Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Det er neppe et problem at den ene vekker den andre, når ingen av dem sover i utgangspunktet... Dessuten har vi ikke så mange rom, i tillegg til at det byr meg skikkelig imot å skille dem. Også hadde det jo blitt ekstremt mye løping fram og tilbake for meg.

Mhm. Huff håper de snart sover begge to!:)

Stå på wed, du er utrolig flink!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Det skjønner jeg veldig godt, sånn er jeg også. Har jo fått barn for å være sammen med henne!

Det kan jo hende de maser om det fordi de har veldig lyst til å passe?

Det er jeg helt sikker på! Ivertfall noen av dem. Men jeg, sånn helt ærlig og egoistisk, vil egentlig bare være sammen med henne selv. Men så vil jeg jo at hun skal få tid med besteforeldre også, og motsatt. Mange man skal ta "hensyn" til...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner alltid med "Mamma, kan du lage sånn ring jeg kan ligge inni?" ( holde rundt han så vi ligger i skje)

Og så begynner spørsmålene, gamle og nye :

skal alle dø etterhvert?

jeg vil ikke dø, hva gjør jeg for å ikke dø?

Hvor drar jeg når jeg er død?

Når lagde du meg?

Hva gjorde jeg i magen din?

Hvorfor druknet jeg ikke?

Men jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir voksen! Om jeg skal bli jente, pappa eller mann?

Hvorfor får huden min prikker når det er kaldt?

Hva skjer med hodet mitt når jeg sover?

Hvem lager vind?

Kan huset blåse i stykker? ( godt spørsmål)

Hva er snø?

Hva er regn?

Hva er skyer?

Er du helt sikker på at du vet når julaften er?

Kan man dø helt av seg selv ?

Skal du dø?

Kan jeg sove med deg når jeg blir voksen og har flyttet?

Må alle få barn når de blir voksne?

Hva er negler?

osv osv... i over en time...

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?

Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Vet det ikke er noen trøst, men nå lo vi godt her :lol: For en herlig nysgjerrig gutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikveld har vi tror jeg hatt en av de beste stundene jeg har opplevd som mamma. Etter kveldsmat lagde jeg en kopp te til meg og Sophia, vi malte neglene hennes (hun elsker det..) Så tok hun og Jaran et bad sammen (Det er så kos at de leker så godt sammen nå!) Vi fyrte i ovnen på rommet deres og satt og leste i advendtsboken sammen, før vi leste en av historie i boken julehistorier. Hele kvelden har bare vært så innmari kos! Ingen krangling, ingen roping, ingen trassing og begge bare koset seg sammen med meg. Denne kvelden kan jeg leve lenge på :heart:

1424286_10152014534895256_1285440414_n.j

LITT skeptisk, men han spiser :P ! :D (han brakk seg for det meste, men han skal ha for at han prøvde?)

1469943_10152014534785256_1674245752_n.j

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?
Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?
Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Du har jo en litt dyp gutt som tenker mye over livets gang, så for han er det like normalt som for andre barn som ikke tenker over sånt og er opptatt av hvorfor ting er gult :)

Her er det ingen spørsmål ved leggetid. "Ivy må være i sengen. Døra må være oppe. Natta mamma." "God natt Sophia. Elsker deg" "elske deg og mamma" *slukke lys og natta*

Men hun er en enkel sjel. Bryr seg ikke om livets store dype spørsmål, bare hun har neglakk på og har bikkja si så er hun happy :lol:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å legge dem for sent er katastrofe her i huset hvertfall. Verre enn å legge dem for tidlig. De er 4 mnd.

Det samme her. og det tok tid å finne balansen. Men når vi fant balansen, så tegnene, o.l. uten å legge for tidlig løsnet mye. Dette finner dere ut av etterhvert, det lover jeg deg. Og på en måte er jeg enig med Lill som sier hun håper noen som står deg nær støtter deg og forteller hvor flink du er. På den andre siden liker jeg å tro vi får et litt unikt bilde inn i livet ditt her inne også. Og wow, det er beundringsverdig altså. Og Lill har også helt rett i at ingen kan være bedre for de enn deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet det ikke er noen trøst, men nå lo vi godt her :lol: For en herlig nysgjerrig gutt!

