Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

To foreldre med omgangssyke er bare et rent *******. Seriøst, vi har vært så dårlige!

Takk alt som er hellig for folk som stiller opp når en trenger hjelp altså, i dette tilfellet besteforeldre som henter og baker julekaker med ungen i 6 timer og venner som kommer og lufter bikkja så den får tisset og bæsja.

Og WFT er det med at jeg plutselig får 39 i feber når jeg endelig begynte å føle meg bedre? Kjente meg litt mer som et menneske igjen og boom så er det rett med hodet ned i bøtta igjen og temperaturen skøt i taket på null komma svisj?

Får jeg influensa på toppen nå så et jeg nær selvmord er jeg redd.

"Mamma, hva gør du?" "HUUUUUURRRRRLLLLL!! Jeg kaster opp. HUUUURRRLLLL!" "Hvorfor det?" "Fordi det er så inni hampen kult og artig." "Kan jeg få se?" "Snerr! HUUUURRRLLLL! Marimanneeeeen? Er du ferdig på badet snart??? HUUUURRRRLLL!"

F. M. L.

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

To foreldre med omgangssyke er bare et rent *******. Seriøst, vi har vært så dårlige!

Takk alt som er hellig for folk som stiller opp når en trenger hjelp altså, i dette tilfellet besteforeldre som henter og baker julekaker med ungen i 6 timer og venner som kommer og lufter bikkja så den får tisset og bæsja.

Og WFT er det med at jeg plutselig får 39 i feber når jeg endelig begynte å føle meg bedre? Kjente meg litt mer som et menneske igjen og boom så er det rett med hodet ned i bøtta igjen og temperaturen skøt i taket på null komma svisj?

Får jeg influensa på toppen nå så et jeg nær selvmord er jeg redd.

"Mamma, hva gør du?" "HUUUUUURRRRRLLLLL! Jeg kaster opp. HUUUURRRLLLL!" "Hvorfor det?" "Fordi det er så inni hampen kult og artig." "Kan jeg få se?" "Snerr! HUUUURRRLLLL! Marimanneeeeen? Er du ferdig på badet snart??? HUUUURRRRLLL!"

F. M. L.

Been there, bare at det bare var en forelder som var dårlig :P Dvs den ene forelderen som var der . Spesielt artig var det når både A og jeg var dårlige samtidig. Han spøy og gråt, jeg prøvde å trøste samtidig som jeg spøy og selvfølgelig gjorde verden fryktelig skummel for en 2 åring som ikke vet at omgangssyke ikke er farlig og at det går over. Det var tider det! Det endte med at jeg lo og spøy om hverandre fordi situasjonen var så absurd :lol:

God bedring til dere begge :hug:

Skrevet

Første runden var i 2011 med Noro-virus (mandag 10. januar to be exact :lol: ) og jeg var sengeliggende i ei uke med spy og bæsj. H ble også sjuk og Marimannen selvsagt. Det er første og eneste gang jeg har kjent at jeg ikke klarte å ta var på sønnen min, jeg klarte ikke engang å holde meg bevisst hele tiden. Det var heftig.

Dette er heldigvis bare vanlig omgangssjuke, og det er et helt annet omfang ja. Fy f...

Skrevet

Første runden var i 2011 med Noro-virus (mandag 10. januar to be exact :lol: ) og jeg var sengeliggende i ei uke med spy og bæsj. H ble også sjuk og Marimannen selvsagt. Det er første og eneste gang jeg har kjent at jeg ikke klarte å ta var på sønnen min, jeg klarte ikke engang å holde meg bevisst hele tiden. Det var heftig.

Dette er heldigvis bare vanlig omgangssjuke, og det er et helt annet omfang ja. Fy f...

Får virkelig håpe det verste er over nå.

Jeg måtte jo dra hjem fra jobb tirsdag pga kvalme, men det stoppet heldigvis der.

  • Like 1
Skrevet

Håper det snart går over for dere, spysjuke er skikkelig skikkelig pyton :(

Tror kanskje jeg skal drite i å sende T i barnehage jeg. Og skole. Så kan han bare flytte hjemmefra som 18-åring, og få så mange basselusker han bare vil :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg vet litt om det å ha et annerledes barn. Ikke at vi visste det fra fødselen av, men vi så etterhvert at han lå mer og mer etter. Jeg hadde blitt veldig lei meg om foreldre til jevnaldrende hadde holdt avstand. Mitt barn lå fremdeles bare på magen mens jevnaldrende gikk. Det som såret var at jeg/sønnen min en gang ble ledd av fordi han ikke enda kunne sitte. Og det i et bursdagsselskap vi var i. Det sitter ihos meg enda, selv om han er tenåring og vel så det. Han har modnet veldig og vi har hele tiden vært heldige med at han har blitt inkludert og aldri blitt mobbet.

