Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

God jul folkens!

Har akkurat pratet med Ask og han har fått pinnen han ønsket seg av Jonas :D

Det blir ikke jul før i morgen når han kommer hjem for meg. Eller det blir julaften, men ikke på ordentlig. Han ville ikke legge på og ville til meg, så faren lokket han med at han skulle få åpne en gave til.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Isabel har fått røde prikker til jul! Ingen her som har ønsket seg det :aww: Hva kan det være? De er røde og ser ut som kviser, noen er ganske store (jaja alt er relativt, men dette er ikke likt med den fjerdebarnesykdommen vi hadde for en uke eller to siden som bare så ut som litt utslett). Hun har heldigvis ikke feber. (med det har jeg :aww: )

 

God jul! Nå har lillemor fått på seg nissejentedrakta si og turner rundt på gulvet :heart:

Vannkopper?

Skrevet

Oj, kanskje det er vannkopper! Men hun er da for liten til å få slikt? Tror ikke vi kjenner noen som har vært syke. Hmm jaja, bare vente å se :P

Min bror hadde vannkopper når han var under året så det går an :P god bedring !

  • Like 1
Skrevet

Min bror hadde vannkopper når han var under året så det går an :P god bedring !

Takk! Hun virker ikke noe plaget med det (enda). :) Dersom det er vannkopper så får mine tantebarn på 6 og 2 en fin romjulsgave fra oss :P

  • Like 1
Skrevet

Ungene hatt en flott flott dag <3 Ungene fikk masse klær av ull, og fikk en litt større leke hver. Vi hadde forbud mot leker i år, og det ble hørt på :)

1526545_10152056503145256_1064732515_n.j

1511392_10152056509865256_1499138555_n.j

539807_10152056509845256_47477168_n.jpg

1475815_10152056509965256_880311978_n.jp

1477430_10152056509985256_1806158695_n.j

Jaran fikk blå sokker for å matche oss siden jeg ikk fant blått slips til han :aww:

  • Like 12
Skrevet

Her har julaften vært så som så. Både jeg og Maya er syke, men gaveåpningen koste hun seg med. :)

Prøvde å ta et fint bilde men var ikke lett for hun syns det er veldig moro å lage sinte grimaser for tiden og de kommer fram så fort hun ser kamera.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

post-172-1387930095,3234_thumb.jpg

post-172-1387930122,1659_thumb.jpg

post-172-1387930148,4467_thumb.jpg

  • Like 6
Skrevet

Nydelige, både Tuva, Sophia, Jaran og Maya :wub:

Vooond i samvittigheten min. Gikk fra en strålende blid baby hos Bonden for å lufte hunder, så måtte jeg inn med hundene og møter dem i gangen når jeg skal hente gulrøttene til kaninene - tenker ikke noe mer over det, og går ut igjen. Men stakkars lille babyen min hadde blitt fullstendig hysterisk med en gang jeg lukket døra bak meg :cry: Hun hadde jo sett meg og hørt meg, og så ble jeg bare borte igjen! Kom inn til en hysterisk unge som hylte uansett hva den stakkars pappan prøvde på, skjønte at her var det noe gæernt og bare tok henne fra han og begynte å trøste, og vips så roet hun seg så han fikk forklart saken. :cry: Nå sover hun søtt... Kunne jeg ikke bare latt være å gå inn liksom? Hun takla det jo helt fint til jeg kom inn og forsvant ut igjen...

Skrevet

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Skrevet

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Veldig hoven? Hva sjekket de sist?

Skrevet

@Wednesday og @raksha : Ia hadde seperasjonsangst fra hun var 3 måneder og var livredd alle fremmede. Det har begynt å gi seg nå. Hun er 19 :lol:

:lol:

De bytter på å være redde for fremmede da :P Først var det M som var redd for alle og bare ville sitte på mammas arm, nå har han blitt bestekompis med besøket fra Brasil :P C likte alle, men nå er han veldig skeptisk. Greit at ikke begge to er avhengige av meg samtidig :aww:

  • Like 3
Skrevet

Veldig hoven? Hva sjekket de sist?

Ja syns det. Sjekket kun feber og CRP - begge var normalt.

Edit - skal ned på legevakta halv fire.

Skrevet

Ja syns det. Sjekket kun feber og CRP - begge var normalt.

Edit - skal ned på legevakta halv fire.

Ok, bra dere får sjekket det :) Få de til å sjekke med ultralyd også.

  • Like 1
Skrevet

Hevelsen var gått endel ned da vi kom til legen. Fastlegen min som.har vakt så hun så henne sist og. Blir henvist til barnepoliklinikk over nyttår for å sjekke armen med ul og eventuelt ta flere prøver. De har ikke kompetanse på sånther og det virker jo ikke veldig akutt, men skal ringe dem om det kommer igjen.

Skrevet

Åherregud så vanskelig det er å skulle la pappan orden opp selv med hysterisk unge. :gaah::lol: Kom et lite hint til meg da vi var hos HS på mandag at jeg kanskje er "litt" for kjapp til å bryte inn om han ikke får roet henne på sekundet. :icon_redface: det er jo ikke garantert at hun roer seg noe kjappere hos meg, men da slipper jeg å sitte på avstand og føle på at hjertet mitt rives i tusen biter, sys sammen igjen for så rives fra hverandre igjen og kjøres over. Med dampveivals. :aww: Men han må jo få lov å fikse han ooog...

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med faren…i starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far….

Skrevet

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med fareni starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far.

. Han deltar det han kan, men er jeg som er hjemme med henne, så likt blir det jo ikke. Og han er jo alene med henne og ordner og fikser. Prøver å ikke bryte inn om hun bare sutrer men er hun hysterisk slik hun var i natt er det kun jeg som klarer å roe henne. Prøver å være bevisst på det, men spesielt om jeg er sliten så blir det lett at jeg tar henne for klarer ikke å konsentrere meg om andre ting når hun gråter.
Skrevet

@raksha Jeg vet at det ikke er lett :hug:

:hug: Tipper det var 110 ganger verre for deg. :hug: Vi klarer oss, slekter hun på mamman sin så blir hun pappajente etterhvert uansett.

Men helt seriøst - er hun hysterisk, så klarer jeg ikke smøre på knekkebrøda mine engang, alt blir bare feil. :aww:

Men veldig greit å være den som har henne når vi er inne hos svigers :lol: "ooi, vi må skifte bleie" "ooi, må lage flaske" "oooi, hun er overtrøtt - hade!" :lol: Prøvde litt før jeg gikk for godt da, la henne på sofaen der og satt med henne ifanget og sånt, men når ingen av de vanlige greien funker, så er det greit å gi seg før hysteriaen setter inn. :aww: La henne på sofaen her, pakket over teppet, dyttet inn smokk, holdt litt i hånda - vips - sovende baby :lol:

Skrevet

Jeg savner ungen min... :(

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kjenner til den følelsen. Min kom hjem i går og etter det har julen vært mye bedre :)

Men nå synes han det holder med julaften, nå vil han bare ha vanlig jul. Kan bli mye :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...