Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Kaja]

Det er neppe et problem at den ene vekker den andre, når ingen av dem sover i utgangspunktet... Dessuten har vi ikke så mange rom, i tillegg til at det byr meg skikkelig imot å skille dem. Også hadde det jo blitt ekstremt mye løping fram og tilbake for meg.

Mhm. Huff håper de snart sover begge to!

Stå på wed, du er utrolig flink!

[*Marianne*]

Det skjønner jeg veldig godt, sånn er jeg også. Har jo fått barn for å være sammen med henne!

Det kan jo hende de maser om det fordi de har veldig lyst til å passe?

Det er jeg helt sikker på! Ivertfall noen av dem. Men jeg, sånn helt ærlig og egoistisk, vil egentlig bare være sammen med henne selv. Men så vil jeg jo at hun skal få tid med besteforeldre også, og motsatt. Mange man skal ta "hensyn" til...

[soelvd]

Det begynner alltid med "Mamma, kan du lage sånn ring jeg kan ligge inni?" ( holde rundt han så vi ligger i skje)

Og så begynner spørsmålene, gamle og nye :

skal alle dø etterhvert?

jeg vil ikke dø, hva gjør jeg for å ikke dø?

Hvor drar jeg når jeg er død?

Når lagde du meg?

Hva gjorde jeg i magen din?

Hvorfor druknet jeg ikke?

Men jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir voksen! Om jeg skal bli jente, pappa eller mann?

Hvorfor får huden min prikker når det er kaldt?

Hva skjer med hodet mitt når jeg sover?

Hvem lager vind?

Kan huset blåse i stykker? ( godt spørsmål)

Hva er snø?

Hva er regn?

Hva er skyer?

Er du helt sikker på at du vet når julaften er?

Kan man dø helt av seg selv ?

Skal du dø?

Kan jeg sove med deg når jeg blir voksen og har flyttet?

Må alle få barn når de blir voksne?

Hva er negler?

osv osv... i over en time...

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?

Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Vet det ikke er noen trøst, men nå lo vi godt her For en herlig nysgjerrig gutt!

[tm100021]

Ikveld har vi tror jeg hatt en av de beste stundene jeg har opplevd som mamma. Etter kveldsmat lagde jeg en kopp te til meg og Sophia, vi malte neglene hennes (hun elsker det..) Så tok hun og Jaran et bad sammen (Det er så kos at de leker så godt sammen nå!) Vi fyrte i ovnen på rommet deres og satt og leste i advendtsboken sammen, før vi leste en av historie i boken julehistorier. Hele kvelden har bare vært så innmari kos! Ingen krangling, ingen roping, ingen trassing og begge bare koset seg sammen med meg. Denne kvelden kan jeg leve lenge på

LITT skeptisk, men han spiser ! (han brakk seg for det meste, men han skal ha for at han prøvde?)

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?
Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?
Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Du har jo en litt dyp gutt som tenker mye over livets gang, så for han er det like normalt som for andre barn som ikke tenker over sånt og er opptatt av hvorfor ting er gult

Her er det ingen spørsmål ved leggetid. "Ivy må være i sengen. Døra må være oppe. Natta mamma." "God natt Sophia. Elsker deg" "elske deg og mamma" *slukke lys og natta*

Men hun er en enkel sjel. Bryr seg ikke om livets store dype spørsmål, bare hun har neglakk på og har bikkja si så er hun happy

[Arkan]

I morgen er det ultralyd, er så spent. Kjenner jeg blir litt sur hvis Botolf liggermed bena i kryss

[soelvd]

Å legge dem for sent er katastrofe her i huset hvertfall. Verre enn å legge dem for tidlig. De er 4 mnd.

Det samme her. og det tok tid å finne balansen. Men når vi fant balansen, så tegnene, o.l. uten å legge for tidlig løsnet mye. Dette finner dere ut av etterhvert, det lover jeg deg. Og på en måte er jeg enig med Lill som sier hun håper noen som står deg nær støtter deg og forteller hvor flink du er. På den andre siden liker jeg å tro vi får et litt unikt bilde inn i livet ditt her inne også. Og wow, det er beundringsverdig altså. Og Lill har også helt rett i at ingen kan være bedre for de enn deg.

