling fra at barna skulle være lydige, stille inne og "usynlige" når far leste avisen, fra at de skulle motta en beskjed fra foreldrene og adlyde den til i dag, hvor idealet er at man skal snakke sammen, respektere og møte barnas behov der de er i større grad. Jeg har ikke noe problem med å tenke meg at det i noen situasjoner kan føre til barn som oppleves mer "slitsomme", men jeg tror ikke det er et negativt symptom, heller et symptom på at barna har en opplevelse av at deres stemme også skal høres og blir hørt. Tenker jeg da, i litt store linjer og med mye generalisering.

  • Like 1
Skrevet

Har noen av dere noen erfaring med dagmamma? Vi står på venteliste på barnehage både på blindern og i bydelen, men det ser dårlig ut enn så lenge :( Hva koster det, og hvordan er det vanlig å ordne kontrakter? Har dere noen gode/dårlige erfaringer?

Skrevet

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

  • Like 4
Skrevet

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

Han får vel ballerinaskjørt? :wub:

Vi har eeeendelig begynt å interessere oss for å ta på ting, og ansiktsutrykket da hun fikk ta på Kasko i kveld var rett og slett priceless. Helt fantastisk. :wub: Og han lå der, snudde seg bare forsiktig for å slikke på henne. :wub:

Snørrer enda, og HSavtalen ble utsatt en uke pga kulde. Var bare -17 her da jeg ringte, men var -30 på tolga. :lol: Så om ikke -17 minus hadde vært nok (noe det var) så hadde det uansett ikke vært aktuelt å dra henne med ned der.

Skrevet

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

Så bra :)

Her har jeg en unge som vil klatre. Hun prøver å reise seg på absolutt alt som finnes. Problemet hennes er at hun ikke er spesielt sterk enda og ikke engang klarer å sitte selv. Men reise seg skal hun - og hun klarer det om det er noe å holde seg fast i :blink:

Jeg lurer litt på hva jeg skal gi henne å spise. Melk vil hun bare ha som kos i senga når hun skal sove. Hvor mange grøtmåltider er greit per dag? Blir det "kjedelig" å spise to? Brødskiver funker ikke for det bare lagrer hun oppe i gommen. Så da blir det grøt til frokost, frukt som mellommåltid, middag og kanskje grøt igjen til kvelden om hun ikke sovner når hun pleier. Mellom der kommer 3 halvfulle flasker med melk. Føler hun får i seg litt få måltider? (Hun virker ikke sulten, spiser godt og vokser som hun skal). Hun drikker mye vann og synes det er stas å drikke av sugerør :)

Skrevet

Vi gir også to grøtmåltider, frokost og kvelds. J begynte ikke spise noe særlig før nå nettopp (10 mndr).

Men jeg er også på let etter mer hun kan spise, gjerne til mellommåltid da hun spiser ofte og lite. Feks pære får hun ikke noe i seg av før det kommer flere tenner. Kavring funnet :)

Skrevet

Vi har to måltider til dagen med grøt/middagsglass/fruktmos - og resten flasker. Men Ida er lita enda da.

Har dere noen bilder av bordene i dåpen/navnefestene dere vil dele med meg? Jeg trenger inspirasjon til pynt...

Skrevet

Vi har to måltider til dagen med grøt/middagsglass/fruktmos - og resten flasker. Men Ida er lita enda da.

Har dere noen bilder av bordene i dåpen/navnefestene dere vil dele med meg? Jeg trenger inspirasjon til pynt...

1511304_10152103561217225_2027825318_n.j

1538721_10152103561227225_2053027357_n.j

Bordkortene laget vi selv:

1517652_10152103566727225_205072557_n.jp

Ble relativt fornøyd, jeg er ikke egentlig flink til sånt men gjorde alt selv. Så finere ut virkeligheten. Jeg likte blomstene litt høyt oppe, for når maten ble servert druknet alt det andre i mat i alle farger og sånn uansett. Vi pyntet også kakebord og sånn i samme tema. :)

Også laget vi panna cotta i sånne som det her. Fylte viltbærsaus rett før servering oppi andre "siden" og mynteblad på toppen. Knallgodt, lett å lage og veldig blikkfang. Fikk veldig skryt for de på et ellers ganske "vanlig" kakebord. Men koster litt å lage i forhold til fløte og vaniljestenger.

902794_10151524959132225_1281529989_o.jp

Vi kjøpte billig papirduk på nille og de "båndene" oppå og figurer kan du få kjøpt på nett, i hobbybutikker, etc. Plus blomster hos blomsterbutikken ;)

  • Like 1
Skrevet

Takk Soelvd! Det var genialt med helt enkle blomster sånn. Kan hende jeg må stjele den ideen. Billige fine duker skal jeg jakte på, vi har ikke allverdens utvalg i butikker, men europris og nille burde funke.

Får med ei venninne til å være med å pynte og sånt, men jeg må jo kjøpe inn alt først.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...