Det er faktisk veldig slitsomt :P

Jeg var et spørrende barn selv ( kan ikke huske jeg var såååå ekstrem! ) og fikk mye " Fordi du skal få noe å lure på " og "derfor"svar , så jeg har forbannet meg på at jeg skal ta alle spørsmål på alvor. Men herregud, det er frustrerende! Jeg HAR ikke alle svar, jeg blir sliten, jeg blir bekymret over hvor mye han tenker ( for mye tenking gjør ingen lykkelige) , jeg blir frustrert når han ikke aksepterer svarene ( skjer ofte) og jeg gleder meg til den dagen han kan begynne å google. Seriøst. Google blir hans aller beste venn.

Pappaen stakkars har tydeligvis fått spørsmål om hva som skjer med kroppen i dødsøyeblikket for det gjenga Ask rimelig grafisk. Han blir forøvrig også sliten og frustrert av alle spørsmålene, men jeg husker så tydelig at han sa han ønsket seg et barn som stilte spørsmål når jeg gikk gravid. Værsegod..

Det er øyeblikk hvor jeg ønsker jeg hadde et barn som bare var opptatt av lego og brannmann sam :P

Edit : @ : sånne dager er magiske! Det er da jeg føler jeg virkelig mestrer mammarollen :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg helt sikker på! Ivertfall noen av dem. Men jeg, sånn helt ærlig og egoistisk, vil egentlig bare være sammen med henne selv. Men så vil jeg jo at hun skal få tid med besteforeldre også, og motsatt. Mange man skal ta "hensyn" til...

Ja jeg skjønner deg kjempegodt. Hadde akkurat en episode med litt ressursforsvar her selv så... :lol:

Det er det med å finne balansen mellom å kunne ta imot hjelp når man trenger det, men også gi litt slipp når man egentlig ikke vil. Blir lettere når de blir eldre tror jeg. :)

I morgen er det ultralyd, er så spent. Kjenner jeg blir litt sur hvis Botolf liggermed bena i kryss :P

Lykke til, spennende!

Jeg er litt som Ask, tenker for mye når jeg skal sove. Mamma pleide å si at jeg måtte prøve å tenke på hyggelige ting som kattepuser, sommer og blomster og sånt, istedet. Prøvde veldig hardt på det. :lol: Skulle ønske jeg var som Sophia. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste dagene har ungen sovnet kl 18. Mannen var hjemme 17.15 og satt med ungen på fanget mens jeg lagde ferdig middagen. Han sovnet på sofaen rett etter middag, så jeg la ungen. Det er ikke veldig mye tid de får sammen altså!

Jeg jinxet big time. Ungen sov en time og har krabbet rundt her som en tulling siden det :(

Jeg ler av spørsmålene til Ask! Det må være slitsomt å svare på så mange vanskelige spørsmål hele tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - jeg var også et tenkende/grublende barn - og er det enda (ikke barn da). Jeg ble alltid tatt på alvor av foreldrene mine, og de har alltid snakket voksent til meg. Så fort jeg ble gammel nok til å forstå begynte pappa og mamma også å lære meg at tenking var bra, mens grubling ikke er bra. Jeg tror faktisk det er et godt poeng med barn som har en tendens til grubling. Ask er jo for liten enda, men jeg synes du håndterer det veldig bra! Ta han på alvor, svar på det du kan (men "vet du hva, selv om mamma er voksen så har hun ikke alle svarene" er faktisk greit det også innimellom :P).

