Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

To foreldre med omgangssyke er bare et rent *******. Seriøst, vi har vært så dårlige!

Takk alt som er hellig for folk som stiller opp når en trenger hjelp altså, i dette tilfellet besteforeldre som henter og baker julekaker med ungen i 6 timer og venner som kommer og lufter bikkja så den får tisset og bæsja.

Og WFT er det med at jeg plutselig får 39 i feber når jeg endelig begynte å føle meg bedre? Kjente meg litt mer som et menneske igjen og boom så er det rett med hodet ned i bøtta igjen og temperaturen skøt i taket på null komma svisj?

Får jeg influensa på toppen nå så et jeg nær selvmord er jeg redd.

"Mamma, hva gør du?" "HUUUUUURRRRRLLLLL!! Jeg kaster opp. HUUUURRRLLLL!" "Hvorfor det?" "Fordi det er så inni hampen kult og artig." "Kan jeg få se?" "Snerr! HUUUURRRLLLL! Marimanneeeeen? Er du ferdig på badet snart??? HUUUURRRRLLL!"

F. M. L.

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

To foreldre med omgangssyke er bare et rent *******. Seriøst, vi har vært så dårlige!

Takk alt som er hellig for folk som stiller opp når en trenger hjelp altså, i dette tilfellet besteforeldre som henter og baker julekaker med ungen i 6 timer og venner som kommer og lufter bikkja så den får tisset og bæsja.

Og WFT er det med at jeg plutselig får 39 i feber når jeg endelig begynte å føle meg bedre? Kjente meg litt mer som et menneske igjen og boom så er det rett med hodet ned i bøtta igjen og temperaturen skøt i taket på null komma svisj?

Får jeg influensa på toppen nå så et jeg nær selvmord er jeg redd.

"Mamma, hva gør du?" "HUUUUUURRRRRLLLLL! Jeg kaster opp. HUUUURRRLLLL!" "Hvorfor det?" "Fordi det er så inni hampen kult og artig." "Kan jeg få se?" "Snerr! HUUUURRRLLLL! Marimanneeeeen? Er du ferdig på badet snart??? HUUUURRRRLLL!"

F. M. L.

Been there, bare at det bare var en forelder som var dårlig :P Dvs den ene forelderen som var der . Spesielt artig var det når både A og jeg var dårlige samtidig. Han spøy og gråt, jeg prøvde å trøste samtidig som jeg spøy og selvfølgelig gjorde verden fryktelig skummel for en 2 åring som ikke vet at omgangssyke ikke er farlig og at det går over. Det var tider det! Det endte med at jeg lo og spøy om hverandre fordi situasjonen var så absurd :lol:

God bedring til dere begge :hug:

Skrevet

Første runden var i 2011 med Noro-virus (mandag 10. januar to be exact :lol: ) og jeg var sengeliggende i ei uke med spy og bæsj. H ble også sjuk og Marimannen selvsagt. Det er første og eneste gang jeg har kjent at jeg ikke klarte å ta var på sønnen min, jeg klarte ikke engang å holde meg bevisst hele tiden. Det var heftig.

Dette er heldigvis bare vanlig omgangssjuke, og det er et helt annet omfang ja. Fy f...

Skrevet

Første runden var i 2011 med Noro-virus (mandag 10. januar to be exact :lol: ) og jeg var sengeliggende i ei uke med spy og bæsj. H ble også sjuk og Marimannen selvsagt. Det er første og eneste gang jeg har kjent at jeg ikke klarte å ta var på sønnen min, jeg klarte ikke engang å holde meg bevisst hele tiden. Det var heftig.

Dette er heldigvis bare vanlig omgangssjuke, og det er et helt annet omfang ja. Fy f...

Får virkelig håpe det verste er over nå.

Jeg måtte jo dra hjem fra jobb tirsdag pga kvalme, men det stoppet heldigvis der.

  • Like 1
Skrevet

Håper det snart går over for dere, spysjuke er skikkelig skikkelig pyton :(

Tror kanskje jeg skal drite i å sende T i barnehage jeg. Og skole. Så kan han bare flytte hjemmefra som 18-åring, og få så mange basselusker han bare vil :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg vet litt om det å ha et annerledes barn. Ikke at vi visste det fra fødselen av, men vi så etterhvert at han lå mer og mer etter. Jeg hadde blitt veldig lei meg om foreldre til jevnaldrende hadde holdt avstand. Mitt barn lå fremdeles bare på magen mens jevnaldrende gikk. Det som såret var at jeg/sønnen min en gang ble ledd av fordi han ikke enda kunne sitte. Og det i et bursdagsselskap vi var i. Det sitter ihos meg enda, selv om han er tenåring og vel så det. Han har modnet veldig og vi har hele tiden vært heldige med at han har blitt inkludert og aldri blitt mobbet.

