Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Idag prøvde jeg å få Sophia til å hjelpe til med å rydde opp etter seg, hun hadde kommet i en modus der hun bare ville ikke, også satt hun og så på meg med sorte øyne og plutselig utbryter hun. "Jeg gir ikke opp mamma" og krysser armene :| :| 

Haha, mens min rydder frivillig og vel så det. Enn så lenge. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Der var det virkelig ikke mye imponerende lesning . :o

Stolen vår kommer godt ut med isofix, men vi har den festet med belte i basen, og det er jo ikke testet engang.

Stakkars snuppa mi - jeg er syk, og sov dårlig i natt, så stod opp med henne og matet litt og dumpet henne på pappan og gikk å la meg. Hørte hun gråt endel men jeg orket rett og slett ikke stå opp og klarte ikke finne ut noen måte å formidle på at hun kunne komme inn i senga til meg. :lol: Yep - feber er artig. :aww: Hun sovnet til slutt. Så stod jeg opp og satt litt med henne og kosa, før jeg skulle lage middag og da måtte hun jo på pappan igjen, og han tok henne med inn til svigers først og så kom de inn igjen for å spise grøt, dermed fikk hun ikke være med meg denne gangen heller! Så etter bleiskift og klesskift, så fikk hun eeeeendelig komme til meg igjen, kosa litt før jeg la henne vedsiden av meg, dytta inn smokken, holdt henne i hånda og vips - baby borte i drømmeland. :lol: SLiiiten jente som trengte mamman sin for å få sove ordentlig. :wub:

Skrevet

Idag prøvde jeg å få Sophia til å hjelpe til med å rydde opp etter seg, hun hadde kommet i en modus der hun bare ville ikke, også satt hun og så på meg med sorte øyne og plutselig utbryter hun. "Jeg gir ikke opp mamma" og krysser armene :| :|

Jeg kjenner til den...

Og trøster meg med at jeg får en særdeles enkel tenåring. Så det så :aww:

A er som en fjortis i liten kropp. Tenk så praktisk at han får alt dette nå når han fortsatt er liten av størrelse! *trøste seg selv*

Det nye morsomme nå er å hyle "jeg får vooondt! " hver gang jeg holder han fast, noe jeg må gjøre hver gang han skal kles på ( han gjør ikke det selv hjemme nei, han som visstnok er UTROLIG flink i barnehagen, det er bare å legge frem klærne hans visstnok) , når han prøver å stikke av når vi skal inn i bilen, eller når han bare virkelig nekter å stoppe med det han ikke får lov til.

Godt å bli ferdig med alt det der når de fortsatt er små altså *krysse fingrene*

Skrevet

Så rart at de ikke kan lage bedre bilseter!

Der var det virkelig ikke mye imponerende lesning . :o

Stolen vår kommer godt ut med isofix, men vi har den festet med belte i basen, og det er jo ikke testet engang.

Stakkars snuppa mi - jeg er syk, og sov dårlig i natt, så stod opp med henne og matet litt og dumpet henne på pappan og gikk å la meg. Hørte hun gråt endel men jeg orket rett og slett ikke stå opp og klarte ikke finne ut noen måte å formidle på at hun kunne komme inn i senga til meg. :lol: Yep - feber er artig. :aww: Hun sovnet til slutt. Så stod jeg opp og satt litt med henne og kosa, før jeg skulle lage middag og da måtte hun jo på pappan igjen, og han tok henne med inn til svigers først og så kom de inn igjen for å spise grøt, dermed fikk hun ikke være med meg denne gangen heller! Så etter bleiskift og klesskift, så fikk hun eeeeendelig komme til meg igjen, kosa litt før jeg la henne vedsiden av meg, dytta inn smokken, holdt henne i hånda og vips - baby borte i drømmeland. :lol: SLiiiten jente som trengte mamman sin for å få sove ordentlig. :wub:

Kan ikke bonden lage mat mens du har babyen?

Skrevet

Så rart at de ikke kan lage bedre bilseter!

Kan ikke bonden lage mat mens du har babyen?

Joda, han gjorde det i går - men da måtte jeg vært med inn til svigers senere i dag, eller gått inn alene mens han laget mat *angst* . :aww::lol: Hun gråt ikke da altså. Jeg klarer ikke gjøre sånt om hun gråter etter meg. Aaalt for bløthjerta.

