Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Takk :) litt ubehagelig å ikke vite hva det er, men hun virker jo frisk, bruker hånden normalt nå, og bittelitt hevelse igjen bare...

Vet ei vi var på barselgruppe med hadde opplevd noe av det samme, men da var armen bare hoven, ikke varm og rød - de ble sendt til elverum og lå der noen dager og tok en dullion prøver som ikke viste noe som helst og ble sent hjem like kloke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel dame (meg): "Samsove? Nytt fancy ord for å ha unga i sengen, det. Hadde ungene i senga, jeg og, men vi samsov ikke, for det var ikke funnet opp." :teehe:

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

Hadde ungen mellom oss. Skjøv de opp mot hodeenden så de ikke fikk hele dyna over seg. Gutt nr. 3 lå nesten ikke i sengen sin i det hele tatt det første året. Ikke fordi han var urolig og gråt, men fordi han var rolig og sov :lol: og brukte meg som smokk. Vi samsov heller ikke, ungen sov i senga vår :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

I gamle dager la vi en dyne på gulvet og våknet dessuten av alle små bevegelser og lyder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Jepp, det har skjedd mer enn en gang.

Første gangen ringte jeg legevakta helt hysterisk, andre gangen lo jeg av stilen hans. Jeg har veldig lav seng da. Og en unge som er aktiv om natta...

Han ligger alltid innerst mot veggen, men han krabbet gjerne ned fotenden. Jeg la noen dyner og puter der i den mest ivrige perioden hans.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til Ida!

Brødskive med kaviar, bringebærsyltetøy og ketchup er godt! Eller med brunost og makrell i tomat. Yum yum! Hva med prim og majones? En delikatesse i følge min lille sønn.

Men taco? DET er ekkelt det.

Når jeg tenker meg om så knasket han i seg en bit av trolldeig-juletrepynten han hadde laget i garderoben under henting og utbasunerte et hjertelig "MMMMM! KJEMPEgodt!" til et par foreldres store fornøyelse. Jeg er usikker på om han er en nyskapende masterchef med en eksperimentell gane in the making (med null interesse for å lage maten for øvrig), eller bare en potensiell tjukkas som eter alt. :teehe:

Jeg var helt lik som barn. Du får trøste deg med at det kunne vært verre. Jeg har blitt forholdsvis normal som voksen. :aww:

@MarieR - jeg ville kjøpt enten Barnas store eventyrbok e.l (det finnes SÅ mange fine bøker i den sjangeren som barnet vil få glede av på sikt) eller noe godt tøy av ull. Litt avhengig av hva/hvor mye foreldrene har fra før.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er blitt tante til en liten gutt, hva er grei julegave til spedbarn? :)

Gratulerer :D Ull! Eller klær generelt. I litt større str enn. den minste, men ikke så stor at det tar en evighet før det kan brukes. venninnen min fikk kunn store str, så sønnen hennes hadde jo nesten ikke klær da han ble født. str 62 feks kan man jo bruke en stund, gjør jo ikke noe om det er litt stort med en gang. Koseklut/sengetøy med brodert navn er også koselig! Si i fra hvis du vil ha link til en fin nettbutikk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kjøpte store klær til oss :lol: for alle tenkte at alle andre kjøpte smått. :lol: Og jeg hadde da liten baby som brukte 50-56 i nesten fire mnd :lol:

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

:lol: ! Typisk!

Enig. Dongribukser og tykke klær er bare upraktisk. Strømpebukser og bodyer er genialt. Syns jeg da. Og! Tynne bukser med bein. Drit i sokker, de henger ikke på uansett :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk nesten bare str 62. Ingenting i noe større enn det. 50 brukte vi bare for syns skyld, men hadde ikke trengt noe i 50 egentlig. Jeg hadde sommerbarn og elsket bukser med bred strikk og uten fot. Da kunne vi bruke buksa lengre og sokker var ikke nødvendig uansett. Jeg satte veldig pris på omslagsbodyer i de minste størrelsene. Ellers kan man nesten ikke få for mange pysjer og de som er i ull eller i ull/silke er kjempedyre, men kjempe gode! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden.

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Samme her, hun lå mye på brystet mitt i starten - men jeg sov jo ikke noe :lol:

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Ah, så langt som krabbing har ikke vi kommet, men blir vel ikke lettere da, nei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

:lol: Husker mamma klaget over spisse knær og albuer da jeg var lita og gikk inn til dem om natta :lol: Men ja, hadde vel lært meg å takle det om jeg måtte. Hun må jo somregel sovne på meg, men da sitter jeg heller oppe med henne enn å prøve å legge meg, etter at ammingen ble omtrent borte så funker det liksom ikke å legge seg med pupp heller for at hun skal sovne. Våkner hun ordentlig så holder det uansett ikke å bare ta henne oppi til meg, da må vi opp og gå for å få ned pulsen, men stort sett holder det med hånda mi eller at jeg henger over senga hennes. Lykken for oss er sprinkelseng med hevbarbunn og nedfellbar side :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...