Så jeg vil si ut fra min erfaring: Gå på besøk som du ville ha gjort om de fikk et "friskt" barn. (Barn med Down og autisme/asperger er også friske, de har bare et syndrom). Jeg ville nok tatt med en liten ting til de to andre barna også. En liten julepyntting f. eks.

  • Like 5
Skrevet

Jeg vet litt om det å ha et annerledes barn. Ikke at vi visste det fra fødselen av, men vi så etterhvert at han lå mer og mer etter. Jeg hadde blitt veldig lei meg om foreldre til jevnaldrende hadde holdt avstand. Mitt barn lå fremdeles bare på magen mens jevnaldrende gikk. Det som såret var at jeg/sønnen min en gang ble ledd av fordi han ikke enda kunne sitte. Og det i et bursdagsselskap vi var i. Det sitter ihos meg enda, selv om han er tenåring og vel så det. Han har modnet veldig og vi har hele tiden vært heldige med at han har blitt inkludert og aldri blitt mobbet.

Så jeg vil si ut fra min erfaring: Gå på besøk som du ville ha gjort om de fikk et "friskt" barn. (Barn med Down og autisme/asperger er også friske, de har bare et syndrom). Jeg ville nok tatt med en liten ting til de to andre barna også. En liten julepyntting f. eks.

Huff, hvem LER av et lite barn som ikke er på nivå med alle andre? :cry:

Jeg kjenner ikke familien i det heletatt fra før, tror knapt jeg har sagt hei til dem. Men vil gjerne bli kjent med dem siden det ikke akkurat flommer over med småbarn her, og deres nyeste verdensborger er den eneste her som er omtrent gjevngammel med min Ida. Skal se hva jeg finner i butikkene i morra, har tenkt på noe til de to andre og, men jeg aner liksom ikke hva. De er nederlandske og feirer jul, men de har en litt annen julefeiring enn oss, vet jeg.

Skrevet

Åååh hun er så trøtt - men har så innmari lopper i blodet at det er klin umulig å sove. :aww:

Men vi har lekt med kamera igjen og konklusjonen er at vi har ei frøken med attitude. :devil:

Med den passende teksten på bodyen "Hvis du lurer så er det jeg som er sjefen" - som om noen lurer :lol:

11281589983_777863f5d9_c.jpg

11281612803_8b5e15bae9_c.jpg

11281352385_7f17eb75e6_c.jpg

Og vi har en fjollebaby :wub:

11281505766_5ff28feccd_c.jpg

Og en kosebaby:

11281320975_0f8da89cce_c.jpg

Baby med bollekinn, i profil:

11281557633_b711e9e5b4_c.jpg

Poserende baby:

11281474294_a9eb69312d_c.jpg

Og alt i alt, en fryktelig søt baby :wub:

11281384275_6826999899_c.jpg

  • Like 10
Skrevet

Jeg vet litt om det å ha et annerledes barn. Ikke at vi visste det fra fødselen av, men vi så etterhvert at han lå mer og mer etter. Jeg hadde blitt veldig lei meg om foreldre til jevnaldrende hadde holdt avstand. Mitt barn lå fremdeles bare på magen mens jevnaldrende gikk. Det som såret var at jeg/sønnen min en gang ble ledd av fordi han ikke enda kunne sitte. Og det i et bursdagsselskap vi var i. Det sitter ihos meg enda, selv om han er tenåring og vel så det. Han har modnet veldig og vi har hele tiden vært heldige med at han har blitt inkludert og aldri blitt mobbet.

Så jeg vil si ut fra min erfaring: Gå på besøk som du ville ha gjort om de fikk et "friskt" barn. (Barn med Down og autisme/asperger er også friske, de har bare et syndrom). Jeg ville nok tatt med en liten ting til de to andre barna også. En liten julepyntting f. eks.

What? Hvem LER???!!! Det er jo helt perverst?

I dag kommer Ask hjem etter en helg hos pappaen og jeg finner ikke akebrettet. Det må kjøpes nytt asap. .

Skrevet

Tuva våknet med 39.1 i feber i dag. Nå sover hun på armen til pappaen sin. Veldig uvanlig. Men det er vel ingen vits i å ringe noe lege eller noe? Vi har vært sjuke begge to, så det er vel bare hennes tur. Hvor høy kan feberen bli før vi bør ringe lege? Jepp, skal google også, altså, men hva gjør dere?