Skrevet

Og trøster meg med at jeg får en særdeles enkel tenåring. Så det så :aww:

Det prøvde jeg å trøste meg med med datterbarnet, og gruet meg til med guttebarnet, men her har han fortsatt vært overdrevent enkel å ha med å gjøre, men hun gikk fra pre-trass til trass til pre-pubertet til pubertet. Nå venter jeg bare på at de skal bli veldig voksne :aww:

Skrevet

Det prøvde jeg å trøste meg med med datterbarnet, og gruet meg til med guttebarnet, men her har han fortsatt vært overdrevent enkel å ha med å gjøre, men hun gikk fra pre-trass til trass til pre-pubertet til pubertet. Nå venter jeg bare på at de skal bli veldig voksne :aww:

:| :| :|

Skrevet

Det prøvde jeg å trøste meg med med datterbarnet, og gruet meg til med guttebarnet, men her har han fortsatt vært overdrevent enkel å ha med å gjøre, men hun gikk fra pre-trass til trass til pre-pubertet til pubertet. Nå venter jeg bare på at de skal bli veldig voksne :aww:

:| :|

*stikke fingrene i ørene og holde for øynene*

Skrevet

Jeg har mistet tålmodigheten med overtrøtt unge med lakenskrekk på kvelden. Jeg blir i stedet lys våken når hun våkner om morgenen. Greit bytte når jeg hører pappan styrer inne med ei frøken som vrir seg som en mark og som heller øver på å reise seg enn å prøve å lokke øynene. Popcorn og cola på meg :aww: fordi jeg fortjener det!

  • Like 5
Skrevet

Jeg blir nesten smågal av kynnere. På kvelden særlig er de hyppige som bare det. Gjerne 5-6 på en liten time, varer noen minutter hver seg, men ganske varierende i både styrke, lengde og intervall. Tatt seg opp i løpet av julen.

Kan jeg regne med det roer seg, eller vil det mest sannsynlig fortsette slik fram til fødslen? Er 29+3 nå.

Skrevet

Jeg blir nesten smågal av kynnere. På kvelden særlig er de hyppige som bare det. Gjerne 5-6 på en liten time, varer noen minutter hver seg, men ganske varierende i både styrke, lengde og intervall. Tatt seg opp i løpet av julen.

Kan jeg regne med det roer seg, eller vil det mest sannsynlig fortsette slik fram til fødslen? Er 29+3 nå.

Kommer de jevnlig? Kanskje du skal reise på en sjekk bare for å konstantere at noe ikke er på gang? Jeg hadde kynnere med ganske jevne mellomrom på og av (varte i 1-3 timer hver gang) i to uker. Ble sterkere og sterkere. Etter to uker kom vesla. Men nå kom hun bare noen dager før termin altså. Men plagsomme kynnere skal man alltid ta alvorlig fikk jeg beskjed on.

Skrevet

Jeg blir nesten smågal av kynnere. På kvelden særlig er de hyppige som bare det. Gjerne 5-6 på en liten time, varer noen minutter hver seg, men ganske varierende i både styrke, lengde og intervall. Tatt seg opp i løpet av julen.

Kan jeg regne med det roer seg, eller vil det mest sannsynlig fortsette slik fram til fødslen? Er 29+3 nå.

Sikkert ingenting, men jeg ville fått tatt en sjekk. Når skal du til JM igjen? Hos meg begynte det med mye murringer, ikke kynnere da, i uke 32 tror jeg, og da fikk jeg streng beskjed om å roe betraktelig ned.

Syk baby. Snørr og feber. Hoster litt, trøtt og slapp.Var i overkant optimistisk å håpe at jeg ikke skulle smitte henne.

Skrevet

Noen ganger er det bare helt riktig å sende bort needy baby og gretten pappa til svigerforeldre, tappe i badekaret og være helt alene en stund. Jeg er som et nytt menneske! Jeg er veldig sliten om dagen, det foregår litt for masse på hjemmefronten (oppussing, fortsatt.. Og kanskje i oppstartfasen av et nytt konsept til firmaet mitt. Jeg er uten jobb atm og det er faktisk langt mer deprimerende og slitsomt enn jeg hadde forutsett.)

Tuva sliter med utviklingssprang og tenner om dagen. Vi har gitt paracet innimellom nå, hun har det rett og slett vondt stakkar. Sovner i tolv-ett tiden på natten, våkner hylgrinende, men begynner heldigvis å finne roen selv innimellom bare hun har en mammaarm å krype inntil :wub: Blir ikke slutt på nattamming og å sove i samme seng her med det første.

Nå, nå skal jeg strikke, lenge… Knitting is my yoga!

