Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Sant det, det kom vel ganske mye i slutten av 80åra begynnelsen av 90åra. Kan ikke huske det var noe greie med tvseeing hos oss før vi ble eldre. Men mine foreldre var glad i tv som barnevakt om helgemorgenen :lol: Eneste vi ikke fikk se tv var på dagen på julaften - da var mamma stressa så da kunne ikke vi se tv. :lol:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Må innrømme jeg ofte bruker disneychannel når jeg lager mat/er dritsliten/gjør husarbeid / lignende. Har ikke engang dårlig samvittighet. Spiser foran tven gjør vi også noen ganger det er sen middag og lang dag :D merker det er merkbart mindre tvtitting når mannen er hjemme, men sånn er det :)

  • Like 2
Skrevet

Barn nr 1: Lite tv-titting og lite tilbud, men vi fikk inn Sverige og der var det morgentv i helgene. (Hun er født i 1984). Dessuten syklet vi bort på videosjappa og leide en sånn diger, tung boks og et par filmer, innimellom :) Men jeg var nok ganske streng.

Barn nr 2: Cartoon Network var oppfunnet og grensene utvisket :)

  • Like 2
Skrevet

Må innrømme jeg ofte bruker disneychannel når jeg lager mat/er dritsliten/gjør husarbeid / lignende. Har ikke engang dårlig samvittighet. Spiser foran tven gjør vi også noen ganger det er sen middag og lang da :D merker det er merkbart mindre tvtitting når mannen er hjemme, men sånn er det :)

Kjenner meg igjen i denne. :) Når begge er hjemme er det mye lettere, men jeg er også mye alene. Mens jeg lager middag blir det ofte tv eller ipad. Alternativet er å ha hylende unge i beina mine, og jeg ser ikke helt hvor positivt det er heller. Etter bhg og lek er han sliten, litt passivitet gjør at han henter seg inn. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet, eller ser problemet egentlig. Men man må gjøre hva som funker og føles riktig for en selv. :)

@ida, moviebox! :lol: Herregud, jeg er så gammel! :D

  • Like 1
Skrevet

@Lill @Mari Men det ER forskjell på det dere beskriver og under som sitter foran tv-en fra de kommer hjem fra barnehage/skole og til de skal legge seg.

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Skrevet

Her har vi ingen begrensninger på tv-titting. Hadde A vært av de som blir "borte" når tv står på hadde jeg vurdert det, men her er tvn en elendig barnevakt. Han må være veldig sliten for å se i mer enn 5 min av gangen.

I dag fikk A være oppe "alene"i dag tidlig. Dvs, jeg lå våken i et annet rom 4 meter unna, men det er en start :lol:

Han gikk faktisk opp og hentet seg "stor gutt lego" og bygde Lego alene i 20 min før han ble så stolt at han måtte vise frem kunstverket. Ask. Lego. Alene. Wtf!!

  • Like 3
Skrevet

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Sier du at gutten min er ugrei? :lol:

  • Like 2
Skrevet

Ingen av mine har vært særlig interisert i tv når de var små. Eldste har dog tatt det igjen når hun ble eldre så jeg må sette begrensninger på tv og data/nettbrett.

Yngste er snart 20 mnd og enda ikke særlig interisert. Hun kan se 5 minutter nå og da, men langt ifra hver dag.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Lykke til på dansen imorgen @ :)

Edit: Altså egentlig til Ask da :ahappy:

Takk! Skikkelig spent faktisk. Han tar jo av hver gang det spilles musikk, men spørs hvordan han takler settingen. Han har jo vært på sånn 20 min sambakurs i forbindelse med karneval i fjor, og det elsket han. Mest fordi sambadamene hadde glatte strømpebukser som var gode å ta på, men shit au :lol: Han lærte jo litt.

  • Like 3
Skrevet

@Lill @Mari Men det ER forskjell på det dere beskriver og under som sitter foran tv-en fra de kommer hjem fra barnehage/skole og til de skal legge seg.

Med det sagt, uten at jeg håper noen føler seg fornærmet. Jeg kan ikke huske at vi noen gang hang beina og skreik og styrte og foreldrene mine har vel sagt vi var ganske greie. Vi fant på ting, gikk ut, etc. Var vi eksepsjonelt flnke eller har ting blitt så forandret siden jeg var liten (som strengt talt ikke er såå mange årene siden). Mener altså ikke å angripe noen, men det fascinerer meg litt.