Skrevet

Tuva våknet med 39.1 i feber i dag. Nå sover hun på armen til pappaen sin. Veldig uvanlig. Men det er vel ingen vits i å ringe noe lege eller noe? Vi har vært sjuke begge to, så det er vel bare hennes tur. Hvor høy kan feberen bli før vi bør ringe lege? Jepp, skal google også, altså, men hva gjør dere?

Over 39 så gir du Paracet, feber under 39 trenger ikke å medisineres. Om hun har godt virkning av Paracet så bruk det, slik at dere holder feberen lav.

Om dere sliter med å få ned feberen, ring legen. Varer dette i mange dager, ring legen. Begynner hun å få smerter, ring legen.

God bedring til Tuva!

  • Like 1
Skrevet

Nærmer det seg mer 40, ville jeg ringt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Over 39 så gir du Paracet, feber under 39 trenger ikke å medisineres. Om hun har godt virkning av Paracet så bruk det, slik at dere holder feberen lav.

Om dere sliter med å få ned feberen, ring legen. Varer dette i mange dager, ring legen. Begynner hun å få smerter, ring legen.

God bedring til Tuva!

Takk for gode råd :heart: Tuva sier takk og koser og slapper av med pappaen sin :)

1476287_10152021608452225_1796312988_n.j

Skrevet

Takk for gode råd :heart: Tuva sier takk og koser og slapper av med pappaen sin :)

Det der er febertryne, ja! :) Røde kinn og glassøyne.

39,1 er ikke kjempehøy feber på et barn heldigvis, og det høres ut som allmenntilstanden hennes er god, at hun bare er litt slapp og sliten. Men gi henne Paracet du, så skal du nok se hun knikner til.

  • Like 1
Skrevet

Det der er febertryne, ja! :) Røde kinn og glassøyne.

39,1 er ikke kjempehøy feber på et barn heldigvis, og det høres ut som allmenntilstanden hennes er god, at hun bare er litt slapp og sliten. Men gi henne Paracet du, så skal du nok se hun knikner til.

Definitivt febertryne :) Og ja, bare veldig slapp. Lenge siden hun hadde ro til å ligge på fanget mer enn noen sekunder - nå har hun ligget noen timer ;) Men skravla går (mammas datter, ja, helt klart!). "Goggeligoggeligogg" :lol: Så gir vi henne en paracet så hun kanskje kvikner til litt :)

  • Like 1
Skrevet

Stakkar lille. Har steget til 40 på få timer. Målte nå når hun fikk febernedsettende. Snakket med legekontoret og hjalp ikke paraceten skulle vi heller ringe tilbake.

Skrevet

Stakkar lille. Har steget til 40 på få timer. Målte nå når hun fikk febernedsettende. Snakket med legekontoret og hjalp ikke paraceten skulle vi heller ringe tilbake.

Håper hun kommer seg raskt :) Gi febernedsettende ved nedsatt allmenntilstand, uavhengig av temp. Noen blir veldig reduserte av en temp på 38,5, mens andre er i grei form selv om tempen er nærmere 40 :)

Skrevet

Håper hun kommer seg raskt :) Gi febernedsettende ved nedsatt allmenntilstand, uavhengig av temp. Noen blir veldig reduserte av en temp på 38,5, mens andre er i grei form selv om tempen er nærmere 40 :)

Ja, før har hun gjerne hatt 37.5 men virket veldig febersyk. Pappaen er like dan, han skal ikke ha mye før han blir dårlig. Nå snorker hun på magen til pappa ute på soverommet og feberen gikk raskt ned med paracet heldigvis :)

  • Like 2
Skrevet

Ååh håper @Mari og Marimannen er ferdige med å spy :hug: (avstandsklem that is - vil ikke ha!)

Og @soelvd sin Tuva er bedre igjen :hug:

Tusen takk for skryt av bildene av lillemor :wub: Jeg syns jo hun er helt fantastisk, desverre like lite fotogen som sin mor på endel bilder, men det får vi tåle. :lol:

Vi var på 4mnds kontroll med HS og fysio i dag. Lillemor legger riktig på seg, har fin vektoppgang og vokser som et ugress i lengden. Fysio var helt fra seg av begeistring over hvor sterk hun er i nakke og rygg og hvor "frempå" og våken hun er, og mente hun var veeldig langt foran alderen på det punktet (så mye for å bekymre seg for ungen som ikke ville ligge på magen :lol: ) Og sa at det var tydelig at det var det Ida prioriterte - å sitte opp og komme seg frem, så kan ting som å være interessert i leker og andre ting enn egne/mine klær, hender, kluten og håret mitt vente til hun har oppnådd det hun ønsker nå, nemlig opp og frem her i verden. For leker gidder vi ikke bry oss om. :lol: Det kommer nok. Hun ville ikke ligge hverken på mage eller rygg eller noe med fysio da, men var blir så lenge hun fikk sitte på meg og seee på alt og spise på hendene sine. :lol: Fysio bare lo og sa det var helt greit, og at hun vil se henne igjen senere uansett, fordi hun mente at hun uansett aldri får riktig inntrykk av barna på et eller to møter.