[Mud]

Vet det ikke er noen trøst, men nå lo vi godt her For en herlig nysgjerrig gutt!

Det er faktisk veldig slitsomt

Jeg var et spørrende barn selv ( kan ikke huske jeg var såååå ekstrem! ) og fikk mye " Fordi du skal få noe å lure på " og "derfor"svar , så jeg har forbannet meg på at jeg skal ta alle spørsmål på alvor. Men herregud, det er frustrerende! Jeg HAR ikke alle svar, jeg blir sliten, jeg blir bekymret over hvor mye han tenker ( for mye tenking gjør ingen lykkelige) , jeg blir frustrert når han ikke aksepterer svarene ( skjer ofte) og jeg gleder meg til den dagen han kan begynne å google. Seriøst. Google blir hans aller beste venn.

Pappaen stakkars har tydeligvis fått spørsmål om hva som skjer med kroppen i dødsøyeblikket for det gjenga Ask rimelig grafisk. Han blir forøvrig også sliten og frustrert av alle spørsmålene, men jeg husker så tydelig at han sa han ønsket seg et barn som stilte spørsmål når jeg gikk gravid. Værsegod..

Det er øyeblikk hvor jeg ønsker jeg hadde et barn som bare var opptatt av lego og brannmann sam

Edit : @ : sånne dager er magiske! Det er da jeg føler jeg virkelig mestrer mammarollen

[Gjest]

Det er jeg helt sikker på! Ivertfall noen av dem. Men jeg, sånn helt ærlig og egoistisk, vil egentlig bare være sammen med henne selv. Men så vil jeg jo at hun skal få tid med besteforeldre også, og motsatt. Mange man skal ta "hensyn" til...

Ja jeg skjønner deg kjempegodt. Hadde akkurat en episode med litt ressursforsvar her selv så...

Det er det med å finne balansen mellom å kunne ta imot hjelp når man trenger det, men også gi litt slipp når man egentlig ikke vil. Blir lettere når de blir eldre tror jeg.

I morgen er det ultralyd, er så spent. Kjenner jeg blir litt sur hvis Botolf liggermed bena i kryss

Lykke til, spennende!

Jeg er litt som Ask, tenker for mye når jeg skal sove. Mamma pleide å si at jeg måtte prøve å tenke på hyggelige ting som kattepuser, sommer og blomster og sånt, istedet. Prøvde veldig hardt på det. Skulle ønske jeg var som Sophia.

[Fillerya]

De to siste dagene har ungen sovnet kl 18. Mannen var hjemme 17.15 og satt med ungen på fanget mens jeg lagde ferdig middagen. Han sovnet på sofaen rett etter middag, så jeg la ungen. Det er ikke veldig mye tid de får sammen altså!

Jeg jinxet big time. Ungen sov en time og har krabbet rundt her som en tulling siden det

Jeg ler av spørsmålene til Ask! Det må være slitsomt å svare på så mange vanskelige spørsmål hele tiden!

[Aya]

@ - jeg var også et tenkende/grublende barn - og er det enda (ikke barn da). Jeg ble alltid tatt på alvor av foreldrene mine, og de har alltid snakket voksent til meg. Så fort jeg ble gammel nok til å forstå begynte pappa og mamma også å lære meg at tenking var bra, mens grubling ikke er bra. Jeg tror faktisk det er et godt poeng med barn som har en tendens til grubling. Ask er jo for liten enda, men jeg synes du håndterer det veldig bra! Ta han på alvor, svar på det du kan (men "vet du hva, selv om mamma er voksen så har hun ikke alle svarene" er faktisk greit det også innimellom ).