Skrevet

Noen ganger er det bare helt riktig å sende bort needy baby og gretten pappa til svigerforeldre, tappe i badekaret og være helt alene en stund. Jeg er som et nytt menneske! Jeg er veldig sliten om dagen, det foregår litt for masse på hjemmefronten (oppussing, fortsatt.. Og kanskje i oppstartfasen av et nytt konsept til firmaet mitt. Jeg er uten jobb atm og det er faktisk langt mer deprimerende og slitsomt enn jeg hadde forutsett.)

Tuva sliter med utviklingssprang og tenner om dagen. Vi har gitt paracet innimellom nå, hun har det rett og slett vondt stakkar. Sovner i tolv-ett tiden på natten, våkner hylgrinende, men begynner heldigvis å finne roen selv innimellom bare hun har en mammaarm å krype inntil :wub: Blir ikke slutt på nattamming og å sove i samme seng her med det første.

Nå, nå skal jeg strikke, lenge… Knitting is my yoga!

:hug: !

38,8. da forsvant den stoiske roen og "dette håndterer du fint"holdningen :aww: Ringte legevakt for å spørre hvordan vi skulle håndtere og spurte om paracet. Hun skrev opp alt, fortalte hva vi skal gjøre og følge med på, og roen er tilbake. Dumme meg har kjøpt flytende paracet da, så fikk jo ikke i henne full dose, kjøpe stikkpiller ved første anledning, ja. Kokt vann som hun kan få å drikke om hun vil ha, og selvsagt så mye melk hun vil ha.

Fine legevakten her, sykepleier som svarer så vi får gode råd med en gang og er ikke skummelt å ring bare for å spørre.

Skrevet

:hug: !

38,8. da forsvant den stoiske roen og "dette håndterer du fint"holdningen :aww: Ringte legevakt for å spørre hvordan vi skulle håndtere og spurte om paracet. Hun skrev opp alt, fortalte hva vi skal gjøre og følge med på, og roen er tilbake. Dumme meg har kjøpt flytende paracet da, så fikk jo ikke i henne full dose, kjøpe stikkpiller ved første anledning, ja. Kokt vann som hun kan få å drikke om hun vil ha, og selvsagt så mye melk hun vil ha.

Fine legevakten her, sykepleier som svarer så vi får gode råd med en gang og er ikke skummelt å ring bare for å spørre.

38, 8 er ikke høy feber for et barn heldigvis.

A er bare "småsyk" når han har 38+ og jeg gir aldri febernedsettende til han før den bikker over 39. Men de er jo forskjellige de også.

Han har hatt over 40 flere ganger, og de gangene jeg ikke har fått kontroll ved hjelp av febernedsettende da ( svineinfluensa i fjor, streptokokkinfeksjon nå nylig) har pulsen stigi og legevakta blitt kontaktet kjapt.

Barn har faktisk ikke feber før den er over 38, så alt under 39, 5 tar jeg med stoisk ro. Etterhvert.

Jeg var ikke såååå rolig første gang han hadde skikkelig feber, som det jeg er nå :lol:

Skrevet

Grøss og gru. Gruer meg til mine får feber og sykdom. Skal litt til å slippe unna, kanskje? :P

God bedring til lille Ida :flowers:

Hva er utviklingssprang?

Skrevet

38, 8 er ikke høy feber for et barn heldigvis.

A er bare "småsyk" når han har 38+ og jeg gir aldri febernedsettende til han før den bikker over 39. Men de er jo forskjellige de også.

Han har hatt over 40 flere ganger, og de gangene jeg ikke har fått kontroll ved hjelp av febernedsettende da ( svineinfluensa i fjor, streptokokkinfeksjon nå nylig) har pulsen stigi og legevakta blitt kontaktet kjapt.

Barn har faktisk ikke feber før den er over 38, så alt under 39, 5 tar jeg med stoisk ro. Etterhvert.

Jeg var ikke såååå rolig første gang han hadde skikkelig feber, som det jeg er nå :lol:

Vet egentlig alt det der, men fader så usikker jeg blir når det er eget barn det gjelder. :icon_redface::lol: Men hun var veldig sutrete og sår, hun våkner med å gråte, det gjør hun "aldri" og i det heletatt ganske utafor. Da vi stod opp var tempen på 38,3 - så gått opp en halv grad på 3 timer. Regner med det blir lettere å håndtere selv etterhvert. Første gang vi gir paracet i det heletatt, første gang hun har over 38 i det heletatt, har ligget tett opptil og virket litt utilpass da, men ikke så mye som nå.

Grøss og gru. Gruer meg til mine får feber og sykdom. Skal litt til å slippe unna, kanskje? :P

God bedring til lille Ida :flowers:

Hva er utviklingssprang?