Så jeg vil si ut fra min erfaring: Gå på besøk som du ville ha gjort om de fikk et "friskt" barn. (Barn med Down og autisme/asperger er også friske, de har bare et syndrom). Jeg ville nok tatt med en liten ting til de to andre barna også. En liten julepyntting f. eks.

  • Like 5
Skrevet

Jeg vet litt om det å ha et annerledes barn. Ikke at vi visste det fra fødselen av, men vi så etterhvert at han lå mer og mer etter. Jeg hadde blitt veldig lei meg om foreldre til jevnaldrende hadde holdt avstand. Mitt barn lå fremdeles bare på magen mens jevnaldrende gikk. Det som såret var at jeg/sønnen min en gang ble ledd av fordi han ikke enda kunne sitte. Og det i et bursdagsselskap vi var i. Det sitter ihos meg enda, selv om han er tenåring og vel så det. Han har modnet veldig og vi har hele tiden vært heldige med at han har blitt inkludert og aldri blitt mobbet.

Så jeg vil si ut fra min erfaring: Gå på besøk som du ville ha gjort om de fikk et "friskt" barn. (Barn med Down og autisme/asperger er også friske, de har bare et syndrom). Jeg ville nok tatt med en liten ting til de to andre barna også. En liten julepyntting f. eks.

Huff, hvem LER av et lite barn som ikke er på nivå med alle andre? :cry:

Jeg kjenner ikke familien i det heletatt fra før, tror knapt jeg har sagt hei til dem. Men vil gjerne bli kjent med dem siden det ikke akkurat flommer over med småbarn her, og deres nyeste verdensborger er den eneste her som er omtrent gjevngammel med min Ida. Skal se hva jeg finner i butikkene i morra, har tenkt på noe til de to andre og, men jeg aner liksom ikke hva. De er nederlandske og feirer jul, men de har en litt annen julefeiring enn oss, vet jeg.

Skrevet

Åååh hun er så trøtt - men har så innmari lopper i blodet at det er klin umulig å sove. :aww:

Men vi har lekt med kamera igjen og konklusjonen er at vi har ei frøken med attitude. :devil:

Med den passende teksten på bodyen "Hvis du lurer så er det jeg som er sjefen" - som om noen lurer :lol:

11281589983_777863f5d9_c.jpg

11281612803_8b5e15bae9_c.jpg

11281352385_7f17eb75e6_c.jpg

Og vi har en fjollebaby :wub:

11281505766_5ff28feccd_c.jpg

Og en kosebaby:

11281320975_0f8da89cce_c.jpg

Baby med bollekinn, i profil:

11281557633_b711e9e5b4_c.jpg

Poserende baby:

11281474294_a9eb69312d_c.jpg

Og alt i alt, en fryktelig søt baby :wub:

11281384275_6826999899_c.jpg

  • Like 10
Skrevet

Jeg vet litt om det å ha et annerledes barn. Ikke at vi visste det fra fødselen av, men vi så etterhvert at han lå mer og mer etter. Jeg hadde blitt veldig lei meg om foreldre til jevnaldrende hadde holdt avstand. Mitt barn lå fremdeles bare på magen mens jevnaldrende gikk. Det som såret var at jeg/sønnen min en gang ble ledd av fordi han ikke enda kunne sitte. Og det i et bursdagsselskap vi var i. Det sitter ihos meg enda, selv om han er tenåring og vel så det. Han har modnet veldig og vi har hele tiden vært heldige med at han har blitt inkludert og aldri blitt mobbet.

Så jeg vil si ut fra min erfaring: Gå på besøk som du ville ha gjort om de fikk et "friskt" barn. (Barn med Down og autisme/asperger er også friske, de har bare et syndrom). Jeg ville nok tatt med en liten ting til de to andre barna også. En liten julepyntting f. eks.

What? Hvem LER???!!! Det er jo helt perverst?

I dag kommer Ask hjem etter en helg hos pappaen og jeg finner ikke akebrettet. Det må kjøpes nytt asap. .

Skrevet

Tuva våknet med 39.1 i feber i dag. Nå sover hun på armen til pappaen sin. Veldig uvanlig. Men det er vel ingen vits i å ringe noe lege eller noe? Vi har vært sjuke begge to, så det er vel bare hennes tur. Hvor høy kan feberen bli før vi bør ringe lege? Jepp, skal google også, altså, men hva gjør dere?