@Wednesday - du er så tøff, sterk og en så innmari god mamma for guttene dine. Jeg synes du er fantastisk som står i det, og ikke minst, at du tør å si at det er tøft og vanskelig innimellom! Jeg tror i lengden at det gjør det lettere å komme gjennom det. Gleder meg masse til å se gutta til uken! Og da må du bare kommandere meg til å gjøre/ta med/whatever du trenger! (Har pakket en pose til deg i dag! Ble fryyyktelig babysyk mens jeg holdt på )

@ - for en herlig kveld

Fy søren så heldige sonenungene er som har de foreldrene de har

EDIT: Må bare legge til (for jeg så at dette kunne se veeeldig selvhøytidlig ut), jeg skal ikke til Wed for å være noen slags reddende engel og skryter av det her altså Jeg skal dit med en haug med barneklær, vi fikk tilfeldigvis inn et helt Hiace-lass med klær til tvillinggutter på bruktbutikken min!

[Guest 2ne]

@ Jeg syns det høres normalt ut, guttebarnet var også sånn, og han er litt sånn enda, bortsett fra at nå googler han ting og spør ikke mammaen sin Jeg gjorde som du, svarte på det jeg kunne svare på, sa ærlig at det veit jeg ikke når jeg ikke visste, og foreslo at vi kunne finne ut av det dagen etter (da hadde han som regel glemt at han tenkte på det da ).

Datterbarnet var ikke sånn da, men hun grubler en hel masse nå. Samme opplegget, svarer på det jeg kan, så ærlig som jeg kan, også når jeg ikke veit. Tror det viktigste er at vi tar de på alvor jeg, og ikke avfeier de med svar som du fikk

[Wednesday]

@Wednesday - du er så tøff, sterk og en så innmari god mamma for guttene dine. Jeg synes du er fantastisk som står i det, og ikke minst, at du tør å si at det er tøft og vanskelig innimellom! Jeg tror i lengden at det gjør det lettere å komme gjennom det. Gleder meg masse til å se gutta til uken! Og da må du bare kommandere meg til å gjøre/ta med/whatever du trenger! (Har pakket en pose til deg i dag! Ble fryyyktelig babysyk mens jeg holdt på )

Takk Fikk litt mer hjelp i kveld. Men NÅ tror jeg de endelig sover. For en dag altså... Er egentlig veldig glad for at jeg fikk tvillinger altså Men noen ganger er det ikke SÅ kult igjen Gleder meg til de krabber rundt her. Andre tvillingmødre jeg har snakket med sier alt blir enklere da (i motsetning til enlinger, visstnok. For de som har dét blir det visst mer slitsomt da ) Er åpen for at det er BS og at de bare sier det for å trøste meg og seg selv!

[Kaja]

Aaw søteste video av to små jenter!http://www.go4joke.com/index.php/videos/item/17400-the-way-they-are-looking-at-each-other-when-the-song-starts-it-is-priceless

[soelvd]

Takk Fikk litt mer hjelp i kveld. Men NÅ tror jeg de endelig sover. For en dag altså... Er egentlig veldig glad for at jeg fikk tvillinger altså Men noen ganger er det ikke SÅ kult igjen Gleder meg til de krabber rundt her. Andre tvillingmødre jeg har snakket med sier alt blir enklere da (i motsetning til enlinger, visstnok. For de som har dét blir det visst mer slitsomt da ) Er åpen for at det er BS og at de bare sier det for å trøste meg og seg selv!

Hørte nettopp om ei som skal ha trillinger. De har en unge fra før på under ett år. Og klarer hun det klarer du tvillinger

[Wednesday]

Hørte nettopp om ei som skal ha trillinger. De har en unge fra før på under ett år. Og klarer hun det klarer du tvillinger

Jah.. Kan de det, så kan jeg..

[soelvd]

Jah.. Kan de det, så kan jeg..

Sorry, det var ikke sånn ment :-) Men du klarer det. Det vet jeg og alle andre her inne Og innerst inne håper jeg du vet det selv

[Wednesday]

Nå er søren meg den ene våken igjen! Hva **** gjør man!

[Raksha]

Nå er søren meg den ene våken igjen! Hva **** gjør man!

Bysser, bærer, trøster, vugger, tilbyr smokk, tilbyr flaske, prøver å bestikke med penger, gråter litt selv, bysser, bærer, trøster, vugger, tilbyr flaske, tilbyr smokk and so on...