Takk :) Med tanke på at jeg hoster og harker og har hatt to dager med feber og ungen omtrent bor inni meg, så var det nok fåfengt å håpe at hun slapp unna.

Utviklingssprang er når de hopper et hakk eller to i utvikling på noen områder, da går de ofte "tilbake" litt på andre områder, ved at de trenger mer nærhet, sover dårligere osv.

Skrevet

@ : Feber er da feber om du er barn eller voksen? Jeg har aldri hørt at man måler feber under andre kriteria på barn og her har vi ligget mye på sykehus, med mange febermålinger hver eneste dag. Allmèntilstanden er vel det viktigste kriteriet. Er barnet slapp, utilpass, ikke tar til seg væske eller næring - særlig væske, skal man ikke nøle med å kontakte lege eller legevakt. Barn blir fort uttørket og der er det jo en viss forskjell, basert på kroppsvekt :) Jeg har aldri gitt febernedsettende, jeg. Det er jo ingen medisin i seg selv, bare symptomdempende. Det kan være lurt at et febrilt barn får sove og hvile ut. Putter man i det febernedsettende, kan det gi en illusjon av friskhet og barnet bruker krefter det egentlig ikke har.

Skrevet

Vet egentlig alt det der, men fader så usikker jeg blir når det er eget barn det gjelder. :icon_redface::lol: Men hun var veldig sutrete og sår, hun våkner med å gråte, det gjør hun "aldri" og i det heletatt ganske utafor. Da vi stod opp var tempen på 38,3 - så gått opp en halv grad på 3 timer. Regner med det blir lettere å håndtere selv etterhvert. Første gang vi gir paracet i det heletatt, første gang hun har over 38 i det heletatt, har ligget tett opptil og virket litt utilpass da, men ikke så mye som nå.

Jeg kjenner til den. Jeg husker jeg var sååååå oppgitt over at foreldre ikke bare brukte sunn fornuft når jeg jobbet i barnehagen, men når jeg fikk barn selv innså jeg at fornuften druknet helt i følelser og usikkerhet :lol:

Heldigvis blir man sikrere med tiden. På sånt i hvertfall.

Det er verre med den oppdragelsesbiten. Der er jeg fortsatt like rådvill til tider. Alt er så mye enklere i bøker. ..

Skrevet

@Wednesday nymotens betegnelse for perioder det skjer ekstra masse på utviklingsfronten og de er ekstra fuzzy (det er KUN jeg som er bra nok om dagen). Tuva forsøker krabbe (treige lille babyen min), har begynt å snakke (mamma, pappa, yz (lys) og az (Lukas, hunden)) og rister på hodet for "nei" og peker :) I tillegg til tennene har vi jammen meg sutring dagen lang her….

@raksha God bedring til Ida! :)

  • Like 2
Skrevet

@ida på det o store internett står det hvertfall at barn tåler feber bedre enn voksne, men barn under 6 mnd bør man kontakte lege uansett når barnet har feber. Fulgte den jeg. Men ja allmentilstanden er jo det første de spør om. Hun fikk ikke til å sove her, bare vred på seg og sutra og fant ikke roen, nå har det gått en drøy halvtime siden hun fikk paracet og hun har roet seg og får sove.

  • Like 1
Skrevet

@ : Feber er da feber om du er barn eller voksen? Jeg har aldri hørt at man måler feber under andre kriteria på barn og her har vi ligget mye på sykehus, med mange febermålinger hver eneste dag. Allmèntilstanden er vel det viktigste kriteriet. Er barnet slapp, utilpass, ikke tar til seg væske eller næring - særlig væske, skal man ikke nøle med å kontakte lege eller legevakt. Barn blir fort uttørket og der er det jo en viss forskjell, basert på kroppsvekt :) Jeg har aldri gitt febernedsettende, jeg. Det er jo ingen medisin i seg selv, bare symptomdempende. Det kan være lurt at et febrilt barn får sove og hvile ut. Putter man i det febernedsettende, kan det gi en illusjon av friskhet og barnet bruker krefter det egentlig ikke har.

Retningslinjene til NHI ( som barnehagene følger).sier at et barn har feber når det er over 38.

Det er også det man følger på legevakta her i hvertfall. Barn tåler også høyere feber enn voksne.

Edit: A får ikke sove pga kroppsverk ved høy feber. Da får han febernedsettende slik at kroppen skal få hvile.

  • Like 1
Skrevet

God bedring til pjuske lille Ida! God klem til @ElZorro! Det er helt lov å sende vekk mann og barn for å kunne få pustet ut og pleid seg selv. Da får man ekstra energi man kan gi videre etterpå :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...