Tviler på tidene har forandret seg, men jeg tror det er heller alderen. Når en 2-3 åring er sliten, så blir de sutrende, de blir utreagerende, de blir hylende og verden faller sammen for det minste ting. Spesielt når de har hatt en lang dag i barnehagen. Du aner ikke hvor sliten de små kan være, det tar på hos de også etter hele "arbeidsdager" i barnehagen altså... Da er det ikke bare å be dem om å gå og finne på noe akkurat :) Når de blir eldre forandrer det seg helt sikkert, for de er mer utholdende og de blir kanskje flinkere til å finne på egne aktiviteter. Og det er også STOR forskjell på om man er flere eller alene, selskap eller ikke. Ser jo det her hjemme godt. (Om Sophia har en god dag og leker man han that is. )

  • Like 1
Skrevet

Tviler på tidene har forandret seg, men jeg tror det er heller alderen. Når en 2-3 åring er sliten, så blir de sutrende, de blir utreagerende, de blir hylende og verden faller sammen for det minste ting. Spesielt når de har hatt en lang dag i barnehagen. Du aner ikke hvor sliten de små kan være, det tar på hos de også etter hele "arbeidsdager" i barnehagen altså... Da er det ikke bare å be dem om å gå og finne på noe akkurat :) Når de blir eldre forandrer det seg helt sikkert, for de er mer utholdende og de blir kanskje flinkere til å finne på egne aktiviteter. Og det er også STOR forskjell på om man er flere eller alene, selskap eller ikke. Ser jo det her hjemme godt. (Om Sophia har en god dag og leker man han that is. )

Det forstår jeg veldig godt. Og jeg er helt klar på at jeg vil få meg en overraskelse (på samme måte som jeg trodde at det å være tålmodig når babyen skal sove er noe man kan bestemme seg for å være, hehe). Og ja, jeg tror på at det er stor forskjell på om man er flere eller alene. Jeg har jo alltid mannen min her sånn som mamma alltid har hatt pappa hjemme på ettermiddagene. Det har nok hjulpet veldig på.

Skrevet

Bare en sånn bigreie til ADHD greia. Jeg er en av de "heldige" som har denne diagnosen. Jeg bruker dog ikke medisiner og er ikke interessert i det. Men at hodet mitt fungerer annerledes på mange måter enn de aller fleste, det tviler jeg ikke på. Det orker jeg ikke breie ut i det vide og det brede med, men at det er en "hype" og lett og si at man har fordi man ikke kan konsentrere seg, det tviler jeg ikke på. Jeg skulle likt å sett mer forskning av det, av psykiske lidelser generelt.
Men jeg håper at folk som har det som meg, også har foreldre som klarer å håndtere det på en fin måte, gjerne uten medisiner. Men å ha det som jeg har det, og ikke bli trodd (på skolen) var et mareritt og antageligvis den største grunnen til at jeg sitter uten utdanning den dag i dag.
Jeg var "stjerneelev" med bare toppkarakterer, men det var alt for slitsomt og jo mer det ble på skolen, jo vanskeligere ble det og stå opp på morgenen, og få det med seg, og ikke minst holde fokus.


Jeg fikk faktisk beskjed av en lærer at jeg måtte legge meg på lavere nivå. Satse på treere i stedet for seksere. Den dagen sluttet jeg på skolen, og jeg har ikke vært der siden (andre klasse på vgs).

Fra ca 9ende klasse gjorde jeg det supert fram til ca juletider, da orket jeg ikke mer og var så og si borte resten av året. Dette skjedde hvert år.

Det gjør fysisk vondt for meg og sitte stille lenge av gangen, uansett hva jeg driver med. Og jeg blir fysisk syk (feber, og imunforsvaret går ned) om jeg stresser mye. For meg er det stress og jobbe en vanlig arbeidsdag i mer enn to dager i strekk. Bablet meg litt unna, engasjerende tema fordi så innmari mange mener at dette ikke er en reell "lidelse". Jeg er ikke så glad i og definere og stille diagnoser, men og avfeie det med latskap og uvilje liker jeg virkelig ikke. Det gjør vondt for en sjel som prøver og har ambisjoner høyere enn eiffeltårnet, men som ikke klarer å gå på skole uten å bli syk. Og nei, jeg har ingen store medisinske plager som tilsier at kroppen ikke skal tåle. Jeg VIL gå på skole jeg, jeg elsker å lære og jeg vil gjerne ha en utdannelse. Men jeg får det faktisk ikke til.

Jeg har prøvd alle typer medisiner som er, men vil ikke ta det. Jeg gruer meg til jeg begynner på min utdanning, for da må jeg faktisk ta det for å klare skolen, desverre. Desverre er det fastsatt hvordan jeg skal lære og hvor fort jeg må igjennom pensum, og hvor mange oppgaver som skal skrives står nedfelt i en plan jeg ikke bestemmer over. Hadde det vært tilrettelagt på en eller annen måte hadde det gjort ting sabla mye lettere.

Rotete og langt, beklager.
Poenget er, ta barna på alvor og "kjemp" mot skolen for tilrettelegging dersom det trengs.

  • Like 2
Skrevet

Når det gjelder "masete" barn har jo tidene forandret seg også, kanskje ikke fra da vi var små, men i alle fall fra da foreldrene våre var små. Det ER mer fokus på kommunikasjon, samarbeid og forståelse av barnet i dag enn da jeg var liten, og i alle fall enn da mamma var liten. Det har jo vært en utvikling fra at barna skulle være lydige, stille inne og "usynlige" når far leste avisen, fra at de skulle motta en beskjed fra foreldrene og adlyde den til i dag, hvor idealet er at man skal snakke sammen, respektere og møte barnas behov der de er i større grad. Jeg har ikke noe problem med å tenke meg at det i noen situasjoner kan føre til barn som oppleves mer "slitsomme", men jeg tror ikke det er et negativt symptom, heller et symptom på at barna har en opplevelse av at deres stemme også skal høres og blir hørt. Tenker jeg da, i litt store linjer og med mye generalisering.