Skrevet

Tuva våknet med 39.1 i feber i dag. Nå sover hun på armen til pappaen sin. Veldig uvanlig. Men det er vel ingen vits i å ringe noe lege eller noe? Vi har vært sjuke begge to, så det er vel bare hennes tur. Hvor høy kan feberen bli før vi bør ringe lege? Jepp, skal google også, altså, men hva gjør dere?

Over 39 så gir du Paracet, feber under 39 trenger ikke å medisineres. Om hun har godt virkning av Paracet så bruk det, slik at dere holder feberen lav.

Om dere sliter med å få ned feberen, ring legen. Varer dette i mange dager, ring legen. Begynner hun å få smerter, ring legen.

God bedring til Tuva!

  • Like 1
Skrevet

Nærmer det seg mer 40, ville jeg ringt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Over 39 så gir du Paracet, feber under 39 trenger ikke å medisineres. Om hun har godt virkning av Paracet så bruk det, slik at dere holder feberen lav.

Om dere sliter med å få ned feberen, ring legen. Varer dette i mange dager, ring legen. Begynner hun å få smerter, ring legen.

God bedring til Tuva!

Takk for gode råd :heart: Tuva sier takk og koser og slapper av med pappaen sin :)

1476287_10152021608452225_1796312988_n.j

Skrevet

Takk for gode råd :heart: Tuva sier takk og koser og slapper av med pappaen sin :)

Det der er febertryne, ja! :) Røde kinn og glassøyne.

39,1 er ikke kjempehøy feber på et barn heldigvis, og det høres ut som allmenntilstanden hennes er god, at hun bare er litt slapp og sliten. Men gi henne Paracet du, så skal du nok se hun knikner til.

  • Like 1
Skrevet

Det der er febertryne, ja! :) Røde kinn og glassøyne.

39,1 er ikke kjempehøy feber på et barn heldigvis, og det høres ut som allmenntilstanden hennes er god, at hun bare er litt slapp og sliten. Men gi henne Paracet du, så skal du nok se hun knikner til.

Definitivt febertryne :) Og ja, bare veldig slapp. Lenge siden hun hadde ro til å ligge på fanget mer enn noen sekunder - nå har hun ligget noen timer ;) Men skravla går (mammas datter, ja, helt klart!). "Goggeligoggeligogg" :lol: Så gir vi henne en paracet så hun kanskje kvikner til litt :)

  • Like 1
Skrevet

Stakkar lille. Har steget til 40 på få timer. Målte nå når hun fikk febernedsettende. Snakket med legekontoret og hjalp ikke paraceten skulle vi heller ringe tilbake.

Skrevet

Stakkar lille. Har steget til 40 på få timer. Målte nå når hun fikk febernedsettende. Snakket med legekontoret og hjalp ikke paraceten skulle vi heller ringe tilbake.

Håper hun kommer seg raskt :) Gi febernedsettende ved nedsatt allmenntilstand, uavhengig av temp. Noen blir veldig reduserte av en temp på 38,5, mens andre er i grei form selv om tempen er nærmere 40 :)

Skrevet

Håper hun kommer seg raskt :) Gi febernedsettende ved nedsatt allmenntilstand, uavhengig av temp. Noen blir veldig reduserte av en temp på 38,5, mens andre er i grei form selv om tempen er nærmere 40 :)

Ja, før har hun gjerne hatt 37.5 men virket veldig febersyk. Pappaen er like dan, han skal ikke ha mye før han blir dårlig. Nå snorker hun på magen til pappa ute på soverommet og feberen gikk raskt ned med paracet heldigvis :)

  • Like 2
Skrevet

Ååh håper @Mari og Marimannen er ferdige med å spy :hug: (avstandsklem that is - vil ikke ha!)

Og @soelvd sin Tuva er bedre igjen :hug:

Tusen takk for skryt av bildene av lillemor :wub: Jeg syns jo hun er helt fantastisk, desverre like lite fotogen som sin mor på endel bilder, men det får vi tåle. :lol:

Vi var på 4mnds kontroll med HS og fysio i dag. Lillemor legger riktig på seg, har fin vektoppgang og vokser som et ugress i lengden. Fysio var helt fra seg av begeistring over hvor sterk hun er i nakke og rygg og hvor "frempå" og våken hun er, og mente hun var veeldig langt foran alderen på det punktet (så mye for å bekymre seg for ungen som ikke ville ligge på magen :lol: ) Og sa at det var tydelig at det var det Ida prioriterte - å sitte opp og komme seg frem, så kan ting som å være interessert i leker og andre ting enn egne/mine klær, hender, kluten og håret mitt vente til hun har oppnådd det hun ønsker nå, nemlig opp og frem her i verden. For leker gidder vi ikke bry oss om. :lol: Det kommer nok. Hun ville ikke ligge hverken på mage eller rygg eller noe med fysio da, men var blir så lenge hun fikk sitte på meg og seee på alt og spise på hendene sine. :lol: Fysio bare lo og sa det var helt greit, og at hun vil se henne igjen senere uansett, fordi hun mente at hun uansett aldri får riktig inntrykk av barna på et eller to møter.