Endelig roet en liten hysterika her og, tror hun har mageknip, ingen bæsjebleier i dag og mye urolig og skriking og lite interessert i mat. Pøser på med malt, så ordner det seg vel.

[tm100021]

Noe sier meg at Ivy kommer til å være en hund Sophia aldri blir å glemme ♥

[Fillerya]

Jaja, ingen natt er lik. Kanskje like greit for da vet man at mens man er i kjipingnatta at morgennatta kan bli bedre. Må bli flinkre til å sette pris på gode netter *gjesp* men hadde vært digg å sovne før ungen bestemmer seg for at det er dag!

Nattevakter må vel bli lekende lett etter å ha hatt baby?

[Mud]

Takk for svar!

@Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell?

@2ne : sønnen din har jo blitt kul, så da kan jeg bekymre meg litt mindre for at A skal bli en depressiv og sosialt mistilpasset nerd.

@Wednesday : pratet med en alenemor med tvillinger på 4 år som har samme stilling som meg i et annet varehus. Hun må jo også ta med barna på jobb når det kniper, men hun sa at det var ikke noe problem nårman har 2 som er like gamle, de leker med hverandre. Dey var visst bare 1 året som var slitsomt med tvillinger, etter det ble alt mye enklere enn med 1 mente hun. De hadde jo alltid en lekekamerat! Det hørtes jo forsåvidt deilig ut

[Aya]

Takk for svar!

@Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell?

Nei, si det, jeg jobber med det enda Og det tror jeg man må hvis man har en tendens til grubling. Men pappa snakket i alle fall mye med meg om at det å tenke på ting og lure på ting er bare fint, men når tankene begynner å gå i de samme sirklene og det ikke føles bra, at man ikke finner noe svar på det man lurer på og man blir redd og lei seg av tankene sine, da må man prøve å finne noen måter å slutte med de tankene. Det kan være å tenke på noe du vet gjør deg glad, lese litt i en bok, hoppe litt opp og ned eller snakke med noen om det du grubler på - ish. Jeg var jo litt eldre enn Ask da, og jeg vet ikke helt hvordan man skal snakke med så små barn om sånt. Men jeg er veldig glad for at pappa snakket mye med meg om dette,for det sitter faktisk veldig i i dag. Jeg identifiserer lettere når tankene mine blir negativ og destruktiv grubling, og har noen måter å komme ut av grublingen på. Det funker ikke alltid, men det funker på mye! Nå høres jeg jo ut som jeg er fryktelig ustabil og depressiv til sinns, men det er jeg ikke altså

[Wednesday]

@Wednesday : pratet med en alenemor med tvillinger på 4 år som har samme stilling som meg i et annet varehus. Hun må jo også ta med barna på jobb når det kniper, men hun sa at det var ikke noe problem nårman har 2 som er like gamle, de leker med hverandre. Dey var visst bare 1 året som var slitsomt med tvillinger, etter det ble alt mye enklere enn med 1 mente hun. De hadde jo alltid en lekekamerat! Det hørtes jo forsåvidt deilig ut

Hører flere sier det. Satser på at det ikke bare er jug

[*Marianne*]

L har misforstått litt julens budskap. Forståelig for så vidt. Dag nr 5 av julekalenderen i går, hun vil gjerne trekke flere gaver. Jeg sier at, nei, det er en om dagen. Hun tar beskjeden til etterretning, men stiller seg isteden ved siden av kalenderen, står der en stund, så begynner hun å rope; "MINE, MINE, MINE, MINE...."

Jeg begynner i mitt stille sinn å se for meg julaften som en ganske krevende opplevelse både for oss og L.... (og det er bra hun er det eneste barnet foreløpig, neste år har hun en liten fetter...)

Ja, og når det gjelder det; L er generelt veldig omsorgsfull, kosete, blid jente, som ifølge barnehagen leker bra med de andre barna (men helst ikke for mange av gangen, hun er nok ikke den mest offensive i situasjoner med mange barn). Men når vi er sammen med andre med ett barn til, så er hun VELDIG opptatt av at hun skal ha alle lekene. Vi besøkte noen venner vi møtte på sykehuset her om dagen, med en gutt som er like gammel som L. Hver gang han nærmet seg sine egne leker sa hun NEI! og tviholdt på lekene. Da vi var på baby/barneteater her om dagen, ble teateret avsluttet ved at masse tova ullballer ble kastet utover så ungene fikk leke. Og det eneste hun var opptatt av var å samle så mange baller hun kunne bære, og bare holde på dem? Og stakkars den ungen som så litt svak ut og ikke var rask nok til å ta sin ball! Da var det NEI! og så tok hun ballen...