  • Like 1
Skrevet

Har noen av dere noen erfaring med dagmamma? Vi står på venteliste på barnehage både på blindern og i bydelen, men det ser dårlig ut enn så lenge :( Hva koster det, og hvordan er det vanlig å ordne kontrakter? Har dere noen gode/dårlige erfaringer?

Skrevet

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

  • Like 4
Skrevet

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

Han får vel ballerinaskjørt? :wub:

Vi har eeeendelig begynt å interessere oss for å ta på ting, og ansiktsutrykket da hun fikk ta på Kasko i kveld var rett og slett priceless. Helt fantastisk. :wub: Og han lå der, snudde seg bare forsiktig for å slikke på henne. :wub:

Snørrer enda, og HSavtalen ble utsatt en uke pga kulde. Var bare -17 her da jeg ringte, men var -30 på tolga. :lol: Så om ikke -17 minus hadde vært nok (noe det var) så hadde det uansett ikke vært aktuelt å dra henne med ned der.

Skrevet

Danseskole var veldig gøy når vi ble varme i trøya. Desverre hadde nesten alle de andre ballerinaskjørt, det var veldig urettferdig.

Neste gang må han inn alene uten mamma. Jeg tror det blir bra :)

Så bra :)

Her har jeg en unge som vil klatre. Hun prøver å reise seg på absolutt alt som finnes. Problemet hennes er at hun ikke er spesielt sterk enda og ikke engang klarer å sitte selv. Men reise seg skal hun - og hun klarer det om det er noe å holde seg fast i :blink:

Jeg lurer litt på hva jeg skal gi henne å spise. Melk vil hun bare ha som kos i senga når hun skal sove. Hvor mange grøtmåltider er greit per dag? Blir det "kjedelig" å spise to? Brødskiver funker ikke for det bare lagrer hun oppe i gommen. Så da blir det grøt til frokost, frukt som mellommåltid, middag og kanskje grøt igjen til kvelden om hun ikke sovner når hun pleier. Mellom der kommer 3 halvfulle flasker med melk. Føler hun får i seg litt få måltider? (Hun virker ikke sulten, spiser godt og vokser som hun skal). Hun drikker mye vann og synes det er stas å drikke av sugerør :)

Skrevet

Vi gir også to grøtmåltider, frokost og kvelds. J begynte ikke spise noe særlig før nå nettopp (10 mndr).

Men jeg er også på let etter mer hun kan spise, gjerne til mellommåltid da hun spiser ofte og lite. Feks pære får hun ikke noe i seg av før det kommer flere tenner. Kavring funnet :)

Skrevet

Vi har to måltider til dagen med grøt/middagsglass/fruktmos - og resten flasker. Men Ida er lita enda da.

Har dere noen bilder av bordene i dåpen/navnefestene dere vil dele med meg? Jeg trenger inspirasjon til pynt...

Skrevet

Vi har to måltider til dagen med grøt/middagsglass/fruktmos - og resten flasker. Men Ida er lita enda da.

Har dere noen bilder av bordene i dåpen/navnefestene dere vil dele med meg? Jeg trenger inspirasjon til pynt...

1511304_10152103561217225_2027825318_n.j

1538721_10152103561227225_2053027357_n.j

Bordkortene laget vi selv:

1517652_10152103566727225_205072557_n.jp

Ble relativt fornøyd, jeg er ikke egentlig flink til sånt men gjorde alt selv. Så finere ut virkeligheten. Jeg likte blomstene litt høyt oppe, for når maten ble servert druknet alt det andre i mat i alle farger og sånn uansett. Vi pyntet også kakebord og sånn i samme tema. :)

Også laget vi panna cotta i sånne som det her. Fylte viltbærsaus rett før servering oppi andre "siden" og mynteblad på toppen. Knallgodt, lett å lage og veldig blikkfang. Fikk veldig skryt for de på et ellers ganske "vanlig" kakebord. Men koster litt å lage i forhold til fløte og vaniljestenger.

902794_10151524959132225_1281529989_o.jp

Vi kjøpte billig papirduk på nille og de "båndene" oppå og figurer kan du få kjøpt på nett, i hobbybutikker, etc. Plus blomster hos blomsterbutikken ;)

  • Like 1
Skrevet

Takk Soelvd! Det var genialt med helt enkle blomster sånn. Kan hende jeg må stjele den ideen. Billige fine duker skal jeg jakte på, vi har ikke allverdens utvalg i butikker, men europris og nille burde funke.

Får med ei venninne til å være med å pynte og sånt, men jeg må jo kjøpe inn alt først.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...