HS sa at vi får bare leve med skrudd døgnrytme - det løser seg etterhvert :lol: (som dere har sagt og jeg har slått meg til ro med) - og at vi skal begynne forsiktig med grøt nå, og etterhvert lage oss et "siste stell" sånn når vi har tenkt at hun på sikt skal ha kveldsmat, og gi grøt/mat der når vi vet at magen tåler det. Så vi får laget en rutine på at da vaskes hun og vi får på pysj og spiser kveldsmat og gjør oss klare til å natte - selv om det er 7 timer til vi eeegentlig natter. :lol:

Hun skal ha at hun ikke blir sur når vi vekker henne da, i dag vekket jeg henne kl 9, og hun måtte opp før hun fikk pupp. Så fikk hun flaske og havnet i bilen, idet vi passerer jernbanelinja, omtrent 100 meter fra helsestasjonen så sovna hun :lol: Ut av bilen og inn der, like blid, protesterte heftig både på veiing og lengdemåling, og ligge på matte, men like blid på min og pappans arm. Sovnet på armen min til slutt :wub: Trøtt snuppe. Inn i bilen, hjem og hente hunder, rett til vet. vekkes opp og ut av bilen og inn der, der fikk hun litt flakse mens jeg satt med hund som skulle sovne før operasjon, ut i bilen igjen, lukker øya så er vi på butikk, inn der, sovner i handlevogna - vekkes for å settes i bilen igjen, sovner før vi kommer til neste butikk, da fikk vi lagt henne i vogna så hun sov der en time, våknet igjen, lå våken en stund og prata og titta, før hun ble bråsulten og måtte spise, så sovna hun til pupp - og ble vekket for å legges i vogna og sovna der og ble vekket for å bli satt i bil. Stakkars lille :lol: Da fikk hun sove i fred i bilen mens vi henta hund (en av oss var ved bilen hele tiden altså) og sov hele veien hjem. :lol:

Avogtil hadde det vært greit med bilstol med vognadapter og "ligge"funksjon :lol: Så hadde det blitt mindre herjing med henne.

  • Like 3
Skrevet

Raksha, det ene bilder bare lyste hvordan tennåringsblikket kommer til å blir.

Så herlig da, men jeg lo godt av det rampeblikk bilde. :teehe:

Skrevet

Raksha, det ene bilder bare lyste hvordan tennåringsblikket kommer til å blir.

Så herlig da, men jeg lo godt av det rampeblikk bilde. :teehe:

:lol: Gleder meg! Nesten... eller... :lol: Godt jeg har sagt at hun er Bonden sin når hun blir tenåring. :aww:

Forøvrig, jeg får ikke gjort ting rett i forhold til svigermor - hun er dødelig såret og vonbråten fordi hun ikke ser MEG mer! :gaah: Og når jeg er der inne, så er det ikke lenge nok, og jeg snakker ikke nok og og og og... *sukk* Svigerdatterfail - delux. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det heller, for helt ærlig så orker jeg ikke forholde meg så innmari mye til henne. Hun er tung å snakke med, får ikke med seg hva jeg sier, og i det heletatt. For å ikke snakke om at jeg enda ikke har kommet over diverse ting og rett og slett ikke liker dama... Hva gjør jeg med det? Tvinger meg til å gå inn oftere og få henne enda mer opp i halsen? Eller leve med at hun er såret og fornærma over at jeg holder meg unna?

Skrevet

Hello! *vinker* Vi lever såvidt ;)

Marie og Raksha, guriland så fine jenter dere har!!!

Og god bedring til Tuva, Mari og Marimann! (Og takk for levende gjengivelse av oppkast Mari, virkelig! :D).

Skrevet

Hello! *vinker* Vi lever såvidt ;)

Marie og Raksha, guriland så fine jenter dere har!!

Og god bedring til Tuva, Mari og Marimann! (Og takk for levende gjengivelse av oppkast Mari, virkelig! :D).

Ey, vi trenger mer enn bare et kjapt livstegn (selv om det er bedre enn ingenting) Hvordan går det med dere?!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...