Spørsmålet er; er dette normalt for en som bare har opplevd å være enebarn, og har svært få barn på sin alder rundt seg (bortsett fra i barnehagen)? Er det noe som gradvis går over etter hvert som hun opplever at man ikke kan oppføre seg sånn når man er sammen med andre? Skal jeg gå inn å avbryte leken/si noe e.l?

Jeg pleier å si noe sånt som at hun må huske å dele, eller at alle må få lov til å leke med lekene osv. Men tenker at noen ting må de finne ut av selv at er galt også. Hun er jo bare 20 mnd. Og flere ganger har jeg fått beskjed av andre voksne om at "det går bra, det løser seg, de finner ut av det selv" osv... Noen råd?

Mulig Linux med sitt ressursforsvar har lært henne et og annet

[tm100021]

L har misforstått litt julens budskap. Forståelig for så vidt. Dag nr 5 av julekalenderen i går, hun vil gjerne trekke flere gaver. Jeg sier at, nei, det er en om dagen. Hun tar beskjeden til etterretning, men stiller seg isteden ved siden av kalenderen, står der en stund, så begynner hun å rope; "MINE, MINE, MINE, MINE...."

Jeg begynner i mitt stille sinn å se for meg julaften som en ganske krevende opplevelse både for oss og L.... (og det er bra hun er det eneste barnet foreløpig, neste år har hun en liten fetter...)

Ja, og når det gjelder det; L er generelt veldig omsorgsfull, kosete, blid jente, som ifølge barnehagen leker bra med de andre barna (men helst ikke for mange av gangen, hun er nok ikke den mest offensive i situasjoner med mange barn). Men når vi er sammen med andre med ett barn til, så er hun VELDIG opptatt av at hun skal ha alle lekene. Vi besøkte noen venner vi møtte på sykehuset her om dagen, med en gutt som er like gammel som L. Hver gang han nærmet seg sine egne leker sa hun NEI! og tviholdt på lekene. Da vi var på baby/barneteater her om dagen, ble teateret avsluttet ved at masse tova ullballer ble kastet utover så ungene fikk leke. Og det eneste hun var opptatt av var å samle så mange baller hun kunne bære, og bare holde på dem? Og stakkars den ungen som så litt svak ut og ikke var rask nok til å ta sin ball! Da var det NEI! og så tok hun ballen...

Spørsmålet er; er dette normalt for en som bare har opplevd å være enebarn, og har svært få barn på sin alder rundt seg (bortsett fra i barnehagen)? Er det noe som gradvis går over etter hvert som hun opplever at man ikke kan oppføre seg sånn når man er sammen med andre? Skal jeg gå inn å avbryte leken/si noe e.l?

Jeg pleier å si noe sånt som at hun må huske å dele, eller at alle må få lov til å leke med lekene osv. Men tenker at noen ting må de finne ut av selv at er galt også. Hun er jo bare 20 mnd. Og flere ganger har jeg fått beskjed av andre voksne om at "det går bra, det løser seg, de finner ut av det selv" osv... Noen råd?

Mulig Linux med sitt ressursforsvar har lært henne et og annet

Ja. Det løser seg. Sophia var sånn kjempelenge, begynte jo ikke i barnehagen før hun var 2 år gammel, og det tok litt tid å lære å dele (på den harde måten ) med andre barn og et problem i starten var at de andre barnene ga seg når hun begynte, men nå har det allerede blitt veldig veldig mye lettere, hun er 3 år om to mnd. Enda kan hun ha litt tendenser, men mye lettere å snakke med henne nå om det, og det er lettere å få henne til å ha mer empati med andre nå som man kan forklare henne bedre og hun deler lettere da.