@Wednesday - du er så tøff, sterk og en så innmari god mamma for guttene dine. Jeg synes du er fantastisk som står i det, og ikke minst, at du tør å si at det er tøft og vanskelig innimellom! Jeg tror i lengden at det gjør det lettere å komme gjennom det. Gleder meg masse til å se gutta til uken! Og da må du bare kommandere meg til å gjøre/ta med/whatever du trenger! (Har pakket en pose til deg i dag! Ble fryyyktelig babysyk mens jeg holdt på :P)

@ - for en herlig kveld :wub:

Fy søren så heldige sonenungene er som har de foreldrene de har :wub:

EDIT: Må bare legge til (for jeg så at dette kunne se veeeldig selvhøytidlig ut), jeg skal ikke til Wed for å være noen slags reddende engel og skryter av det her altså :P Jeg skal dit med en haug med barneklær, vi fikk tilfeldigvis inn et helt Hiace-lass med klær til tvillinggutter på bruktbutikken min!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Jeg syns det høres normalt ut, guttebarnet var også sånn, og han er litt sånn enda, bortsett fra at nå googler han ting og spør ikke mammaen sin :lol: Jeg gjorde som du, svarte på det jeg kunne svare på, sa ærlig at det veit jeg ikke når jeg ikke visste, og foreslo at vi kunne finne ut av det dagen etter (da hadde han som regel glemt at han tenkte på det da :P ).

Datterbarnet var ikke sånn da, men hun grubler en hel masse nå. Samme opplegget, svarer på det jeg kan, så ærlig som jeg kan, også når jeg ikke veit. Tror det viktigste er at vi tar de på alvor jeg, og ikke avfeier de med svar som du fikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday - du er så tøff, sterk og en så innmari god mamma for guttene dine. Jeg synes du er fantastisk som står i det, og ikke minst, at du tør å si at det er tøft og vanskelig innimellom! Jeg tror i lengden at det gjør det lettere å komme gjennom det. Gleder meg masse til å se gutta til uken! Og da må du bare kommandere meg til å gjøre/ta med/whatever du trenger! (Har pakket en pose til deg i dag! Ble fryyyktelig babysyk mens jeg holdt på :P)

Takk :hug: Fikk litt mer hjelp i kveld. Men NÅ tror jeg de endelig sover. For en dag altså... Er egentlig veldig glad for at jeg fikk tvillinger altså :P Men noen ganger er det ikke SÅ kult igjen :aww: Gleder meg til de krabber rundt her. Andre tvillingmødre jeg har snakket med sier alt blir enklere da (i motsetning til enlinger, visstnok. For de som har dét blir det visst mer slitsomt da :aww: ) Er åpen for at det er BS og at de bare sier det for å trøste meg og seg selv! :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :hug: Fikk litt mer hjelp i kveld. Men NÅ tror jeg de endelig sover. For en dag altså... Er egentlig veldig glad for at jeg fikk tvillinger altså :P Men noen ganger er det ikke SÅ kult igjen :aww: Gleder meg til de krabber rundt her. Andre tvillingmødre jeg har snakket med sier alt blir enklere da (i motsetning til enlinger, visstnok. For de som har dét blir det visst mer slitsomt da :aww: ) Er åpen for at det er BS og at de bare sier det for å trøste meg og seg selv! :P

Hørte nettopp om ei som skal ha trillinger. De har en unge fra før på under ett år. Og klarer hun det klarer du tvillinger :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er søren meg den ene våken igjen! Hva **** gjør man!

Bysser, bærer, trøster, vugger, tilbyr smokk, tilbyr flaske, prøver å bestikke med penger, gråter litt selv, bysser, bærer, trøster, vugger, tilbyr flaske, tilbyr smokk and so on...

Endelig roet en liten hysterika her og, tror hun har mageknip, ingen bæsjebleier i dag og mye urolig og skriking og lite interessert i mat. Pøser på med malt, så ordner det seg vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, ingen natt er lik. Kanskje like greit for da vet man at mens man er i kjipingnatta at morgennatta kan bli bedre. Må bli flinkre til å sette pris på gode netter *gjesp* men hadde vært digg å sovne før ungen bestemmer seg for at det er dag!