HS sa at vi får bare leve med skrudd døgnrytme - det løser seg etterhvert :lol: (som dere har sagt og jeg har slått meg til ro med) - og at vi skal begynne forsiktig med grøt nå, og etterhvert lage oss et "siste stell" sånn når vi har tenkt at hun på sikt skal ha kveldsmat, og gi grøt/mat der når vi vet at magen tåler det. Så vi får laget en rutine på at da vaskes hun og vi får på pysj og spiser kveldsmat og gjør oss klare til å natte - selv om det er 7 timer til vi eeegentlig natter. :lol:

Hun skal ha at hun ikke blir sur når vi vekker henne da, i dag vekket jeg henne kl 9, og hun måtte opp før hun fikk pupp. Så fikk hun flaske og havnet i bilen, idet vi passerer jernbanelinja, omtrent 100 meter fra helsestasjonen så sovna hun :lol: Ut av bilen og inn der, like blid, protesterte heftig både på veiing og lengdemåling, og ligge på matte, men like blid på min og pappans arm. Sovnet på armen min til slutt :wub: Trøtt snuppe. Inn i bilen, hjem og hente hunder, rett til vet. vekkes opp og ut av bilen og inn der, der fikk hun litt flakse mens jeg satt med hund som skulle sovne før operasjon, ut i bilen igjen, lukker øya så er vi på butikk, inn der, sovner i handlevogna - vekkes for å settes i bilen igjen, sovner før vi kommer til neste butikk, da fikk vi lagt henne i vogna så hun sov der en time, våknet igjen, lå våken en stund og prata og titta, før hun ble bråsulten og måtte spise, så sovna hun til pupp - og ble vekket for å legges i vogna og sovna der og ble vekket for å bli satt i bil. Stakkars lille :lol: Da fikk hun sove i fred i bilen mens vi henta hund (en av oss var ved bilen hele tiden altså) og sov hele veien hjem. :lol:

Avogtil hadde det vært greit med bilstol med vognadapter og "ligge"funksjon :lol: Så hadde det blitt mindre herjing med henne.

  • Like 3
Skrevet

Raksha, det ene bilder bare lyste hvordan tennåringsblikket kommer til å blir.

Så herlig da, men jeg lo godt av det rampeblikk bilde. :teehe:

Skrevet

Raksha, det ene bilder bare lyste hvordan tennåringsblikket kommer til å blir.

Så herlig da, men jeg lo godt av det rampeblikk bilde. :teehe:

:lol: Gleder meg! Nesten... eller... :lol: Godt jeg har sagt at hun er Bonden sin når hun blir tenåring. :aww:

Forøvrig, jeg får ikke gjort ting rett i forhold til svigermor - hun er dødelig såret og vonbråten fordi hun ikke ser MEG mer! :gaah: Og når jeg er der inne, så er det ikke lenge nok, og jeg snakker ikke nok og og og og... *sukk* Svigerdatterfail - delux. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det heller, for helt ærlig så orker jeg ikke forholde meg så innmari mye til henne. Hun er tung å snakke med, får ikke med seg hva jeg sier, og i det heletatt. For å ikke snakke om at jeg enda ikke har kommet over diverse ting og rett og slett ikke liker dama... Hva gjør jeg med det? Tvinger meg til å gå inn oftere og få henne enda mer opp i halsen? Eller leve med at hun er såret og fornærma over at jeg holder meg unna?

Skrevet

Hello! *vinker* Vi lever såvidt ;)

Marie og Raksha, guriland så fine jenter dere har!!!

Og god bedring til Tuva, Mari og Marimann! (Og takk for levende gjengivelse av oppkast Mari, virkelig! :D).

Skrevet

Hello! *vinker* Vi lever såvidt ;)

Marie og Raksha, guriland så fine jenter dere har!!

Og god bedring til Tuva, Mari og Marimann! (Og takk for levende gjengivelse av oppkast Mari, virkelig! :D).

Ey, vi trenger mer enn bare et kjapt livstegn (selv om det er bedre enn ingenting) Hvordan går det med dere?!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...