Nattevakter må vel bli lekende lett etter å ha hatt baby?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

@Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell?

@2ne : sønnen din har jo blitt kul, så da kan jeg bekymre meg litt mindre for at A skal bli en depressiv og sosialt mistilpasset nerd.

@Wednesday : pratet med en alenemor med tvillinger på 4 år som har samme stilling som meg i et annet varehus. Hun må jo også ta med barna på jobb når det kniper, men hun sa at det var ikke noe problem nårman har 2 som er like gamle, de leker med hverandre. Dey var visst bare 1 året som var slitsomt med tvillinger, etter det ble alt mye enklere enn med 1 mente hun. De hadde jo alltid en lekekamerat! Det hørtes jo forsåvidt deilig ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

@Aya ; hvordan stopper man grubling? Og hvordan lærer man barnet forskjell?

Nei, si det, jeg jobber med det enda :P Og det tror jeg man må hvis man har en tendens til grubling. Men pappa snakket i alle fall mye med meg om at det å tenke på ting og lure på ting er bare fint, men når tankene begynner å gå i de samme sirklene og det ikke føles bra, at man ikke finner noe svar på det man lurer på og man blir redd og lei seg av tankene sine, da må man prøve å finne noen måter å slutte med de tankene. Det kan være å tenke på noe du vet gjør deg glad, lese litt i en bok, hoppe litt opp og ned eller snakke med noen om det du grubler på - ish. Jeg var jo litt eldre enn Ask da, og jeg vet ikke helt hvordan man skal snakke med så små barn om sånt. Men jeg er veldig glad for at pappa snakket mye med meg om dette,for det sitter faktisk veldig i i dag. Jeg identifiserer lettere når tankene mine blir negativ og destruktiv grubling, og har noen måter å komme ut av grublingen på. Det funker ikke alltid, men det funker på mye! :P Nå høres jeg jo ut som jeg er fryktelig ustabil og depressiv til sinns, men det er jeg ikke altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday : pratet med en alenemor med tvillinger på 4 år som har samme stilling som meg i et annet varehus. Hun må jo også ta med barna på jobb når det kniper, men hun sa at det var ikke noe problem nårman har 2 som er like gamle, de leker med hverandre. Dey var visst bare 1 året som var slitsomt med tvillinger, etter det ble alt mye enklere enn med 1 mente hun. De hadde jo alltid en lekekamerat! Det hørtes jo forsåvidt deilig ut :lol:

Hører flere sier det. Satser på at det ikke bare er jug :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

L har misforstått litt julens budskap. Forståelig for så vidt. Dag nr 5 av julekalenderen i går, hun vil gjerne trekke flere gaver. Jeg sier at, nei, det er en om dagen. Hun tar beskjeden til etterretning, men stiller seg isteden ved siden av kalenderen, står der en stund, så begynner hun å rope; "MINE, MINE, MINE, MINE...."

Jeg begynner i mitt stille sinn å se for meg julaften som en ganske krevende opplevelse både for oss og L.... (og det er bra hun er det eneste barnet foreløpig, neste år har hun en liten fetter...)

Ja, og når det gjelder det; L er generelt veldig omsorgsfull, kosete, blid jente, som ifølge barnehagen leker bra med de andre barna (men helst ikke for mange av gangen, hun er nok ikke den mest offensive i situasjoner med mange barn). Men når vi er sammen med andre med ett barn til, så er hun VELDIG opptatt av at hun skal ha alle lekene. Vi besøkte noen venner vi møtte på sykehuset her om dagen, med en gutt som er like gammel som L. Hver gang han nærmet seg sine egne leker sa hun NEI! og tviholdt på lekene. Da vi var på baby/barneteater her om dagen, ble teateret avsluttet ved at masse tova ullballer ble kastet utover så ungene fikk leke. Og det eneste hun var opptatt av var å samle så mange baller hun kunne bære, og bare holde på dem? Og stakkars den ungen som så litt svak ut og ikke var rask nok til å ta sin ball! Da var det NEI! og så tok hun ballen...

Spørsmålet er; er dette normalt for en som bare har opplevd å være enebarn, og har svært få barn på sin alder rundt seg (bortsett fra i barnehagen)? Er det noe som gradvis går over etter hvert som hun opplever at man ikke kan oppføre seg sånn når man er sammen med andre? Skal jeg gå inn å avbryte leken/si noe e.l?

Jeg pleier å si noe sånt som at hun må huske å dele, eller at alle må få lov til å leke med lekene osv. Men tenker at noen ting må de finne ut av selv at er galt også. Hun er jo bare 20 mnd. Og flere ganger har jeg fått beskjed av andre voksne om at "det går bra, det løser seg, de finner ut av det selv" osv... Noen råd?

Mulig Linux med sitt ressursforsvar har lært henne et og annet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L har misforstått litt julens budskap. Forståelig for så vidt. Dag nr 5 av julekalenderen i går, hun vil gjerne trekke flere gaver. Jeg sier at, nei, det er en om dagen. Hun tar beskjeden til etterretning, men stiller seg isteden ved siden av kalenderen, står der en stund, så begynner hun å rope; "MINE, MINE, MINE, MINE...."

Jeg begynner i mitt stille sinn å se for meg julaften som en ganske krevende opplevelse både for oss og L.... (og det er bra hun er det eneste barnet foreløpig, neste år har hun en liten fetter...)

Ja, og når det gjelder det; L er generelt veldig omsorgsfull, kosete, blid jente, som ifølge barnehagen leker bra med de andre barna (men helst ikke for mange av gangen, hun er nok ikke den mest offensive i situasjoner med mange barn). Men når vi er sammen med andre med ett barn til, så er hun VELDIG opptatt av at hun skal ha alle lekene. Vi besøkte noen venner vi møtte på sykehuset her om dagen, med en gutt som er like gammel som L. Hver gang han nærmet seg sine egne leker sa hun NEI! og tviholdt på lekene. Da vi var på baby/barneteater her om dagen, ble teateret avsluttet ved at masse tova ullballer ble kastet utover så ungene fikk leke. Og det eneste hun var opptatt av var å samle så mange baller hun kunne bære, og bare holde på dem? Og stakkars den ungen som så litt svak ut og ikke var rask nok til å ta sin ball! Da var det NEI! og så tok hun ballen...

Spørsmålet er; er dette normalt for en som bare har opplevd å være enebarn, og har svært få barn på sin alder rundt seg (bortsett fra i barnehagen)? Er det noe som gradvis går over etter hvert som hun opplever at man ikke kan oppføre seg sånn når man er sammen med andre? Skal jeg gå inn å avbryte leken/si noe e.l?

Jeg pleier å si noe sånt som at hun må huske å dele, eller at alle må få lov til å leke med lekene osv. Men tenker at noen ting må de finne ut av selv at er galt også. Hun er jo bare 20 mnd. Og flere ganger har jeg fått beskjed av andre voksne om at "det går bra, det løser seg, de finner ut av det selv" osv... Noen råd?

Mulig Linux med sitt ressursforsvar har lært henne et og annet :P

Ja. Det løser seg. Sophia var sånn kjempelenge, begynte jo ikke i barnehagen før hun var 2 år gammel, og det tok litt tid å lære å dele (på den harde måten :P ) med andre barn og et problem i starten var at de andre barnene ga seg når hun begynte, men nå har det allerede blitt veldig veldig mye lettere, hun er 3 år om to mnd. Enda kan hun ha litt tendenser, men mye lettere å snakke med henne nå om det, og det er lettere å få henne til å ha mer empati med andre nå som man kan forklare henne bedre og hun deler lettere da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...